Hopp til innhold

Må bare gjengi dette avsnittet fra aftenposten nå på onsdag - et sitat fra Høyre-politiker Nikolai Astrup. Han har sååå rett:

Inntil vi har utviklet kostnadseffektive, globale energiløsninger basert på fornybar energi som kan rulles ut i stor skala vil det være gunstig for verden med atomkraft. I Tyskland ser vi dessverre at atomkraften erstattes av kullkraftverk og at gasskraft er i ferd med å bli utkonkurrert. I et klima- og lokalmiljøperspektiv er det uheldig.

Det kan dessverre virke litt som om ingen av politikerne i artikkelen helt vet hva de prater om hele tiden (altså, kjære SV, hvor i all verden har dere fått tallene for Tsjernobyl-dødsfall fra ?!?), så jeg syns de alle sammen burde komme på foredraget mitt nå på lørdag, og jeg har nå bestemt meg for at jeg kommer til å bruke denne artikkelen som utgangspunkt for foredraget, og plukke den fra hverandre 😉 (Det blir selvsagt en god del ekstra jobb for meg, da, men jeg tror det kan bli et veldig bra resultat - og jeg liker best å levere, liksom <3 )

Kjernekraft - frykten for det ukjente?

Bilder av den havarerte Tsjernobylreaktoren, og nå i 2011 problemene ved Fukushima-kraftverket, har gitt kjernekraften et dårlig rykte. Er det ufortjent?
Tid og sted:20. apr. 2013 14:00 - 14:45Vilhelm Bjerknes' hus, auditorium 1

Sunniva Rose

Sunniva Rose
Strålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste, og “frykten for det ukjente” ser ut til å stå sterkt. Sunniva Rose vil se nærmere på radioaktivitetens natur, og hva som er avgjørende for “farlighetsgraden” av strålingen; for mennesker spesielt, men også miljøet generelt. Gjennom foredraget vil hun oppklare noen vanlige myter og misforståelser rundt stråling, og spesifikke historier fra ulykkene i både Tjsernobyl og Fukushima.
Ved Sunniva Rose, stipendiat i fysikk ved UiO.

Nå skal jeg løpe opp til valgvake med søteste og beste Torkil og Tobias; jeg er vel ikke så kjempespent hvem som faktisk blir valgt til rektor, men jeg ER spent på fordelingen av stemmer...snakkes <3

God, solfylt mandag hjerter <3
For en helg å være uten internett...! Jeg har tilbrakt helgen alene sammen med Alexandra, uten internettilgang (utenom Sunnivainternetten på mobilen min som selvsagt alltid er med, men det er grenser for hvor mye jeg kan/vil bruke dét, liksom 😉 ).

På lørdag hadde jeg jo min tredje kronikk på trykk i Aftenpostenhvor jeg egentlig prøvde å få inn ganske mange poenger - men hovedpoenget var vel at det er et problem at veldig veldig mange kan veldig veldig lite realfag, og at det i tillegg er helt greit å "skryte" av det...:/
Responsen har i alle fall vært overveldende, og av den responsen som jeg har sett så har det vært helt utrolig mye positivitet; jeg blir så utrolig glad og må bare takke dere alle sammen *litt rørt, ja*. Hadde jeg vært barnefri og online denne helgen skulle jeg ha prøvd å svare meldinger/mail/kommentarer (både på blogg og i kommentarfeltet på ap.no)/twitter direkte - men det har altså ikke vært mulig. Derfor sier jeg bare TUSEN TAKK til dere alle sammen her, og de som har sendt meg kommentarer som tilsier litt mer enn bare takk-svar skal jeg prøve å svare...håper bare dere skjønner at det tar litt tid (har feks ennå ikke fått svart redaksjonssjefen i db.no som mener jeg bommet totalt med den forrige kronikken min, eller han som mente jeg var en samfunnsfiende 😛 ). Det dere uansett skal vite er at jeg leser ALT, og setter umåtelig pris på både de hyggelige kommentarene, og de som kommer med konstruktiv kritikk (ja, @gronnbilnorge, jeg skal sjekke ut linken dere sendte meg, men igjen, det tar litt tid 🙁 )

Forresten litt fascinerende hvordan en del henger seg opp i én enkelt ting (som gjerne er en del av én setning), feks at jeg "rakker ned" på alternativ medisin, eller at hele kronikken er et skjult budskap for kjernekraft (hæ, skjult?! 😉 )...

Her er noen av mine favoritt-tweets som har kommet i løpet av helgen 🙂

PS: Finansmannen jeg  siktet til var forresten alfahann-typen til fiolnist Marte Krogh...;)


2

God kveld fiiiiineste <3

Jeg vet jeg maser litt nå, men det må nok bare være forskerpetimeteret i meg som henger meg opp i denne tingen; nemlig at kronikkteksten min i Aftenposten på tirsdag ble redigert slik at (blant annet) "absorbert" ble byttet ut med "tatt opp".

Saken er jo den at som forsker så bruker man en del ord og uttrykk, liksom, og ord som i dagligtale kan høres ut som om de betyr akkurat det samme kan gi en setning forskjellige meninger på "forskerspråket". Så for "mannen i gata" betyr det sikkert veldig lite hvilket ord som ender opp i kronikken  men for meg som fagperson er det jo ikke noe gøy å vite at jeg plutselig sier noe som er "galt" (i alle fall ikke helt nøyaktig) 🙁

 

Altså, jeg er helt for at man ikke skal være "snobbete" med ord og uttrykk (som en del forskere, spesielt kanskje ved noen fakulteter, er veldig glade i å strø rundt seg 😉 ), og at man skal prøve å skrive på en god og lettlest måte (hallooo, det er meg det er snakk om, liksom?! 😉 ) Men, tilbake til tittelen: "absorbert" er altså ikke det samme som "tatt opp", når det gjelder stråling.
Det er nemlig sånn at partikler som er radioaktive, altså kilden til strålingen, kan være sånn at de blir tatt opp i kroppen (og hvis de blir det så kan jo det være litt dumt hvis de på en måte blir sittende der og sende ut stråling.) Så vil strålingen som kommer fra partiklene/kilden bli absorbert i vev eller skjelett feks, og et mer konkret eksempel er dette med radioaktivt jod  som går til skjoldbruskkjertelen, der betastrålingen vil bli absorbert. Det er altså faktisk ganske viktig å skille mellom hva det er som blir tatt opp i kroppen (en mulig strålekilde), og hva som blir absorbert (selve strålingen som kommer fra kilden).
Absorbert stråling er faktisk det som er stråledose!
Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var noe kult at dette ordet var blitt byttet ut, og at det faktisk nå ble litte grann feil, men da fikk jeg høre at dette kunne diskuteres, for i følge Store Norske leksikon så er visst absorbere et synonym til oppta i seg. Er det mulig? Selv om man kan finne synonymer er det jo ikke sånn at man kan bytte ut et hvilket som helst ord med et hvilket som helst synonym og så vil setningen ende opp med akkurat samme nivå av riktighet/nøyaktighet...?! Dessuten bruker Store Norske tullebegreper som "radioaktiv stråling" også (det riktige er ioniserende stråling, med mindre de faktisk snakker om stråling som er radioaktiv, feks en uran-stråle eller nøytron-stråling), så jeg syns ikke dette akkurat er en perfekt kilde når det gjelder fagterminologi
Hvis man som forsker sier at noe absorberes så er det vel gjerne det man mener, eller hva ? 😉

Så, altså, det kan godt hende at dette er synonyme uttrykk i dagligtale, men brukt i denne fagsammenhengen så er det faktisk IKKE det.

 

 

Ja, fortsatt litt irritert...eller, kanskje mest skuffet...:/

Dere syns kanskje jeg maser litt mye om en sånn filleting, og det er ikke meningen å være teit, men det er bare det at det er utrolig viktig for meg at det jeg sier skal være riktig, og jeg brukte mye tid på å sjekke teksten for feil (og fikk andre som kan enda mer om fagfeltet til å lese igjennom og sånn). Da blir det selvsagt ekstra kjipt at noen kommer og lager feil i teksten 🙁

PS: jeg liker fortsatt Aftenposten og syns det er kjempegøy å få muligheten til å skrive sånne tekster, da, så dere skal ikke se bort fra at jeg prøver meg igjen... 😉

3

I dag er min andre kronikk på trykk i Aftenposten 😀

"Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen. Den handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en). 
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011
Også er det litt strålevern og hva strålegrenser betyr, og sånn. Og ALARA-prinsippet, som er det viktige, grunnleggende strålevernsprinsippet <3
Jeg bare setter inn et lite utdrag av kronikken her, jeg (med originale mellomtitler, og teksten i de avsnittene jeg opprinnelig satte den) 🙂

Oslo-Tokyo tur/retur

... 
Skal man være vanskelig og hysterisk så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Man kan til og med sette tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Min “favoritthistorie” når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble konstatert høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn hva de hadde blitt om de hadde blitt værende i Tokyo.
...

ALARA

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern - ok, ikke så sexy, men viktig - gjelder det man kaller ALARA-prinsippet. ALARA er kort for As Low As Reasonably Achieveable - “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette  er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert.

Jeg som er kjernefysiker, og jobber med radioaktive stoffer har lov til å motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en hvilken som helst privatperson har lov til, ett år (50 mSv vs 1 mSv). Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenning enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen (altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder for det). Grunnen til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp på grunn av ALARA: For befolkningen generelt så er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrenesene er altså satt så lavt som rimelig mulig - uten at det er noen grunn til å forvente at feks dobbel d
ose vil gi skade
.
...

Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.

Akkurat nå er jeg dessverre litt irritert fordi teksten min har blitt vasket ren for en del ting som gjorde den til "min". Feks så er alle mellomtitler valgt med omhu fra meg som tekstforfatter, og når jeg skriver ALARMGRENSA så er det med vilje, og ikke en feil...mens noen nå har byttet alle avsnittstitler utenom én, skrevet ALARMGRENSEN, og sagt at det internasjonale atmonenergibyraet er det samme som IEA (det skal selvsagt være IAEA) - og dette er kjipt.

Dessuten så ha noe tekst blitt flyttet fra ett avsnitt til et annet - to steder - og det liker jeg selvsagt heller ikke noe særlig...

Ord som "absorbert" er byttet ut med "tatt opp" - dette har ikke nødvendigvis samme betydning... Når jeg skriver absorbert så er det absorbert jeg mener - sykt irriterende med denne typen "retting", alstå!
Kan godt hende at teksten som helhet er bedre nå, men det føles veldig ekkelt når noen har gjort mange sånne småforandringer uten at du får beskjed om det - og spesielt når du som fagperson føler at du plutselig står og sier noe som er unøyaktig eller til og med litt feil :/ Man vil jo helst stå 100% inne for sin egen kronikk, ikke sant 😉

Bortsett fra dette så er jeg så langt faktisk mest overrasket, og fornøyd, over nivået på kommentarfeltet hos aftenposten.no; ingen har kommet med beskyldninger om at jeg er kjøpt og betalt av industrien eller noenting, jo 😀 Ellers er jeg igjen overveldet og takknemlig for alle som har "likt" og delt linken i dag, og gitt meg hyggelige kommentarer; på facebook, i meldinger, mail, twitter og ansikt til ansikt -  dere er supre!

I dag har jeg vært dagens onsdagsgjest i Ekko - fagportrett, tror jeg vi kalte det 😀

Skulle egentlig være direkte, men siden jeg var i møte med Team Torkil på HF klokken 10 passet det litt dårlig, så vi gjorde opptak i går 🙂

Syns det ble ganske bra, jeg, bortsett fra, som noen kommenterte, at jeg sier for mye "på en måte"...litt komisk at jeg tidligere i dag påpekte nettopp dette for noen andre; ikke at jeg sier det for mye, men at vedkommende sa det litt mye 😛 Skal prøve å jobbe med det, samtidig som det jo på en måte  er en del av rosa-rollen min å si dette, og liksom, liksom 😉

Utrolig kul utstillingen man går forbi på vei fra radioresepsjonen og bort til studio, forresten!

3

Haha, jeg tror nesten jeg døøør...:D

Jeg er på baksiden av studentavisen Universitas i dag, der de har en fast spalte som ender med at de spør den som intervjues om man vil vurdere sin stilling. Jeg skjønte selvsagt ikke først at det var denne spalten som ringte meg og ville ha et lite intervju i går kveld, men etterhvert som vi pratet ble spørsmålene ganske merkelige ("vurderer du å kle av deg for å trekke fler mannlige velgere?" ...). Saken var bare den at journalisten ikke avsluttet med å spørre om jeg ville vurdere min stilling - så da sto jeg der og skjønte ikke så mye, egentlig. Men så ringte selvsagt journalisten opp igjen 5 minutter senere: "Du, bare ett spørsmål til: Vil du vurdere din stilling?", hvorpå jeg selvsagt lurer på hvilken stilling han lurer på om jeg vil vurdere, rosablogger, prorektorkandidat eller stipendiat...?

Som alltid nydelig photoshopping i denne spalten; veldig fornøyd med munnen, men syns puppene mine var litt små 😛

Når jeg tenker meg litt mer om så er jeg forsåvidt villig til å vurdere min stilling som Torkils prorektorkandidat; hvis det skulle vise seg at jeg kun er med for å appellere til mannlige velgere, som tar valget på hvem som skal styre UiO de neste fire årene basert på hvilken kandidat som er mest "rosa"...:P Da har i såfall Torkil lurt meg godt, og det tror jeg virkelig ikke, for han er jo bare verdens søteste og snilleste! Men bortsett fra det så stemmer det at jeg ikke vil vurdere min stilling 😉
PS: Jeg er ikke 27 lenger, jeg har bare glemt å oppdaterer alderen min på "Om meg"-siden...skal gjøre det nå, for det er vel bare å innse at jeg definitivt er i slutten av 20-årene 😛

5

Thank you for your interest in the course "Communicating Scientific Research" at the Simula School of Research and Innovation and the University of Oslo.

Unfortunately we are not able to give you admission to the course.  You are on a waiting list and we will let you know if we are able to admit you to the course at a later date.  
Æsj, jeg som tenkte at dette kurset ville fylle de siste 5 studiepoengene jeg trenger i doktorgraden min helt perfekt...:/
Så da sitter jeg her og trøstespiser bringebær med crème fraîche, mens jeg sitter og ser på hvilken energi partiklene setter igjen i partikkeldetektorene våre, vinkel for vinkel (uran-233-dataanalyse, ja) 😛

 

Etterpå skal jeg på dette superspennende foredraget om Stresstesting av kjernekraftverk med sikkerhetssjef på IFE, da - det blir superbra 🙂
Saken fra Apollon/Aftenposten i går har forresten spredt seg ut i engelsk-sfæren, hihi:

http://www.computescotland.com/uranium-a-thorium-recipe-5868.php

I dag kom artikkelen fra Apollon (UiO sitt forskningsmagasin) på nett, pluss at samme saken fikk nesten to hele sider i Aftenpoten - STAS!

Kort fortalt så oppsummeres egentlig budskapet i artikkelen med dette bildet (som jeg har stjålet fra Apollon 😛 ): 
Fissilt materiale fra (russiske) atomvåpen + (norsk) thorium = massemasse energi, og 95% mindre langlivet avfall <3

Det er superflinke og alltid hyggelige journalist Yngve Vogt som har laget saken; stor takk til ham - som alltid klarer å forklare vitenskap på en god, interessant og forståelig måte - og dermed få oss forskerne til å se bra ut 😉

Atomvåpen kan altså, faktisk, brukes til noe fornuftig - dét tror jeg alle er enige om at er en god ting.

1

Hei alle!
I går var min aller første kronikk på trykk i Aftenposten, og jeg må bare si at jeg er helt overveldet og utrolig takknemlig for all den fantastiske, positive oppmerksomheten jeg fikk i går - på meldinger, twitter og facebook. Herlig 😀 Det er jo litt skummelt å kaste seg ut i noe sånt for en stakkars realist, så da er det bare helt fantastisk givende at "alle" er så positive!

I kommentarfeltet er det selvsagt en del ikke så positive kommentarer, da, men egentlig er det bare kjempebra, for jeg får jo MASSE ideer, helt gratis, til hva jeg kan skrive mer om:))) Likte spesielt den som "tok for seg" det jeg nevnte som eksempler på fremskritt/vitenskap, og som bla. skrev dette:

Når det gjelder nedgangen i spedbarnsdødelighet så sier Folkehelseinstituttet at "Over tid vil spedbarnsdødeligheten påvirkes av økt levestandard, bedre trygder og andre velferdsordninger for mor og barn, samt helsetilbud og medisinske fremskritt." Så, ja la oss anta at dette er riktig. da vil legevitenskapen kunne ta en del av æren for dette. Men sannsynligvis ikke hoveddelen.

Da lurer jeg selvsagt på hvordan han(?) mener at vi har fått økt levestandard og bedre velferdsordninger? Det er vel strengt tatt vitenskapen som har en stor del av æren...? (Selvsagt kombinert med fornuftig politikk etc; jeg vet jo at det fins land i verden med enorme naturressurser som allikevel har dårlig levestandard og dårlige velferdsordninger :/ )
En annen mener at jeg bare prøver å gjøre meg "lekker" for det konservative Blindern, ifbm det forestående rektorvalget. Litt stygt sagt, mener nå jeg (er jeg ikke lekker fra før, liksom); og også helt feil. Må jeg virkelig ha underliggende motiver for å skrive om min oppfattelse av hva vitenskapen er, og hvordan den fungerer, og for å forsvare meg mot STYGGE uttalelser om NERDER (fra Alf Ole Ask)?
Også bare for å rette opp en liten feil (som Aftenposten har gjort, men som det nå ser ut som jeg har gjort): Jeg vil understreke at jeg VET forskjellen på hastighet og akselerasjon, så jeg hadde opprinnelig skrevet at hastigheten vil øke med 9.81 m/s i sekundet, og ikke at hastigheten vil øke med 9.81 m/s. Bare så det er sagt, liksom 😀

Det store spørsmålet nå er: Hva skal jeg skrive om neste gang?! (Haha, jeg har noen ideer, men gi meg gjerne fler!)

God søndag cupcakes og kirsebær!

Ble så glad da dag da jeg endelig fikk satt meg ned og lest denne ukens A-magasin; ofte pleier jeg jo å være litt irritert på media, og måten de ofte lager et strålingshysteri, men denne gangen var det så fin sak som jeg bare mååå sitere litt fra 😀

Den verste ulykken noensinne er Tsjernobyl; vinden spredte radioaktivitet over hel Europa. Men først for bare få år siden kunne man fastslå de virkelige konsekvensene: 85 mennesker døde, halvparten av dem akutt. Flere tusen, de fleste barn, utviklet skjoldbruskkjertelkreft, men bare 15 av disse døde.

Når det gjelder dette med skjoldburskkjertekreft må det jo også nevnes at dette faktisk lett kunne vært unngått, eller i alle fall i stor grad begrenset: Hvis sovjetiske myndigheter ville ha innrømmet med én gang hva som faktisk hadde skjedd, begrenset inntaket av lokalprodusert melk, og delt ut jodtabletter...

Helsekonsekvensene var mindre enn fryktet. De psykologiske virkningene derimot, var verre enn ventet.

Etter Tsjernobyl ventet forskere å finne enda flere negative effekter. Men man har imidlertid sett at naturen har en helt egen evne til å reparere seg selv.

Nå, 25 år etter ulykken og etter at alle menneskene flyttet ut, ser man faktisk at det biologiske mangfoldet i området er større enn noensinne. Et utvalg opprettet av Miljøverndepartetmentet har blant annet konkludert med at det ikke er påvist  hverken nedgang eller endringer i hverken fugle- eller fiskebestanden. Mange har, på bakgrunn av slike funn, vært fristet til å konkludere med at menneskers påvirkning på miljøet kan være en større trussel enn selve radioaktiviteten.

...

Fisken som ligger på bordet foran forskerne inne på isotoplaboratoriet på Ås, ble utsatt for uran i fire døgn. Selv ved helt normale konsentrasjoner av uran, nivåer tilsvarende det som opprinnelig finnes i norsk natur, døde fisken. Men fisken døde ikke av strålingen, den døde som følge av at uran er et tungmetall.

Her kommer de jo inn på det jeg spekulerte litt i når det gjelder dette med utarmet uran og kreft; den "vanlige giftigheten" til uran kan kanskje være skadelig (dette er helt utenfor mitt fagfelt), men radioaktiviteten er meget lav 🙂

Endelig en EDRUELIG tekst (ført i pennen av Anette Aasheim, for A-magasinet) om radioaktivitet, stråling, fare og skader! Så nå er jeg glad, og nå skal jeg hoppe i dusjen 🙂