Hopp til innhold

Hjelp, som det regnet i går! Dro fra kontoret da det begynte å lyne og tordne (jeg er virkelig livredd for tordenvær), og mens jeg satt på banen fra Blindern til Majorstuen åpnet jo virkelig himmelen seg - og på den korte turen fra t-banestasjonen til bussholdeplassen på Majorstuen, og fra busholdeplassen og hjem ble jeg helt KLISS VÅT (bildet viser ikke skikkelig hvordan sminken rant nedover ansiktet mitt :P).
En fun fact som passer når det tordner på en torsdag er jo selvsagt at et av mine favorittgrunnstoffer - thorium (de andre favorittene min er selvsagt uran og plutonium; de er bare best <3<3<3) - er oppkalt etter tordenguden Tor 😉
Thorium ble faktisk oppdaget i Norge, på Løvøya i Telemark, i 1928, av (nordmannen) Morten Thrane Esmark, men så var det (svensken) Jöns Jakob Berzelius som identifiserte det som et nytt grunnstoff, og ga det navnet thorium. Ofte ser jeg at det er Berzelius som får æren for å ha oppdaget thorium, men oppdagelsen skjedde altså av Esmark ;););)
Thorium er grunnstoff nummer 90, og den isotopen vi finner i naturen er thorium-232 (90 protoner og 142 nøytroner) - som har SUPERLANG halveringstid, på mer enn 14 milliarder år (så det er jo nesten helt stabilt, faktisk)

Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3
Spørsmål:

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:
1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".
Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/
Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.
Mao: 
  • Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
  • Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
  • Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235
Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.
I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/
HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium 😉
----------------------------

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene 😛

2

På fredag var jeg jo som nevnt med i Abels Tårn igjen - var faktisk "spesialbestilt" av en kjemiklasse som var på besøk på Blindern og bla. innom sendingen med Abels Tårn (den spilles jo inn på Realfagsbiblioteket her på Blindern, og det er gratis vafler og kaffe og generelt god stemning, så det kan absolutt anbefales å ta en tur innom 🙂 ). De hadde ønske om at jeg skulle komme og si noe om hva som skjer med thorium-forskningen. Utrolig kos å være ønsket på denne måten, da, det setter jeg virkelig stor pris på, også var det jo litt ekstra moro at det faktisk var en nyhet nettopp på thorium-forskning rett før fredagens sending:
The South China Morning Post meldte nemlig tirsdag forrige uke om de nye planene om kjernekraft og thorium i Kina - nemlig at de i løpet av 10 år skal bygge en saltsmeltereaktor, som jo bare er ganske utrolig kult! Kineserne hadde i utgangspunktet et mål om gjøre dette ila. de neste 25 årene, men siden det er så masse forurensning i landet (smog) så har de flyttet fristen frem 15 år, altså. Morsomt å se at de liksom har beveget seg fra at kjernekraft var noe de trengte fordi de trengte mer energi, til at nå er det fordi kull forurenser så sykt mye 🙂

HER er fredagens sending, som kan høres på nettradio fram til den 17. september 2014 🙂

------------------------------

Det er forresten en superspennende uke denne uken: I morgen skal jeg til Trondheim og snakke på Girl Geek Dinner der - sammen med Anita Krohn Traaseth, på onsdag er det kunngjøring av vinneren årets Abelspris - som faktisk er matematikkens svar på Nobelprisen (feiring klokken 12 på Realfagsbiblioteket 😉 ), og til fredag, den 28. mars, altså, er det Three Mile Island-jubileum - det som regnes som historiens tredje verste kjernekraftulykke, som jeg så langt har snakket veldig lite om...men på fredag tenkte jeg å si litt. Mye som skjer - og gøy er det <3

Forrige fredag feiret vi kvinnedagen, og alle "reale damer" på Realfagsbiblioteket, og jeg var en av de som var så heldig å få lov til å være med å representere de "nye stemmene". Som en av syv (kvinnelige) stipendiater holdt jeg et 15 minutters foredrag om den forskningen som jeg driver med. Dette er en utfordrende oppgave, og jeg kalte foredraget mitt for "Hva er egentlig greia med thoriumbrensel?". 

#realedamer: Anja, Selda, Sunniva - 3 x fysiker

Hva som faktisk er "greia" med thorium ville ha passet bedre som en forelesningsrekke over feks et semester - så jeg kunne selvsagt ha valgt å fokusere på andre ting enn det jeg gjorde, men her er i alle fall superkort om hva jeg mener er greia med thorium <3<3<3 (Beklager blanding av norsk og engelsk - jeg pratet i alle fall bar på norsk, da :P)
Thorium er lettere enn uran, og med thoriumbrensel vil man så å si ikke få dannet noe plutonium (eller andre transuraner). Det som er kjipt er at man er nødt til å blande inn en eller annen nøytronkilde, siden thorium ikke er spaltbart i seg selv, og først må omdannes til uran-233 (dette skjer ved at det spiser nøytroner). En sånn kilde kan feks være uran-235, plutonium-239, eller produsert på en eller annen måte (feks med en aksellerator). Jeg har valgt å bruke uran-235 som nøytronkilde, og storyen min er jo at dette er en supersuperbra måte å bruke opp det uranet som er i russiske atomvåpen 😉

Når man tar ut det brukte thoriumbrenselet så kan man faktisk få opp til 95% mindre avfall, og det er jo kjempefantastisk - men det er selvsagt et men; man er nødt til å resirkulere/reprosessere det brukte brenselet, og det er ikke 100% rett frem...det er dog ikke noe galt med <3 utfordringer <3

Man må jo nesten, som nordmann, nevne norsk thorium. 
Vi har en stor andel av verdens totale thoriumforekomster i Norge, og vi vet faktisk ikke hvor mye. Under er et bilde som illustrere et høyt og et lavt anslag, og en sammenlikning med energien i thoriumet sammenliknet med energien i alle norsk olje og gass (det som er hentet opp og det vi kommer til å hente opp), og den potensielle energien er altså enormt stor - uansett om vi har "mye" eller "lite" thorium. Saken er bare den at energi er jo ikke nødvendigvis det samme som verdi... Hvis det feks koster mer å utvinne thorium enn det man kan selge det for, så er det jo ikke akkurat så veldig verdifullt - og i dag er det jo ikke noe marked for det, en gang :/ Men det kan jo selvsagt forandre seg, da 😀

Generelt så pleier jeg å oppsummere når jeg snakker om thorium på denne måten:
  • Kjernekraft er en sykt sikker måte å produsere elektrisitet på, og thorium som brensel kan gjøre det enda litt sikrere (pga materialegenskapene til thorium)
  • Hvis man resirkulerer brenselet vil avfallsproduksjonen være veldig liten
  • Det er ingenting som heter "thoriumreaktor" (eller, det må i så fall være en hvilken som helst type reaktor som bruker thorium som brensel? -Og det fins mange typer reaktorer; oversikt kommer plutselig)
  • THORIUM ER IKKE 200 GANGER MER ENERGITETT ENN URAN
  • Thorium kan definitivt komme til å være viktig i en fremtid ikke så alt for langt unna 😉

-------------------------------
Gjett forresten hva jeg har gjort i dag (ikke så veldig mye å "gjette på" hvis du følger med på FB, da, men 😛 )...jepp, voice ifbm "Sushi og Kjernekraft", nede hos Bulldozer film, og, hjelp, som jeg gleder meg til tiden fremover <3
Nå er det kvelden i Rose-slottet - skal bare ta en liten titt på morgendagens foredrag på Åpen dag, der jeg skal snakke om 10 myter om stråling.
Sunniva tar selfie, beste regissør Christian jobber 😛

Åååh, dette er egentlig ganske lenge siden, men jeg har vært så frustrert og oppgitt at jeg ikke har orket å dele det med dere før nå: I Sundvolden-erklæringen ble det sagt at regjeringen ville opprette et FME-senter på thorium. Jeg var sykt glad for dette intiativet, men våget vel ikke heeeelt å tro på at det ville bli en realitet - og det gjør det jo heller ikke. FME på thorium ble selvsgt strupet  🙁
Jeg har plukket ut noen sitater fra saken som jeg bare må kommentere under her:
Seriøst?! For en latterlig retorikk. Jeg har sagt dette når jeg holder foredrag, men kanskje jeg ikke har vært like tydelig her på bloggen, så here goes: For meg er det fullstendig uforståelig at det går an å være opptatt av miljøet og bekymret for befolkningsvekst og menneskeskapt global oppvarming - og samtidig være motstander av kjernekraft; være seg uran- eller thorium-basert. Virkelig. JEG FORSTÅR DET IKKE (se, jeg må til og med rope 😉 )
Hmm, vel, dette er nok en sannhet med modifikasjoner; de som uttaler seg fra miljøbevegelsen sier de er negative, men så er det også en god del som bare unngår temaet, og er nesten merkelig stille... Og jeg har snakket med noen (som burde vite hva de snakker om når det gjelder miljøbevegelsen) som mener at det faktisk er mange i miljøbevegelsen som er positive til kjernekraft, men som ikke helt tør å komme ut av skapet - og når det nå en gang er sånn så har ikke jeg tenkt å oute noen heller, selv om det sikkert ville gitt denne påstanden mer troverdighet :/
Uansett så er det faktisk ikke sant at "en samlet miljøbevegelse går mot bruk av thorium"!

ALT handler om risikovurderinger, så, ja muligheten for en ulykke vil være til stede. 
Vi gjør risikovurderinger hele tiden; og feks så er muligheten definitivt til stede for at flyet jeg skal sette meg på nå om 45 minutter kommer til å falle ned og jeg vil dø. Eneste måten jeg kan unngå denne risikoen på er jo å la være å fly. Så, altså, risikoen for at det skal skje en ulykke ved kjernekraftverk er også alltid tilstede, men den er ekstremt liten - det er ingen måte å produsere strøm på som er mindre riskofylt enn kjernekraft, så jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være et argument i det hele tatt.
---------------------

I går var jeg i Sandnes og snakket for ca 120 vgs-elever om muligheter og utfordringer med thorium som brensel (utfordringene skal selvsagt ikke bagatelliseres, ig det er jeg faktisk veldig opptatt av å få frem når jeg holder foredragene mine 🙂 ), og nå sitter jeg på Gardermoen, på vei til Paris med Ludvigsen-utvalget (vi skal på studietur og besøke OECD *spent*)
Under er et bilde fra pakkeprosessen i går kveld - jeg er altså ikke spesielt glad i det, og i alle fall ikke når jeg skal forsøke meg på "konservativ møter SunnivaRose"-stil...ikke at jeg ikke kan få til å være konservativ, men jeg vil jo helst være det på en sånn måte at det er meg 😉
Kofferten ble nå omsider pakket, da, men det ser jo ut som om jeg skal flytte til Paris, og ikke som om jeg skal være borte i to døgn - noen ganger hadde det vært litt behagelig å være mann, og slippe alt med håret oppsatt eller ned, og evt oppsatt på hvilken måte, hvilket tilbehør, skjørt, kjole eller bukser, og flats eller hæler (ok, det aller siste spørsmålet stilte ikke jeg meg, da - men jeg har med meg to par med høye hæler 😉 ) ???

5

God mandags kveld fineste <3<3<3

Dette har vært en ganske rolig start på uken, og desember, hvor både Alexandra og jeg sov ganske lenge, og tok det helt rolig på vei til Blindern og barnehagen. Dagen ble også kuttet litt i den andre enden, siden vi skulle dra til barnhagen til kusine Andrea, og være med på julegrantenning der 🙂 Så hva passer vel bedre enn å være litt irritert sånn på kvelden...?! 😛
En påstand jeg ofte møter, også nå i kveld (det var vel liksom sånn jeg kom på å skrive dette innegget akkurat nå, da), lyder omtrent som dette:
Norge har verdens 3. største forekomst av Thorium, med en beregnet verdi på 250 000 milliarder dollar
(Bare for å understreke det så er jeg ikke irritert på vedkommende som sier dette i beste tro, men på de som har kommet med denne typen påstander i utgangspunktet). Ok, first things first:
  1. Verdens 3. største forekomst av thorium. Tjaaa, Norge har thorium, og vi har mye thorium - men hvor mye vi faktisk har er uvisst, antageligvis har vi fra verdens 6. til verdens 3. største forekomst. Dette er illustrert på bildet under, som er hentet fra rapporten til Thorium Think Tank fra i fjor, som jeg også skrev en liten kommentar til her på bloggen. Det at det påstås at vi har den 3. største forekomsten er dermed ikke heelt korrekt, men ikke sååå ille heller, altså...;)
  2. Beregnet verdi på massemasse penger. Hmm, vel, nå er ikke jeg økonom (bare så det er sagt, liksom), men all den tid det ikke eksisterer noe marked for (norsk) thorium så er det vel litt merkelig å operere med noen verdi av det - evt blir det vel nesten rikitgere å si at vi har masse thorium og den er verdt ca null...(det kan selvsagt komme til å forandre seg, men det vet vi jo ikke egentlig så veldig mye om). Og selv om thorium skulle komme til å bli superhot, så er det ikke dermed sagt at norsk thorium blir så veldig ettertraktet - hvis det feks er veldig vanskelig å utvinne, mens et annet land, som kanskje har litt mindre thorium, kan ha det i en slik form at det er lett å utvinne. De tallene det ofte opereres med, som veldig mange mange ganger veriden av norsk olje feks, kommer fra at man bare har sagt at "ok, hvis vi har thorium med energi som er 1000 ganger større enn energien fra all norsk olje så er denne thoriumen verdt 1000 ganger mer enn oljen" - dere ser at det skurrer sånn i alle fall bittelitt, ikke sant?
Når disse to tingene er sagt, så er det ikke tvil om at Norge har store mengder thorium, og det kan godt hende at det vil bli lønnsomt å utvinne dette - og da kan det selvsagt godt hende at den totale verdien av norsk thorium er større enn verdien av all norsk olje og gass. Kanskje er det totalt verdt maaange ganger verdien av olje og gass, men som dere kanskje skjønner så er det en del faktorer her som ikke er helt klare...;))) Dette bør selvsagt undersøkes nøyere, og alle som er litt interessert burde starte med å lese rapporten til Thorium Think Tank (og hvis man er mer interessert etter det burde man lese masteroppgaven min, og hvis man er mer interessert etter det skal jeg alltids anbefale noen artikler 😉 )

Ellers har dagen i stor grad gått til noe så spennende som *trommevirvel* reiseregninger - guuud, det er så kjedelig! Eneste grunnen til å gjøre det er jo at det er enda kjedeligere å ikke få tilbake det man har lagt ut, men jeg skal innrømme at jeg syns det er så ekstremt kjedelig, og tiltak å gjøre, at det har skjedd at jeg har hatt reiseregnigner å gjøre som har vært 9 måneder gamle - men akkurat dét har jeg tatt meg sammen på...eller i alle fall stort sett (har noe utestående i fra begynnelsen av juni - som sikkert kommer godt med når jeg da får det på nyåret 😛 ).

1

...og lettet...
...og ganske glad 🙂
Nå er nemlig videoen fra TEDxOslo 2013 - Paradox of Plenty ute, og dette har jeg jo både gledet og gruet meg (litt) til. 
Helt ærlig så følte jeg jo at det gikk bra, og at jeg ikke kunne ha gjort det noe bedre der og da - men det er jo skummelt å vite at det blir en film av det - i den TED(x)-konteksten, liksom.
Men jeg er altså stolt, lettet og fornøyd med foredraget - syns egentlig jeg var ganske så flink 😉 (janteloven er teit...).
Har fått en god del respons på videoen óg, i løpet av det døgnet den har ligget ute - masse superhyggelige kommentarer/mails/tweets, og det varmer jo enormt!
I skrivende stund er jeg i Trondheim; skal faktisk snart legge meg, tenkte jeg, slik at jeg våkner superfrisk og rask og klar for foredrag på Charlottenlund VGS i morgen tidlig. De kommer nok også til å få høre litt om min fascinasjon for kjernefysikk/kjernekraften/atombomber/ulykker...;)

God kveld fra Genève, her står jeg helt på farten for å dra på konferansemiddagen, og i morgen tiiidlig går turen tilbake til Norge, Blindern, foredragsøving/forberedelse - før den store dagen plutselig er her; TEDxOslo 2013 på torsdag (jeg blir faktisk litt svett inne i håndflatene når jeg tenker sånn ordentlig på det - sånn i tilfellet noen var av den misoppfattelsen at jeg ikke blir nervøs for foredrag og sånn...da jeg skulle holde sluttappellen i rektordebatten tidligere i år skalv jeg faktisk; men det var det heldigvis ingen som så siden jeg sto bak en talerstol, og holdt meg fast i denne :P).
Det har vært to veldig intense, spennende og innholdsrike dager her i Genève - i den kule Globe-tingen på CERN!
Et lite høydepunkt for meg personlig var vel da Kirk Sorensen (ja, han med saltsmeltereaktorene/LFTR) i den første kaffepausen ser på meg og sier det er du som er Sunniva Rose?!, og videre forteller at han har hørt på foredragene mine, og oversatt bloggen min med Google Translate (litt usikker på om det er en god eller dårlig ting, egentlig).
Ellers har det vært lite halleluja-stemning, som jeg egentlig fryktet da jeg dro hit, men bare veldig mange veldig gode foredrag, som har tatt for seg forskjellige muligheter når det gjelder thorium - både med tanke på fordeler og ulemper. Har også vært veldig spennende å høre fra folk langt oppe i systemet fra både Japan, Kina, og India, snakke om deres videre vei med kjernekraft generelt - og thorium spesielt! Visste fra før at India har gjort ting med thorium, men at de allerede har en del erfaring med reprosesseringsbiten (som i mine øyne er den mest utfordrende biten) var ukjent for meg, og jeg drar hjem med en lang liste over personer å sjekke opp nærmere, og artikler jeg skal lese 😀
Nå må jeg løpe - vi snakkes senere 😉

God søndags ettermiddag fra Geneve!

Da har jeg flydd Oslo-Zürich-Geneve, og endelig fått installert meg på hotellrommet, og skal slappe av litt, drikke kaffe, og snackse litt før ferden går mot Hotel President Wilson og kveldens mottakelse der. Var en del turbulens på turen, spesielt fra Zürich til Geneve, og da dette ikke akkurat er noe jeg elsker (hvordan er det egentlig mulig å svette så mye inne i hendene - merkelig greie 😛 ) føler jeg akkurat nå bare for å legge meg ned og sove - men det blir sikkert veldig bra når jeg bare kommer meg avgårde...
Det som hjalp meg litt på turen var at jeg var helt oppslukt i en bok; jeg begynte nemlig å lese en av de tre Tsjernobyl-bøkene som kom i posten på fredag: "Voices from Chernobyl" (det var den ene boken jeg opprinnelig skulle ha). Den er noen rimelig sterke historier i den boken, for å si det sånn - som forventet, da; personlige historier fra enkene etter de første brannmennene som ble sendt for å slukke brannen i reaktoren, som ikke ante hva de gikk og vasset i, og som døde en forholdsvis smertefull (tror jeg) død i løpet av de neste dagene og ukene, er selvsagt utrolig trist. Og det er jo helt tragisk hvordan de kunne vite så lite om hva de holdt på med; og dermed ikke kunne beskytte seg på riktig måte... Og det er dessverre fryktelig mye unødvendig lidelse rundt hele den ulykken! 
Også veldig tydelig at "publikum" ikke skjønner mye av det som skjer, og har en god del misoppfatninger - i alle fall en del av dem (sitat: "kua di har gitt kua mi stråling"), men jeg har i alle fall ingen problemer med å skjønne at man må bli helt hinsides redd i en sånn situasjon, når du vet at noen har dødd på en "unormal" måte, og noen sier at det ikke er noe farlig i det hele tatt, og andre sier at alle i Hviterussland kommer til å dø en etter en (det kommer de jo forsåvidt til å gjøre - vi skal jo alle dø, men, altså, dere skjønner hva jeg mener). 
Kanskje ikke egentlig det lureste å ta med denne boken på konferansen nå, for jeg har virkelig store problemer med å legge den fra meg...men men, jeg må jo bare gjøre det 😛

7

God fredag fineste <3

Jeg liker jo ikke egentlig å være negativ, og å si at ting er umulig... Men her sitter jeg, da, og prøver alt jeg kan å skulle forklare hva som er bra med thorium, og hvorfor, på noe sånn som 4 minutter (maks). Det er om ikke umulig, så i alle fall fryktelig vanskelig :/
Har jo dette bildet hvor jeg gjør en thorium-oppsummering, men den alene forklarer jo ingenting - den bare sier at det er sånn *vri hodet*. Også har jeg selvfølgelig egentlig ikke tid til å sitte med dette nå, siden jeg liksom har i dag og i morgen til å jobbe med detektorkalibreringen med Jon, nå som han først er her og, og kan hjelpe meg. Sitter i alle fall og sorterer data nå mens jeg skriver, da (det tar litt tid, for det er ganske my data som skal sorteres, så maskinen jobber og jobber 😛 )