Hopp til innhold

 

Hei fredag ♥

Nå fikk jeg akkurat en veldig god beskjed: Artikkelen min (vår) om prompt fission gamma rays (dvs, om den gammastrålingen som sendes ut i det øyeblikket én tung kjerne splittes og blir til to) er godkjent for publisering i Physical Review C. Sånn så mailen jeg akkurat åpnet opp ut:

 

Som dere vet så er jeg fremdeles preget av hele doktorgrads/disputas-opplegget, og tappet for energi. Da er det jo sånn at man dessverre lett føler seg "mislykket" (nei, jeg mener det ikke bokstavelig, og jeg vet at jeg sikkert strengt tatt ikke burde si det høyt en gang - merk altså anførselstegnene rundt ordet mislykket),  og da kjennes det litt EKSTRA godt å få denne gode beskjeden. Dette er absolutt en skikkelig bra måte å avslutte arbeidsuken på, altså!

Jeg har jo i lang tid (tror jeg skrev om det på bloggen for første gang for tre år siden, eller noe) hatt en sånn greie at jeg skulle belønne meg ved forskjellige milepæler - altså belønning for å ha levert/fått godjent avhandlingen (da kjøpte jeg meg mitt første par med Louboutins), belønning for doktorgraden, og belønning for publisering. Planen har vært at jeg skullekjøpe meg bunad når doktorgraden var i boks, og nå som denne artikkelen blir publisert er det jo i alle fall ikke noe å lure på en gang...:) 17. mai neste år kommer jeg til å tilbringe i den nydelige Oslo-jubileumsdrakten - den er bare helt fantastisk nydelig, så det gleder jeg meg virkelig til. Planen er at jeg skal begynne med å få sydd stakken, og så skal jeg bare kjøpe meg en enkel bomullsskjorte. Deretter skal jeg ønske meg alt det flotte tilbehøret til jul og bursdager fremover. Det at jeg må "samle" litt før jeg har fullt utstyr tror jeg bare kommer til å kjennes godt; for det er jo noe i det at ting du har jobbet og "slitt" litt for blir jo bare ekstra stas 😉

 


Ellers driver jeg og forbereder morgendagens foredrag på Frokostkjelleren, ifbm UiO-festivalen. Selv om det av en eller annen grunn står "for studenter" på UiO sine nettsider, så er dette foredraget åpent for absolutt alle. Velkommen ♥

 

3

 

Denne helgen er det UiO-festivalen, og jeg skal holde foredrag i Frokostkjelleren på lørdag klokken 17:30.

Jeg har blitt bedt om å holde et sånn ganske personlig foredrag, om veien fra en drøm om å bli (ballett)danser til å studere fysikk og etterhvert ta en doktorgrad. Om oppturer og ikke minst nedturer (når beste karakterern din ett helt semester er en E, feks, og man får "studentsyken"). Men jeg står egentlig veldig fritt til å putte inn det jeg vil i dette foredraget - så hva syns DU jeg skal svare på/ta med, og hva skal til for at du har lyst til å komme på dette foredraget?

HER kan du lese mer om meg og foredraget (men det er altså på ingen måte hugget i stein), og selve festivalen. Håper mange har lyst til å komme på UiO-festivalen (og spesielt til mitt foredarg - det er gøy hvis det blir fullt 😉 ) nå til helgen!

 

8

 

Jeg har så lyst til å være energisk, skrive masse bra, og få til alt jeg vil, men jeg føler meg rett og slett mye tom og sliten om dagen. Når jeg kommer på kontoret om morgenen kjenner jeg meg så trøtt at det kjennes som om jeg bare kunne lagt meg til å sove igjen, og hodet kjennes tungt.

Det hjalp ikke på at jeg ble skikkelig forkjøla forrige uke, heller - faktisk så jeg var hjemme og i seng hele torsdagen (jeg kan ikke huske sist gang jeg var hjemme fra jobb på grunn av sykdom sånn som det), og dermed ble jeg bare hengende enda mere bakpå. Jeg var såååå nærme å trekke meg fra talen jeg holdt for konfirmantene i Ås på lørdag, både fordi jeg var såpass dårlig de tre siste dagene før jeg skulle snakke at det ble minimlat med "oppetid" der jeg klarte å forberede meg skikkelig, og litt fordi jeg var ganske "sausa" i hodet på selve dagen. Men jeg gjorde det ikke, og selv om jeg selv kjente at jeg ikke var helt 100% da jeg holdt talen, så tror jeg det gikk ganske bra - det var heldigvis flere som kom bort til meg etterpå, og syns jeg hadde holdt en flott tale (og det var jo det jeg ville, for jeg syns tross alt det er en ganske big deal å holde hovedtalen på en konfirmasjon). Forresten så ville jeg aldri vurdert å trekke meg fra en sånn "jobb" hvis det ikke var for at Jan-Ole Hesselberg holdt talen på seremonien rett før meg, og Wasim Zahid holdt talen rett etter meg, og jeg er sikker på at én av dem hadde hatt muligheten til å at to seremonier - men det gikk som sagt heldigvis bra.

Uansett; jeg er sliten om dagen, og det går definitivt ut over denne bloggen (blant annet). Jeg lurer på om det er "etterdønninger" etter doktorgraden - det er kanskje normalt å være "død" i lengre tid etterpå...? Håper i alle fall jeg snart er tilbake, og føler meg ordentlig som meg selv igjen, for jeg blir ikke glad av å føle at jeg bare "feiler" :/

 

 

2

 

Da er enda en nydelig vårdag (endelig kom våren skikkelig ♥) over, og det går raskt mot helg: Jeg får alltid litt "småpanikk" onsdag kveld, hvis jeg ligger et stykke bak der jeg syns jeg skal være på listen over ting som skal gjøres i løpet av en uke, for da er det liskom bare torsdag igjen av uken, fordi på fredag er det på en måte over...  Litt dumt, jeg vet 😛 Uansett, poenget nå er at det er bare to hele dager igjen til lørdag, og på denne lørdagen har jeg fått et ærefullt oppdrag: Jeg skal holde dagens tale på Human-Etisk konfirmasjon i Ås  - og jeg har litt "panikk" (ikke mye, altså, men jeg har nok å henge fingrene i de neste to dagene 😉 ).

Jeg skal tale på den seremonien som begynner klokken 13, hvis noen lurer på det.

Når jeg skal gjøre sånne ting som jeg ikke har gjort før, pleier jeg ofte å spørre på Facebook, om noen har noen innspill til hva jeg burde si eller gjøre, og det gjorde jeg blant annet i dag. Jeg fikk så utrolig god respons, og jeg syns bare de svarene jeg fikk var så nydelige; det er åpenbart mange som har mye fint å meddele 14-15-åringene, i alle fall. Det er helt klart at flere av innspillene kommer til å manifestere seg i talen min på lørdag, men mye er det ikke plass til (jeg har jo egne ideer også - jeg bare tror det er lurt å få andre innspill). For at ikke alt det fine bare skal bli "borte" må jeg nesten bare dele det her ♥ Facebook-kommentarfeltets tale til konfirmantene, altså:

 

♥ Veldig mye av det du kommer til å gjøre fremover i livet vil vise seg å være uvesentlig, men det er viktig at du gjør det uansett.

♥ Det er lov å si nei.
Reis deg for andre på bussen.
De du møter kjemper kamper du ikke vet noe om; be kind, always.

♥ Det er ikkje så viktig, det går over. Det som betyr alt akkurat no, er ein bagatell om to år, gløymd helt om ti. Ikkje bruk så mykje energi på bekymringar.

♥ Livet er som en lang togreise med mange stoppesteder. Våg å hoppe på toget når det går grip de mulighetene som livet vil gi deg.

♥ Det er helt greit at ikke alt går som planlagt. Det er det som gjør livet spennende

♥ Foreldrene dine vil deg alt godt, så tilgi dem at de er så teite (trolig er de dessuten ikke så teite som du synes).

♥ Hvis du gruer deg til noe, gjør det med en gang. Vær ærlig, det er noen ganger kjipt og vondt, men alt blir mye bedre etterpå. Stol på magefølelsen, tør å si nei om du ikke vil. Vær snill med deg selv.

♥ Dere er 15, dere har allerede rukket bli noe. Dere skal leve til dere kanskje er nitti eller mer, det er helt greit å bli noe mange ganger, og å ombestemme seg.

♥ Ikke stol på alt du leser i media (vær kritisk til det du leser). Livet er ikke over etter den første kjærligheten og den største gleden i livet er å glede andre.

♥ Kildekritikk, hvertfall med alt som deles av falske og "sensasjons"nyheter idag. Ikke automatisk stol på alt du leser. (...) En annen ting er at en må vite at skolelivet (det sosiale) er noe som fort går over, mens skolegangen (fagene, det du lærer) vil være med deg for alltid. Så om du ikke trives på skolen, men du er flink i alle fag, så ikke mist motet! Ting blir bedre etterhvert, det eneste de andre har som du ikke har er gode minner.

♥ Gi faen i hva andre sier og forventer - gjør det du vil - tenk selv. Det er bedre å feile litt enn å angre på alt man ikke har gjort.

♥ Selv om livet føles som en fest nå når du er 15, har de valgene du nå tar innvirkning på resten av livet ditt. Ta en pause fra festen og tenk deg nøye om, du står fremfor noen av de viktigste valgene i livet.

♥ Ikke følg drømmen din - det er ikke sant at alle kan bli hva de vil. Sats på å bli noe som samfunnet trenger i stedet.

♥ Alle dere som er her kommer ikke til å bli statsledere eller store forbilder. Allikevel kommer hvordan du oppfører deg mot andre til å ha stor påvirkning på verden. Tenk deg at du møter én drittsekk i butikken. Denne personen kommer til å ødelegge store deler av dagen din og andre som treffer deg kommer også til å ha en dårligere dag på grunn av drittsekken i butikken. Slik påvirker dere også tusenvis av mennesker hver dag. Så. Oppfør deg fint og tusenvis av andre vil ha en bedre dag. Og verden blir et bedre sted. (...) Det er bare én person i verden som kan forandre den. Og det er deg selv. Du kan ikke site ned og vente på at Noen Andre skal gjøre noe. (...)Du betyr noe for verden selv om det stadig vekk ikke virker slik.

♥ Fokuser på det du får gjort noe med, aksepter det du ikke får gjort noe med. Dette kan hjelpe deg til å snu fokus fra bekymringer til muligheter... som igjen gir større muligheter i livet.

♥ Alle mennesker som er flinke til noe har blitt det ved å øve og ved å dumme seg ut mange, mange ganger. Du lærer mye av å dumme deg ut, dessuten blir det morsomme historier å fortelle senere.

Spør når det er noe du ikke skjønner. Det får deg ikke til å virke dum, tvert i mot.
Ikke gidd å være avstandsforelska i evigheter. Si det. Worst case har du gitt en annen et kompliment.

♥ Alle føler seg rare iblant, alle føler seg utenfor iblant. Tør å være deg selv

♥ Du kan kanskje ikke forandre hele verden, men du vil alltid ha mulighet til å påvirke dine nærmeste omgivelser og å skape ringvirkninger - sommerfugleffekt.

♥ Du bestemmer over din egen kropp.

♥ Familie, venner, karriere, helse, egenutvikling, fysiske omgivelser (hjemmet ditt), økonomi og kjærlighet. Alle er viktige livsområder som kan bidra positivt til livet ditt. I perioder av livet har vi mer og mindre av de ulike elementene og noen ganger savner vi noe. Livet er stadig i endring og med god selvinnsikt og empati kan man ta gode valg og bidra til bedre balanse og bedre livskvalitet for både seg selv og andre ❤️❤️

♥ Protester hver gang de blir fortalt HVA de skal tenke, og at det viktige er at de lærer seg HVORDAN de skal tenke.

♥ Les mer, oftere og med mer refleksjon. Aldri feil.

♥ Du kan bli hva du vil, men ikke forvent at alt du vil bli er enkelt. Om alt var enkelt ville alle vært det de ville. Men det er de ikke. Fordi det ikke var enkelt. Still kritiske spørsmål. Ikke godta svar som ikke er begrunna. Vit at man ikke alltid vil være enig i begrunnelsen. Jo eldre man blir, jo mer bekymret blir man. Ikke bekymre deg over ting du ikke kan påvirke eller endre forutsetningene til. Omgi deg med mennesker som gir deg energi, ikke de som tar energi fra deg. Vær varsom mot andre mennesker. Omgi deg med mennesker som er varsomme med deg. Når du får komplimenter, si takk. Ikke bry deg om kritikk du er enig i. Merk deg om kritikk du er uenig i. Ta deg tid til å kjede deg og å tenke. Det er viktigere å dele det faktiske livet ditt med de nære deg, enn de på sosiale medier. Det er en menneskerett å syte, men gjentatt syting på de samme tingene må du ta ansvar for å endre selv.


Dette er jo bare så utrolig mange gode råd (jada, jeg vet noen er litt motsridende sånn som de står akkurat nå, men det er altså en samling av mange bra folks utsagn)! Lurer på om jeg bare burde printe ut alle og henge rundt omkring på kontoret mitt...

Hvis du har noe du mener jeg burde nevne eller fokusere på i talen min; bare rop ut i kommentarfeltet!

 

 

 

 

Dette sa Lise til meg for flere år siden, og det er så utrolig sant, så jeg må bare dele det videre nå som kanskje mange er stresset med eksamen og å skrive ferdig master, eller andre stressende ting ♥

Må allikevel være ærlig å innrømme at jeg var på grensen til å bli irritert da noen sa dette til meg dagen før disputas. Jeg var så nervøs at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg – men det var jo sant også denne gangen; hadde det ikke gått bra (det gjorde det jo heldigvis), så ville det ha gått over, selv om jeg hadde skammet meg i antageligvis ganske lang tid…

Lykke til med hva nå enn det er du tenker at kanskje ikke er så greit!

 

1

Denne uken holdt jeg middagstale for NHO mat... Jeg startet like godt med å lese opp alle kjemikaliene som er i et helt vanlig egg; det er 67 stykker, og det høres nesten ut som poesi når du leser. Altså, bare høre på dette (bitte lille utdraget):

DHA, glukose, sukrose, fruktose, laktose, maltose, galaktose, E160c, E160a, E303, E101

Poenget var (og er!) at jeg ville ta opp dette med at ordet kjemikalie fryktelig ofte brukes som om det er et negativt ladet ord - noe som selvsagt bare er TULL. Ordet kjemikalie er et 100% nøytralt ord, som i seg selv altså hverken er negativt eller postivt.

Jeg har vel sagt dette før her på bloggen, men jeg tror dette er noe som bare kan (og bør?) gjentas med jevne mellomrom:

  1. Alt er bygget opp av atomer. Hydrogen, oksygen, karbon, natrium, klor, gull, kvikksølv, uran. Så langt kjenner vi til 118 forskjellige, og for bare noen måneder siden fikk de fire siste sine navn (nihonium, moscovium, tennessine, og oganesson, for den som er interessert i sånt).
  2. Hvis du tar flere atomer og setter dem sammen får du molekyler.
  3. Hvis du bare har én type atomer har du et grunnstoff.
  4. Hvis du har to eller flere forskjellige atomer får du en kjemisk forbindelse. – sånn som feks glukose, laktose, bordsalt eller vann. En ting som er veldig viktig å huske på er at når du lager en kjemisk forbindelse endres som regel egenskapene til atomene seg totalt! (Tenk på vann som består av hydrogen og oksygen - to brennbare gasser, men som sammen altså blir vann 😉 )
  5. Et kjemikalieer en fellesbetegnelse på både grunnstoff og kjemiske forbindelser. Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! Kjemikalifritt fins ikke. Seriøst…! Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller naturlig forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke. "Naturlig = sunt" gir overhodet ingen mening, og er dessuten en svært farlig (og rett frem dum) tankegang å følge. Hvorvidt du kan uttale navnet (noe som også ofte brukes som en slags ”helsetest”: ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale…Altså, jeg har ikke ord…!) på et kjemikalie er 100% irrelevant

En ting jeg syns er litt morsomt er jo at i et helt vanlig egg (ja, gjerne økologisk - det gjør absolutt ingen forskjell på dette), så fins det blant "ingrediensene" både aceton og formaldehyd - altså to kjemikalier som i aller høyeste grad kan sies å være farlige kjemikalier.

Aceton er jo det stoffet som fins i negelelakkfjerne som gjør at denne faktisk løser opp og fjerner negelelakk. -Et skikkelig løsemiddel, med andre ord. Formaldehyd omtales som "Høyst toksisk for alle dyr, uavhengig av inntaksmetode. 30 ml oralt inntak av en løsning som inneholder 40% formaldehyd har vist seg å vøre dødelig for et voksent menneske". Dette er jo et kjempefint eksempel på hvor vitkig dette med doser er; det holder liksom ikke å bare trekke ut en eller annen kjemisk forbindelse som egentlig er dødelig, heller, for hvovidt noe er farlig har alltid å gjøre med i hvilken dose det er snakk om. Når du har spist så mye egg at du begynner å nærme deg dødelig dose av formaldehyd er det ikke fomaldehyden som er problemet ditt lenger, for å si det sånn...;)

Selvsagt elsker jeg kjemikalier (vann, salt, koffein, ethanol, for å nevne noen som ligger høyt opp på listen), selv om jeg ikke nødvendigvis elsker alle kjemikalier. Men kjemikalier er veldig bra, og det tror jeg alle kan være enige i. Håper dere nyter langhelgen! Og kos dere med alle kjemikaliene ♥ ♥ ♥

 

2

 

I går ble March for Science avholdt mer en 600 steder rundt omkring i verden - blant annet i Oslo. Det ble en super dag, med mange oppmøtte, og god stemning. Selv holdt jeg appell foran Storitnget, og jeg valgte å snakke om forskningsformidling (det er vel lurt å fokusere på en hjertesak i en slik anledning, er det ikke? 😉 ). Flere har allerede etterspurt appellen min, og her er den:

 

Politiske beslutninger bør tas på bakgrunn av vitenskap og fakta – ikke følelser og/eller såkalte alternative fakta. Så hvordan ender vi da opp med politikere som tilsynelatende ikke bryr seg om vitenskap, eller ikke skjønner at det er noe som heter fakta, som er sanne uavhengig av om du liker dem eller ikke?

La oss være ærlige: Politikere holder jo ikke bare på helt på egen hånd. De representerer oss alle – det er våre folkevalgte. Hvis folket føler at kjernekraft er dumt, at månen er en gul ost, at vaksiner gir autisme, at alt som er naturlig er superbra, og at genmodifisering er djevelens verk… vel, med mindre vi ser på politikerne som en type opphøyde vesener, som skal styre over oss idioter av en befolkning, er det ikke da politikernes jobb å følge opp disse følelsene?

Skal vi ha politikere som bryr seg om vitenskap, så må vi ha en befolkning som bryr seg om vitenskap!

 Men hvorfor skal egentlig folket bry seg om de sære tingene som skjer ved universitetene? Bry seg om de tekstene vi – forskerne - skriver som er komplett uforståelige for alle bortsett fra, i beste fall, noen tusen fagfeller rundt omkring i verden?

Jeg forstår vaksineskeptikeren. Fordi språket fra antivaxx-propagandaen er krystallklart. De sier: vaksiner inneholder farlige stoffer, de virker ikke, de gir barnet ditt autisme.

Det er et enormt gap mellom de konservative, vitenskapelige artiklene, og de tydelige rett frem-budskapene man får servert av feks alternativindustrien. Språket til vitenskapen tar så mange forbehold at budskapet (nesten) forsvinner.

Jeg mener vi ikke kan være fornøyde ”bare” med å skrive for våre fagfeller: Vi må også formidle forskningen vår til ikke-eksperter – folk flest. Vi må gjøre forskningen tilgjengelig - Med tydelig budskap; klart og rett frem. Og selv om det å uttrykke seg ved hjelp av likninger er den klareste måten for eksempel jeg som fysiker kan uttrykke meg på for mine fagfeller, er det stikk motsatte tilfellet hvis jeg skal nå ut til flest mulig…

Dessverre får vi ikke betalt for å drive med forskningsformidling, men vi burde tenke nøye over at personlig forskningsformidling blir ekte – den personlige formidleren blir et menneske - en man kan relatere til, en man vil lytte til.

Tidene har forandret seg: det holder ikke å stå ”bak kateteret i din hvite frakk”, og bare mene at vi har forsket, vi har publisert, det holder, og du skal tro på oss.

Kjære forskere: Fortell verden hvorfor du gidder å jobbe ræva av deg for å finne ut av hvordan alt henger sammen. Fortell om hva du driver med, hvordan du jobber, og hvorfor du gjør det.

Del lidenskapen din!

For å få politikere som tar forskning, vitenskap og fakta på alvor, må vi ha en befolkning som tar forskning, vitenskap og fakta på alvor!

Og her burde vi kjenne på vårt samfunnsansvar!

 


Alle de fine bildene er tatt av Kathrine Frey Frøslie

 

Påsken er over, og hverdagen er i gang for fullt. Hverdagen for meg består blant annet i et veldig spennende oppdrag nå førstkommende lørdag: Jeg skal nemlig holde en av appellene i forbindelse med March for Science! Dette er jeg veldig stolt og spent over - jeg ser det som en ære å bli spurt om å være en av appellantene, og jeg sitter i skrivende stund og vrir hjernen for hvordan jeg best skal bruke de 3 minuttene jeg har til rådighet... Appellen er altså på ingen måte ferdigskrevet, men jeg kan si så mye at jeg kommer innom elementer fra TEDxLeRosey-foredraget mitt, i tillegg til generell forskningsformidling (ansvaret jeg mener forskere selv har), og avstanden som er mellom våre vitenskapelige artikler (som i stor grad publiseres bak betalingsmurer slik at de som faktisk betaler for forskningen ikke får tilgang til den) og overskriftene i media/på nett. *Puh* Mye å ta tak i altså - men det er sånn jeg liker det 😉

Facebook kan du lese mer om programmet; når, hvor og hva, men jeg kan jo si at jeg skal snakke ca klokken 16:30 foran Stortinget. For meg er vitenskap, og kunnskap om vitenskap i befolkningen helt essensielt i et moderne samfunn, og hvis jeg skal velge én grunn til at jeg deltar på denne marekringen må det nok være at jeg går for demokrati. Jeg vil oppfordre alle til å være med å stå opp for kunnskap og vitenskap denne dagen, og håper virkelig vi sees!

 

 

 

I dag er et søknadsfrist for høyere utdannelse, og jeg er bare en liten tur innom her for å ønske alle som søker om studier fra høsten av masse lykke til!

Selv ble det både bachelorgrad, mastergrad, og til slutt doktorgrad ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo (UiO), og jeg har aldri angret et sekund på at jeg valgte Oslo ♥ som studiested. Jeg har faktisk vært på UiO siden høsten 2003 nå, så det begynner å bli noen år...og jeg trives så godt at jeg på ingen måte har det travelt med å komme meg vekk - jeg har jo faktisk valgt å gå inn i en ny, midlertidig stilling på Fysisk Intitutt nå, etter doktorgraden. Kontrakten min på Centre for Computing in Science Education varer til midten av mai - så får vi se hva som skjer etter det 😉

 

Nå har Anders og jeg akkurat kommet ned til Stavern og ett døgn på minipåskeferie ♥

Til jul kjøpte jeg en opplevelse til han (og en til - underforstått meg, for jeg tror ikke jeg hadde blitt så innmari superglad hvis han dro med noen andre enn meg) fra youwish.no. Det eneste jeg ville da var å få bare litt tid med total avslapning sammen med ham, men som dere som har fulgt litt med på bloggen så vet dere at det ikke var mye fri på den tiden. Jeg feiret julaften, altså, men etter det så var det vel stort sett lange dager rundt spisebordet til beste Vibeke; hun forberedte seg til konteeksamen i elektromagnetisme (som hun nailet) og jeg skrev avhandling. Uansett, på dagen på julaften gikk jeg inn på youwish og søkte på romantiske opplevelser, og valget falt på "Romantikk ved havet".

Bildet ble tatt hjemme i Roselottet, rett før avgang. Det siste Anders gjorde før vi dro var å ordne håret - så det er i orden nå 😉

Som dere også vet så er nå slitet med min doktorgrad over, og heldigvis er det over ett år til Anders skal disputere, så hans innspurtsslit har ikke startet riktig ennå - så NÅ skal vi bare slappe av og kose oss sammen ♥ I skrivende stund har vi kommet fram til hotel Wassilioff i Stavern, i et nydelig, blått hotellrom med sjøutsikt. I en kjøler sto det bobler da vi kom inn i rommet, og om to timer skal vi spise 5-retters middag (alt som en del av pakken).