Hopp til innhold

Publisert Legg igjen en kommentar til 50 days to go

Kjære Anders ♥ Om 50 dager skal du levere doktorgradsavhandlingen din. Jeg VET hva du går igjennom nå, selv om hver innspurt sikkert er forskjellig. Du virker mye mer avbalansert enn det jeg gjorde da jeg nærmet meg slutten - jeg har feks ikke sett deg gråte en eneste gang fordi du er frustrert eller sliten...;) (Jeg har ikke sett deg gråte av andre grunner, heller, for den saks skyld.) Du kan ikke akkurat si det samme om meg, for å si det sånn - jeg var jo et fullstendig nervevrak.

 

Nå sitter vi og skriver på Sofies Hage - akkurat som vi gjorde i begynnelsen av januar i fjor. Da var det min avhandling som gjaldt, og nå er det din. Jeg har mindre å bidra med på den faktiske jobbingen med skrivingen din, da, enn du hadde på min, men jeg har kanskje desto mer å bidra med på hjemmefronten - spesielt mat- og hyggefronten - så jeg håper det går opp i opp!

Du gjorde virkelig alt du kunne for meg, for at jeg skulle klare å dra graden i land, og jeg er faktisk sikker på at hadde det ikke vært for deg hadde det ikke blitt noen Dr. Rose. Du fant referanser, og leste korrektur, og heiet. Du gjorde egentlig bare én bommert, og det var bursdagen min den 7. januar, da du tenkte at jeg sikkert ikke var interessert i noen feiring, for jeg var jo så fokusert på å bli ferdig (jeg leverte den 17. januar). Akkurat dét var feil; jeg vil alltid feires!

Jeg lover at disse neste 50 dagene skal jeg prøve ekstra hardt å ikke være dust; bare fikse alt jeg kan fikse slik at alt går sin gang i heimen, så du kan bruke maksimal kapasitet på doktorgraden. Du må bare prøve å ignorere meg akkurat nå, når jeg sutrer over ting hjemme, som jeg skulle ønske var annerledes. Les: X antall pappesker som ikke er pakket ut; SELVSAGT skal ikke du bruke tid på dette akkurat nå! Ja, det er Alexandra som innimellom har kallenavnet "Sutreguri", men jeg vet meget godt at jeg kan være en Sutreguri selv (det tror jeg kanskje både mamma og Carina kan bekrefte også...? 😛 ) - Alexandra har det kanskje fra et eller annet sted 😉

 

Når vi gifter oss blir vi ikke Mr&Mrs, vi blir Dr&Dr - dét syns jeg er ganske kult! Om det blir Dr&Dr Rose, Dr&Dr Hafreager, Dr Rose&Dr Hafreager, eller Dr&Dr Roseager, eller hva nå enn spiller ingen rolle! Apropos når vi gifter oss; jeg gleder meg også til du ikke må bruke all ledig tid, der du har et snev av mental kapasitet, til å jobbe med avhandlingen, og vi kan sitte sammen og planlegge bryllup! Jeg fikk spørsmålet her om dagen hvorfor har dere ikke satt en dato?!?, og det er vel mest fordi vi må gjøre det sammen. Det er vel store muligheter for at det blir den siste helgen i februar 2019, men jeg gleder meg til vi spikrer den sammen ♥

Det begynner å bli på tide å ta en tur innom Polet, og kjøpe inn den Champagnen som skal stå og vente på at du leverer. Som jeg gleder meg til å poppe den med deg - om 50 bare dager!

5

Publisert 5 kommentarer til Tall på ting: Vekten til 1 meter vann på Mjøsa

Hver morgen blir jeg skjemt bort med kaffe på sengen ♥

Det starter med at første alarm ringer kl 05:45, og klokken 6 skrur radioen seg på. Det er P2 som gjelder. Etter å ha ligget og slumret med alarmen, og lyttet til P2 med et kvart øre en stund (det kan variere fra 2 til 45 minutter, avhengig av hvor tidlig vi faktisk trenger å komme oss avgårde), ruller Anders seg ut av sengen, går og setter på seg linser, og lager kaffe til meg.

Hver morgen, selv om jeg skal opp klokken 4, fordi jeg feks skal avgårde med tidlig morgenfly gjør han dette for meg. Og jeg blir like glad og takknemlig hver dag, og håper han aldri vil slutte.

 

I dag var intet unntak: Radio fra klokken 6, og kaffe klokken 06:30.

Når jeg først har dyttet meg opp og sitter der og slurper kaffe lytter jeg selvsagt med begge ører; til nyheter, og politisk kvarter.

I dag snakket de om snøsmelting, og dét tar meg over til temaet for dette blogginnlegget: Hvis jeg hørte riktig, så sa de at Mjøsa har én meter høyere vannstand enn normalt. Er dere klar over hvor mye vann det er?!? Det er absurd mye!

Ja, er det såååå mye, da?, kan man jo tenke...

Åh, jah, det er det!

La meg sette tall på det: Først så har vi altså 1 meter høyde, og arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer. 1 meter er det samme som 10 desimeter (dm), og 1 kvadratkilometer er det samme som 1 000 000 kavdratmeter, som er det samme som 100 000 000 kavdratdesimeter. Dermed blir 362 kvadratkilometer (arealet til Mjøsa) det samme som 36 200 000 000 kvadratdesimeter. For å få voluemt av alt vannet, den ekstra meteren med vann, altså, må vi gange med 10 desimeter (1 meter), og da får 362 000 000 000 kubikkdesimeter.

Grunnen til at jeg gjør om meter og kvadratkilometer til desimeter og kvadratdesimeter, er at kubikkdesimeter er det samme som liter, og 1 liter vann veier 1 kg. Da blir det mye enklere finne vekten på dette vannet, når det er målt i kubikkdesimeter/liter, med andre ord.

I klartekst: Den ene meteren med ekstra vann på Mjøsa veier 362 000 000 000 kg (362 milliarder kg, ja). I følge Wolfram Alpha er det like mye som hele verdens befolkning veier til sammen (86% av vekten til verdens befolkning - det er for alle praktiske formå det samme)!

Jeg syns i alle fal det var helt sånn mind blown da Anders påpekte dette i dag tidlig 🙂

♥♥♥

Ellers har jeg blitt beæret med Asan sitt gullvagina-smykke i dag; jeg syns det er sykt kult, og er kjempestolt! Dessuten syns jeg smykket er inmari pent 🙂

Jeg kommer forresten til å fortsette å sette tall på ting; type, hvor lurt er det å bytte plast med papir, hva vil det egentlig si at "laksen er den nye oljen" - kan den være det?, og sånne ting. Kom gjerne med forslag til andre ting dere vil jeg skal sette tall på, og nyt vårkvelden - som er rimelig snarlig lik sommerkvelden, egentlig 😉

11

Publisert 11 kommentarer til Grunnen til at jeg ikke tar PostDoc

Spørsmålet dukker opp stadig vekk - senest for et par timer siden:

Skal du ta PostDoc nå, da?

eller

Hvorfor tar du ikke PostDoc?

First things first: PostDoc er nettopp det det (kanskje) høres ut som, det er "etter doktor", altså den forskerjobben man typisk kan få på Universitetet når man er ferdig med doktorgraden. (Hvis noen tenkte at neste steg etter doktorgrad er professor, så er det et litt forenklet bilde, for å si det sånn 😉 ). Jeg syns egentlig Henrik Svensen skrev veldig fint om de akademiske fasenen - det akademiske kretsløpet - i boken sin (Stein på Stein), så jeg tar rett og slett og siterer han på det, og så forteller jeg hvorfor jeg ikke vil være med på leken mer, lenger ned i dette innlegget. Og, ja, da, jeg har vurdert PostDoc-stilling, og det har vært dager da jeg en bitte liten stund tenker at hey, dette er jo en god idé, før jeg slår det fra meg som feberfantasier.

Den første fasen i kretsløpet består i å forstå den etablerte kunnskapen. Jeg leste lærebøker som presenterte stoff som alle forskere var enige i.

Den andre fasen ble innledet med hovedfagsoppgaven. (...) Mitt bidrag til det faglige byggverket var minimalt, men jeg lærte megmetodene og det å jobbe selvstendig. Det typiske for dette stadiet i kretsløpet er at veilederen alltid kan mer enn deg.

I den tredje fasen i det akademiske kretsløpet, i doktorgradsprosjektet, er målet å frigjøre seg fra veilederen og gjøre forskningen til sin egen. (...) Målet var å finne ut noe nytt, noe som Bjørn (veileder) ikke visste fra før. Det var ny viten og nye data som telte. Det gikk et år før jeg egentlig visste hva jeg holdt på med. Men derfra og ut, til disputasen var tilbakelagt, var jeg stort sett på trygg grunn og mestret temaet mitt. Doktorgradsstudenter er ofte frustreret fordi frigjøringen tar tid, eller aldri kommer. Det faglige bidraget kan være betydelig, men du blir ikke fullblods akademiker før du når den fjerde fasen.

Den fjerde fasen kjennetegnes av søknader om støtte fra Forskningsrådet til egne prosjekter, veiledning av studenter, undervisning og invitasjoner fra internasjonale tidsskrifter til å gi fagfellevurderinger av fagartikler. Og for ikke å glemme midlertidig ansettelse. Du er løsarbeider og avhengig av å gjøre alt riktig, av å ha gode allierte som snakker deg frem. Doktorgraden tar tre eller fire år, men den fjerde fasen, der man jobber som PostDoc, kan fort trekke ut i ti år. Eller mer. Gode ideer kan dukke opp i denne fasen, gi deg anerkjennelse og faglig respekt. Da er du snart i mål.

Får du fast jobb, enten som førsteamanuensis eller professor, har du kommet gjennom hele kretsløpet. Den femte fasen åpner dørene til universitetets maskinrom. Du blir med i styrer og utvalg, og er med å bestemme faglige prioriteringer og utlysningstekster.

Jeg hopper altså av, evt går ut av, dette akademiske kretsløpet nå - etter å ha fullført fase tre. Det er flere grunner til det, men kanskje den viktigste er at jeg brenner for forskningsformidling: I løpet av doktorgraden har jeg antageligvis brukt MINST halvparten av tiden min på å formidle - noe som har ført til at jeg har brukt lenger tid enn jeg skal OG jeg har hatt en litt dårligere produksjon av vitenskapelige artikler enn hvis jeg ikke hadde brukt tid på forskningsformidling. Men det er greit, fordi doktorgraden har en verdi også utenfor akademia, så jeg vil på alle måter si at det har vært verdt det!

MEN! Hvis jeg nå skulle fortsatt med fase fire så betyr det at jeg skulle gå i gang med det virkelige racet, der målet er å bli professor (eller liknende), og alt videre på veien (PostDoc og andre typer forskerstillinger) er egentlig verdiløse utenfor akademia. Hvis jeg virkelig skulle gjort det så måtte jeg gjort det 100%, og det ville betydd fullt fokus på å produsere artikler, og dermed null tid på å formidle forskningen.

Og det er bare ikke meg. Enkelt og greit.

Jeg vil ikke skrive artikler som lese av 2-3 mennesker, jeg vil spre kunnskap og kjærlighet og respekt for kunnskap til mange flere mennesker. Jeg vil påvirke til å ta valg basert på kunnskap og vitenskap, og dét får jeg ikke gjort hvis jeg fortsetter i akademia. Det vil si; jeg kunne ha tatt en PostDoc-stilling og fortsatt på samme vis som jeg gjorde under doktorgradsarbeidet; altså bruke halve tiden på formidling, men da ville jeg jo tatt den jobben kun for å formidle (hvis jeg ikke gjør det skikkelig oppnår jeg ingenting med det, annet enn lavere inntekt). Da gjør jeg det heller på egen hånd. Så får fremtiden vise hvordan det vil gå: Folk (enkelte - på ingen måte alle!) jeg snakker med på UiO er negative, og mener jeg antageligvis trenger "UiO-stempelet" for å kunne gjøre det jeg gjør, mens folk utenfor UiO er superpositive, og tror jeg kommer til å kunne gjøre MASSE fremover - vi får bare vente og se hvem som har rett 🙂

Ga dette mening? I mitt hode gir dette veldig mening, men jeg har tenkt disse tankene så mange ganger nå, at jeg vet ikke lenger hvilke slutninger som bare funker fordi jeg vet hvor jeg vil hen, og hva som bare ikke gir mening...rop ut hvis noe er uklart - jeg utdyper gjerne!

6

Publisert 6 kommentarer til At en klump karbon kan være så pen!

Hei dere, jeg kom plutselig på at jeg ikke har vist noe skikkelig bilde av den (i mine øyne) utrolig nydelige og helt perfekte ringen jeg fikk av Anders da han fridde. Det gjør jeg noe med akkurat nå:

Ringen er fra Thune, og jeg bare elsker at den er litt kraftig, og at den har masse bling ♥ Uten at jeg har sagt noe til Anders om hva slags ring jeg liker, har han bare truffet blink; med de små dimantene som glitrer på siden, og de fire prinsesse-slepne diamantene som utgjør midtpunktet. Fordi ringen er såpass kraftig, at størrelsen er god, og at de større diamantene i midten ikke blir for tunge sitter ringen også helt perfekt på fingeren. Den holder seg mer eller mindre helt i ro - det liker jeg også godt!

Daglig - minst én gang, i alle fall - tar jeg meg i å løfte opp hånden og bare se på alt karbonet som glitrer...og, nei, da tenker jeg ikke på karbonet i hånden min 😉 Da jeg la ut bildet til venstre på Instastories (@sunnivarose heter jeg der - jeg har mer eller mindre sluttet med Snap, og er nå 100% på Instastories og Instagram) fikk jeg en kommentar fra en som sa at ja, jeg ser karbon omtrent overalt i bildet; det er vel noe sånn som 18% karbon i hånden din, er det ikke? 

Men altså, tenk at diamant "bare" er karbon, bare i en litt spesiell formasjon... Tenk at 6 protoner og 6 nøytroner kan danderes i en sånn krystallformasjon - der alle karbonatomene er like langt unna hverandre (litt som Nordmenn på trikken ;)) - at det blir sååå vakkert. For det er jo bare det det er - oppskriften på karbon er akkurat så enkel: 6 protoner er det som bestemmer at man har karbon. Har man ett proton mindre (altså 5) så er det bor, og har man ett proton mer (altså 7) så har man nitrogen - en gass, altså.

Kjemi, dere, kjemi ♥

I tillegg til de 6 protonene, som er det som bestemmer hva slags stoff man har (bor, eller karbon, eller nitrogen), er det altså 6 nøytroner; da har man karbon-12, som er stabilt, og det aller aller meste av karbonet, både i kroppen min (eller din), trær og blomster, og altså diamant. Diamant består jo da bare av karbonatomer - det er rett og slett karbon som grunnstoff (karbon som grunnstoff kan også være i andre former enn diamant, men et grunnstoff er jo nettopp et stoff som BARE består av én type atomer). Det trenges også høyt trykk og høy temperatur for at karbonatomene skal legge seg sånn akkurat riktig slik at de blir diamant, og ikke feks grafitt (grafittring vil jeg faktisk ikke ha).

Det som også er spesielt med karbon - enten det er diamant eller det er i kroppen vår - er at det har blitt laget i en stjerne (som feks solen vår) ved at tre alfa-partikler treffes akkurat samtidig, med akkurat riktig fart. At det skal skje er faktisk veldig lite sannsynlig, men det er sånn alt karbon er laget (ok, hvis du skal være pirkete på meg så skjer det ikke AKKURAT samtidig, men det kan jeg skrive mer om en annen dag - poenget er at det er faktisk lite sannsynlig å få laget karbon). Alfa-partikler er det samme som helium-kjerner, så, ja, tre heliumkjerner som smeller sammen på riktig tid med riktig energi blir til karbon, og karbon som får riktig trykk og riktig temperatur blir til diamant. Og diamant kan bli til smykke 😉

Diamonds are forever (greit, da, det er ikke 100% sant i sånn fysikk/matematikk-sammenheng, men for alle praktiske formål kan vi si at de er for alltid) ♥♥♥

 

6

Publisert 6 kommentarer til Kjekk mann, dårlig show, og nyukenyemuligheter

 

Uken som kommer - eller, som er i gang:

Denne uken er jo en sånn typisk Mai-uke, med inneklemte dager og fri. Jeg ble egentlig litt overrasket da jeg satt og bladde i kalenderen i stad, for å få oversikt over denne uken (som jeg alltid gjør på mandager): Det var liksom ikke så mange ting som er spikret i kalenderen denne uken, så jeg bladde jeg meg fremover, for å se om det er noe neste uke som jeg burde begynne å forberede denne uken, men så ser jeg at det er lite neste uke også... April var avsindig slitsom, med mye foredrag og arrangementer og sånt som krevde MYE forberedelser, og så kom forrige uke som var preget av sykdom, så det at det blir litt roligere de neste ukene passer meg utmerket. Dog, stille...? Det blir jo ikke egentlig stille - det bare blir ikke så mange ting jeg MÅ møte opp på, men det betyr jo bare at jeg endelig kan ta igjen de tingene jeg ikke fikk fulgt opp i April. Det er deilig dét og, da, å komme á jour ♥

Anyways, denne, lille uken ser slik ut for min del:

Mandag: Startet dagen med et hyggelig møte på Folk i Torggata - antageligvis får jeg en god del å gjøre fremover, nå når jeg blir 100% selvstendig næringsdrivende. Forhåpetnligvis vil det etterhvert bli mer enn barte foredrag som generer inntekt... Spennende tider 😉

Tirsdag: Starter dagen med møte hos Egmont - dette gleder jeg meg til!

Onsdag: Lede Science Talk, som er "muntlig eksamen" for de studentene som tar MNKOM - MatNat sitt fagformidlingskurs. På ettermiddagen skal jeg på nye manuellterapi-time, og få fikset opp i nakken min 🙂

Torsdag: Fri

Fredag: Skal på kontoret, men antar det blir en ganske rolig dag på UiO

Som sagt så er det absolutt ting å gjøre selv om kalenderen er relativt åpen, og denne uken setter jeg følgende på tapetet:

  • Starte å forberede foredraget jeg skal holde om Ellen Gleditsch på nasjonalbiblioteket den 6. juni. Her er det mye jeg skal lese meg opp på, for jeg har tenkt å levere 100%. Husk at foredraget er åpent og gratis for alle 🙂
  • Finne, og lese meg (litt) opp på mine 5 favoritteknologi-temaer, fra Silvija Seres' 12 Gutenberg-øyeblikk. Jeg har markert (i rosa 😉 ) de jeg trooor er favorittene, i alle fall sånn ved første øyekast:
    • AI, big data
    • Robotics, atomation
    • Biotech, bioinformatics, synthetic biology
    • Energy, smart cities and smart houses
    • 3D-printing, nanotech
    • Networks, sensors
    • Digital medicine
    • Fintech, regtech, edtech
    • VR and AR
    • Genetics
    • Transport and drones
    • Blockchain
  • Fullføre "Kjære konfirmant"-kronikkteksten som jeg aldri fikk ut fingeren på i fjor - haha
  • Lage en beskrivelse for en UiO-podcast, som jeg håper å få jobbet med i sommer/høst

Helgen som gikk:

Jepp, denne paraplyen illustrerer helgen. Eller, den illustrerer lørdagen - det var mye bra med helgen (middag med mammaen min og mammaen til Anders på fredag, og bursdagsfeiring for beste Andrea, som ble 8 år i går), men lørdagen får en paraply:

Lørdag skulle vi nemlig på The Box on tour, på Wallmans salonger, som ble beskrevet slik på Facebook:

Det villeste freakshowet det er mulig å oppleve i 2018, direkte fra NYC med alle de beste og mest sjokkerende shownumrene. Selveste nattklubbmesteren Simon Hammerstein blir med til Oslo for å kvalitetssikre showet, og dette er en one night only event, på Walmanns den 5. mai. Du har hørt ryktene, og du vet du ikke vil gå glipp av dette.. Aldri har Norge opplevd lignende, og aldri kommer nattelivet i Oslo til å bli det samme etter dette. Tør du å være med?

...og sånn følte vi oss før vi gikk inn på Wallmans, rett før klokken 8, lørdag kveld

Stemningen var på alle måter god, men jeg kan bare si rett ut at vi ble ekstremt skuffet! Kort sagt så var det jo aldri egentlig noe show...i alle fall ikke innen vi kastet inn håndkleet, og dro hjem, sånn ca kvart på to. Da hadde vi spist middag, som absolutt var all right - men det var ikke den vi var der for; middagen kjøpte vi jo for å få med oss hele kvelden, og å ha et bord å sitte ved. Etter at middagen var spist opp (og alt vi hadde fått av "show" var et halvannet minutts sak med en dame som gikk inn i en ballong), fikk vi plutselig beskjed om at hvis vi ville fortsette å sitte ved bordet så måtte vi bruke minst 15 000,-. Heldigvis var Vibeke meget tydelig på at dette ikke var en del av vår avtale, og vi kom til å bli sittende, og vi hadde ikke planer om å bruke 15 000,-

I løpet av de nesten 6 timene vi var på Wallmans på lørdag skjedde det ting på scenen i kanskje 20 minutter totalt - ingenting var noe å skrive hjem om, og det var derfor vi også ga oss litt før to, for hvor lenge skal man sitte og vente på at det kanskje kommer noe? Vibeke har vært på The Box i London, og hun var så skuffet at jeg trodde nesten hun skulle begynne å gråte. Andre skrev følgende inne på Facebook-eventen - jeg stiller meg bak det som sies:

The most complete waste an evening for a long time! A big rip off, with only a balloon dance and a complete chaos for 5 hours..

Not so freaky and nothing you will regret not seeing ...big fuss for nothing...

Håper vi som betalte for full pakke får refundert litt av prisen, siden showet enda ikke har begynt, og dere har sluppet inn club-folket?

Dette var bare ekstremt skuffende, og vi kjente oss skikkelig lurt, alle sammen. Med den beskrivelsen av showet, så forventer man virkelig noe annet. Dårlig, Wallmans!

For å ikke avslutte innlegget som markerer starten på en ny, fin uke, med å være sur:  Her er et bilde jeg snek meg til å ta av Anders i går - jeg syns han er veldig kjekk 😀

Tenk at jeg skal gifte meg med han!

Ønsker alle en nydelig uke, og håper solen også skinner der du er!

3

Publisert 3 kommentarer til Irritasjon og glede

Glede først: Dagen i dag har vært fin, til tross for været (jeg syns ikke akkurat dét er så mye å skryte av). Jeg er (mer eller mindre) frisk igjen, og Anders har ikke blitt smittet (*fingerscrossed*). Møtet med Martine fra Foreldre og Barn var superhyggelig, og timingen akkurat nå kunne omtrent ikke ha vært mer perfekt! 😀 Før jeg møtte Martine hadde jeg også en veldig hyggelig prat med Kristin Storrusten, som har skrevet boken Barsel, og jobber frilans selv i ett år nå - og det er så godt å snakke med andre i liknende situasjoner som min, og se at det faktisk går an. Jeg ser definitivt enda mer positivt på fremtiden nå enn jeg gjorde i dag tidlig 🙂

Irritasjon: DET ER EN FORSKJELL PÅ ABSOLUTTE TALL OG RELATIVE TALL! Hvis du tenker hæææ?!? nå, så MÅ du lese videre - du har ikke lyst til å være en som lar seg lure av dette 😉

Absolutte tall, er bare et tall i seg selv (5 er 5, og 10 er 10, og hvis du går fra 5 til 10 så har du økt med 5), mens relative tall er tallene sett i forhold til (relativt til) noen andre tall. Nå skjønner jeg godt hvis du sier enda mer hææææææ?!?, så se på dette eksempelet:

Jeg snakker ganske ofte om kjernekraft, og da er det greit å ha med tall på hvor mye av verdens energiproduksjon som kommer fra nettopp kjernekraft. Et argument jeg ofte hører er at men kjernekraft er på vei ut, det blir mindre og mindre av det. Hvis du ser på de relative tallene for kjernekraft er dette riktig, ja, men i absolutte tall så øker det, faktisk...!

Dette betyr i klartekst at prosentandelen av verdens energiproduksjon som kommer fra kjernekraft går ned, selv om det bygges ut ganske så mye, fordi andre måter å prodsuere energi på øker mer enn det kjernekraft gjør. De andre energiproduksjonsmåtene er hovedsakelig olje, kull og gass - så dette burde virkelig ikke være noe å hoppe i taket for, for noen... I tall betyr dette (nå finner jeg på tall, for å forenkle litt - poenget er å vise hva relative og absolutte tall er):

  • hvis verdens totale energiproduksjon var 10 TWår for 10 år siden, og 2 av disse kom fra kjernekraft, og resten kom fra kull (som sagt: forenkling - her later jeg som om all energiproduksjon kun kommer fra kull og kjerne, som selvsagt ikke er riktig 😉 ), så betyr det at 20% av verdens energiproduksjon kommer fra kjernekraft (2 av 10 er det samme som 20%). Siden resten er kull så betyr det at 80% av verdens energiproduksjon kommer fra kull.
  • mens hvis det for eksempel er sånn at i dag så produseres 3 TWår fra kjernekraft, mens 15 kommer fra kull, så antar jeg at alle er enige i at kjernekraft har økt (det har faktisk gått fra 2 til 3, som er en økning på 50%), men kull har også økt. Totalt så produseres det da altså 3+15 = 18 TWår totalt, og 3 av 18 er det samme som 16.7%. Det betyr altså at i absolutte tall har kjernekarft økt, fra 2 til 3 TWår, men i relative tall har kjernekraft gått ned, fra 20% av totalen for ti år siden til 16.7% av totalen i dag (jeg gjentar: dette er tall jeg finner på). Både kullkraft og kjernekraft har økt, men kullkraft økte mer enn kjernekraft.

I dette eksempelet så er det altså sånn at kjernekraft går fra 2 til 3, som er en økning på 50% (relativt til seg selv), men siden kull øker mer enn det kjernekraft gjør, så går prosentandelen fra 20% til ca 16.7 % - altså en nedgang (som i seg selv igjen er det samme som at kjernekraft total sett har gått ned på verdensbasis med 16.5% - da er vi på god vei inn på prosent versus prosentpoeng, som det også syndes mye med, og som irriterer meg kanskje enda mer, så det må få et eget lite irritasjons/paraply-innlegg en annen dag :* )

Alt det jeg skriver over her er sant, så det er ikke sånn at noen av tallenen er luretall, men det er bare viktig å vite hva man snakker om - det å kunne prosentregning er ganske lurt for å ikke bli lurt 😉 Poenget: Ikke se kun på prosenter, eller kun på (absolutte) tall - du må se på alt!

 

Litt mer glede, for det er så dumt å avslutte med å være irritert: Nå skal jeg straks slenge på meg ullkåpen (f**n det været irriterer meg - vi snakker VINTERkåpen min) og skjerfet, og sette nesen nedover mot Solli plass, og bordreseravsjon på Alex sushi. Anders og jeg skal på en liten dobbeldate med Vibeke og pappaen hennes - dét gleder vi oss til ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Syk

Husker dere jeg skrev at jeg håpet jeg ikke skulle bli syk? Vel, sånn gikk det ikke... I går ettermiddag ble jeg plutselig veldig slapp, og ganske raskt fikk jeg store smerter i magen, og resten av kvelden og natten var slitsom. Jeg er mye bedre i dag, men har sovet mye.

Krysser nå alle fingre og tær for at jeg er back in business i morgen, både fordi jeg så langt ikke har fått gjort ca noe fornuftig denne uken (flaks at det i utgangspunktet var en rolig uke, men såååå rolig var ikke planen), og fordi jeg har både et møte og en middag da. Håper også VELDIG at Anders slipper unna; han har faktisk ikke en ekstra dag da han kan være syk nå, for han har en doktoravhandling som skal leveres innen den 1. juli.

Vi snakkes (forhåpentligvis) mer i morgen ♥

4

Publisert 4 kommentarer til Akkurat nå, denne uken, og kjoleprøving

Akkurat nå

Dagen i dag startet i natt, med en Alexandra som kastet opp, og dermed fortsatte dagen i dag med å være hjemme med henne :/ Det er aldri gøy, hverken for liten eller stor, å bli vekket av beskjeden: Jeg har kastet opp masse. Heldigvis at både Anders og jeg har fleksible jobber, som gjør at vi får gjort det vi MÅ gjøre, samtidig som vi kan være hjemme med Alexandra som selvsagt ikke har vært i spesielt god form nå i dag - det ble en skiftordning der jeg var hjemme på formiddagen, mens Anders dro på café og jobbet med avhandlingen sin (noe som fungerte overraskende godt, fordi det ikke var noe eller noen til å forstyrre tankene der), så kom han tilbake slik at jeg fikk dratt på et møte, og da jeg var ferdig med det dro Anders på Blindern - han kom akkura derfra nå.

Møtet jeg var i var hos Fuglesangs Subsea - veldig gøy å bli vist rundt på verkstedet der, og se skikkelig hardware arbeidshester som jobber nede på havbunnen. Jeg blir så sinnsykt imponert over ingeniørkunst. Fy søren!

Og når jeg snakker om Akkurat nå så må jeg jo bare nevne at det er VÅR! (sånn i tilfelle du ikke har fått det med deg - at det er VÅR, eller at jeg ELSKER at det er VÅR 😛 ) det er bare det at denne vinteren har vært så innmari seig, at det er først nå jeg virkelig tror på at VÅREN HAR KOMMET (ja, jeg roper), og det er så deilig når jeg i dag ikke gjør noe mer enn å slenge på meg skinnjakken og et par solbriller, og så er jeg plutselig helt good to go ♥

Denne uken

mandag: inneklemt dag i dag, som i stor grad altså har vært tilbrakt hjemme, med en blanding av mailutvekslinger, planlegging av tiden fremover, og sykepleiverksomhet - håper bare jeg ikke blir syk selv... Og så var det selvsagt Fuglesangs-møtet - flinke folk inspirerer meg!

tirsdag: 1. mai og fri, og antageligvis fremdeles et delvis sykt barn :/ Må få unnagjort litt forefallende arbeid, som feks å gjøre forrige ukes foredrag for Pi-parken barnehager delingsklar, og få sendt den til dem. Den følelsen, når man har gjort det man kan for å forberede seg til et oppdrag, men ikke vet om det er godt nok og det kommer til å treffe, og så får du terningkast seks, og de beste tilbakemeldingene (tuuuusen takk ♥), og de vil gjerne ha slidsene slik at de kan jobbe videre med bærekraft i barnehagen...altså!

onsdag: skal tilbringes på kontoret hos Realfagsbiblioteket på Blindern, bortsett fra at jeg skal prøve meg hos manuellterapeut på morgenen; jeg skal endelig prøve å finne ut av om det er noe å gjøre med nakken min (etter at jeg har innsett hvor VANVITTIG stiv jeg har blitt)

torsdag: på dagen skal jeg møte en som jobber i Foreldre og Barn - det gleder jeg meg faktisk VELDIG til, og på kvelden skal Anders og jeg på Alex Sushi og spise middag med Vibeke og pappaen hennes 🙂

 

fredag: starter jeg dagen med å møte noen fra Spacemaker AI...det er rett og slett mange interessante mennesker jeg kommer i kontakt med om dagen - det er gøy! (Forresten, hvis jeg skulle kjøre full blogger style her så burde jeg selvsagt bare fortelle at det er noen sykt spennende møter, men det kan jeg ikke si noe mer om nå - forteller mer senere...bare må si at jeg har vært på møte, for jeg tenker så masse på det, men jeg gidder ikke "A, men ikke B"-opplegg).

 

Generelt denne uken så blir det arbeid som skattemelding, kronikkskriving (endelig kan jeg ta fatt i kronikken Silvija og jeg begynte på for litt over en måned siden, men som jeg ikke hatt tid til å komme skikkelig i gang med, fordi april har vært helt stappfull av foredrag og andre typer "opptredener" som har tatt all tid og fokus), rydde i mailboksen, rydde det gamle kontoret, lese fag (forberedelser til et spennende møte med Silvija neste uke), og generelt mye sånne småting som rett og slett går ut på å avslutte arbeidsforholdet på UiO...:/ Siste foredraget mitt med UiO-logo på brystet var forrige uke (ok, jeg har aldri hatt noen UiO-logo på brystet, men jeg pleier å ha UiO-logoen tydelig på førstesideslidene mine, og dét var i alle fall for foreløpig siste gang forrige uke), og det var litt vemodig. Mitt neste foredrag (uten UiO-logo) er i juni - mer presist den 6. juni - når jeg skal snakke om Ellen Gleditsch på Nasjonalbiblioteket. Da er det forresten åpent og gratis for alle å komme - veldig hyggelig hvis du vil komme og høre på meg!

Det er innmari deilig å ha en såpass rolig uke foran meg - det har vært en strund siden sist. Denne uken skal rett og slett nytes, med lave skuldre og lukten av vår i nesen ♥

Bryllup

Siden Anders skal levere doktorgradsavhandlingen sin innen 1. juli er det absolutt aller mest der han har fokus, og han har egentlig ikke tid til å bruke på bryllupsplanlegging. Han vil jo være involvert så da blir det ikke til at det blir så mye annet enn litt lett skravling om løst og fast, men vi har vel nesten helt sikkert landet på at vi vil gifte oss til vinteren - antageligvis i februar 2019. Grunnen til det er ikke fordi at vi elsker vinteren eller at en av oss alltid har drømt om vinterbyllup, men rett og slett at jeg ønsker å ta bort hele x-faktoren som ligger i om man får fint vær eller ikke, som alltid vil være der når man gifter seg om sommeren (i alle fall vil jeg komme til å ønske meg strålende sol og 20 grader pluss hvis vi gifter oss i juni, juli, eller august). Når vi går for vinterbyllup forventer vi jo rett og slett "drittvær", og hele bryllupet - spesielt lokale - vil dermed legges opp etter dette; jeg ser for meg blant annet fyr på peisen og kakao-bar 🙂 En liten bonus med vinter er jo også at det er mye færre om beinet, så det er enklere å få akkurat det man vil ha.

Men det jeg kan og skal gjøre uten Anders er selvsagt kjolejakten, og med tanke på bryllup ikke så alt for langt inn i 2019 så er jo ikke det akkurat for sent - hallo 6 måneders bestillingstid! På lørdag var jeg på første brudekjoleprøving, og det var STAS.  Jeg fant faktisk en kjole jeg forelsket meg litt i... Ikke at jeg føler meg ferdig med jakten før den omtrent har begynt, men jeg føler meg ganske sikker på at jeg har funnet den retningen jakten bør gå.

Inspo:

 

En annen ting jeg tenker en del på er hvordan dette - altså selve vielsen - skal skje. Kirken er uaktuell; aller mest fordi det er helt uaktuelt for Anders å gifte seg i kirken, men det ville jo strengt tatt vært ganske hyklersk av meg å blande inn i Gud i bryllupet også. Jeg syns det er litt trist at kirken på en måte har fått litt monopol på det høytidelige rundt ekteksapsinngåelsen...eller, er det noen som har giftet seg på Tinghuset og kan si noe om det? Jeg innbiller meg liksom at det blir litt sånn samlebånd, og det vil jeg jo ikke. Av det jeg har lest om forskjellige muligheter, så begynner jeg egentlig å føle meg mer og mer trygg på at det må bli en vigsler fra Humanistforbundet - Hufo (ikke UFO, som noen leste det som - haha), jeg liker veldig godt hvordan de skriver om humanisme.

 

3

Publisert 3 kommentarer til Formelfredag: Strekning, fart, tid og akselerasjon

Hei dere ♥ I går ble det dessverre ikke noe innlegg, for jeg trengte hele dagen på å forberede meg til dobbelforelesningen jeg holdt på Stipendiatkonferansen med Diabetesforeningen (i går ettermiddag/kveld), og da jeg kom hjem var mamma hos oss, og klokken var åtte og det var tid for Alexandra-legging, mat og The Handmaid's Tale (Og My...!), og så var det plutselig voksen-leggetid. Det var jo 26. april, som betyr Tsjernobyl-jubileum, og jeg får gjøre det godt igjen med å skrive om hvordan de aller fleste faktisk har fått lave stråledoser, som ikke er forbundet med sykdom (som f.eks kreft), en annen dag. Kanskje det kan være interessant med et innlegg om de arbeiderne som faktisk fikk STORE doser (som dessverre tok livet av dem), og hva som skjer i kroppen når sånt skjer, også?

Nok om gårsdagen, og over til fokus på dagen i dag; fredag og formeltid. Siden vi hadde annengradslikning forrige uke kan vi endelig fortsette med det fysikere (i alle fall jeg, som syns at sånn klassisk mekanikk er top of the pops) nemlig strekning og fart og tid. Storesøsteren til den veldig søte s = vt (som du kan lese mer om i DETTE INNLEGGET), som alle har lært på skolen, nemlig strekning, fart og tid, når du AKSELERERER (med formelen s = vt er det samme fart hele tiden - altså ingen akselerasjon ;)). jeg tror vi rett og slett bare bretter opp ermene og setter i gang:

Oppskrift

Hva det betyr

s betyr strekning,\(v_0\) leser man som "v null", og det betyr startfarten, t er tid (som alltid 😉 ), \(t^2\) er tid ganget med seg selv, og a er akselerasjon. Dette er oppskriften for hvor langt (strekning) noe beveger seg når det først har en eller annen fart i en viss tid, og så akselerer det en viss tid.

Fremgangsmåte

Hvis vi bare vil vite hvor langt noe beveger seg så er det ganske rett frem - startfarten er 0 m/s, akselerasjonen på jorden er 9.81 m/\(s^2\), og tiden er 10 sekunder (dette betyr at man tar et eller annet, en stein, feks, og slipper den fra et eller annet sted, og så finner man hvor langt den har falt etter 10 sekunder). Det blir seende sånn ut: \(s=(0\cdot10)+(1/2\cdot9.81\cdot10\cdot10)\), som blir \(s=0+490=490\). Hvis du slipper en stein, og den faller i 10 sekunder så beveger den seg altså nesten en halv kilometer (490 meter)! 🙂 (Jeg har forresten satt parenteser rundt de tingene som hører sammen, for det er mye ryddigere og enklere å vite sikkert hva som skal ganges med hva, og hva som skal plusses sammen når man rydder på den måte - litt på samme måte som jeg elsker å organisere ting som hører sammen i zip lock-poser :D)

Når du i stedet vil vite hvor lang tid det tar før steinen har beveget seg for eksempel 20 meter trenger vi plutselig ABC-formelen fra forrige Formelfredag. Hvis startfarten er 1 m/s, akselerasjonen er 9.81 m/\(s^2\), og strekningen er 20 meter, så kan vi finne ut hvor lang tid det tar (for hva nå enn å bevege seg 20 meter, altså): \(20=(1\cdot {t})+(1/2\cdot9.81\cdot{t^2})\). Nå har vi plutselig en annengradslikning, der den ukjente kalles for t istedetfor x, men det spiller selvsagt ingen rolle. For å løse denne gjør vi sånn:

Først setter vi den opp på riktig måte - så vi kan bruke ABC-formelen: \(1/2\cdot9.81\cdot{t^2}+1\cdot {t-20}=0\), og da blir a = 4.905 (1/2 ganget med 9.81), b = 1, og c = -20

Så er det bare å putte inn i formelen, og da blir det sånn: \(t=\frac{-1\pm\sqrt{1^2 - 4\cdot(4.905\cdot (-20))}}{2\cdot 4.905}\),  som blir \(t=\frac{-1\pm\sqrt{1 - (-392.4) }}{9.81}\)

og videre  \(t=\frac{-1\pm\sqrt{1 +392.4 }}{9.81} =\frac{-1\pm\sqrt{393.4 }}{9.81}\)

og til slutt så får man at t kan være to forskjellige ting (siden det står pluss/minus - \(\pm\)): den ene løsningen blir at \(t = \frac{-1+\sqrt{393.4 }}{9.81} = \frac{-1+19.83}{9.81} = \frac{18.83}{9.81} =1.9199\)

og den andre løsningen blir at \(t = \frac{-1-\sqrt{393.4 }}{9.81} = \frac{-1-19.83}{9.81} = \frac{-20.83}{9.81} =-2.1233\)

Begge løsningene, altså både at t = 1.9199 og at t = -2.1233 er matematisk riktige, men det er bare én som er fysisk riktig... Siden tiden kan ikke være et negativt tall (vi startet jo å slippe steinen ved t=0), så betyr det at det tar ca 1.92 sekunder for steinen eller ballen eller vesken eller hva nå enn å falle 20 meter 😀 Den andre løsningen vil vi også kunne få, men det kommer vi tilbake til senere 🙂

Nå er det virkelig bare å kose seg med strekning, fart, tid og akselerasjon - det anbefales ♥♥♥ #anbefalingmenikkespons #formlererbestingenprotest

Gooood helg alle fine!

8

Publisert 8 kommentarer til Jeg hater ordet «naturlig», og litt mer O-fag

God lille-lørdag supernovaer!

Etter veldig fin respons på gårsdagens innlegg om kjemikaliefrykt, og hva skolen lærte bort i mange år, fant jeg ut at i dag var det ingen ting som passet bedre enn en liten repost av det engelske innlegget I hate the word "natural" (rant) - nå på norsk 🙂

Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det iriirterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på natrulig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør ojm folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Vel, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ).
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? O-faget må absolutt være med på å ta sin del av skylden, men jeg tror jo ikke at den ideen overhodet ikke hadde eksistert hvis det ikke var for at mer enn en million barn lærte det på skolen i sin tid... Men bare for å ha understreket det en gang til (for det kan og bør gjentas): Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

Svømmevester - unaturlig 😉

 

I går anbefalte jeg veldig å lese hele kronikken til Svein Sjøberg, om O-fagssyndromet: Et skolefags vekst og fall, men i tilfelle ikke alle fulgte oppfordringen min tar jeg rett og slett og deler favorittsitatene mine fra teksten her, nå (og anbefaler fremdeles å lese hele teksten, og kanskje enda bedre; kapittelet som kronikken er en kortversjon av 😉 ). Les sitatene (eller hele kronikken, eller hele bokkapitlet), og bli skremt:

O-faget skulle omfatte både samfunnsfagene og naturfagene. Dette "integrerte" faget ble båret fram av gode intensjoner og progressive pedagogiske tanker: Man ønsket at skolen skulle være elevsentrert og ikke fagsentrert. Tilhengerne av fagoppdeling ble omtalt som fagidioter. Positivt ladde ord som "helhet og sammenheng" ble flittig brukt i debatten. "Skolen skal undervise elever, og ikke fag", ble det også sagt. Et annet argument for et integrert o-fag var at "i den virkelige verden finnes det ikke faggrenser." På et idé-plan er det lett å gi sin tilslutning til slike tanker. Men når disse vakre tankene ble omsatt til praksis gjennom lærebøker og skolens undervisning, skjedde noe helt annet.

 

De lærerne som skulle undervise i dette o-faget, hadde stort sett ingen real- eller naturfaglig bakgrunn, verken fra sin egen skolegang eller fra sin lærerutdanning. I en slik situasjon kom lærebøkene til å spille en stor rolle, kanskje større i naturfag enn i andre fag, fag som allmennlærerne hadde hatt i sin utdanning.

(Her vil jeg bare påpeke at jeg selv hadde en lærer i 5. og 6. klasse - Roar - som bevisst delte opp de forskjellige temaene i fysikk, biologi, samfunnsfag, osv. Jeg fant en av de gamle O-fagspermene mine fra 5. klasse for en stund siden, og der hadde jeg lørt om strøm, og lys og lysbrytning, og energi og vannkraft, og det sto altså under "Fysikk". Takk, Roar!)

Vi skaffet opplysninger om de i alt 25 forfatterne som var involvert, og fant ut at ingen (!) av dem hadde fagbakgrunn fra naturfag ut over sin egen skolegang. Likevel skrev de altså lærebøker der halvparten av lærestoffet skulle være biologi, fysikk og kjemi; tre fag de aldri hadde stiftet bekjentskap med.

Man skulle tro at faglige feil og fordommer ville bli stoppet av den statlige godkjenningsordningen for lærebøker som man da hadde? Der ble nye bøker gransket både faglig og pedagogisk før de ble tillatt brukt i skolen. Men de som kunne være granskere av bøkene måtte selv ha undervisningskompetanse for det aktuelle skoletrinnet, og det hadde bare allmennlærere. Dette gjorde at lektorer med realfaglig utdanning ikke kunne granske lærebøkene. Fagfolk fra universitetene var heller ikke kvalifisert.

Summen ble altså at lærebøkene var skrevet av folk uten fagbakgrunn, deretter godkjent at granskere uten fagbakgrunn, for så å bli brukt av lærere som med få unntak heller ikke hadde faglig bakgrunn.

Her er et fint, lite, knippe av "fakta" (alternative fakta?) fra de aller mest brukte O-fagsbøkene:

Det er jo ikke rart at realfag blir oppfattet som noe veldig rart og mystisk og ubegripelig når elektrisitet forklares som mangel på "noe" - altså, hva er det de mener, egentlig?!?

Men det var ikke bare de faglige feilene som preget disse bøkene. Teksten formidlet også et syn på vitenskapens og teknologiens rolle i samfunnet. Enkelte o-fagsbøker var preget av åpenlys fiendtlighet overfor vitenskap, teknologi og industri. Dette kom til uttrykk gjennom både tekst og bilder.

I korthet: den rene og urørte naturen var idealet. Der hersker fred og harmoni. Ingen ting er giftige, alle dyr er snille. Ingen spiser hverandre. Kjemiske stoffer finnes ikke, for "de er laget av mennesker på kunstig vis", som en lærebok skrev. Industri og teknologi ble framstilt som umenneskelig og destruktiv. Industrien produserer stort sett problemer, avfall og farlig røyk.

Ønsker alle en veldig fin kveld, forhåpentligvis med et litt mer nyansert bilde på teknologi, realfag, fysikk, ingeniører, industri, osv. Verden er ikke sort-hvitt, selv om det hadde vært veldig behagelig og enkelt dersom den var det ♥