Hopp til innhold

Seee hva jeg var og hentet på Posten i dag: knall rosa gummistøvler xD 
Er jo ett år siden jeg skrev at jeg var lei av gummistøvlene mine, og at jeg virkelig måtte få meg noen nye. Vel, det er ikke alltid gjennomføringsevnen er 100%, men, altså, ENDELIG!
Fine, ikke sant?


Det er vel kanskje ikke akkurat sjokkerende at jeg har rosa gummistøvler, men jeg må si jeg syns det passer ekstra godt akkurat denne måneden, siden oktober er rosa måned <3 
Nå er det kvelden, og det er nesten så jeg håper at det skal regne i morgen, slik at jeg kan bruke de fine, nye, rosa gummistøvlene mine 😛
-Sunniva

Kveldsvakt på labben igjen, men denne gangen mer planlagt, slik at jeg fikk handlet litt mat/snacks for kvelden (på mandag hadde vel ingen av oss spist noe siden lunsj da klokken var sånn ni på kvelden...). 
Jeg tenkte først at dette skulle være et litt sarkastisk innlegg, men så ser jeg at jeg skal jo ikke klage over hva jeg sanket på min utflukt til Bunnpris i dag heller; mørkmørk Freia, Babybel og varmrøkt pepperlaks er jo strengt tatt ikke å forakte 😉 Dessuten er syklotronen nærmest uvanlig stabil, enda vi kjører ganske hardt, så det er ikke umulig at jeg virkelig har labbgudene på min side denne gangen (*bank i bordet*, jeg hekser vel ingenting nå) xD

Når jeg er ferdig med å spise, blir det lesing av en artikkel vi fant tidligere i dag ("Energy levels in U-234 populated by the U-233(d, p) and U-235(d, t) process"), og hvis jeg mot formodning skulle bli ferdig med dette kan jeg titte på de datene som allerede har rullet inn (men jeg tviler, for artikkelen er 20 sider lang, og det er vel ikke noe som er tyngre å lese enn vitenskapelige artikler, eller?)
Forøvrig sitter jeg og koser meg med Tim Minchins Storm nå - absolutt heeelt fantastisk!
-Sunniva

Nå er uran-233eksperimentet virkelig oppe og går, og det er jo bare SÅ spennende og gøy, selv om det ble en ganske lang dag i går, med en halvveis uplanlagt kveldsvakt og plutselig 14-timers dag på Blindern 😛 Litt må man ofre, da, men siden det ble lang dag og dermed også sent i går trengte jeg litt ekstra "motivasjon" både på forelesning og ellers i dag: KAFFE <3 (er det mulig å gjøre forskning uten kaffe, egentlig?)
Elsker denne fantastiske koppen som ble meg hjem fra London da jeg var der i påsken med Markus - selv om det bare var MAKS FLAUT å gå inn i souvenir-butikken og kjøpe den...:P Ingen er i tvil om hvem sin kaffe-kopp det er , ihvertfall!
Bildet er forresten fra Instagram: SunnivaRose 😉

På tirsdager har søteste Lise, Charlotte og jeg kvinnenettverkssladderoppmuntringskaffedrikking på IFI2; heldigvis fikk jeg dyttet inn dette i dag óg, selv om det går unna på labben. Elsker forresten den blå vesken min <3
To uker med eksperiment på uran-233 er altså i gang, og jeg tenkte dere kanskje lurer på hvorfor i all verden vi gjør det? 
Det er jo sånn at jeg forsker på hvordan man kan bruke thorium som brensel i kjernekraftverk, og når man gjør det så omdannes (noe) thorium til uran. Hovedsakelig så omdannes thorium til uran-233, men noe blir også til uran-232, og denne uranisotopen er en utfordring når det kommer til å bruke thorium som brensel. Uran-232 er nemlig opphavet til ganske kraftig gammastråling som gjør at det brukte thoriumbrenselet er fryktelig vanskelig å håndtere - du skal ikke holde på med det så lenge før du har fått en dødelig dose, liksom :/ (Dette er forsåvidt positivt når det kommer til ikke-spredning, siden den kraftige strålingen gjør at det er veldig lett å detektere det dersom noen prøvde å smugle det, eller noe, pluss at det også blir fryktelig vanskelig å skulle lage våpen av det...). Motivasjonen for eksperimentet er dermed å prøve lære mer om hvordan uran-232 både produseres og hvordan det ødelegges i en reaktor - slik at man kan etterhvert kan gjøre enda bedre beregninger og simuleringer av thorium-brensel 😀 
Blir superspennende å se hva vi faktisk får ut av dataene våre. Helt sikkert er at det ihvertfall blir mange, lange dager og kvelder, og masse besøk av superhyggelige kolleger fra både Frankrike og USA 🙂
Til slutt noen bilder av Alexandra på t-banen på vei til barnehagen i dag; jeg kan nesten ikke tro hvor stor hun har blitt - for meg så virker det som om hun nettopp var nyfødt, jo 😛

2

I anledning eksperimentet nå så kommer en liten videoblogg xD
Beklager at jeg ser helt håpløs ut; det er bare sånn det blir etter altfor mange timer på jobb - som det kommer til å bli nå de neste to ukene; så jeg kan allerede nå be om unnskylding til Alexandra og Markus, og til dere blogglesere, for at jeg blir altfor fraværende 😛
Denne lille videosnutten laget jeg i vår, og hovedgrunnen til at jeg ikke har lagt den ut for lenge siden er at jeg hadde store planer om å redigere den, men det har jeg ikke hatt tid til å finne ut av hvordan man gjør - så hvis noen har noen tips så tar jeg gjerne i mot!

Det blir altså mange og lange vakter de neste to ukene, siden vi starter med uran-233eksperminetet i morgen; veldig spennende og masse nytt for meg å lære...men selvsagt er det slitsomt også - som veileder Jon sier: Work hard, Play hard 😉

For en liten stund tilbake ble jeg kontaktet av Polarn O. Pyret, som lurte på om jeg hadde lyst til å teste deres nye nettbutikk, i mailen skriver de blant annet:

At normale åpningstider kan være en utfordring for småbarnsforeldre, er det jo ingen tvil om. Og vi i Polarn O. Pyret er glade for å tilby den etterlengtende ekstraservicen ved å la kundene selv velge når på døgnet innkjøpene skal skje. Vi er også stolte av tjenesten Brukte klær der du gratis kan kjøpe og selge brukte klær via vår nettbutikk.

Jeg har jo nylig (helt sant) oppdaget shopping per internett, og jeg eeelsker det, og de har helt rett i at tid er noe man får mindre av som småbarnsforelder - samtidig som man plutselig må ha nye klær fordi barnet har vokst noe som kan virke som 5 cm over natten! Da er nett-shopping genialt, og det er virkelig på tide at man også kan handle de flotte klærne til Polarn O. Pyret over nettet, og jeg takket selvsagt ja til å teste nettbutikken 🙂

Nettsiden  er fresh og fin, og stort sett oversiktlig. 
Av negative ting å si så er det egentlig bare småpirk, men det er sånne ting jeg blir litt irritert over når jeg skal shoppe på nett:
  • Jeg savner en "tilbake til der du var"-knapp, etter at man har puttet noe i kassen (man vil jo ofte tilbake og titte og kanskje shoppe mer, og sånn som det er nå så er det litt klønete).
  • Når man har funnet et plagg man vil kjøpe og ønsker å bestemme riktig størrelse så må man bestemme farge først; det er jo greit nok det, men når det kun er ett fargevalg som er mulig blir det faktisk litt forvirrende - og jeg må innrømme at jeg ble sittende og irritere meg over dette, og trodde nettsiden hadde hengt seg, eller noe 😛  (Tror forresten jeg ville foretrekke at begge fargene ble vist i oversikten, og at man allerede hadde valgt farge når man klikket seg inn på det aktuelle plagget, så kunne man heller få en beskjed om at "dette plagget finnes også i en annen farge")

En ting jeg liker veldig godt med Polarn O. Pyret er at de har kjempeflotte BARNEklær, som ikke roper «see jeg er jente og jeg skal bare ha rosa, og helst upraktiske klær»; altså, H&M sine jentegenesere er laget for å sitte trangt – på 2 år gamle jenter…! Det er både gutteklær og jenteklær her, men det er også mulig å gå inn på unisex-klær - det liker jeg 🙂 I tillegg er klærne  sterke i fargene og har morsomme mønstre - slik skal barneklær være.
Unisex-gensere <3

Valget falt denne gangen på denne utrolig fine unisex-genseren med elger på <3, pluss matchende lue – det er jo plutselig en nødvendighet igjen *sukk*

Det gikk fort fra bestilling til varene var hos oss, bare et par dager, og luen har blitt en ny favoritt hos Alexandra; det er denne hun vil ha på seg om dagen, og hun forteller gladelig medpassasjerer på t-banen om morgenen at det er elg på luen hennes 🙂 Kvaliteten på klærne virker veldig god, men må her innrømme at jeg vanligvis har vært fornøyd med kvaliteten på alle de barneklærne jeg har hatt til Alexandra - heldigvis også denne gangen 😉
Det første Alexandra gjorde da vi hadde åpnet pakken var å dra på seg den luen <3

Noe som er veldig positivt er bruktklærsiden - denne skal jeg absolutt teste ved en senere anledning 🙂

KJØP OG SALG AV BRUKTE POLARN. O PYRET KLÆR
Vi er opptatt av å ta vare på miljøet, og her kan du selv bidra ved å selge eller kjøpe brukte Polarn O. Pyret klær. Våre klær har høy kvalitet og kan gjerne arves både av gutter og jenter. Tjenesten er gratis!


Sunniva <3<3<3

sponset innlegg



Hei alle <3

Da er UngForsk unnagjort, og jeg kan bruke de to siste dagene før helgen til å forberede det o'store uran-233-eksperimentet som starter på mandag, og varer de to neste ukene (da blir jeg busy busy busy).

Er jo ikke helt sikker på hva elevene som besøkte oss på tirsdag og onsdag egentlig syntes om foredraget Eirik og jeg holdt, men vi kom oss ihvertfall igjennom et ganske bredt spekter av temaer (på de 30 minuttene vi hadde til rådighet), 

<3  hva fysikk egentlig er (fysikk er ALT) <3

<3 hva man "blir" ved å studere fysikk <3

<3 CERN og partikkelfysikk og Higgs <3

<3 kjernekraft <3

<3 nukleærmedisin <3

<3 realfag er viktig for å "redde verden" <3

<3 flytende nitrogen og ballonger <3

<3 vitenskapelig metode <3

<3 etikk (vitenskap/forskning er ikke ondt eller godt, men anvendelsen kan være god eller ond) <3


"Masterskoene" mine; som min franskbritiske veileder mente var upassende å bruke da jeg skulle forsvare masteroppgaven min - som gjorde at jeg begynte å gråte ca en time før jeg skulle i ilden...det gikk heldigvis meget bra, da - og jeg kommer selvsagt ikke til å slutte med høye hæler (kanskje jeg kan finne en rosa, men elegant drakt av noe slag til doktorgradsdisputasen min, når jeg kommer så langt)
For én gangs skyld: et bilder hvor jeg smiler, og allikevel ser "normal" ut (øynene mine blir som regel helt borte når jeg smiler sånn...). I hånden holder jeg et "proton", som Eirik og jeg brukte for å demonstrere hva som skjer når de kolliderer veldig, veldig mange protoner i veldig, veldig stor hastighet på CERN (hint: energi = masse 😉 )
Det ble selvsagt også litt basic kjernefysikk, hvor jeg stilte spørsmålet "Kan jeg lage gull?" Svaret er jo at selvsagt kan jeg lage gull 😉 Det er faktisk så enkelt at gull har 79 protoner i atomkjernen sin, så hvis jeg tar det stoffet som har 78 protoner i atomkjernen sin (altså, platinum) og skyter med protoner på dette stoffet, så vil det kunne absorbere protonene, og meget enkel matematikk viser at 78 protoner + 1 proton = 79 protoner = gull! Ok, det er kanskje ikke såååå enkelt å faktisk gjøre det i praksis, men det er på ingen måte noen umulighet - kjernefysikere er de moderne alkymister...;)

Det fylles opp med elever i Store Fysiske Auditorium, tidlig en tirsdags morgen 🙂

Endelig fikk jeg sett Vitenshowet <3 til Andreas Wahl óg - SÅ fint, da, han er superflink 😀 

Gutten her (tilfeldig utvalgt elev fra salen) var bare litt nervøs før Andr
eas skulle slippe en badehette fylt med vann ned på hodet hans - for å demonstrere vannkraft, selvsagt 😛

5

Hei dere søteste!!!

I kveld mååå jeg bare skrive litt om radioaktivitet:
De fleste atomkjerner er jo faktisk radioaktive, og den vanligste strålingen (ioniserende stråling) er alfa-, beta- og gammastråling.
Alfastråling, eller alfapartikler, om du vil, er heliumkjerner; altså en partikkel som består av 2 protoner og 2 nøytroner:)
Betastråling, eller betapartikler, er elektroner 🙂
Gammastråling er ikke partikler, og kanskje det man ser for seg når man tenker "stråling" -  veldig høyfrekvent lys, på en måte 🙂

Atomkjernen kan sende ut forskjellige typer stråling; feks alfa-,beta- eller gammastråling

Alle de tre stråletypene, og også annen ioniserende stråling, har det til felles at de kan slå løs elektroner fra atomene i det materialet som de går igjennom: feks blyplater, eller kroppen din. Selv om dette er felles er på en måte alfastråling og gammastråling to ytterpunkter, og oppfører seg egentlig ganske forskjellig...

For det første så er det jo sånn at de tre forskjellige stråletypene har veldig forskjellig rekkevidde: Alfapartikkelen går veldig kort i luft, og stoppes av feks et papirark, eller dødhuden din (hvis du hadde et stoff som sendte ut alfastråling i hånden din). Betastrålingen har sånn "mellom"rekkevidde; den går gjennom huden din, men stoppes av et ganske tynt lag metall (men det er ikke så lurt å holde et stoff som sender ut masse betastråling, for da kan du faktisk være så superuheldig å få brannsår på huden din :/ ). Gammastrålingen har lang rekkevidde og kan feks gå rett gjennom kroppen din (uten egentlig å gjøre så masse skade), og man trenger en god del bly for å stoppe denne stråletypen.

Hvilken stråletype som er mest skadelig, kan man ikke bare si sånn helt uten videre - for det kommer jo feks an på om kilden (det stoffet som sender ut strålingen)  er utenfor eller inne i kroppen. For å gjøre det enda vanskeligere kan det også være stor forskjell på hvor skadelig det er avhengig av om man spiser eller puster inn strålekilden (plutonium er feks veldig radiotoksisk hvis man puster det inn, og kan øke sannsynligheten for lungekreft, mens det ikke er så ille dersom man spiser det - uten at jeg med dette anbefaler å spise plutonium til frokost, altså 😛 )
Dessuten er det sånn at alfastråling altså stoppes veldig lett, men den slår løs veldig mange elektroner på et lite område, og hvis dette skjer inne i kroppen din så er det ikke nødvendigvis så bra (siden den gjør masse skade på et begrenset område, istedetfor litt skde på et stort område) - dette kalles LET  (Linear Energy Transfer), men det tror jeg nesten jeg må skrive mer om en annen dag, for nå er jeg bare så utrolig trett og sliten, og jeg må få skjønnhetssøvnen min før jeg skal stå og holde fordrag for masse elever ifbm UngForsk på Universitetet i morgen...kanskje vi sees?
Husk forresten at du kan subscribe til mine Facebook-oppdateringer, og/eller følge meg på Instagram - jeg heter selvsagt sunnivarose;)
-Sunniva


8

Hei hjerter <3<3<3
Hjelp som tiden flyr; føler jeg jobber og jobber og jobber, og allikevel er jeg ikke i nærheten av å ha tatt igjen de to ukene jeg mistet på begynnelsen av dette semesteret (først var jeg i Cannes på ferie, så var det konferanse i Kiev - selv om det er reise med jobben er det jo ikke sånn at man har mindre av alle de "vanlige" tingene å gjøre på kontoret, liksom), og dette er også grunnen til at det er litt for lenge mellom hvert blogginnlegg om dagen...:(
Denne uken har også vært buzy, blandet sammen med kos - nærmere bestemt: Forskningsrådets Festaften. Denne kvelden skulle jo egentlig bare ha vært kos og gøy, men desverre møtte jeg en fyr som for meg bekrefter at det fortsatt fins en del holdninger der ute; enten om at jenter ikke kan realfag, eller at jenter som bryr seg om hvordan de ser ut og drar på fest med knall rosa sko ikke kan noe realfag :/ 
Vi sto altså og koste oss med et glass vin da denne mannen kom bort og begynte å prate med oss, og han fortalte at han hadde jobbet med hvorfor tvillingtårnene falt (det første jeg tenket da han sa tvillingtårn var to tårn i Ringenes Herre - SÅ fjernt, jeg vet :P) . Han nevnte aluminium, og jeg skjønte med én gang hva han mente (vår eminente kjemiprofessor Per Hoff hadde nemlig helt nylig fortalt meg litt om hvordan aluminium vil reagere kjempekraftig med vann hvis temperaturen bare er høy nok), og viste tydelig at jeg syntes dette var superinteressant, og stilte direkte og "vitenskapelige" spørsmål, som han besvarte med et "ja" eller "nei" eller ikke i det hele tatt (kanskje mest av dette); han var visst bare interessert i å snakke om dette med Christian - som gang på gang sa at han var regissør og ikke kunne noe om dette men at jeg var kjernefysiker og at han burde prate med meg... Egentlig ble jeg ganske fort uinteressert i å faktisk prate med denne mannen, men min indre forsker måtte jo teste ut om han kom til å fortsette å ignorere meg, eller om det bare var en tilfeldighet jeg hadde innbilt meg. Konklusjonen på dette miniforskningsprosjektet, etter å også ha diskutert resultatene med Christian, er at denne aluminiumsmannen tydelig mente at meg var det ikke noe poeng i å prate med, til tross for interesserte og skikkelige spørsmål fra min side :/
Så, sorry til deg aluminiumsmannen, hvis du mot formodning leser dette og syns jeg er urettferdig - men jeg syns du oppførte deg som en sjåvinistisk dust, og det er lite kult!
Heldigvis endte kvelden veldig bra, med superfine mennesker og godt drikke :DDD
*Klemme-på*  alle ikkesjåvinistiske supre mennesker der ute som leser bloggen min!
Aaah, Cosmopolitans - sååå godt, da! Digger at det var en av gutta som  bestilte det til oss, lurer på om det var for å være snill mot meg, eller bare fordi Cosmos er så rosa og friske og fine 😉
Og alle var enig om at det hadde vært en fin kveld *kremt* xD

Hei rosenknopper og sussebasser!

Sunniva og Sunniva poserer foran instituttet 🙂 (Ja, jeg har sekk, for min såkalte bærbare datamaskin er så sykt tung og altfor stor, så den eneste måten å få den med seg er  altså ved å bære den i sekk. Dessverre er den så dårlig nå at den må plugges i, og det å finne et støpsel var jo så å si umulig, så det ble liten jobbing sånn rundt omkring...)

Nå er jeg hjemme igjen, etter en veldig spennende tur til Kiev, Ukraina aka Tsjernobyl-land (Tsjernobyl ligger ca 10 mil nord for Kiev, og jeg hadde bare sååå utrolig lyst til å dra dit, men det faglige programmet var for det første fullstappet, dessuten viste det seg at man må "søke" om å dra dit 10 dager før man drar eller noe sånn - så det ville jo ikke gått uansett 🙁 ). Jeg tror nok jeg kommer til å dra tilbake - det var jo superenkelt nå som Norwegian flyr direkte Oslo-Kiev, kun 2.5 timer - og nå har jeg jo "kontakter" der borte, som gjerne kunne hjelpe til å arrangere en vitenskapelig tur til Tsjernobyl, og ikke bare en vanlig guidet tur.

Fiiine fysikkbøkene, som jeg selvsagt ikke skjønner noenting av 😉
Foredraget mitt gikk kjempefint, og det er jo alltid en god følelese, liksom 😛  Jeg gruet meg ikke eller noe, men det er alltid en lettelse når man er ferdig - da kan man bare nyte resten av konferansen og ikke hele tiden sitte og tenke "det der var et godt poeng, det må jeg huske å nevne", eller noe sånn som det 😛 
Så nå er jeg klar for de populærvitenskapelige foredragene jeg skal holde nå i september; det første allerede nå på fredag, for Gildedagen  (det er altså jeg som er "REAL frokost" mellom klokken 8 og 10, så det kan jo bli interessant...:P ) på Blindern - bare å komme altså 😀

Ting jeg har lært i Kiev:

<3 metroen i kiev er veldig, veldig dyp

<3 russiske forskere har tydeligvis gjort "alt" for 30 år siden, vi har bare  ikke hørt om det fordi det var i "secret weapons program" og dermed ikke publisert :V

<3 den amerikanske forskeren må debriefes når han kommer hjem fra Ukraina (skummelt med disse gamle Sovjet-landene)

<3 det er ikke lov å ta bilder på metroen, da denne regnes som et strategisk mål/område (den er vel så syykt dyp for å kunne virke som "nuclear shelter")

<3 studier av ulver som lever ved Tsjernobyl viser ikke DNA-forandringer hos disse

<3 Travelling Wave Reactor - noe å lese mer om (aldri hørt uttrykket før, også ser det ut som om det likner veldig på det jeg forsker på - krysser fingrene for at det ikke for likt 😉 )

<3ukrainere er (stort sett) superhyggelige og hjelpsomme

Her er noen fiiine bilder fra mitt glamorøse forsker on the go-liv 😛

Veileder-Sunniva og jeg fant disse soppene på det lokale supermarkedet, og måtte jo bare teste ut; selvlysende steinsopp (?), kanskje fra Tsjernobyl..;) (neida, det er kjeks, for de som skulle være i tvil)

Og jeg som bare hadde sååå lyst til å kjøpe med meg en bit av Berlinmuren hjem 😛

Jeg fikk, om ikke annet, dratt en tur på Tsjernobyl-museet. Det var veldig "fint" (hvis man kan bruke et sånt ord?), men de gjorde en del grep som jeg ikke syns noe om, som er forholdsvis vanlig; som å knytte ulykken opp mot atombombene i Japan. Altså, det sto en tv-skjerm der å viste videoer av kjernefysiske våpen som eksploderer, og av offer etter atombombene, med sine forferdelige brannsår, og dette er selvsagt grusomt, men det har jo absolutt ingenting å gjøre med ulykken i Ukraina/Sovjet!

Fine modellen av reaktoren 

Det ble også en hyggelig tur ut på byen, som ble avsluttet med at vi plutselig befant oss på Buddha Bar - also in Kiev. Mottoet på tur er som vanlig Work hard Play hard 😀

-Sunniva

Hei alle fine! Jeg har ikke glemt dere, men internettilgangen her i Kiev har bare ikke akkurat vært helt stabil, og de gangene jeg hadde nett hadde jeg ingen mulighet til å plugge inn pcen - og det har derfor ikke vært noe lyd fra meg 🙁
Nå går jeg snart på flyet, og jeg gleder meg bare sååå til å komme hjem igjen (borte bra, hjemme best;) ). Som dere kan se har jeg anskaffet meg to nye bøker; om Ukraina, og en liten bok om helse-effekter fra Tsjernobyl-ulykken (som jo skjedde bare 10 mil nord for Kiev...) - gleder meg til å lese! I tillegg har jeg blitt kjent med folk som har vært der, og som jobber med å kartlegge effekter; syyyykt spennende 😀

Vi snakkes mer senere, og jeg har noen fler bilder óg 😉

Published with Blogger-droid v2.0.6