Hopp til innhold

Kategori: Uncategorized

2

Publisert 2 kommentarer til Ukens anbefaling: PhD Comics
Ok, denne ukens anbefaling er (som vanlig litt sen :P) tegneserien PhD Comics, som er laget av Jorge Cham. Serien handler definitivt om forskerliv, eller da spesielt om livet som doktorgradsstipendiat, og om prokastinering. Jeg har egentlig ganske nylig oppdaget serien, og det jeg har sett så langt (den har holdt på siden 1997, så jeg har ikke lest alt, nei) tar livet i akademia VELDIG på kornet. Jorge har en doktorgrad i robotikk fra Stanford, så han vet jo hva han snakker om, da...;)

"Piled Higher and Deeper" (PhD) is the comic strip about life (or the lack thereof) in academia.

Mission: The Power of Procrastination

Noen av mine favoritter:

--------------------------------------------------------------

Jorge (Cham, som altså lager PhD Comics) var jo holdt foredrag på Realfagsbiblioteket i går, ifbm PhDDay, og det var kjempemoro å høre (også var det gøy å gå ut med ham etterpå - veldig hyggelig fyr). Det var egentlig en veldig bra dag generelt i går; det var bra oppmøte, både på formiddagen på den "seriøse" delen av programmet, og på kvelden med Jorge og PhD Comics, og det var mange gode foredrag, og masse fine postere fra de fine doktorgradsstipendiatene på MatNat på UiO <3
Ganske fornøyd med foredraget jeg holdt - om å være synlig på godt og vondt - og jeg fortalte bla om selvplagieringssaken. Syns det gikk greit, men merket jeg ble veldig varm på slutten - ikke sikker på om det var fordi det var så fryktelig varmt på scenen, eller om det rett og slett var stress (kanskje litt av begge deler...).

Publisert Legg igjen en kommentar til PhDDay i morgen (TIPS!)
God kveld alle hjerter og stjerner og støv og glitter og hva dere nå er <3<3<3 Her sitter jeg i sofaen i Rose-slottet; sliten (dvs DØD i kroppen etter to PT-timer denne uken - best å ta i skikkelig når man først skal gjøre noe, liksom 😛 ), og har mistet stemmen (litt kjipt mtp at jeg skal holde to foredrag i morgen :/). I dag har jobbet med (eeeh, fått masse masse hjelp av gode stipendiat-kollega Therese) programmet som sorterer alle signalene/dataene vi har samlet fra uranet mitt *elsk*, og da jeg var nødt til å løpe fra kontoret for å flytte meg opp til det andre kontoret så det ut som at det fungerte; og det har jeg lært at er et bra sted å gi seg, for da begynner man på et bra sted når man setter seg ned igjen neste gang, istedetfor å starte der bare ingenting fungerer, liksom. Jeg har jo dessverre et lite aggresjonsproblem når det kommer til dette med programmering, da: jeg blir skikkelig (irrasjonelt) sint på datamaskinen fordi den bare oppfører seg dust, og får seriøst lyst til å slå hardt i skjermen *flau*. Har ikke gjort det ennå, da - lover - og troooor ikke jeg kommer til å gjøre det heller...(tviler på at det ville hjulpet, forresten).

Etter å beveget meg fra kontoret på Kjemi, og opp til kontoret på Realfagsbiblioteket, ble det to intense timer med morgendagens foredrag - og det er det som er dagens TIPS (ikke akkurat bare mitt foredrag, altså): i morgen arrangerer vi nemlig PhDDay på Realfagsbiblioteket, og som min supersøte kollega Karoline har skrevet:

I morgen, torsdag 5. juni, retter Mat-Nat lyskasterne mot PhDene når realfagsbibiloteket, Universitetet i Oslo, inviterer til PhDDay! Men dagen er åpen for alle!

Taus kunnskap blir satt ord på og glitrende hoder blir satt pris på! Drømmer du om å bruke noen år på å fordype deg i et emne så smalt at bare du og to til forstår hva du snakker om? Lurer du på hva det egentlig vil si å ta en PhD? Vi gir deg muligheten til å kjenne på utfordringene og gledene underveis.

Etter gratis lunsj for deltakere og publikum fortsetter programmet med “Do’s and don’ts” kl 13:30. Kjernefysiker og rosablogger Sunniva Rose forteller entusiastisk og dramatisk om sin erfaring som stipendiat og formidler, før mikrobiolog og førstebibliotekar Jessica Lönn-Stensrud plukker opp tråden og med sine egne erfaringer viser hvordan man kan bruke nettsiden www.phdontrack.net for å få tips og gode råd. 

Les mer HER og HER.

Selv er jeg veldig spent på denne delen av programmet, siden det forhåpentligvis ikke er såååå lenge til det er der jeg selv befinner meg (vi har en disputas i gruppen nå den 16. juni, og etter den så er det jeg som er neste i "køen"...):

12:15 The Final countdown

Recent doctoral graduates and current advisors give advice on how to survive the two weeks between the day you get your trial lecture topic and the day of your defense.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Har ikke jeg bare verdens søteste jente, forresten *smelt* (jada, som alle andre foreldre 😉 )

4

Publisert 4 kommentarer til Mandagen i bilder
I dag tar jeg rett og slett en Fotballfrue, og viser frem dagen min i går, time for time, bilde for bilde; sånn kan en typisk mandag (eller typisk dag, egentlig) gjerne se ut for meg 🙂

07: trett, og null sminke - ikke glad i morgener før jeg har kommet meg ut av sengen

08: jeg har blitt "meg" og er klar for en ny dag - sa jeg at jeg elsker været om dagen, og at jeg elsker å ha en litt sånn "sporty", avslappet stil?

09: på plass foran PCen på kontoret, med dagens første jobbekaffe (i rosa kopp 😉 ) - jobber med et av ukens to foredrag

10: etter laaang samtale med Realfagsbibliotekets geolog har jeg plutselig lært mye mer om Fens-feltet (der Norge har mest thorium), pluss fått litt å lese på 🙂

11: leser og kommenterer delutredningen til Ludvigsen-utvalget

12: <3 lunsj <3 med de beste kollegaene

13: en tur nede i skranken på Realfagsbiblioteket; der vi for tiden har rumpetroll (9 stykker) - som er i ferd med å få ben <3 når de blir til frosker tror jeg at jeg må forsøke å kysse en for å se om det blir en prins...

14: jobber med søteste Karoline og Jessica - vi prøver å svare kunnskapsministeren (mer kaffe på gang 😛 )

15: ingen tvil om at vi er midt i eksamensperioden; det er fantastisk deilig vær, og det er helt nydelig på Fredrikkeplassen - allikevel er det så å si tomt

16: tiden er kommet for en tur ned til Fysikk, og diskusjon med veileder-Sunniva 

17: går litt tidlig hjem fra Blindern - må liksom det når været er som nå (altså, i morgen kan det jo plutselig være 15 grader og regn, og plutselig er resten av sommeren som det :/) - tuen går forbi Frognerparken <3

18: tid for en kaffe (Frapino) på Espresso House på Frogner Plass, og lesing/retting av Sushi og Kjernekraft-manus

19: "klar" og spent på første PT-time

20: sliiiiten

Etter at jeg kom hjem fra trening var jeg ganske så utkjørt og apatisk. Idiotisk nok så kom jeg meg ikke i seng før langt over midnatt (noen ganger lurer jeg veldig på hvor fornuften min er), men jeg orket ikke ta flere bilder etter at jeg var kommet meg hjem - hadde nok med å bare holde meg oppreist 😛
Nå er det straks kvelden her i Rose-slottet, for i morgen skal jeg opp grytidlig - for å komme meg på ny PT-time på ELIXIA (kl 07:00 *hjelp*), før det blir en ikke altfor lang dag på kontoret, og henting av frøken A rett før kl 16. Har kjøpt hoppetau til henne - spent på om hun kommer til å like det 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar til Super critical
Hei alle fine!!! Denne helgen har jeg brukt til å sove (ut) drikke kaffe, trene, stå lenge i dusjen, gå rundt i Oslo (har bare gått overtalt jeg har skullet, og liksom gjort det til en del av dagens gjøremål), og jeg har sittet i deilige Frognerparken og lest om  overkritiske kjedereaksjoner. Haha,  ja,  jeg er nerd,  og det et jeg faktisk skikkelig stolt av...Like a boss ★★★

Den egentlige grunnen til at jeg har gjort det denne helgen, istedetfor å kanskje lese et blad eller en roman, er at jeg sitter og finpusser på manusene til "Sushi og kjernekraft" - jeg skal ikke skryte på meg mye av arbeidet med disse, men som fagperson så har jeg jo liksom et visst ansvar for at det er riktig det jeg skal si, da 😉 Og nå var tiden kommet for hvor langt tid varer egentlig en atombombe-eksplosjon - eller, hvor lenge varer den overkritiske, eller superkritiske, kjedereaksjonen?

Det et jo helt sykt, for i en en sånn eksplosjon så frigjøres så helt vanvittig absurd mye energi, og det skjer på nesten uendelig kort tid. På noen tusendels sekunder så et det faktisk over;  da vil ikke det spaltbare materialet (feks uran) sitte sammen lenger;  det slynges fra hverandre og da slutter også kjedereaksjonen. Noe av det som er utfordrende med å lage atomvåpen er, så vidt jeg vet, å klare å få uranet eller plutoniumet til å sitte sammen lenge nok til at "nok" atomkjerner spaltes og frigjør energi, for med én gang dette starter så blir det jo mye kraft som presser materialet fra hverandre...dette er visst ekstra vanskelig når det kommer til plutonium, fordi den på en måte kan gå av litt for tidlig.
---------------------------------------------------------------
Sol og sommer krever sol og sommer-antrekk; elsker at det holder med en kjole og ikke noe mer - skulle ønske det skulle være sånn vær frem til september eller noe nå :/
foredragsklar 

ut og rusle i byen-klar

Publisert Legg igjen en kommentar til Back in the saddle
Da står jeg på farten mot Drammen og foredrag for ca 300 17-åringer på "Ungdomsseminaret" på Union Scene; om å ta valg, endre retning og mening, om å studere (realfag), føle seg dum, føle seg smart, elske det man holder på med,  prøving og feiling, mestring og litt (mye?) meg. Litt av kanskje hovedpoenget mitt er jo liksom at man må være seg selv - håper bare ikke det blir vanskelig stå der med rak rygg og prate om mine valg - men det skal jeg altså, uansett om jeg skulle føle før å bøye nakken eller ikke. 
Dette er det første foredraget jeg holder siden selvplagiatsaken, og jeg må innrømme at jeg "gruer" meg litt, men tror også at det blir veldig bra for meg å komme i gang igjen, og være meg og gjøre de tingene jeg gjør 🙂 
Har varmet opp med denne Tim Minchin-sangen i dag - some people have it worse than me <3<3<3

Videre denne uken blir det flere foredrag;  begge to på torsdag, bare sånn for å være sikker,  liksom 😛  Det første er for NFF på Nasjonalbiblioteket,  og det andre er på PhD Day på Realfagsbiblioteket/Vilhelm Bjerknes hus...så det blir en god del jobbing med disse, for dette er "nye" foredrag begge to, og ellers tror jeg at jeg skal prøve å fokusere skikkelig på uran-dataene mine (kalibreringen ser ut til å gå bra <3) - komme SKIKKELIG INN I DET, for det trenger jeg nå (også er det plutonium-eksperiment om noen uker, og da kommer det jo gjester fra bla Berkeley, og da er det mest all right å ha noe fornuftig å si om uranet mitt 😛 )
Vel vel, måtte bare dele noen av tankene mine med dere, og selvsagt ønske dere en deilig, solfylt søndag - NYT!

3

Publisert 3 kommentarer til #forskerliv

Jeg står jo midt oppi en litt kjip side av forskelivet om dagen, men heldigvis opplever jeg mye god støtte - både fra kjente og ukjente (syns det er helt utrolig at mennesker som egentlig er fremmede setter seg ned og skriver lange mailer til meg - det varmer så utrolig mye; dere aner ikke), og jeg må vel rett og slett bare "stå i det", selv om det er fryktelig tungt om dagen, og jeg egentlig helst bare vil legge meg og sove (evt gjøre hyggelige ting med hyggelige mennesker). Har jo bitt meg ekstra merke i enkelte kommentarer; feks en som sa at hvis noen virkelig går inn for å "ta deg" (og jeg er personlig ikke i tvil om at det er det som er motivasjonen her), og det verste de finner er jeg har gjort feil på sitering av meg selv, og dermed selvplagiert, så kan det ikke være såååå mye ille med meg...<3


Heldigvis er ikke forskerlivet for det meste som det jeg opplever akkurat nå; det består av veldig mye mer enn missunnelse og ufin oppførsel...noe jeg jo får et klart bevis på når jeg sjekker hashtaggen #forskeliv på Instagram. Sleng dere på med denne, da, vel- det er absolutt en økning i bruken av taggen, men jeg vil så gjerne se mange mange fler! Og det er selvsagt ikke feil å tagge med #forskerliv selv om man "bare" er student - vis forskelivet på laveregrad óg; vis livet på labben, frustrasjon over kode som ikke kompilerer, obliger som må jobbes med langt utover natten, spontane lesesalsfester osv osv 😉

En ekstra gratulasjon går forresten denne gangen til Cathrine Elisabeth Fagernes, som har disputert (forsvart doktoravhandlingen sin og fått PhD-graden) siden sist *missunnelig*!

Publisert Legg igjen en kommentar til Siden sist @sunnivarose
Alexandra med mamma på sin aller første forelesning i Sophus Lies auditorium // anklagen fra supertøffe Anonymous
vakre Mount Fuji // klar for trening i verdens kuleste Bulldozer Film-jakke <3<3<3

sterkest inntrykk på Japan-turen: Atomic bomb dome i Hiroshima // om feminisme i denne månedens Kamille
fysikerselfie med søteste Andreas Wahl på "Energy on the loose" i Tromsø // Tokyo

instamoment fra Cannes i påsken // Alexandra på café
klar for foredrag på TG // et utvalg av de rosa leppestiftene jeg drar rundt på hele tiden 😛
-------------------------------------
Kjære dere! dagen i dag har vært slitsom og tøff. Har faktisk grått et par ganger, til og med...
Bare en tur innom for  si at jeg lever (hehe), og at jeg ikke har sluttet med ukens (bok)anbefaling, men i dag orker jeg rett og slett ikke - etter møtet der jeg måtte "forsvare meg" ifbm selvplagiatssaken har jeg bare vært helt fullstendig utkjørt, ikke klart å svare på en mail en gang... Så planen er at jeg skal føle meg supermye bedre i morgen *håpe* og at jeg skriver om ukens bokanbefaling da - har nemlig planlagt hvilken bok det skal være, så det er ikke det det står på;) 
Så må jeg jo nesten benytte anledningen til å si TUSEN TAKK til alle de fantastisk hyggelige kommentarene jeg har fått, både her på bloggen, meldinger på FB, eller sendt direkte til meg - de betyr veldig mye alle sammen <3

Kveldens Disney-sang er Reflection fra Mulan...

18

Publisert 18 kommentarer til Kjære Anonym!
Du som klaget meg inn for selvplagiat til de nasjonale forskningsetiske komiteene i februar. 
I midten av april fikk jeg en mail, der det sto at du hadde sendt inn en klage på meg. På meg som forsker. Doktorgradsstipendiat i kjernefysikk Sunniva Rose. Du har nilest masteroppgaven min, min første publiserte artikkel på doktorgraden, og min første proceedingsartikkel. Du har skrevet side opp og side ned for å "bevise" at jeg har plagiert meg selv.
Anklagen er skrevet på engelsk, men jeg tror du er norsk. For, la oss være ærlige; du er ikke sååå fryktelig bekymret for hva jeg har gjort eller ikke gjort (altså, det er jo ikke som om det er snakk om forskningsjuks, eller kopiering av andre) - du har lyst til å "ta" meg, av en eller annen grunn jeg ikke vet. Og, kjære Anonym, jeg syns det er fælt, og jeg syns du er kjip.
Kjære Anonym! (An)klagen din var hos de nasjonale forskningsetiske komiteene i nesten to måneder - uten at jeg visste om det - men ble avvist, og sendt nedover til Universitet i Oslo sine egne etikk-hvanåenn. I morgen må jeg møte og "forsvare" meg. Jeg gruer meg. Jeg har ikke lyst til å stå og svare på spørsmål fra dekan og instituttleder og enda fler...
I halvannen måned har jeg hatt dette hengende over meg (egentlig lenger, men det visste jeg altså ikke noe om), og jeg blir påvirket av det. Antageligvis mer enn jeg har villet innrømme for meg selv. I halvannen måned har jeg vært mer sliten, og hatt vanskelig for å konsentrere meg, når jeg skriver dette nå så presser tårene på. Kanskje jeg fremstår som tøff. Jeg vet ikke, men jeg føler meg ikke spesielt tøff. Jeg føler meg sårbar, liten, teit og ubetydelig.
Og kjære Anonym, jeg syns du er feig. Hvis du virkelig mente at jeg har gjort noe galt kunne du startet med å ta det med meg direkte.
Jeg har ikke noe å skjule, og derfor skriver jeg om dette her. Ingen skal kunne gå tilbake å si at det virket som om jeg forsøkte å skjule noe, for det er det siste jeg gjør. Jeg har kanskje gjort (nybegynner)feil. Jeg kommer sikkert til å gjøre feil fremover, og det kommer andre til å gjøre og - det er vel tross alt ganske menneskelig å feile. Én feil jeg tror har gjort (i proceedingsartikkelen) er å ikke skrive at "Rose et. al. sier xxx", en feil som det ironisk nok ligger en beskjedenhet i (ja, jeg er faktisk også beskjeden) - som fersk stipendiat har det antageligvis (jeg husker ikke lenger sikkert) føltes rart å skulle snakke om meg selv i tredje person, og referere til hva JEG har sagt tidligere. Det har i alle fall aldri vært noe ønske fra min side å gjøre meg selv noe større eller bedre enn det jeg er... Jeg er Sunniva, hverken mer eller mindre.
Det eneste positive jeg kan trekke ut av denne saken er at du nå gir meg muligheten til å bruke meg selv som eksempel på hvordan vitenskapen og den vitenskapelige prosessen fungerer; den er åpen og gjennomsiktig, og som dere kan se så kan hvem som helst lese hva jeg har publisert, bruke lupe og sammenlikne tekster og referanser og overskrifter og resultater, og forsøke å sable det ned. Denne metoden gjør jo også vitenskapen robust, men det er altså ikke noe hyggelig når man anklager noen kanskje mest for å være kjip, og ikke fordi man er bekymret over god vitenskapelig praksis...?

Anklagen din er lang og omstendelig, og nå må jeg bruke tid på denne, istedetfor feks å jobbe med manusene som skal leses inn i morgen. Jeg er sint, såret og lei meg. Dette er slitsomt og stressende, og det stjeler verdifull tid som jeg ikke kan miste. 
Men kjære Anonym! Jeg kan love deg én ting: du skal IKKE få knekke meg!

1

Publisert 1 kommentar til day 9 and going home
På plakaten i dag står det egentlig ren forskningsdag, men det blir jo ofte andre ting som sniker seg inn - altså, har man deadlines så har man deadlines - og jeg har deadlines 😛 Dermed er det selvsagt fremdeles analyse, og et møte med veileder-Sunniva klokken ett som skal gjennomføres, men i tillegg så må jeg forberede meg til et viktig (og kjipt) møte i morgen, og "Sushi og Kjernekraft"-manus skal også leses inn i morgen, så disse må jobbes litt med. Dessuten så var det en tekst i Aftenposten Viten om thorium i går, som var litt vel "halleluja" (dessverre) som jeg har veldig lyst til å skrive litt om - hvis jeg bare klarer å finne tid...
Apropos Sushi og Kjernekraft: Jeg har nå vært hjemme like lenge som jeg var i Japan, men jeg merker at jeg fremdeles ikke har "landet", og siden jeg ennå ikke har delt den siste dagen der med dere, så kommer det noen snaps fra den her 🙂

anbefaler virkelig dette hotellet i klassisk, japansk stil 🙂

syns dårlig på dette bildet, men dette er Fukushima-ferskenjuice (og min nye favorittflaske, som selvsagt ble med hjem i kofferten) <3<3<3

et enormt fallossymbol og en gullsædcelle 😛

grønn te-frappuccino - måtte jo prøves 😉

helt egenbrettet origami-svane <3
------------------------------------
9 hele dager ble det altså i Japan, pluss reisen nedover og reisen tilbake - 11 dager totalt vekk fra landet i nord, og ikke minst vesle-jenta <3 Den siste dagen vår i Japan ble brukt i Tokyo, på å "stresse" rundt og fikse de siste tingene som ennå ikke var helt i boks; det meste fikk vi til, men ikke alt, og sånn er det bare - man gjør så godt man kan, mer enn det er jo ikke mulig 😉

Vi kunne jo selvsagt ikke avslutte den fantastiske Japanreisen på noen annen måte enn med å synge karaoke (som jeg elsker!) - på ekte japansk vis, i vårt egne karaoke-rom <3<3<3 Hadde jeg hatt bilder eller video av meg selv skulle jeg gjerne lagt ut, men jeg har dessverre bare video av de andre, og jeg tror kanskje ikke de har så lyst til at jeg skal dele det 😛
Flyturen tilbake gikk veldig fint, og jeg sov nesten hele turen - deilig (så deilig som det kan få blitt å sove sittende i et trangt flysete). Nedover sov jeg jo nesten ingenting, så jeg tror kanskje trikset er å ha et alvorlig underskudd på søvn - da er det helt uproblematisk å sove i timevis.

Publisert Legg igjen en kommentar til I want success…

...still want it!
-----------------------------
En ny uke er godt i gang; travel, og ikke bare "på godt"... 
Nå er jeg snart på vei til Blindern for å legge siste hånd på verket før jeg skal forelese om thorium for bachelorstudentene som har tar kjernefysikk-kurset hos oss - det gleder jeg meg til 🙂 Dog så skjer det ting, som dessverre også kan være en del av forskerlivet, denne uken som jeg absolutt ikke gleder meg til. Ting som vil ta tid og fokus - tid jeg ikke har, og fokus jeg ikke vil miste.