Hopp til innhold

Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

God fredag kjæreste fineste strålende <3

Nå er jeg akkurat ferdig med å snakke om thorium på dagens Abels Tårn, og nå skal jeg hvert øyeblikk avgårde ut i det fine været, opp til Rikshospitalet, og høre på flinke Charlottes disputas. Så er bare innom for å dele et foredrag med dere, som jeg ganske nylig fant ut at lå på nett - foredraget jeg holdt for NFF i september: "En 29 år gammel kjernefysikers 20 minutters kjærlighetserklæring til faget sitt". Foredraget ligger HER - håper dere liker det <3<3<3

Noen Insta-snapshots fra dagen så langt 😉

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

1

I dag har vært en skikkelig bra dag, selv om den startet med at vi forsov oss - da fikk jeg benyttet meg av den positive siden ved friheten i forskerlivet - vi tok det helt rolig og bare hadde en deilig, sen morgen, siden jeg visste at jeg bare kunne jobbe lenger på den andre siden av arbeidsdagen (var ikke på kontoret før klokken halv elleve i dag 😛 ). Alexandra var bare blid som en sol, og så kosete og god, så jeg er glad jeg kan roe ned og bare nyte sånne øyeblikk, istedetfor å måtte bli kjempestresset fordi vi våknet to timer senere enn vanlig.
Dagen i dag har vært analyse-dag, og etter å ha sittet og jobbet meg gjennom en artikkel, skjønte jeg hva det er jeg ser på dataene mine, og det er bare kjempefint - SiRi (partikkeldetektorene våre) kommer til å være ferdig kalibrert nå any time. God følelse. I morgen er jeg skikkelig klar for en lang dag, som skal avsluttes med å pusse videre på det jeg har funnet ut i dag <3

Da klokken var ca halv åtte kom Ingrid og hentet meg på Blindern, og vi dro for å finne gave til fine Charlotte, som disputerer på fredag. Vi fant noe som jeg tror blir helt midt i blinken (hvis ikke er det jo alltid helt fint å bytte 😉 )

Kom hjem for ikke så lenge siden, gikk rett i dusjen, og har nå satt meg med laptopen i sengen, og siden dagen ble såpass bra, er jeg i så godt humør at jeg må feire med å være litt ekstra skikkelig rosablogger Saken er nemlig den at jeg virkelig prøver så godt jeg kan å være en god rosablogger - det er ikke alltid så lett, men vit at jeg virkelig gjør mitt aller beste <3<3<3

Hvis man skal være en skikkelig rosablogger så er det viktig med oppskrifter, og nå er det altfor altfor lenge siden forrige oppskrift - og dermed skikkelig på tide. I går laget jeg ostepletter/ostepannekaker/ostelapper, og de ble superbra 😀

Du trenger:

  • 6 egg
  • 1/2 boks cottage chese
  • 1 liten SS Fiberhusk
  • 1 klype salt
  • pepper
  • 1 teskje bakepulver
  • revet ost 
Som vanlig sier et bilde mer enn tusen ord, så her kommer i alle fall minst 9000 ord om osteplettene <3<3<3

sånn ser bakepulveret mitt ut - dette kjøpte jeg på Kiwi på Skøyen i går

eggene var ikke blurry i virkeligheten, også må du huske å gange dette bildet med 3 - slik at det blir 6 egg (2 ganger 3 er 6)

Fiberhusk gjør røren veldig tykk 🙂

en boks med Cottage Cheese - skikkelig favoritt

sånn ser røren ut. Da har jeg tatt alle ingrediensene bortsett fra osten i en bolle, og brukt en stavmikser til å blande det godt sammen. Lot det stå en 10 minutters tid før jeg hadde oppi en god mengde revet ost (har ikke bilde av denne, fordi jeg brukte den billige du får kjøpt på Rema1000, og den var bare ikke bra)

de stekes i en stekepanne på ca middels varme

"kjøkkenet" mitt er ikke så stort - når jeg flytter skal jeg ha mer plass på kjøkkenet

de ferdige lappene la jeg i en rosa boks

disse er ganske godt stekt, men jeg syns det var godt - du kan også steke dem mindre hvis du vil det

Håper dere liker denne oppskriften, og så håper jeg på å gi dere oppskrift på rhodium snart, har bare litt å sjekke ut først 😉
-----------------------------------

Til slutt må jeg jo nesten dele noen stemningsbilder <3

Alexandra og jeg i Frognerparken, på vei hjem fra barnehagen

sånn har vi det i rose-slottet
I morgen er det forberedelse til Abels Tårn på fredag som står på plakaten første halvdel av dagen - så husk å sette på P2 klokken 10 på fredag, da, dere. Da blir det <3 kjernefysikk <3 og <3 thorium <3 og nye <3 reaktorer <3

1

Som lovet kommer her alle foilene fra foredraget jeg hadde på UiO sin "Åpen dag" før helgen. Jeg snakket altså om 10 "myter" om stråling, og nummer 2 gikk jeg jo litt nøyere igjennom i går. Her tar jeg dem bare veldig raskt, men legg gjerne igjen en kommentar her i kommentarfeltet, eller på siden til bloggen på FB, hvis det er en eller flere jeg burde ta litt nøyere - så ser jeg hva jeg får til 😉

Poenget er at strålingen kommer fra en eller annen kilde, og det er som oftest lett å beskytte seg mot. Poeng nummer to er at det er mange faktorer som spiller inn på hvor "farlig" noe er; som feks de kjemiske egenskapene til den kilden som strålingen kommer fra (kilden kan feks være radioaktivt karbon, eller radioaktivt jod, eller radioaktivt uran), de fysiske egenskapene - altså hva slags stråling som sendes ut; rekkevidden til alfa- beta- og gammastråling er forskjellig, hva slags organ som rammes - noen organer tåler mye stråling, andre er strålingssensitive, og om man får alt på én gang, eller om det kommer i mindre porsjoner (doserate)

Denne "beregningen" er uetisk, og gal

Ja, altså, hvordan man er kommet frem til dette skjønner jeg ikke

Dette tallet er ikke nødvendigvis en myte; men problemet med det er at det får oss til å tenke at Tsjernobyl er som 100 Hiroshima-bomber, når saken er den at man får dannet helt forskjellige mengde av de forskjellige stoffene i en atombombeeksplosjon kontra et kjernekraftverk. I en atombombe får man kanskje dannet veldig små mengder av en cesium-isotop, mens man i et kjernekraftverk kanskje får dannet 100 ganger mer - men når det ikke er cesium som er issuet i en eksplosjon så er det rimelig uinteressant å sammenlikne på denne måten!

En genetisk mutasjon (er det nå det det heter?) er ikke det samme som en fosterskade. Mutasjoner hos foreldre, som altså arves til barn har ikke vært observert hos mennesker. Bildet til venstre kan godt være fosterskade på en hund pga stråling, men da er det altså sånn at fosteret blir skadet fordi det får store stråledoser mens det er i magen - litt som at en som er gravid og drikker store mengder alkohol kan skade fosteret sitt. (Man utelukker forresten ikke at det kan skje, men det har altså ikke vært observert)

"Favoritt-historien" min: etter Fukushima-ulykken var det høyere strålenivåer enn normalt i Tokyo, men det var aldri høyere enn det er i Oslo til enhver tid. Å flykte fra Tokyo pga stråling var derfor ekstremt meningsløst :/ I tillegg får man en "stor" stråledose på flyturen (den er jo ikke stor, egentlig, altså) - tur/retur Oslo/Tokyo (lang tur) får man en stråledose tilsvarende totaldosen over 50 år som gjennomsnittsnordmannen får som en ekstradose fra Tsjernobyl-nedfall i Norge...

Hvis Nationaltheatret stasjon var et kjernekraftverk hadde det måttet stenge pga for mye stråling. Det betyr ikke at det er spesielt høye strålenivåer på stasjonen, men at det er ekstremt strenge regler rundt kjernekraftverk

Hvis du bor i nærheten av et kullkraftverk får du mye større stråledoser fra kullkraftverket enn hva du får hvis du bor i nærheten av et kjernekraftverk - pga uran og thorium som er i kullet, og som brennes, og som slippes rett ut i atmosfæren. Utslipp, som hvis det var fr
a te kjernekraftverk, ville ha skapt ramaskrik. Dessuten er det masse annet kjipt med kull, og bildet nede til høyre viser dødsfall per TWh.

Media skal selge, og frykt selger. Dessuten tror jeg journalistene var oppriktig redde, fordi de antagligvis ikke hadde så mye kunnskap om temaet. <3 Forskningsformidling <3

God mandag søte rosa!
På torsdag holdt jeg foredrag på UiOs Åpne Dag; "10 myter om stråling", der jeg, vel, altså, snakket om 10 forskjellige "myter" eller misoppfattelser rundt dette med (ioniserende) stråling. (Altså type radioaktivitet - alfa-, beta- og gammastråling). Har tenkt å dele hele foredraget med dere - i morgen, regner jeg med - men det er en myte jeg har lyst til å ta litt for seg selv. Det som i foredraget var myte nummer 2:
Stråling er farlig - uansett - og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 kreftdødsfall i Norge

Dette er altså en myte, da... Jeg skal fortelle logikken bak at noen sier at nedfallet fra Tsjernobylulykken i Norge vil gi 500 (eller noe) ekstra kreftdødsfall:
Ok, så la oss se på Paracet. La oss si at hvis du spiser 100 Paracet så dør du helt sikkert (jeg vet ikke hva som er dødelig dose av Paracet, altså, så dette er bare et fint tall <3), så hvis jeg tar 100 Paracet dør jeg altså. Hvis jeg deler de 100 i to, og tar 50 selv, og gir 50 til en annen så har vi jo til sammen tatt 100 Paracet - så en av oss vil dø. Hvis jeg deler de 100 i 50, tar 2 selv og gir 2 hver til 49 andre personer så har vi til sammen spist 100 Paracet - så en av oss vil dø... Eller hvis vi er 10 000 mennesker som tar én Paracet hver så har vi totalt spist 100 dødsdoser - og 100 av de 10 000 vil dø.
Vel, der har jeg sånn ca forklart begrepet "kollektivdose" - altså den samlede, kollektive, dosen til befolkningen, og det er sånn man "kommer frem til" at nedfallet i Norge fra Tsjernobylulykken vil gi ekstra kreftdødsfall. Man tar altså å legger sammen alle de bittesmå ekstra stråledosene som nordmenn får fra dette nedfallet og beregner ut i fra dette hvor mange dette kan drepe.
Men, for at dette skulle være riktig så er effekten av stråling nødt til å være lineær; altså at all ekstra dose - uansett hvor liten den er - gir en ekstra sannsynlighet for kreft (også øker denne sannsynligheten helt proporsjonalt med stråledosen). Dette kan vi (antageligvis) aldri finne ut av helt sikkert, men det er veldig mye forskning som tyder på at det ikke er noen lineær sammenhengmellom små stråledoser og sannsynlighet for kreft...!

Det er ikke påvist kreftskader etter stråledoser under rundt 100 mSv. Et annet meget aktuelt tema er hormese, dvs en faktisk redusert skadeforekomst for små doser (kurve nummer 3 på bildet til venstre 😉 ). Vi kjenner til en rekke kjemiske sporstoffer som har en hormetisk effekt, der kroppen trenger litt, men der mye er giftig.

ICRP (det internasjonale strålevernet) har valgt å se bort fra andre forløp enn det lineære (kurve nummer 1-LNT - "Linear No Threshold"), selv om det i dag finnes flere store undersøkelser av lavdose-eksponering. Det lineære forløp regnes i dag for å være i uoverenstemmelse med observasjoner. Men siden ICRPs anbefalinger gjelder regulering av bruk av stråling, er denne konservative hypotesen akseptabel.

(...) 

ICRPs anbefalinger er primært ment å gjelde for planlagt bruk av stråling, og er derved basert på flere konservative forutsetninger. Bruk av disse grensene (20 mSv
per år til yrkesutsatte og 1 mSv per år til den generelle befolkning) til å beregne faktisk antall skader i en befolkning er derfor faglig uakseptabelt.
 Ikke desto mindre blir det gjort i stor utstrekning. Anbefalingene sier ingenting om bakgrunnsstrålingen vi til enhver tid utsettes for, og som er vesentlig større. Det hevdes derfor i dag at grensene for planlagt bruk av stråling heller burde defineres ifht bakgrunnsstrålingen.

Vel vel, det var den myten. I morgen kommer altså alle foilene med de 10 mytene, men nå skal jeg hvert øyeblikk løpe avgårde for å plukke opp Andrea og Alexandra, siden Andrea skal sove hos oss i natt. I går var forresten Alexandra og jeg i Lillestrøm, og på toget hjem igjen møtte vi tilfeldigvis Andrea (og Carina - Andrea reiser ikke alene med toget riktig ennå) og jeg tror jeg trygt kan si at det er kusine-kjærlighet mellom de to jentene <3


God lørdag/søndag søteste, fineste, lyserosagrønne rosene mine 😉 😉 😉
I dag har jeg og Alexandra vært litt ute i det fine været (som dessverre så mye varmere ut enn det faktisk viste seg å være); men vi gikk bla til og fra Blindern. Etter dette fikk jeg en liten pust i bakken, på Kaffebrenneriet i Karenskyst Allé mens Alexandra sov i vognen utenfor, og jeg fikk til og med svart på noen mail (check) - bare elsker det nye nettbrettet mitt!

Har forresten så smått begynt å se etter et nytt sted å bo - så det er veldig spennende tider fremover.

♥♥♥
Er visst allerede plutselig to måneder siden forrige gang jeg delte instamoments med dere, så da er det sannelig på tide 😉 Jeg kunne ha spurt hva dere syns om sånne typer innlegg, men jeg har kommet frem til at jeg uansett ikke kan droppe instagrert-innleggene mine; de er faktisk en ganske viktig del av det å være rosablogger (det betyr veldig mye for meg å være en god rosablogger, faktisk), og dessuten så liker jeg å lage disse innleggene selv - jeg får liksom ryddet litt opp i tankene mine når jeg gjøre - oversikt ♥♥♥
Altså: Siden sist @sunnivarose (jeg er også på Twitter som @sunnivarose, forresten, så følg med gjerne der 😉 )

elsker at det er et sånt, deilig lys når jeg kommer hjem om dagen // klar for premieren til Jo Røisliens nye serie på Discovery
heldige meg fikk være med på Anita Krohn Traaseths lansering av boken sin - Godt nok for de svina. Gleder meg masse til å få lest den! // Alexandra i Merida-kjole og Berkeley-genser, ute i det deilige vårværet
post-it-versjonen av plan for gjennomføreing av doktorgraden min; doktorgrad på 1, 2, 3 😉 // foredrag for NABLA i Trondheim - veldig stas
neglelakk og treningsklær matcher 😛 // svarte på spørsmålet "Har kjernekraft fått et ufortjent dårlig rykte?" i "Tenkeboksen" i A-magasinet

så ble jeg kraftig forkjølet, og faktisk sykemeldt (for første gang siden slutten av svangerskapet) - kjedelig! // en uke på forsiden av Morgenbladet, med stor sak om realfagskvinner og akademia
business-Sunniva; klar for OECD 😉 // LICORNE-eksperiment i Paris 😀

2

I dag er Realfagsbiblioteket 2 år 😀

I tillegg er det Pi-dagen, Einsteins bursdag, og Vilhelm Bjerknes' bursdag. Som om ikke alt dette var nok grunn til å feire så kommer som nevnt tidligere Simon Singh til Realfagsbiblioteket i dag (klokken 18:15 er det foredrag i Sophus Lies auditorium) - dessuten er det fredag, så det er mange grunner til å feire i dag.
Nå skal vi feire oss selv, med både litt godt å spise og litt godt å drikke 😉 Det blir dessverre ikke noe Simon Singh på meg i dag; men jeg skal ha en kos fredag med fineste Alexandra - vi skal lage pannekaker, og så kommer Lise og Therese på besøk, så jeg tror det blir en veldig fin fredag i Rose-slottet!

God helg alle søtes <3 <3 <3

Instamoments fra @uboslo <3

Da er det torsdag igjen - eller, eeeh, det er fredag, men torsdagen forsvant altfor fort - og torsdag (fredag = torsdag) er (bok)anbefalingsdag. Denne uken er jeg kjempeglad for å anbefale boken Fysikk og Energiressurser, som faktisk er læreboken i kurset/faget med samme navn. Boken er skrevet av Øivin Holter, Finn Ingebretsen og Hugo Parr, og den kan til og med lastes ned HER.

Boken, og kurset, handler om globale energiressurser, termodynamikk, solenergi, kretsløpsenergi fra vind, vann og bølger, kjernefysikk, fisjon og kjernekraftverk, kontrollert termonukleær fusjon, ioniserende stråling og miljøproblemer, jordens varmebalanse og klima.
Mao: En fin, liten innføring i disse temaene, som er viktige hvis man vil skjønne litt mer av, vel, energi og ressurser og sånn 😉


Boken, og kurset som den er skrevet for og brukes i, har en litt spesiell plass i mitt hjerte...det var nemlig her jeg skjønte at jeg bare MÅTTE ta en mastergrad i kjernefysikk, og at jeg hadde så uendelig lyst til å fordype meg i kjernekraft...<3 (Jeg endte opp med å frivillig skrive en 20 siders oppgave om Tsjernobylulykken...kanskje jeg skal dele den med dere en gang, hvis det ikke er for flaut å se tilbake på nå 😛 )
Pose med den gamle utgaven av boken - den jeg kjøpte da jeg tok kurset FYS3320 for mange år siden 🙂
Skal også være ærlig (for det skal man jo 😉 ), og innrømme at jeg syns det er deilig at boken er på norsk. Selv leser jeg jo svært mye på engelsk, men jeg vil jo aldri bli så god i engelsk som jeg er i mitt eget morsmål - så, altså, det er deilig å avslappende å lese på norsk <3
-----------------------------------
Grunnen til at ettermiddagen/kvelden bare forsvant helt plutselig i går, forresten, var at jeg var nede hos Bulldozer Film og feiret premieren på den nye serien til Jo Røislien på Discovery Channel (som Bulldozer Film har produsert 😀 ). Superkos kveld - og selvsagt litt senere i seng enn jeg hadde planer om, og dermed ingen blogg 😉

Forrige fredag feiret vi kvinnedagen, og alle "reale damer" på Realfagsbiblioteket, og jeg var en av de som var så heldig å få lov til å være med å representere de "nye stemmene". Som en av syv (kvinnelige) stipendiater holdt jeg et 15 minutters foredrag om den forskningen som jeg driver med. Dette er en utfordrende oppgave, og jeg kalte foredraget mitt for "Hva er egentlig greia med thoriumbrensel?". 

#realedamer: Anja, Selda, Sunniva - 3 x fysiker

Hva som faktisk er "greia" med thorium ville ha passet bedre som en forelesningsrekke over feks et semester - så jeg kunne selvsagt ha valgt å fokusere på andre ting enn det jeg gjorde, men her er i alle fall superkort om hva jeg mener er greia med thorium <3<3<3 (Beklager blanding av norsk og engelsk - jeg pratet i alle fall bar på norsk, da :P)
Thorium er lettere enn uran, og med thoriumbrensel vil man så å si ikke få dannet noe plutonium (eller andre transuraner). Det som er kjipt er at man er nødt til å blande inn en eller annen nøytronkilde, siden thorium ikke er spaltbart i seg selv, og først må omdannes til uran-233 (dette skjer ved at det spiser nøytroner). En sånn kilde kan feks være uran-235, plutonium-239, eller produsert på en eller annen måte (feks med en aksellerator). Jeg har valgt å bruke uran-235 som nøytronkilde, og storyen min er jo at dette er en supersuperbra måte å bruke opp det uranet som er i russiske atomvåpen 😉

Når man tar ut det brukte thoriumbrenselet så kan man faktisk få opp til 95% mindre avfall, og det er jo kjempefantastisk - men det er selvsagt et men; man er nødt til å resirkulere/reprosessere det brukte brenselet, og det er ikke 100% rett frem...det er dog ikke noe galt med <3 utfordringer <3

Man må jo nesten, som nordmann, nevne norsk thorium. 
Vi har en stor andel av verdens totale thoriumforekomster i Norge, og vi vet faktisk ikke hvor mye. Under er et bilde som illustrere et høyt og et lavt anslag, og en sammenlikning med energien i thoriumet sammenliknet med energien i alle norsk olje og gass (det som er hentet opp og det vi kommer til å hente opp), og den potensielle energien er altså enormt stor - uansett om vi har "mye" eller "lite" thorium. Saken er bare den at energi er jo ikke nødvendigvis det samme som verdi... Hvis det feks koster mer å utvinne thorium enn det man kan selge det for, så er det jo ikke akkurat så veldig verdifullt - og i dag er det jo ikke noe marked for det, en gang :/ Men det kan jo selvsagt forandre seg, da 😀

Generelt så pleier jeg å oppsummere når jeg snakker om thorium på denne måten:
  • Kjernekraft er en sykt sikker måte å produsere elektrisitet på, og thorium som brensel kan gjøre det enda litt sikrere (pga materialegenskapene til thorium)
  • Hvis man resirkulerer brenselet vil avfallsproduksjonen være veldig liten
  • Det er ingenting som heter "thoriumreaktor" (eller, det må i så fall være en hvilken som helst type reaktor som bruker thorium som brensel? -Og det fins mange typer reaktorer; oversikt kommer plutselig)
  • THORIUM ER IKKE 200 GANGER MER ENERGITETT ENN URAN
  • Thorium kan definitivt komme til å være viktig i en fremtid ikke så alt for langt unna 😉

-------------------------------
Gjett forresten hva jeg har gjort i dag (ikke så veldig mye å "gjette på" hvis du følger med på FB, da, men 😛 )...jepp, voice ifbm "Sushi og Kjernekraft", nede hos Bulldozer film, og, hjelp, som jeg gleder meg til tiden fremover <3
Nå er det kvelden i Rose-slottet - skal bare ta en liten titt på morgendagens foredrag på Åpen dag, der jeg skal snakke om 10 myter om stråling.
Sunniva tar selfie, beste regissør Christian jobber 😛