Hopp til innhold

8

Folk blir så forferdelig sinte  når man snakker om radioaktivitet og doser/effekter, altså...virker nesten som om man gjerne vil tviholde på sin radiofobi - fryktelig trist og dumt :/

Hovedpoenget i innlegget om lave stråledoser  var, vel, nettop lave stråledoser - og hva vi egentlig kan eller ikke kan si med sikkerhet. For å bare ha sagt det igjen: Når stråledosen kryper ned under et par hundre mSv kan vi ikke se noen (statistisk signifikant) sammenheng mellom dose og feks kreft. Dette baserer seg på studier av bla. overlevende i Japan (atombombeofre, altså), oppfølging av yrkesutsatte, Tsjernobylstudier, og andre. (For å gjøre det enkelt strålevernmessig later man som at det er en negativ sammenheng uansett hvor lav dosen er, men dette er ikke noe bevis...)

For at derer skal bli glade igjen, og ikke være redde, får dere en nuss av meg 😀

Så en kommentar til de som måtte tro at jeg er kjøpt og betalt av noen (hvem nå enn det skulle være xD ). Nei, jeg er ansatt på Fysisk Institutt, lønnen min er finansiert av DEG (skattepenger, altså). Nettop fordi det faktisk er alle dere der ute som er med på å gi meg lønn, syns jeg at jeg skylder å gi dere forskningsresultater/fagformidling tilbake!
Om jeg skulle være ansatt av industrien må jeg ha gjort en veldig dårlig jobb når jeg forhandlet fram en avtale, siden jeg ikke får lønn. På den annen side så produserer jeg jo heller ikke noe for dem, så da er det kanskje greit...:P
Ellers var det en (eller sikkert fler?) som syns jeg burde lese mer. Helt enig der, altså 😀 Jeg har lest ganske mye, men jeg skal definitivt lese mer (jeg leser og leser hver eneste dag, faktisk), men jeg kan jo ikke la være å lure på om de anonyme kommentatorene har lest så veldig mye (vitenskapelig) om dette temaet...?
Uansett; å lese er bra, og derfor vil jeg tipse alle søte lesere (både de sinte og de blide) om disse fiiine inforamsjonssidene (jada, fortsatt heftig populærvitenskapelige):

"Stråling og helse" av Thormod Henriksen, dette er en hel bok, men man må jo ikke lese hele; den er lett å bruke som et oppslagsverk og (oppdatert versjon fra 2012, på engelsk, her)
Les og lær :)))

For de av dere som faktisk har lyst til å lære enda mer så anbefaler jeg disse to, grunnleggende kursene på UiO: Miljøfysikk og Fysikk og energiressurser. Hvis man virkelig er interessert er dette kurs som kan passe for alle, selv om man ikke har fysikk-bakgrunn.
Dere har helt rett: jeg leker meg med Photo Booth på kveldsvakt igjen 😛
Peace and Luuuv <3<3<3


103

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀

3

God fredag fineste lesere!

Markus er ute på fredagspils med jobben, Alexandra har lagt seg, og jeg sitter hjemme og koser meg med et glass rødvin (håper ikke jeg er den eneste som syns det er mye mer gøy å rydde med et glass vin i hånden):)
Er det dette som på bloggerspråket kalles *LYKKE*...?







Altså, jeg kom på at det er alt for lenge siden jeg har hatt 10 fakta, så hva passer vel bedre på en fredags kveld enn noen fakta om atomvåpen, aka. kjernefysiske våpen?
  1. Atombomben har vært brukt to ganger: Hiroshima og Nagasaki, under annen verdenskrig
  2.  Kjernefysiske våpen har den tvilsomme æren av å være den mest kjente typen masseødeleggelsesvåpen. Det fins også kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen, men jeg tror ingenting skremmer fler mer enn "atomkrig"...
  3. En atombombe frigir kjernekraften, men i motsetning til et kjernekraftverk hvor man holder på i kanskje tre år med samme klumpen kommer all energien på én gang ( målet er å få flest mulig atomkjerner til å fisjonere ), i en ukontrollert kjedereaksjon :/
  4. Man får en annen sammensetning av fisjonsprodukter enn man får i et kjernekraftverk - det blir derfor veldig feil å sammenlikne utslipp ifbm kjernekraftulykker med atomvåpen (type "Fukushima slapp ut X ganger mer av Y enn Hiroshimabomben" - dette sier ikke så veldig mye annet for folk flest enn at man tenker at Fukusima er X ganger værre enn Hiroshimabomben  - noe som selvsagt ikke er tilfellet!)
  5. Man trenger så å si rent fissilt materiale (uran-235 eller plutonium-239) for å lage et kjernefysisk våpen. I denne sammenheng snakkes det om anriket uran, men saken er den at man anriker for kjernebrensel óg, forskjellen er at her anrikes det til minimum 90% uran-235 - gjerne mer
  6. For å få til en eksplosjon trenger man en viss mengde av det fissile materiale - kritisk masse (over 50 kg for uranbasert våpen og mellom 10 og 20 kg for plutoniumsbasert våpen)
  7. Radioaktiviteten som frigjøres i en slik eksplosjon tar få liv (under 1% av de som døde i Japan døde som følge av ioniserende stråling); hvis man er nærme nok til å få en dødelig dose er du stort sett drept av selve eksplosjonen eller varmestrålingen (som jo forsåvidt også er stråling, men jeg tror ikke det er stråling i dette området av det elektromagnetiske spekteret folk tenker på når de snakker om atombomber og stråling...hva vet jeg?)
  8. Det fins to typer: fisjonsbomber (både Hiroshima- og Nagasaki-bombene var fisjonsvåpen) og fusjonsbomber (har aldri vært brukt, bare testet).
  9. Hydrogenbomber/fusjonsbomber likner bittelitt på det som foregår i solen eller i supernovaeksplosjoner, og man kan faktisk lære noe (eller ihvertfall få ideer) om hva som skjer i universet ved å studere denne typen eksplosjon...
  10. Det kraftigste våpenet som noensinne er testet var Tsar Bomba på hele 50 Mton; altså sprengkraft tilsvarende 50 millioner tonn TNT :S
PS: Jeg syns de er sykt flinke på The Voice, altså... xD

1

Hei søte!

Fikk tilsendt denne linken her om dagen, og selv om jeg fort skjønte at dette var en trailer for en type film jeg prøver å unngå måtte jeg jo allikevel sjekke den ut - hvilket førte til at jeg ble liggende i sengen den kvelden og se for meg skumle skikkelser i vinduet i en spøkelsesby 😛

"Ten years ago, the Ukranian government let tourists visit the area around Chernobyl. They said it was safe...it wasn't"

Også må jeg jo nesten fnise litt over at de ikke klarte å stå i mot fristelsen for å putte inn noen av de klassiske kjøletårnene i bildet. Så vidt jeg vet var/er det ikke sånne kjøletårn ved Tsjernobylkraftverket, men de har jo liksom blitt selve symbolet på kjernekraft, selv om de like gjerne brukes til feks kullkraftverk...
Filmen har visst premiere i Norge den 7. september, og jeg blir vel liksom bare nødt til å se den... For å si det sånn; jeg turte ikke se Fritt Vilt 2 på kino (etter å ha sett Fritt Vilt 1 på kino), så jeg måtte se den på den bittelille tv'en hjemme i stuen; og selv da måtte jeg løpe ut i gangen og titte med et halvt øye rundt dørkarmen med fingrene foran dette ene øyet. Sånn er jeg 😛 
Markus fikk selvsagt et bilde av denne seansen, og hvis han fortsatt har dette liggende skal jeg se om jeg får postet det her.
Min ville gjetning nå er at denne filmen blir som bensin på bålet for alle som tror på "radioactive mutants" (jeg antar at de skumle vesenene i filmen er blitt sånn pga stråling - men jeg vet jo selvsagt ikke), men man kan jo alltids håpe at folk er fornuftige...
Jeg har forresten selv ennå ikke vært i Tsjernobyl/Pripyat, men jeg har veldig lyst til å dra; bør vel prøve å få det til før den nye sarkofagen er ferdig.

Hei søte <3
Jeg jobber med et (eller det må nesten bli flere, men jeg starter selvsagt med ett) innlegg om effekter av ioniserende stråling, for etterhvert å kunne si noe om effektene av Tsjernobylulykken - som jeg har lovet. Men mens dere venter syns jeg alle som er interessert i Fukushimaulykken, stråling, Tsjernobylulykken (helsemessige konsekvenser), thorium og/eller kreft burde se denne BBC-dokumentaren! Ja, den varer en time, men hele videoen er veldig "sebar". Den har dessuten flere naturlige skifter som gjør at det ikke er nødvendig å se hele på én gang  😀
Har også skrevet et innlegg om radioaktivitet/ioniserende stråling for en stund siden, les gjerne det mens dere venter 🙂
Ellers håper jeg alle har en fin onsdag - plutselig er det helg igjen *hjelp*, jeg må forberede den siste gruppetimen til i morgen, og håper også jeg skal få til en liten treningsøkt.


-S




1

Hei supre<3
Tenkte først jeg burde skrive hele dette innelgget med caps lock, men det blir bare litt for slitsomt å lese, selv etter min standard... Men, altså; det er noe jeg tror jeg må klargjøre, og det er dette med utslipp - radioaktivt utslipp, hva er det egentlig, liksom?!?
Jeg vet det jo jeg da 😛
For eksempel, her er det bilde av et utslipp av olje: Oljen slippes ut dit den ikke skal være (vi vil ikke ha den flytende på havoverflaten, ikke sant, vi vil brenne den opp eller lage plastikk eller andre lure ting av den :P), også ligger den der og er olje og gjør det den gjør. Akkurat sånn er det med et radioaktivt utslipp også, bare at "radioaktivt utslipp" liksom er mye mer generelt, siden radioaktive stoffer kan være så utrolig mye, mens olje på en måte er olje 😛 Så et radioaktivt utslipp er et utslipp av et eller annet stoff som er radioaktivt, feks  jod,  cesium, eller noe annet.  (Ifbm en kjernekraftulykke er det snakk om fisjonsprodukter som slipper ut av reaktoren.)

Så det er ikke et utslipp av stråling sånn direkte (jeg tror mange ser for seg at det kommer stråling ut av feks reaktoren også sprer strålingen seg over hele verden, og det er ingenting man kan gjøre, også blir man smittet hvis strålingen treffer deg også muterer du og får vinger og svømmehud mellom tærne), men forskjellige kjemiske stoffer som er radioaktive, og disse kan oppføre seg veldig forskjellig.

Radioactive Man og Fallout Boy - superhelter <3<3<3

Hvor ille eller farlig utslippet er avhenger av flere faktorer: om stoffet er "flyktig" - at det sprer seg veldig lett, om det blir tatt opp i næringskjeden, hva slags halveringstid stoffet har, om det sender ut alfa- beta- eller gammastråling, om det "søker" seg til et spesielt organ hvis det kommer inn i kroppen vår (gjennom at vi spiser eller drikker noe som har blitt kontaminert - "tilsølt" - av dette stoffet), osv. Stort sett er det ganske greit å beskytte seg mot radioaktive stoffer, og de fleste fisjonsprodukter har veldig kort halveringstid, selv om det beste er at det ikke er noen ulykke som fører til utslipp i utgangspunktete, da, selvsagt 😉

For å eksemplifisere med Hello Kitty (alle eeelsker Hello Kitty, så hva kan gå galt, liksom):
Se for deg at du har en kennel med katter. I kennelen er det vanlige huskatter, rasekatter, lolcatz og hello kitty. Alle er katter, og alle gjør det katter gjør; spiser, maler, hopper, og alle kan løpe like fort. Hello kitty er i tillegg ekstremt klengete, og spyr rosa hårballer over alt, og lever veldig kort utenfor fangenskap...

Oh noes! Et hello kitty-utslipp.
Egentlig er kennelen veldig trygg, men en dag kommer det ekstreme dyrevernere og klipper hull i gjerdet og mange av kattene klarer å rømme, også noen Hello Kitty.
Heldigvis så er det ganske lett å unngå å få Hello Kitty inn i huset; du holder døren og vinduene lukket så lenge Hello Kitty fortsatt lever - et par dager lever Hello Kitty, sånn ca. Hvis du skulle være så uheldig å få Hello Kitty inn i huset er det bare kaste henne ut, og vaske bort eventuelt rosa spy 😀

Hvis du bytter ut Hello kitty med radioaktivt jod, og kennel med reaktor så har du plutselig et radioaktivt utslipp :DD

For å avslutte: Et utslipp er et utslipp, bare at når det er et radioaktivt utslipp så er de stoffene som slippes ut radioaktive.
Kullktraftverk har jo faktisk lovlige radioaktive utslipp hver eneste dag. Ja, men da gjør det vel ikke noe? tenker du kanskje. Nja det gjør vel egentlig ikke så mye (mtp radioaktiviteten som slippes ut), men et kjernekraftverk får ikke lov til å slippe ut den mengden radioaktiuve stoffer som et kullkraftverk gjør. Hadde et kjerenkraftverk hatt den samme typen utslipp, av uran, thorium og plutonium, ville det ha blitt oppstyr og, vel, OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN...





1

Hei <3

Nå står vi helt på farten til London, og jeg bare vet at dette blir en strålende <3  dag! Og ikke fordi det er deilig sol ute (som selvsagt er veldig positivt) men, altså, jeg skal jo ut og fly - 2 ganger ca 1 time, det blir ekstra strålende det xD
Men hvor mye, egentlig? Ikke så mye at det er noe som helst å tenke over, men nok til at flypersonell faktisk er regnet som "yrkesutsatte" når det kommer til ioniserende stråling, akkurat som jeg også er "yrkesutsatt",  og jo høyere opp du flyr, jo mer stråling er det 😛 De gamle Concorde-flyene fløy en del høyere enn de vanlige ruteflyene vi har i dag, og de målte faktisk dosenivået i flyet slik at de kunne gå litt lavere hvis det ble "for mye"...
Ganske kult :)))
Nå skal jeg bare pakke siste rest, og ordne meg. Så våkner nok Alexandra, og jeg må innrømme at jeg kjenner litt på den følelsen av å "forlate" henne...Jeg vet hun kommer til å få det kjempefint hos Bestemor og Farfar, men det er jo første gangen vi er borte begge to på denne måten. Jaja, det er en første gang for alt her i livet 😛
Snakkes senere!
-S

6

Fantastisk, god, solfylt ettermiddag alle sammen 🙂
Nå er det snart helgen, men før jeg drar for å plukke opp Alexandra i barnehagen måå jeg bare dele denne med dere:

Dette med stråledoser er ikke så veldig lett, men jeg tenkte at denne figuren ihvertfall kan gi dere et slags inntrykk av størrelsesorden og farlighet på stråledoser (men det er en del faktorer som spiller inn på hvor skadelig en stråledose er, som ikke dekkes her, altså)... Nederst har jeg "ringet" rundt de typen doser som de stakkars brannmennene som ble sendt inn i den brennende Tsjernobyl-reaktoren ble utsatt for. -Akkurat dette tror jeg ingen vil anbefale, altså. Lenger opp har jeg ringet rundt den laveste dosen som gir noen som helst forhøyet sannsynlighet for kreft (en del vil nok hevde at man må til høyere doser for å se noen sammenheng). Men det er jo mye vi gjøre/ikke gjør som også er med på å øke sannsynligheten for kreft uten at vi bryr oss nevneverdig; greit å ha i bakhodet, liksom 😛
Såh, da er det bare å ønske GOD HELG!!!!
Føler meg ikke akkurat superpen i dag, så dere får nøye dere med et litt blurry bilde av meg - det er med hjerte da 😉

PS: Siden jeg har nevnt Tsjernobyl kom jeg på at jeg skal på TeVe (TV2), om ikke alt for lang tid...;)

-S

6

Hei  mine søte, kjære lesere!
Dette er noe jeg sier til stadighet, men nye lesere har kanskje ikke fått det med seg, og dessuten kan en god og viktig ting sies igjen igjen 😉 Radioaktivitet er naturlig. Vi er radioaktive. Mursteinen som ser så fresh ut når du banker den fram i veggen på huset ditt er radioaktiv. Stråleterapi er radioaktivitet. Røntgen er radioaktivitet. Melken i kjøleskapet ditt er radioaktiv. Bananen du spiser er radioaktiv.
Vi lar ikke være å fly fordi vi får en ekstra stråledose av det.
Vi lar ikke være å dra på fjellet fordi strålenivået er høyere på toppen av fjellet enn i byen.

Og vi vet jo at alt som er naturlig er sunt😛 Neida, dette er selvfølgelig tull, men det er litt morsomt å si sånt til de som gjerne bruker som argument at "det er jo naturlig", for det er gjerne de samme menneskene som er aller mest negative til kjernekraft/radioaktivitet....

Og forresten: solen er en stor, kontinuerlig eksploderende hydrogenbombe - solkraft er kjernekraft. Vindkraft er solkraft, er kjernekraft, og det samme gjelder bølgekraft, bio-whatever osv xD Alt er faktisk kjernekraft - ganske festlig, egentlig 😉

Håper dere har en strålende aften, det har jeg! Klemmer <3



5

Hei alle <3
Nå er jeg nettop ferdig med foredraget mitt for NFK-studentene, og siden det er den 11. mars i dag kan jeg ikke la være å skrive litt om det forferdelige som skjedde i Japan for nøyaktig ett år siden.
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 

Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselagregatene - som det hadde for nettop denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselagregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.
Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 

4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet, 1 person ble tatt av bølgen, og 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resulatetet av den nest værste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.