Hopp til innhold

Hei alle fineste cupcakes i forskjellige pastellfarger med sukkerkuler på <3
Nå skal jeg løpe av gårde opp til Vilhelm Bjerknes auditorium for å holde thorium-mythbustersforedrag, og jeg er litt redd for at jeg kommer til å bli litt streng, og det vil jeg jo egentlig ikke være for jeg elsker <3 jo thorium - men det sies altså ofte så utrolig mye dumt om thorium og "thoriumkraftverk", og jeg tror liksom ikke det kommer noe godt ut av å late som om thorium-brensel på en måte nesten ikke er kjernekraft...

Så for å unngå å fremstå som strenge-Sunniva (jada, jeg kan være komplett med Tante Sofie-pekefinger og det hele :P), så måtte det bli litt paljetter i dag; brune chinos (hvorfor går jeg ikke mye mer i det, det er jo sååå behagelig?), tynn genser med Bambi-motiv i paljetter, og høye brune sko med hvit hæl (det er jo tross alt VÅR!).
Ja, også er håret utslått - man kan ikke være så veldig streng med langt utslått hår 😉

Da bare håper jeg det funker, og at foredraget mitt blir bra (vil jo så gjerne bli bedre for hver gang jeg holder disse foredragene, men det er jo ikke bare bare). Wish me luck <3

4

God torsdag fineste lesere <3

Elsker at solen skinner, men savner litt varme - flere som har det sånn?
I dag må jeg bare tipse om foredraget jeg skal holde på onsdag neste uke: 

Myth busters: Can Thorium provide safe nuclear power?

Thorium, a naturally-occurring radioactive metal, has been hailed as a savior of nuclear power and the solution to the world energy crisis. MILEN and SFFE invite you to a lunch seminar with Sunniva Rose, PhD in Nuclear and Energy Physics. Rose will bust some of the myths about Thorium and nuclear power in general. 

Så, ikke helt overraskende går det i forberedelse av thorium-foredrag, og selvsagt urandataanalyse (konferanse i slutten av mai...). Syns faktisk det er vanskeligere å snakke om thorium og egen forskning spesielt, enn kjernekraft og stråling og sånn mer generelt...man blir vel liksom så veldig opptatt av at alle detaljer skal være heeelt korrekt :/ Men jeg elsker å knuse myter, da - evt bekrefte 🙂 Og det er en del å ta av; må vel starte med å få skilt reaktortype og brenselstype fra hverandre (nei, det er FREMDELES ingenting som heter THORIUMREAKTOR *oppgitt*), og så få fram at jeg ikke er fan av religionifiseringen av thorium.
Har litt på følelsen at jeg kommer til å fremstå som litt streng. Jeg får vel ta på meg Bambi-genseren min, så får det veie opp, for man kan vel ikke være noe annet enn søt og snill med en genser med paljettbilde av Bambi 😉
Faktisk skal jeg til Forsvarets Forskningsinstitutt og snakke om forskningen min der óg neste uke - så jeg må passe på så jeg får inn tid til analysen også 😛

3

I dag er det mandag, og selv om jeg glemte meg bort forrige mandag (huff og huff), så er jeg ikke ferdig med oppskriftsmandag, altså, og i dag er turen kommet for oppskrift på uran-233, som kanskje er min favoritturan-isotop 😀
Du trenger:
  • thorium-232 (du kan bare plukke det rett fra naturen, for thorium eksisterer naturlig kun som thorium-232 😀 )
  • nøytroner
  • en reaktor (alle typer funker 😀 )

Du gjør:
Lag brenselspellets av thorium. Putt disse inn i reaktoren, og start denne; det vil altså si at thoriumet blir beskutt av nøytroner inne i reaktoren.
Vent, minst i en måned, helst en god stund til; jo lenger du venter, jo mer uran-233 vil dannes. Eller, inntil en viss grad, da, for man når jo et metnings- eller balansepunkt, hvor mengden uran-233 som ødelegges er like stor som den mengden som dannes;)))
Voila! Du har laget uran-233, som nå er blandet sammen med thoriumet du startet med (det er altså en viss andel av thoriumet som blir til uran-233), og noen andre stoffer...
NB NB!
Du vil med denne oppskriften også lage noe uran-232, og denne er ikke til å spøke med; den er nemlig opphavet til en 2.6 megaelektronvolts (dette er skikkelig mye, faktisk) gammastråle, som gjør at du ikke kan håndtere det brukte thorium-brenselet (og det er jo inne i dette at ditt nylagede uran-233 er) lenge før du har fått en dødelig stråledose...;)

Litt kjedelig at man absolutt må få dannet uran-232, da, når man egentlig bare har lyst på uran-233 :/

LYKKE TIL <3<3<3


Nå er det snart helg, men jeg blir på Blindern til i alle fall seks i dag, for jeg skal møte en fotograf som skal ta bilder (av meg :P) ifbm. med intervjuet jeg gjorde med Teknisk Ukeblad på onsdag - spennende, og jeg har selvsagt på meg rosa bluse i dag.
Før det skal jeg fylle tiden med det alltid tilbakevendende temaet     d a t a a n a l y s e... Så jeg tenkte jeg bare skulle si hvorfor jeg sitter og jobber med disse dataene, som vi/jeg har fått fra en bitte- bitteliten prøve med uran-233. Og hvorfor er det så viktig å studere uran-233 når jeg sier at jeg jobber med thoriumbrensel -egentlig? 😉
Altså, det er jo da sånn at ingen datasimulering (for meg er det simuleringer av en reaktor med thoriumbrensel, ikke sant) kan bli bedre enn de eksperimentelle input-dataene som simuleringen bygger på...! Så da er det superviktig med masse masse kunnskap om hvordan alle mulige atomkjerner/isotoper oppfører seg når de treffes av forskjellige partikler, med forskjellige energier - det blir ganske mye info til slutt, men aldri "nok". Dessuten er det jo sånn at enkelte kjerner er studert mye mer enn andre kjerner;)
Ok, så for det første så undersøker jeg uran-233 fordi thorium faktisk blir omdannet til denne uran-isotopen når det står i en reaktor, og det er uran-233 som faktisk fisjonerer og gir oss energien fra thorium-brensel. Også er det jo sånn at uran-233 nesten alltid fisjonerer seg når den treffes av et nøytron, men noen ganger så suger den til seg nøytronet, og reagerer med å spytte ut to nøytroner - og da ender vi opp med ett mindre nøytron enn vi hadde i utgangspunktet - altså uran-232. Og selv om dette skjer ganske sjelden så er det ofte nok til at det blir dannet en liten mengde uran-232 i thorium-brensel, og denne uran-isotopen er grunnen til at brukt thorium-brensel faktisk blir veldig veldig radioaktivt, og dermed vanskelig å håndtere :/ Og dette vil vi, og trenger vi, å vite mer om...for vi vet jo at det skjer (det observerer vi jo), men vi vet ikke nøyaktig hvor ofte det skjer, feks.
Det jeg virkelig ønsker å få informasjon om (som jeg ikke vet om jeg vil klare å få ut ennå) er hvordan uran-232 oppfører seg i en reaktor. Uran-232 vil jo også bli truffet av nøytroner, og da kan den enten fisjonere (vi vet ikke sannsynligheten for at uran-232 fisjonerer), eller den kan suge til seg nøytronet, og bli til uran-233 igjen. Vi vil i alle fall finne ut hva som er mest vanlig av disse to prosessene - som liksom konkurrerer mot hverandre.
Mitt hjerte banker jo i utgangspunktet for reaktorsimuleringene, men det er veldig spennende å få lære mer om denne, kanskje litt mer grunnleggende, delen av kjernefysikkfaget óg. Så da analyserer jeg da...
Og, god helg, da, dere! Jeg skal en tur ut med kjernejentene etterpå - bare for å ta ett (?) glass vin...det er jo, som nevnt, helg <3
PS: mens jeg satt og skrev dette innlegget ble jeg oppringt av NRK Ukeslutt som ville at jeg skulle komme og debattere lekser i morgen...så da skal jeg det 🙂 Og hvis noen er i tvil; jeg sier JA til lekser!

2

Som jeg har nevt tidligere i dag, og i går, så hadde jeg min første innlevering i Communicating Scientific Research-kurset i går kveld - og det ble en sen kveld, siden jeg fikk beskjed litt sent om at jeg hadde fått plass på kurset.

 

Utfordringen på denne første innleveringen var å presentere forskningen min på ca 6,7 slides (det er jo nesten ingenting :/ ), og jeg valgte da å fokusere på hovedresultatet fra mastergraden/min første publiserte artikkel på doktorgraden; nemlig det at man kan bruke thorium-brensel i allerede eksisterende reaktorer, og at under visse forutsetninger kan man få en DRAMATISK reduksjon av radioaktivt avfall 😀
Det ble som dere skjønner litt hastverksarbeid (beklager for eventuelle feil eller dårlige setninger - hadde bare ikke tid til å tenke på det i går 🙁 ), men jeg deler slidesene her allikevel:

 

 

Så vidt jeg kan forstå (vi har jo ikke hatt noen forelesning ennå, så dette var vel mest som en skikkelig forberedelse til vi skal møtes på mandag), så er det veldig stort fokus på det visuelle, og bruk av bilder - og LITE skrift. Absolutt ikke noe jeg er uenig i her, og jeg har fra før av pleid å ha som en tommelfingerregel at jeg skal ha minst ett bilde per slide - men her tas det jo nesten ut i det "ekstreme"...tror det kan bli veldig bra, for å lære seg å bli kort og poengtert er jo gull (og jeg har dessuten en tendens til å prate litt mye; "legg på en krone så prater du for en tier", sier mamma om meg 😛 )
Nok om det, nå skal jeg løpe og møte Torkil og Tobias, vi skal gjøre en liten TeamTorkil-pub-til-pub på Blindern.
GOD HELG, SØTESTE <3
 
 

I dag kom artikkelen fra Apollon (UiO sitt forskningsmagasin) på nett, pluss at samme saken fikk nesten to hele sider i Aftenpoten - STAS!

Kort fortalt så oppsummeres egentlig budskapet i artikkelen med dette bildet (som jeg har stjålet fra Apollon 😛 ): 
Fissilt materiale fra (russiske) atomvåpen + (norsk) thorium = massemasse energi, og 95% mindre langlivet avfall <3

Det er superflinke og alltid hyggelige journalist Yngve Vogt som har laget saken; stor takk til ham - som alltid klarer å forklare vitenskap på en god, interessant og forståelig måte - og dermed få oss forskerne til å se bra ut 😉

Atomvåpen kan altså, faktisk, brukes til noe fornuftig - dét tror jeg alle er enige om at er en god ting.

Nå er det kommet nytt nummer av forskningsmagasinet Apollon, med det  veldig veldig aktuelle temaet ENERGI&KLIMA. Jeg plukket det opp mens jeg var å kjøpte min pre-undervisningslatte (dobbel på H-melk), slo opp på side 24, og, der var jeg! Jeg er nemlig hun som "Vil blande uran fra russiske atomvåpen med norsk sten" 😉
Alle som befinner seg på UiO kan jo lett plukke med seg et nummer, og så regner jeg med at artikkelen kommer i nettutgaven etterhvert óg - for det er vel ikke sånn at de helst vil holde seg unna sånne skumle ting som kjernekraft...
Vi får håpe det ikke er sånn - flinke journalist Yngve Vogt er i alle fall ikke redd for å skrive om kjernekraft 🙂
Nå må jeg løpe; skal i møte sammen med Torkil og Tobias om podcasting av forelesninger <3

Kveldens sutring:

Kan ikke vinteren og mørketiden bare være over veldig snart...?! Sitter i skrivende stund i sengen, ikledd mitt aller mest sexy plagg - Røros ulltights <3 (jeg er ganske sikker på at det egentlig er en damemodell, men det ser seriøst ut som en dårlig unisexvariant), godt pakket inn i den store, gode dynen min. Etter en laaang dusj i glovarmt vann begynner jeg nå endelig å føle meg varm igjen - dog ikke spesielt hot 😛

 

 

Vel, vel, nå er det ihvertfall veldig snart jul; men før julefreden kan senke seg skal jeg toastmastre på Fysisk Institutts veldig tradisjonsrike Kringlefest i morgen, også må selvsagt omtrent alle julegavene handles inn 😛  Heldigvis at det går mot lysere tider når man er tilbake over nyttår, da, og det er jo bra 😀
Kveldens anbefaling:
Må nesten få anbefale Radio Novas Vitenselskapet i kveld, hvor jeg ble intervjuet forrige uke, og snakket selvsagt om thorium 😉 Mer presist prøvde jeg å besvare spørsmålet "Er thorium morgendagens energikilde?" Saken kan du høre her!

 

Hei alle <3
Nå på mandag ble thoriumrapporten fra Thorium Think Tank publisert, og helt kort så kan vel rapporten oppsummeres slik (2 gode punkter): 
  • De norske thoriumressursene er større enn tidligere antatt
  • Mulighetene til å bruke thorium i eksisterende reaktorer er nærmere i tid (enn tidligere antatt)

Siden jeg dessverre sitter nedsyltet i eksamensstress må dere denne gangen bare ta til takke med en liten notis, og kopi av hva som er sagt i Aftenposten  , men jeg lover selvsagt å gå rapporten nærmere i sømmene ved en litt senere anledning, feks etter eksamen den 13. desember :/ 

Aftenposten skriver bla:

Det radioaktive grunnstoffet kan erstatte uran i kjernekraftproduksjon, og avfallet brytes ned til ufarlig materiale på en brøkdel av tiden.
En av verdens største forekomster av thorium befinner seg på et to kvadratkilometer stort område i Nome kommune i Telemark. Hvor dypt det går, vet foreløpig ingen, men det vil være avgjørende for om mengden er nær minimumsanslaget på 65.500 tonn eller maksanslaget på 675.000 tonn.
Thorium Think Tank ser thoriums betydning i lys av verdens energiutfordringer, der etterspørselen øker raskt, og behovet for energikilder uten CO2-utslipp er stort.
Thorium kan brukes som erstatning eller supplement til uran eller plutonium i kjernekraftreaktorer. Mens et kraftverk som bruker uranbrensel ender opp med avfallsstoffer som må lagres i opptil hundretusener av år, tar det ikke mer enn 300 år før avfallsstoffene fra et thoriumkraftverk er ufarlige. En annen side ved thorium er at det er lite attraktivt til bruk i atomvåpen.
Thorium kan brukes i dagens konvensjonelle reaktorer, men det utvikles nå reaktortyper som i fremtiden vil kunne utnytte thorium mer effektivt. Ikke minst gjelder dette de såkalte saltsmeltereaktorene.

Egentlig syns jeg det er mest gøy, evt frustrerende, å lese leserkommentarene - de vanlige misforståelsene/påstandene florerer jo selvsagt... 
Påstanden om at avfallet fra thoriumbrensel er ufarlig etter 300 år er feks en sannhet med modifikasjoner, det kan være sant altså - med noen forutsetninger 😛
Ellers går det selvsagt i eksamenslesing her, men dagen i dag startet med filmopptak for PR-video for MatNat; hva jeg forsker på, hvorfor, og min drivkraft - kjempestas 🙂 I morgen er det tannlegetime *kryssefingrenemasseforatalterbra*, før det blir mer eksamenslesing og kollokviering (sto akkurat ute på kjøkkenet og snakket med en medstipendiat om hvordan i all verden vi skulle klart oss på "lesestudier" som feks medisin eller juss, men det er vel strengt tatt lite sammenliknbart, dog skulle jeg gjerne hatt noen til å lære meg sånn notatfargekoding som jeg har hørt at jusstudentene er rå på...;) )


Hei fine <3
Denne uken, eller, det vil si i morgen allerede, skal jeg holde foredrag for Tekna om "Thorium - muligheter og utfordringer".

Hva er egentlig fordelene med thorium, og hvilke utfordringer er knyttet til det å anvende thorium som kjernekraftbrensel? Er thorium mirakelkuren for våre fremtidige energiutfordringer, eller er det bare det minste av flere onder? 


Så nå sitter jeg og forbereder foredrag for harde livet - foredraget om thorium i morgen, og fisjonsforedrag på fredag... I morgen er det selvsagt mulig for alle interesserte å komme, og jeg setter stor pris på om akkurat DU kommer og hører på, og kanskje stiller et spørsmål eller to 😉

En liten collage fra foredraget jeg holdt i Bergen - det store spørsmålet nå er jo hva jeg skal ha på meg i morgen...