Hopp til innhold

Jeg prøver ikke å skjule det at Anders og jeg er et ytterst nerdete par. Dette innlegget er både et, nei, egentlig er det to, tips, og en liten historie om nerde-nivå:

Saken er den at da jeg skrev "acknowledgements" i min doktoravhandling (type: "Takk til alle som har vært viktige") skrev jeg til Anders I love you to the moon and back. Så, som alle som har fulgt litt med her på bloggen, skrev Anders ferdig sin doktoravhandling nå for et par uker siden. Han skrev også til meg at han elsker meg to the moon and back. Med en liten twist: Han har tatt med en fotnote som tar hensyn til tidspunktet de to avhandlingene ble skrevet på. For månen går jo ikke i en sirkel rundt jorden, den går i en ellipse ("avlang sirkel") - som betyr at den ikke har akkurat samme avstand til jorden hele tiden. Som den supernerden Anders er (med et visst konkuransseinstinkt) sjekket han selvsagt hvor månen var i forhold til jorden både da jeg skrev ferdig min avhandling, og hvor den var da han skrev ferdig sin.

Du har kanskje gjettet det: Månen var lenger unna jorden nå da han skrev, enn det den var da jeg skrev - Anders elsker meg derfor litt mer 😛 Og dét er nevnt i fotnoten i hans acknowledments. Han vant.

Da jeg var en rask tur innom HM i går, for egentlig bare å plukke med meg en body lotion, hang denne T-skjorten og ropte på meg. Jeg kunne jo ikke ikke ta med meg en hjem. Ja, den er Large, for det var det eneste som var igjen. Til gjengjeld var den på salg til 50 kroner 😀

Tips nummer 1: Denne T-skjorten fins, og den koster nesten ingenting.


Tips nummer 2: I går viste jeg et lite klipp av plakaten under her på Instastories, og jeg fikk flere spørsmål om hvor den er kjøpt. Siden jeg ikke husket (egentlig ikke visste - det var Anders som bestilte den), lovet jeg å skrive om det når jeg fant ut av det. Vi (han) kjøpte den på https://teeuniverse.net/, men de har den dessverre ikke lenger. Heldigvis så fins den her: https://www.amazon.ca/The-Chart-of-Cosmic-Exploration/dp/B01E5VB4NG 😀

Når jeg ser på denne plakaten så blir jeg faktisk helt rørt - tenk at man har dratt av gårde, vekk fra jorden sånn, for å utforske og lære ♥ Det er så utrolig flott, syns jeg!

Det som ikke kommer frem på bildet her er at plakaten er trykket på et matt, fint papir, og fargene er velddig fine - den er rett og slett bare en...fin plakat. Som nå er klar for å komme opp på veggen på barnerommet. Så da er det bare veggen den skal opp på som må bli klar (Anders står i skrivende stund og maler den) 🙂 Gleder meg til det blir klart!

Bonus-tips, når man først er inne på verdensrommet: Denne siden til NASA, der man gratis kan laste ned høyoppløselige bilder og printe sine egne plakater. Tusen takk til leseren som tipset om dette!

To the moon and back ♥

Poff! Plutselig var brudekjolen i boks ♥

På søndag satt jeg på bussen hjem fra hytta, og bestemte meg for å ta en litt seriøs titt på Finn.no. Var rett og slett så åpen at jeg søkte "brudekjole" (brukt, til salgs) i området Oslo og Akershus. Resultatet var 1600(!) kjoleannonser. I løpet av bussturen (ca halvannen time med bildescrolling varte mobilen min som virkelig synger på siste verste nå) og videre scrolling i kanskje en time etter at Anders dro på jobb mandag morgen, hadde jeg faktisk funnet 40 kjoler som passet inn i det bildet jeg hadde om brudekjole. Noen var selvsagt mer "perfekte" enn andre, både ut i fra utseende og størrelse, og jeg sendte melding til 6 stykker om at jeg gjerne ville prøve kjolen deres, og om det kanskje var mulig å få til denne uken. Hun som eide den kjolen jeg likte aller best var tilfeldigvis også hun som svarte raskest: Jeg kunne gjerne komme allerede dagen etter - altså tirsdag ettermiddag.

I går kjørte Vibeke og jeg til Kolbotn, og møtte en utrolig søt og hyggelig dame, som selvsagt ikke gjorde opplevelsen noe mindre stas. Vi fikk kjolen på, Vibeke dro glidlåsen i ryggen opp, og der satt den. Den satt nøyaktig sånn på kroppen som jeg håpet at den kanskje ville gjøre; fremhevet akkurat det jeg ville den skulle fremheve, var "ren" og elegant. Hun solgte denne for ca en tredjedel av det den kostet ny, og jeg fant ut at dette gidder jeg ikke tenke noe mer på. Jeg vet at jeg kan forsette og sitte og scrolle og titte og lure og prøve, og det kan alltid være en "finere" kjole, eller man kan gjøre et bedre kjøp, men jeg sa bare at jeg tar den 🙂 Dessuten hadde jeg altså Vibeke der, som virkelig ikke ville ha nikket og vært enig, hvis det var noe hun syntes jeg burde tenke på én gang til... Så da kan jeg krysse av brudgom, dato (23. februar 2019), sko, brudepikekjoler, og brudekjole. Jeg innser at det er "litt" som gjenstår før vi kan si vi er klare for bryllup, men gi meg litt kred for at kjolen gikk ganske raskt da jeg først bestemte meg for å fikse, da...? 😉

Jeg har selvsagt UTROLIG lyst til å vise den frem, men det kan jeg jo ikke, så det nærmeste kjolen kommer bloggen nå, før 23. februar blir dette bildet:

Selve kjolen ligger beskyttet (og gjemt!) i en kjolepose oppi der, så det er underskjørtet som stikker opp 😉 Nå skal jeg få kjolen ut av denne posen, og henge den på et trygt sted - litt usikker på hvor det skal være, men den må i alle fall henge.


Jeg kan virkelig anbefale Finn.no! Det er så mange som selger kjolene sine der, og bare den tiden jeg ventet, fra jeg lagret søket søndag ettermiddag, til jeg slettet det i går, tror jeg det har kommet 40 nye annonser, eller noe, som passer inn i mitt søk. Jeg så kjoler som var kjempefine, og riktig størrelse for meg, som kostet så lite som 2000,- (kjoler som koster 16,17,18000,- i butikken) - det er kjøpers marked der ute, så vidt jeg vet. Så ved å kjøpe på Finn har jeg både spart penger og miljø - dobbel tommel opp 😀

2

men det er jo din første ordentlige jobb, da...

Ordene ble sagt av en som jeg vet bryr seg, i den tiden jeg var langt nede tidligere i år, da jeg sa opp jobben på UiO. Den faste jobben, med tittel "kontorsjef" i Staten. Jeg tror setningen på et vis var ment trøstende, sagt som et "når man har sin første jobb kan man jo ikke forvente alt for mye, man må jo jobbe seg oppover, liksom". Så, i en alder av 34, med høyeste utdannelse du kan få (med toppkarakterer), med 20 års arbeidserfaring, så er man liksom allikevel helt på start? Det gir jo faktisk ingen mening, og jo mer jeg tenker på utsagnet, desto mer irritert blir jeg.

For hva i h***** er en "ordentlig jobb", egentlig?!?

 

Hvis jeg først analyserer min egen situasjon litt, og ser på akademia:

Fra 2010 til 2017 var jeg ansatt som doktorgradsstipendiat av Universitetet i Oslo, med full lønn, og de rettigheter og plikter som følger med full jobb. Men dette var ikke en ordentlig jobb? Hva da med de som har PostDoc-stilling – forskerstilling etter doktorgraden, midlertidig i 1 til 3 år, vanligvis - heller ikke ordentlig jobb? Når det er sånn at en veldig stor andel av forskningen som gjøres ved universitetene gjøres av doktorgradsstipendiater og PostDoc’er, er det ikke da litt rart, eller egentlig frekt, å påstå at disse ikke har ordentlige jobber? Så hva med professor, da, er det en ordentlig jobb? Jeg antar svaret er ja, men hva er det som gjør professor til en ordentlig jobb, mens PostDoc ikke er det? Er det det at jobben er fast som gjør det? Er det i så fall sånn da at hvis du går «det akademiske løpet» så har du ikke sjans til å få en ordentlig jobb før du er i midten av 40-årene? Og hva om du prøver deg på PostDoc-stillingene og andre, midlertidige forskerstillinger, og det ikke går (for for de fleste så er det ingen professorstilling i andre enden når alt kommer til alt), og man drar ut i verden, som feks 40-åring – har man da ikke «ordentlig jobb» før det? Så hva kan du forvente, liksom? Det er jo din første ordentlige jobb...?!

Hvis det er noe med det å være fast ansatt som bestemmer om en jobb er «ordentlig» eller ikke så har vel heller ikke leger i vikariater (som er den måten leger må jobbe på i mange år på sykehusene før de får fast jobb) ikke en ordentlig jobb? Eller hvorfor har evt en nyutdannet lege i et 6-måneders vikariat på Ullevål en ordentlig jobb, mens jeg som jobbet med forskning i min (i utgangspunktet) 4-årsstilling ikke en ordentlig jobb?

Jeg antar at jeg nå i alle fall ikke har en ordentlig jobb; jeg er jo frilanser, skriver, holder foredrag – er vel en slags influenser. Er det bare fast ansatte journalister i NRK som har ordentlig jobb av de som skriver, mener, informerer og påvirker? Jeg lover at jeg bidrar med skatt, og jeg mener at jeg også bidrar med kunnskap til samfunnet – det kan vel kalles en slags verdiskapning, men er det ordentlig jobb...? Kanskje kommer jeg aldri til å ha en «ordentlig jobb igjen». Det er litt vanskelig å vite, for jo mer jeg tenker på det, desto mindre vet jeg egentlig om hva en «ordentlig jobb» er.

 

Kan man i det hele tatt definere noe som en "ordentlig jobb"? Det kan man kanskje, men jeg vil gjerne se den definisjonen som er sånn at jeg hadde en ikke-ordentlig jobb mens jeg forsket og publiserte, men en ordentlig jobb da jeg bestilte pizza til studenter og godkjente sommerstudenters timelister... Kanskje det hadde noe å gjøre med at jeg var i opplæring da jeg jobbet med doktorgraden, men er man ikke egentlig alltid i opplæring? Jeg ville i alle fall ikke hatt en ansatt som ble utlært og deretter hadde 30/40 år der han eller hun ikke lærte mer.

 

Konklusjonen må bli: Det er nok mange i Norge som ikke har "ordentlige jobber".


Under er noen bildeeksempler fra den ikke-ordentlige jobben jeg har hatt de siste årene, forresten:

På syklotronvakt 🙂

Foredrag på Offshore Strategikonferansen (for ca hele den norske olje-toppledelsen - jeg var én av to hovedforedragsholdere, den andre var olje- og energiministeren)

 

I Berkeley og presenterer. Jeg snakket både om de rene faglige resultatene og om erfaringer med å formidle om kjernekraft og stråling, og å faktisk få folk til å lytte - i motsetning til å gå i forsvarsmodus og lås.

TED-foredrag: Why science should be more pink

På labben.

Lage podcast om forskere og sosiale medier, for kurset MNKOM.

Foredrag på Bergmannskonferansen.

 

dDebatt om nøytral kunnskap, igjen for kurset MNKOM.

Kronikk om Stephen Hawkings død, og hans betydning som forbilde.

Paneldeltager i Ables Tårn.

Foredragsholder på Forvsarets Høyskoles kvinnekonferanse.

I kjerneelementgruppen for naturfaget, og utvikling av de nye læreplanene.

VG-TV om fysikken i å reise til Mars.

På labb med den beste veilederen ♥

 


Apropos ordentlig jobb: I morgen tenker jeg å bruke kunnskapen jeg har fra min ikke-ordentlige jobb de siste årene, i en ny Facebook Live-sending. Klokken 1500, på Facebook, selvfølgelig 😉 Jeg har masse spørsmål liggende, som jeg ikke har rukket å svare på ennå, men send gjerne inn flere. Håper vi sees!

Som det kanskje har kommet frem her på bloggen de siste dagene, så er jeg veldig glad i sjøen og livet ved havet. På spørsmålet "hytte på fjellet eller hytte ved sjøen" er det ikke et sekunds tvil for meg at svaret er sjøen (med mindre alternativet faktisk er begge - da sier jeg ikke nei takk til en tur på fjellet heller 😉 ). Uansett: Jeg elsker sjøen/havet, og noe av det beste jeg vet når jeg er ved vann er faktisk å sitte og se ned i det - se ned på livet der nede, på den verdenen som er under havflaten. Jeg tror jeg alltid har syntes det er veldig fascinerende.

Jeg ønsker VIRKELIG IKKE (ser dere, jeg roper det til og med ut) at havet skal forsøples av plast! Men jeg mener fremdeles at så lenge jeg er i Norge (eller andre land som håndterer søppelet sitt på en skikkelig måte) så velger jeg gjerne plastprodukter - for jeg er selvsagt ikke en sånn som hiver (plast)søppelet mitt i naturen. Faktisk er jeg en sånn som plukker opp plast jeg finner på bakken. Ikke fordi jeg syns det er så inmari gøy, men fordi jeg da gjør noe helt konkret for å hindre plast i å komme i havet. For husk det: Alt av søppel i naturen havner til slutt i havet, med mindre noen plukker det opp og kaster det.

Som Carina skrev så havner det dessverre så mye som 3.4 kg plast I Oslofjorden hvert eneste minutt, eller, med andre ord, ca 5 tonn plast i døgnet. Blant annet fra plastsøppel som folk bare kaster fra seg. Eller, kanskje de "ikke så" at det blåste ut av vesken, eller "ikke la merke til" at den plastbiten de slapp 40 cm over søplekassen ble tatt av vinden og blåste av gårde...

I området rundt Oslofjorden bor det 1. 5 millioner mennesker. Hvis vi antar at halvparten av disse er idioter, som "ikke ser", "ikke legger merke til", eller rett og slett bare ikke bryr seg, så er det allikevel 750 000 av oss som kan bry oss. 5 tonn er det samme som 5 000 000 gram, og hvis vi deler 5 000 000 på 750 000 får vi 6. 67. Eller, for å si det på en annen måte: Hvis halvparten av oss bryr oss, og plukker ca 7 gram plast hver dag (i gjennomsnitt), så har vi plukket opp de 5 tonnene som den andre halvparten "mister" i naturen hver eneste dag. At annehver person er idiot er selvsagt å ta veldig i, og jo færre det er som ikke bryr seg og som "mister" søppel hver dag, desto mindre blir det å plukke på hver av oss, selvsagt 😉 Antagelsen om at halvparten forsøpler er mer som å lage en slags "øvre grense" - hvis alle plukket 7 gram hver hver dag så ville vi i alle fall ha stoppet problemet...

For to år siden begynte vi (Anders, jeg, Henrik, Julie, og noen til) med hashtagen #visomplukker, fordi vi mye heller vil være de som plukker, enn de som forsøpler, eller de som bare ikke bryr seg. Og selvsagt vil vi skryte av det (flott om du er en sånn som ikke trenger bekreftelse, men ofte så føles ting mye bedre når andre ser at du gjør noe bra), og aller helst også kanskje påvirke andre til å plukke. Når Sigrid Bonde Tusvik tar en selfie med #visomplukker så syns i alle fall jeg det er innmari kult.

Så, selv om det beste hadde vært at folk ikke var idioter, så er nå ting slik de er, og da kan du like gjerne pusse glorien din litt når du plukker opp plast etter andre, og ta bilde (av søppelet, eller deg selv, eller deg selv med søppel), og tagge det #visomplukker. #visomplukker er ikke en veldig mye brukt tagg - enda, men tenk om vi kunne gjort den stor sammen! Tenk om vi faktisk kan plukke opp de tonnene med plast hver eneste dag...det er i alle fall uendelig mye mer konkret å plukke plast enn å klage over at andre bruker plastsugerør, og som sagt så er det helt innafor å føle seg litt overlegen av det 😉

 

9

Hei dere, da er vi hjemme igjen, men bare for en liten uke. Anders jobber denne uken, og jeg fant ut at jeg like gjerne kunne følge med han hjem fra Herføl i går, for både å jobbe litt og å ordne litt ting her hjemme. Til helgen kommer Alexandra endelig til oss igjen, etter tre uker sammen med pappaen sin, så da blir det fullt feriefokus i iallefall to uker, så det er greit å få unna litt før det 😉

Det kanskje viktigste som skjer her hjemme denne uken er at rommet til Alexandra skal fikses! Det vil si at det skal males, henges opp bilder, og ikke minst skal det opp hyller! Rommet hennes har aldri fungert eller blitt fikset skikkelig siden vi flyttet inn, og nå er det veldig på tide. En god del skal Anders og jeg ordne nå før hun kommer, og så blir det en del valg hun skal få ta del i selv om en uke. Jeg syns det er utrolig viktig at et (barne)rom skal funke, og være et rom for et barn; med det mener jeg både at det skal være enkle, praktiske løsninger som gjør at Alexandra kan holde orden der inne, og virkelig bruke rommet, pluss at jeg virkelig ikke kan fordra at man skal dele verden inn i kun to muligheter - prins eller prinsesse. Hvorfor gi barn bare TO muligheter når du heller kan gi dem HUNDRE, liksom...? Derfor barnerom, og ikke jente/gutterom (nei, det handler ikke om at jeg mener at kjønn ikke eksisterer, eller noe i den duren - som noen alltid ser ut til å tro at man mener, med én gang man ymter frempå at man syns det er en god idé å se hva folk/barn liker basert på dem selv, istedet for kun basert på hva de har mellom bena). Den løse planen for akkurat dette rommet er at det skal være litt verdensromtema (dette er ikke noe jeg har bestemt alene, altså, men noe vi har snakket sammen om 🙂 ), med stjerner, måner, planeter og galakser. Har du tips, så rop ut 😀

Alexandra har selv påstått at hun vil ha sorte vegger, men der tror jeg nok hun tar feil 😛 Det første jeg skal gjøre når jeg legger ned laptopen nå er å ta turen opp på Storo for å finne maling til, i første omgang, én vegg, og jeg tror en mørk blå farge (á la Deco Blue eller liknende) vil gi det inntrykket av mørkt verdensrom som Alxandra ønsker, uten at det blir så tungt og hardt som helt sort faktisk er. Så tror jeg at jeg må ta meg en liten google-tur for å se om jeg kan finne noen fine, selvlysende stjerner, eller annet snacks vi bare MÅ ha der inne ♥

I skrivende stund ser det virkelig helt forferdelig ut der; både fordi det er rotete (fordi det er så mange ting som ikke egentlig har en plass), og fordi det bare ikke er noe fint (selv når det er ryddig). Jeg kommer til å dele hele prosessen på instastory, så følge meg gjerne der på sunnivarose - det er kjempekoselig!

Sånn ser det ut nå:


I tillegg står det kronikkskriving, neglefiksing, brudekjoleprøving, Sunniva Svarer-Livesending (facebook), bokskriving og noen småtekster om ca 20 forskjellige teknologi-temaer jeg må skrive. Og hvis det på toppen av dette skulle bli tid (og da er det ikke først og fremst neglefiksing og malingshandling jeg tenker som tidkrevende), så skal jeg fortsette å rydde opp i kategorier her på bloggen. Før sommeren klarte jeg å gå fra ca 400 til ca 40 - det er jo absolutt en forbedring, selv om jeg ikke føler jeg er heeelt i havn ennå 😉

Tipp topp, ønsker deg en nydelig uke - enten du er på jobb eller ferie!

2

Ukens formel er egentlig en veldig logisk en, og den handler om effekt. Grunnen til at jeg sier at den er logisk er at hvis jeg spør deg som leser om hva det vil si at man gjør noe effektivt så tror jeg at du ville si noe om at noe skjer på kort tid, eller noe liknende. Hvis du skal flytte 10 kg sand, feks, og du gjør det på 10 minutter én dag, mens du bruker en time en annen dag, så er vel alle enige i at du var mye mer effektiv da du brukte 10 minutter enn da du brukte en time? Når du bruker 10 minutter så flytter du jo en kg sand hvert minutt (per minutt), men når du bruker en time så flytter du bare 0.16 kg sand per minutt (10 kg delt på 60 minutter). 1 kg per minutt er mer effektivt enn 0.16 kg per minutt 😉

oppskrift

hva det betyr

 er effekt (power), W er arbeid (work), og t er tid. Så kom jeg plutselig på at jeg lurer på om jeg helt har glemt å fortelle at brøkstrek betyr delt på - nå er dét i alle fall rettet opp i 🙂

Arbeid måles i joule, tid i sekunder, og effekt blir dermed joule per sekund - som er det samme som watt. En 40 watts lyspære er dermed en lyspære som bruker 40 joule hvert eneste sekund (hvis den står på i 10 timer har den brukt 10*60*60*40= 1 440 000 joule).

fremgangsmåte

Effektformelen er veldig enkel i bruk: Hvis arbeidet er 500 joule og tiden er 0.5 sekunder, blir effekten rett og slett \( \frac{500}{0.5} \) = 1000 watt - som er den effekten solen treffer bakken med (midt på dagen, ved ekvator). Og 1000 watt betyr 1000 joule hvert eneste sekund...


kWh er et annet viktig begrep: k står for kilo og betyr 1000, W er watt (fremdeles 😉 ), og h står for time, så kWh betyr 1000 watt-timer. Dette er rett og slett en enhet for energi i joule, egentlig. Siden watt er joule delt på sekunder, og time er 60 minutter ganger 60 sekunder er lik 3600 sekunder, så blir 1 watt-time det samme som \(1 \frac{joule}{sekund} \cdot 3600\) sekunder = 3600 joule. kilo-watt-time blir da 1000 ganger så mye som dette igjen, altså 1000 ganger 3600 joule = 3 600 000 joule (som forresten er omtrent den samme energien som det som frigis fra 1 kg TNT som eksploderer) 🙂

Hei dere 🙂 Jeg er i feriemodus om dagen, og det blir derfor litt tynt med innlegg herfra - beklager det, samtidig som jeg ikke beklager at jeg er på hytta (på Herføl) med Lise, og bare slapper av og koser meg maks. Været er fremdeles alt man kunne bedt om, og jeg bare nyter.  I morgen kveld kommer Anders utover også, og da blir det om mulig enda bedre ♥


Her kommer del 2 av "Sunniva svarer" om thorium og kjernekraft og andre relaterte spørsmål. Ikke sjans for at jeg ble "ferdig" med alle spørsmålene denne gangen heller... Ikke at det er noe poeng - jeg får stadig flere spørsmål, og det er helt supert! Keep them comin'!

Denne gangen svarte jeg på følgende spørsmål:

  1. Kan Thorium bidra til bedre brenselsbrenning?
  2. Hvilken kr verdier kan et eventuelt gjennombrud bety kommersielt?
  3. Kan vi leve av dette "etter olja"?
  4. Hvorfor snakker ingen i miljøbevegelsen om fordelene og potensialet ved thorium?
  5. Hvor står Thor Energi sin forskning oppi dette med at Halden legges ned?
  6. Mer om thorium og våpen – hvorfor går det ikke/hvorfor er det vanskelig?
  7. For at en atombombe skal eksplodere, hva er det som må til? Jeg ser at man må få uran/plutonium til å overgå den kritiske massen, men holder det alene å kjøre sammen to mindre stykker uran til en større? Eller må man også fyre av et nøytron slik at kjedereaksjonen starter?
  8. Man kan lage bomber både av uran og plutonium, men er det noe prinsipiell forskjell i de to typer bomber bortsett fra selve stoffet?
  9. Vet du hvordan vi kan nå fram til skeptikere, politikere, næringsdrivende og andre med budskapet?

Forresten så var jeg også denne gangen bittelitt usikker på om jeg var på eller ikke, så det første minuttet kan du godt spole over 😉

 

Jeg skal komme med en ny livesending om thorium (og andre temaer om kjernekraft og våpen og energi og sånn), men så lenge det er ferie, er jeg ikke sikker på når det blir... Jeg kommer selvsagt til å si i fra på Facebook-siden min på forhånd, så lik den gjerne, for å få med deg Live-sendinger, og beskjed om når jeg har skrevet nye innlegg, eller deler andre ting jeg syns er spennende, HER.

Ut i fra responsen på de to videoene jeg har laget så langt tenker jeg at dette er noe jeg vil gjøre fast, men det blir først etter sommeren. Trooor onsdag kan være en god dag for en "Sunniva svarer"-spalte 🙂

 

2

 

Hei dere 🙂 Noe av det første jeg gjorde etter at Anders og jeg ble forlovet (etter å ha fortalt til familie og nære venner, og å annonsere på Facebook og sånn), var å begynne testing av sminke til den store dagen. Jeg dro rett ut (etter at vi kom hjem fra Roma) og kjøpte med meg både foundation, serum, bronzer, og ikke minst – mascara.

Jeg er en sucker for å finne gode, billige alternativer når det gjelder både sminke, hud- og hårpleie, og mat (og alt, egentlig – bortsett fra parfyme 🙂 ), og jeg starter derfor med de billigere versjonene før jeg eventuelt går over på dyrere. Fra jeg var 14 til jeg var 20 jobbet jeg jo på Steen og Strøm, for Helena Rubinstein, så jeg har testet mye dyr sminke opp gjennom årene, og VET at det ofte fins like gode alternativer blant de rimeligere merkene. Problemet nå er at jeg ikke er oppdatert på hvilke merker som er gode på hva, og dermed må jeg teste, altså. Kravene mine til bryllupsmascaraen er at den skal være ordentlig vannfast, og at den skal gi masse-masse fylde og vippene skal generelt se amazing ut...

Som sagt, så gjort:

Den første jeg kjøpte var MAX FACTOR 2000 calorie mascara waterproof. Jeg husker at MAX FACTOR har vært veldig gode på vannfaste mascaraer, og mener jeg har vært ganske fornøyd med enkelte mascaraer jeg har hatt fra dem tidligere...men her ble jeg skuffet. Den er riktignok ordentlig vannfast, men den gir virkelig ingenting til vippene, og det funker ikke å bygge opp noe volum heller. Jeg er ikke den som vil kaste penger ut av vinduet, så det skal mye til før jeg kaster sminke når det er mye igjen, men denne lever farlig, altså. Denne anbefaler jeg ikke til noen, med mindre du ser etter en meget vannfast mascara som gir et ekstremt naturlig resultat (for min del, hvis jeg vil se helt naturlig ut tar jeg like gjerne og dropper mascara - men det er nå meg, da 😉 ).

En annen ting jeg er opptatt av er mascara-børsten: Så langt har jeg ikke hatt en mascara med sånn hard plastbørste som jeg har syntes har laget et godt resultat. Eller, det vil si, inntil jeg fikk denne fra Makeup mekka var det sant, det jeg sier om børsten. Nå må jeg revurdere hva jeg tenker om plastbørste, for Famous Mega Volume mascara fra Makeup Mekka kan jeg ABSOLUTT anbefale! Hadde denne vært vannfast tror jeg kanskje jeg hadde gått for denne på den store dagen ♥ Til daglig vil jeg dog helst ikke bruke vannfast mascara (jeg syns det er litt stress å fjerne vannfast mascara, så det gidder jeg ikke bruke tid på hver dag), og dermed tror jeg dette er min nye hverdagsfavoritt - og anbefaling, altså 🙂

Vanligvis bruker jeg mascara fra L'Oréal, og har også syntes de har vært ganske gode på vannfast. Dermed tester jeg Paradise Extatic. Den er absolutt god, men føler ikke at den er helt "der", liksom... Så, det er en mascara der du får mye for pengene, og absolutt en vannfast fylde-mascara-anbefaling på budsjett, men jeg ønsker meg litt til.

Jeg har allerede fått mange tips fra dere fine følgere på Instagram (følg meg gjerne på @sunnivarose), men tar selvsagt i mot flere 😀 En av dere anbefalte vippeserum, og jeg begynner å lure på om jeg rett og slett må prøve - er det noen som har erfaringer å dele?


I skrivende stund sitter jeg forresten på hytta på Herføl sammen med Lise. Her skal jeg være i minst en uke nå, og det er bare helt nydelig! Deler noen bilder i morgen 🙂

Forresten igjen: Anders og jeg har nå klart å bestemme dato! Vi gifter oss siste helgen i ferbuar 2019, det vil si lørdag den 23. ♥

Haha...! Som jeg skrev i forrige innlegg så var ikke planene for denne «Norgesturen» helt hugget i sten, og godt var det, eller noe. Sånn gikk samtalen (litt usikker på hvem som sa hva, så du må nesten fordele sitatene mellom Anders, Vibeke og meg selv):

 

Menneh, er det Hirtshals vi skal dra fra i morgen?

Hvor er Hirtshals, egentlig? Er det i Tyskland?

Neeei, det er i Danmark, da.

Ok...haha, vi kan dra til Tyskland hvis vi vil – vi har med pass! OG bil 😀

Lol, ja.

.

.

Men, la oss være seriøse, da, vi skal jo ikke dra til Tyskland.

Nei, det ville vært litt langt. Men det hadde vært gøy å dra til København og Tivoli, så kunne vi sammenliknet med Liseberg.

Hahahah...ja...nei...

.

.

.

.

Dere, vi KAN jo gjøre det. Tyskland er useriøst, men København er jo nesten bare en liten svipptur.

JA! VI GJØR DET!

JA!

JA! (*enstemmig vedtatt*)

 

Dette skjedde sånn ca 5 minutter etter at jeg trykket publiser på forrige innlegg. Da skulle vi til å pakke sammen og bevege oss ned i bilen, for å starte på det som skulle være en liten svipptur innom Danmark, før vi skulle tilbake til Norge, Stavanger, og Prekestolen. Fjord og fjell-Norges-turen vår ble altså til tivoli-tur istedetfor. Kanskje det beste med å være voksen; (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt: ) man kan gjøre akkurat det man har lyst til! Også skal det jo sies at det er ganske digg at man kan sitte i en bil, kjøre i 120-ish, og ordne med å bestille hotell og båt og adgang til Tivoli (det er best om den som kjøre bilen ikke er den som sitter og leter etter billetter). Tipp topp 😀

Og, dere, la oss ikke legge vekt på at vi kunne ha kjørt direkte fra Göteborg til København, og endt opp med det som faktisk kunne kategorisert som en svipptur. Vi valgte omveien, med båten til Fredrikshavn, og sånn 50 mil, eller noe, gjennom ca hele Danmark, før vi ankom København torsdag kveld.

Gårsdagen tilbrakte vi i Tivoli, og nå har vi innkvartert oss på Pearl Seaways, snart på vei tilbake til Oslo. Anders og Vibeke ligger på sengen bak meg, her, og ser på kampen mellom Sverige og England. Det er visst England som bør vinne, skjønner jeg.