Hopp til innhold

 

Herlighet for en dag! Jeg satte meg nettopp ned her hjemme, for denne dagen har gått i ett, og vært litt overe middels krevende. Det begynte med at jeg ble hentet her hjemme i taxi klokken 06:45, så bar det ned til TV2 og God morgen Norge, der jeg var sammen med kunnskapsministeren og snakket om "Jenter og teknologi" og hvorfor det er så mye færre jenter som studerer realfag/teknologi. Fra TV2 var det inn i en ny taxi, og opp til Bristol, der jeg holdt et foredrab på Barne- og likestillingsdepartementets likestillingskonferanse. Her var jeg ferdig ca 09:45, og så var det inn i enda en taxi, og opp til Majorstuen og Chateu Neuf, der dagens stor-arrangement skulle være - altså "Jenter og teknologi" for både Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus. Og jeg ledet hele greia. Klokken 15 var vi ferdige, og jeg var virkelig helt ferdig da. Ikke at 15 er veldig sent på dagen, men akkurat i dag var det definitivt på tide å bevege seg hjemover da. Spesielt passet det godt å sette nesen mot Bjølsen på dette tidspunktet siden lille, store, fine Alexandra ble 7 år i dag ♥ Jeg var veldig heldig og fikk med meg en haug med heliumballonger, og blomster etter konferansen i dag, så det var ekstra tas å komme inn på skolen og finne Alexandra - alle syns det var så stas med ballongene. Da vi endelig kom hjem var det åpning av gaver, et hyggelig besøk av tante/lillesøster Carina og niese/kusine Andrea, og brownies-baking (eller, jeg vt ikke helt om det kalles baking å smelle sammen en sånn brownies-pose?), og så har det vært rydding og ordning og legging frem til nå.

Så nå er jeg sliten, har litt vondt i hodet, trøtt, fornøyd, og veldig stolt! Det eneste som gjenstår nå i kveld er å hoppe i dusjen, og så skal jeg krype opp i sengen og se en episode av Call the Midwife (min favorittserie akkurat nå!), og så er det natten - sove nå skal bli meget godt!

HER kan du lese mer om dagens arrangement på Chateu Neuf, og litt om hvorfor dette jentefokuset er viktig. En ting jeg pleier å si når jeg snakker om hvorfor "Jenter og teknologi" er et bra tiltak svarer jeg dette:

Hvis vi er enig i at intelligens og kreativtet er jevnt fordelt i befolkningen, så er det vel litt dumt å bare rekruttere fra den ene halvparten...?


Jeg lar rett og slett dette nyelige bildet fra God morgen Norge illustrere dagen - håper jeg ikke generelt så såpass lidende ut 😉

 

2

 

Tirsdag allerede? Dagene og ukene flyr jo bare avgårde, jo (selv om de også går eksremt sakte; det er bare en uke siden Anders dro til USA, og det er seks uker til han kommer tilbake, og jeg savner han mer og mer, og tiden kjennes ut som en evighet - Schrödingers tid, anyone?), og selv om avhandlingen er levert så føler jeg ikke at jeg har fått så veldig mye mer tid til rådighet, akkurat...

Men apropos avhandlingen; jeg har tidligere skrevet her på bloggen at jeg skulle belønne meg selv når jeg hadde levert doktorgraden, og når jeg har disputert. Det har jeg ennå ikke gjort, men jeg lurer på om jeg skal gjøre det når den har blitt godkjent av komiteen for å kunne forsvares (grønt lys for disutas, altså). Jeg har jo også en artikkel inne som forhåpentligvis om ikke alt for lenge, og alt for mye om og men, blir godkjent for publisering, og så er det en artikkel som skal gjøres helt ferdig og sendes inn til journalen... Mye og feire/belønne seg for fremover, med andre ord. Såh, without further ado, here are my four wants right now:

 

  1. Nummer 1 på listen er "klassiske" Louboutins. For meg betyr det (antageligvis) sorte So Kate, men usikker på om jeg ønsker finishen på modellen til høyre eller venstre. Disse vil jeg bruke når jeg disputerer, så der er det vel egentlig ikke noe å vente på. Hvis det skjer noen forsinkelser med godkjenning av avhandlingen så får jeg heller bare la være å bruke dem før det er i boks. Louboutins er altså belønning for levert og godkjent PhD-avahndling. Bilder herfra.
  2. Bunad. Har jeg alltid likt, og ønsket meg lenge, så dette skal jeg begynne å skaffe meg etter disputas (disputasgave til meg selv). Gleder meg til alle de gangene jeg kommer til å ha på meg bunaden, og jeg kan tenke tilbake på søren heller, jeg gjorde det; jeg fullførte en doktorgrad i kjernefysikk. Det har tatt litt tid for meg å finne ut hvilken jeg ønsker meg, som jeg føler blir "riktig" for meg, og har landet (trygt og godt) på Jubileumsdrakten for Oslo av Eva Lie. Jeg har planer om å starte med å kjøpe stakken, og så kommer jeg til å gradvis fylle på ved å ønske meg diverse til jul og bursdager. Jeg har en gammel, enkel og hvit bunadskjorte liggende et eller annet sted, og kommer til å bruke den først, men jeg tror jeg til slutt kommer til å lande på den gule silkeskjorten - jeg syns den er helt nydelig, og bruker ofte denne gulfargen på klær.
  3. Siden jeg fikk meg stort spisebord har jeg gått rundt og sagt (gått rundt og sagt til Anders, i alle fall) at vi trenger en lampe over spiseborde. Og nå har jeg endelig landet på en jeg syns er kjempekul, og som jeg tror vil være helt perfekt hjemme i Roseslottet: Tom Dixxon Copper Shade - den er heeelt perfekt, og jeg er forelsket ♥ (Bilde herfra.) Ønsker meg den store, og den koster vel ca 5000,- så må spare litt, men håper på at den kan komme i hus en gang mellom disputas sommerferien.
  4. Klassisk Chanel-veske i sort skinn med gulldetaljer. Denne var vel den tingen jeg mente sterkest at jeg skulle kjøpe meg som belønning for levert avhandling eller diputas (husker ikke helt hvordan jeg tenkte), men den har kommet litt ned på prioriteringslisten, rett og slett fordi jeg føler jeg har mer bruk for de tre andre tingene jeg ønsker meg. Får se om jeg gjør alvor av dette neste gang jeg skal til Paris - har noen løse planer om Paris-tur til våren/sommeren, men det er nok mulig at denne bare blir stående på ønskelisten en god stund - det er jo ikke som om man må eller skal kjøpe seg alt man ønsker seg, heller...;)

Ok, da er det på tide og gå og lage meg litt lunsj, før jeg må dykke ned i forberedelser til morgendagen konfransier-jobb på Jenter og teknologi. Det er så mange flinke og interessante jenter som skal snakke i morgen - jeg tror det blir veldig bra, og gleder meg masse!

Klem ♥

 

1

 

I  går var jeg en tur i Trondheim, og snakket for 250 jenter som går i 3. klasse på VGS, og har realfag - om kjernefysikk og forskning og sånn; om motgang og motivasjon, gode og dårlige karakterer, hvordan hverdagen til en forsker er, osv. Superstas! Jeg føler meg virkelig priviligert som får lov til å reise rundt å delta på denne typen arrangementer. Håper bare jeg inspirerte noen til å velge realfag videre, nå etter videregående, og til å innse at det er helt normalt (og sunt?!) at det er en del motgang, og dager/perioder der man rett og slett føler seg dum ♥

Men! Det var ikke egentlig det jeg skulle snakke om; saken er nemlig den at da jeg satt på Gardermoen i går tidlig, og drakk en kaffe og forberedte meg for dagens foredrag tikket det inn en mail på mobilen:

Nå er altså komiteen som skal bedømme avhandlingen min godkjent og oppnevnt av fakultetet. Dette er jo liksom det første håndfaste beviset jeg har fått på at jeg faktisk har levert, og nå er det en prosess i gang som skal slutte med at jeg kan kalle meg Sunniva Rose, PhD (nei, jeg kommer nok ikke til å sette det på dørskiltet mitt). Som tittelen på innlegget sier så ble alt med en gang mye mer virkelig. Det skjer faktisk!

Det har vært et lite håp om at jeg skulle disputere den 29. mars, men (blant annet) siden komiteen ikke har vært fomelt oppnevnt før nå så ser det ut til at disputasen blir rett over påske. Dette får jeg bare komme tilbake til når jeg vet mer - jeg har i alle fall INGEN planer om å holde disputasdatoen hemmelig 😉

Jeg måtte bare dele det med dere, for for meg så er dette stort.

 

 

 

Hei onsdag!

Jeg lovet dere jo noen utdrag fra doktorgradsavhandlingen. Det første jeg postet var rett og slett sammendraget, og nå syns jeg det er naturlig å gi dere (deler av) introduksjonskapittelet:

Hvis du fulgte med i norske medier i årene fra 2005-2008, var det nærmest umulig å ikke få med seg at det var veldig mye snakk om thorium, thorium-brenselssyklusen, og "thoriumreaktorer". Thorium ble lovpriset som den "nye kjernekraften"; noe som var helt annerledes, og mye bedre enn den "gamle" uran-baserte kjernekraften. Det ble også hevdet at thorium kunne bli Norges nye olje, siden en av verdens største thorium-reserver ligger i Norge.

Men det det er ingenting som heter "gratis lunch". Thorium er ikke noe gude-gitt, sendt fra over, ei heller er det fienden. Hele kjernekraftdebatten er dessverre ofte veldig polarisert.

Thorioum er et grunnstoff som, under de rette forutsetninger, kan bli omdannet til den utmerkede fissile kjernen uran-233. På grunn av de kjernefysiske egenskapene til denne uran-isotopen, kan thorium-basert kjernekraft være bedre enn tradisjonelle uran-baserte brensel. Dog er det ikke noe som er totalt annerledes fra uran(/plutonium)-brenselssyklusen. Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle brenselssyklusen, og den kan ha noen veldig positive sider ved seg:

  • under rette forutsetninger vil reaktorer med thorium-basert brensel produsere betydelig mindre mengder med langlivet radioaktivt avfall
  • det er mere thorium i jordskorpen enn uran
  • så å si null plutonium produseres fra thorium-baserte brensel - noe som er bra for public opinion
  • det er mulighet for breeding, eller nesten-breeding, i et termisk nøytron-spektrum
  • det er vanskeligere å lage våpen fra thorium enn uran eller plutonium, siden det fissile uran-233 vil være forgiftet av uran-232, som resulterer i gamma-stråling emd veldig høy energi

To av de største utfordringene i vår tid er energisikkerhet og klimaendringer. Vi trenger nok rimelig og sikker energi, og vi trenger å produsere denne energien uten å øke CO2-utslippene. Thorium som brensel i kjernekraftverk kan være en (viktig) bit i løsningen på disse utfordringene.

Denne PhD-avhandlingen ser på enkelte aspekter ved thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til full-skale reaktor-simuleringer. Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel ble studert ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer, med forsjellige anrikningsgrader av uran - thorium ble blandet med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert for å både minimere avfalssproduksjonen og for å spare på uran-ressursene. Videre har et eksperiment på uran-233 som ble utført på Oslo syklotronlaboratorium blitt analysert for å både trekke ut nivåtettheten og styrkefunksjonen til uran-234, og for å studere prompt fisjons-gammastråling fra fisjon av uran-234. Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige input-parametre for å beregne sannsynligheten for nøytron-innfangning på uran-233, og de prompte fisjons-gammastrålene er viktige for å forstå hvordan gammastråling varmer opp en reaktor som er fylt med thorium.


I går kveld fikk jeg pakke fra Mester Grønn på døren. Inne i pakken lå det en nydelig bukett med 15 røde, slanke roser, med verdens fineste kort♥ Anders var i luften, et sted over Atlanterhavet akkurat da, men plutselig var han tilstedet i leilighten sammen med meg allikevel - ja, de var selvsagt fra han, og gjett én gang om jeg klarte å lære være å strigråte da jeg leste kortet... Nå er det i alle fall roser både ved sengen og på stuebordet, og det liker jeg!

 

Hvis du ønsker en jobb der du får reise rundt i verden, og oppleve andre land og språk og kulturer er det å bli forsker definitivt en vei å gå!

...pleier jeg å si når jeg holder foredrag om hvordan det er å være forsker. Og det er jo helt sant at man får muligheten til å reise rundt i verden; enten det er for å delta på konferanser, eksperimenter, eller lenger eller kortere forskeropphold. Man får dra til steder man kanskje ikke ellers ville ha dratt til, og gjerne skal man bo der i mange måneder eller år, og man får virkelig lære både språk og kulturer å kjenne. Supert!

...

Det jeg ikke sier, er at det ikke er bare bare å få til når man også skal ta hensyn til livet. Og livet er jo sånn at man gjerne finner sammen to og to i par, og videre er det gjerne sånn at det kommer nye, små mennesker (aka. barn) oppi dette. Hvis man slenger på at livet er samlivsbrudd og delt omsorg og ny partner, så er ikke nomadelivet så veldig ideelt lenger...

I dag satte Anders seg på flyet og er i skrivende stund et sted over Atlanterhavet, på vei til LA. Jeg er igjen her hjemme i Oslo. Nettopp på grunn av livet så er han bare borte i syv uker; jeg syns det er grusomt lenge, samtidig som jeg vet at han ideelt sett skulle ha vært bort mye lenger - gjerne et halvt år, eller kanskje mer, så da får jeg også kjent på litt dårlig samvittighet over å stå i veien for at han får gjort det han trenger på en skikkelig måte...men sånn er det. Det er en 6 (snart 7 - den 8. februar♥) år gammel jente oppi alt dette og; hadde det ikke vært for henne så hadde jeg reist sammen med Anders, og vi hadde kanskje sammen vært borte i et helt år. Men Alexandra går på skole, og har dessuten også en pappa som er like mye forelder som det jeg er, og hun er den som går først her.

Jeg savner allerede Anders noe helt forferdelig, og sminken min ser ikke ut etter å ha hatt flere runder med oversvømmelse fra øynene mine i løpet av dagen. Men sånn er livet.

/ dette skribleriet fra et møtenotat en gang er det som best illustrerer meg akkurat nå ♥

 

 

Dagen i dag startet i Realfagsbiblioteket, på scenen, som paneldeltager i Abels tårn. Et av lytterspørsmålene handlet om røyking, og hvorfor en som røyker også får i seg radioaktive stoffer (bly-210 og polonium-210, for å være eksakt). Denne lytteren linket også til en video, der han hadde hørt blant annet dette om røyking, og den videoen er så bra, at jeg tenkte under sendingen at denne MÅ jeg bare dele etter sending!

Enjoy, og god helg!


Dagens sending ♥ (Jeg fikk forresten ikke svart på spørsmålet om å sammenlikne gamma-strålingen fra Tsjernobyl med en lyspære, men det får jeg bare ta en annen gang - I'll keep you posted!)

 

 

I morgen er jeg med i panelet i Abesl tårn (endelig har jeg tid til sånt igjen!), som spilles inn live i Realfagsbiblioteket her på Blindern (åpent for alle å komme og høre på, og spise gratis vafler og kaffe ♥), og som sendes på NRK P2. Det jeg sitter og forbereder meg til (når jeg ikke bare driver og tar selfies i speilet på mitt nye kontor) er blant annet:

om radioaktivt vann kjøler like godt som ikke-radioaktivt vann (vi er tilbake i Fukushima-modus, ja)

hva som er likt og ulikt på synlig lys og gamma-stråling, og hvor sterk lyspære tilsvarer egentlig den såkalte Elefant-foten i kjelleren under Tsjernobyl-reaktoren (deler av kjernen som smeltet ned gjennom gulvet, altså)

hvor mye stråling en røyker "får i seg", og hvor farlig det evt er - og hvorfor får en røyker "i seg" stråling

Håper vi sees i morgen tidlig på Realfagsbiblioteket, da♥ Nå må jeg pakke sammen og løpe fra kontoret; det bærer opp på Voldsløkka for å hente Alexandra på bandy, og så ned til byen for svømmekurs - tenlker det er egentlig helt OK at bandy ikke er en aktivitet som varer i veldig mange måneder...

 

 

God kveld her fra Roseslottet! Nå har Alexandra akkurat lagt seg, og jeg har nettopp satt meg ned her med MACen, og åpnet opp "Thesis_Final_SJR"-dokumentet mitt for første gang på en uke (aka. doktorgradsavhandlingen). Selv om selve oppgaven er ferdigskrevet (i alle fall sånn inntil videre), så er det noe igjen å gjøre før disputasen: av de tre artiklene som utgjør selve det vitenskapelige arbeidet, så er den ene et utkast - denne må gjøres helt ferdig, og sendes til journalen (Physical Review C.), så må jeg lage disputasforedraget der jeg presentere selve arbeidet, og dessuten har jeg en artikkel til som ikke er publisert, men "bare" sendt inn til journalen - hvis jeg får tilbakemeldinger på denne (review-rapporter; det er dette som er peer review) må jeg jo ordne med det; og man vet virkelig aldri hva reviewere kan finne på å foreslå/klage på...

Jeg merker jeg har et litt sånn ambivalent forhold til denne avhandlingen; på den ene siden er jeg veldig stolt over arbeidet, men jeg klarer ikke å falle til ro med det før jeg vet om det blir godkjent eller ikke, og dessuten så er jeg lei, og har egentlig mest lyst til å bare la det ligge (men det er ikke akkurat så kjempesmart, for da blir det ingen doktorgrad, og det ville være som å faktisk stoppe med den ene foten på målstreken). Uansett så har jeg tenkt å dele enkelte avsnitt fra den, som jeg oversetter til norsk, med dere. Hva passer vel bedre enn å bare starte med sammendraget, da? Altså, hva får du når du kondenserer 45 sider og 3 artikler ned til en liten, halv side?

...

 

Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle uran-(/plutonium-)brenselssyklusen. I denne PhD-avhandlingen blir enkelte sider av thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til fullskala reaktorsimuleringer, studert.

Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel har blitt utforsket ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer; med forskjellige anrikninger av uran - vi har blandet thorium med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert det for å minimere avfalssproduksjonen, og dessuten spare på uran-ressursene. Dette er også en måte å nøytralisere våpenmateriale som allerde eksisterer i verden; ved å "brenne" det i sivile kjernekraftverk.

I tillegg har det blitt gjort et eksperiment på Oslo syklotronlaboratorium på 233U, og dette har blitt analysert slik at vi har funnet nivåtettheten og styrkefunskjonen til 234U, og vi har studert prompt fisjons-γ-stråling fra den eksiterte 234U (den kjernen som fisjonerer i thorium-brensel). Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige ingredienser når man skal beregne sannsynligheten for nøytroninnfangning på  233U (den fissile kjernen i thorium-brensel), og den prompte fisjons-γ-strålingen er viktig for å forstå oppvarmingen som skjer nettopp på grunn av γ-stråling i neste generasjons kjernekraftverk - uansett om de er fylt med thorium eller uran/plutonium.

 


God tirsdag alle! I dag har jeg vært på yrkes- og karrieredagen i Mo i Rana, og holdt foredrag om kjernefysikk og forskning og sånn, og da var det jo nærmest uunngåelig å ikke komme innom det faktum at det er nøyaktig en uke siden jeg leverte avhandlingen min. Det er jo ikke til å komme utenom at dette opptar meg mye om dagen - på mange måter mer enn rett før jeg leverte... Feks er det nå i den uken som har gått at jeg har nærmest mareritt-aktige drømmer om at jeg har gjoprt store feil i avhandlingen; feks glemt ca alle referansene. Ikke helt skrekk-mareritt, men ganske slitsomt allikevel. Forhåpentligvis så gir det seg snart.

Uansett, jeg gikk jo Live på Facebook da jeg printet oppgaven og leverte den, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde: Først nå fikk jeg selv sett på filmene (som ligger under her), og nå ga de meg en ordentlig god følelse 🙂 Da jeg faktisk leverte så var jo det hele som et gigantisk antiklimaks, og veldig surrealistisk, men nå har jeg liksom skjønt at det skjedde på ekte, og jeg kan se på filmene og "mimre". Det ble forresten tre deler fordi nettet selvsagt forsvant - er det ikke typisk...?

Dette er jo absolutt sakte-"TV" - innlevering minutt for minutt - men filmene fanger virkelig essensen i det som skjedde; med leting etter printer, å gå tom for papir, stresset over ting som tar lenger tid enn de skal. Håper du liker det ♥

(Jeg snakker forresten ikke om meg selv i 3. person, men om verdens beste veileder-Sunniva...)

2

 

Hei mandag, og hei alle fine ♥

I løpet av den uken som har gått siden jeg leverte doktorgradsavhandlingen min har jeg fått veldig mange hyggelige tilbakemeldinger; det har vært blomster på døren, gratulasjonsmeldinger og –tweets, kommentarer, lange mailer fra folk jeg ikke kjenner, hjerter likes osv. Alt sammen kjempekos! Men noen gratulerer meg med graden – og selv om det også er superhyggelig, så er det en gratulasjon på et feilaktig grunnlag, siden jeg absolutt ikke har noen doktorgrad, ennå. Dog er jeg et sjumilssteg nærmere…

Så da tenkte jeg å gi en liten update på veien videre; det siste stykket mot doktorgraden, liksom:

Tirsdag den 17. januar leveret jeg altså oppgaven min her på instituttet, sammen med alle mulige andre skjemaer og søknad om å få levere, og underskrifter fra artikkelmedforfattere at jeg faktisk har gjort det jeg sier jeg har gjort, og søknad om bedømmelseskomité, og diverse. Nå er (forhåpentligvis) komiteen godkjent fra instituttet (eller er det fakultetet?) og oppgaven er dermed på vei til de tre opponentene. Så har de et visst antall uker på seg til å lese hele oppgaven (det vil da spesielt si de tre artiklene jeg har skrevet) nøye, og så skal de skrive en eller annen for for rapport. I denne rapporten vil det stå hva de mener om oppgaven min, og så vidt jeg vet så er det mer eller mindre tre mulige utfall:

1) oppgaven er godkjent slik den er , og kan forsvares

2) komiteen ønsker småforandringer (“minor revisions”), men det blir ikke gitt noe ekstra tid til å ordne dette, siden dete r såpass close å være bra – og oppgaven kan forsvares til “normal tid” (altså, egentlig same utfall som nummer 1)

3) det er større mangler ved oppgaven, og det blir gitt tid til å få i orden disse – oppgaven kan dermed ikke forsvares til “normal tid” (jeg antar at i dette tilfelles så må oppgaven inn til komiteen igjen etter at fornadringene er gjort)

En siste mulighet er jo selvsagt at oppgaven ikke godkjennes, men jeg føler meg vel trygg på at ingen av mine veileder ville latt meg levere inn oppgaven hvis de faktisk trodde dette var et mulig utfall…;)

 

Når oppgaven omsider blir godkjent av komiteen så blir disputasdatoen satt.

To uker før diputasdatoen vil jeg få tittel på den såkalte prøveforelesningen. Dette kan være mer eller mindre hva som helst i fysikk. De to siste ukene før disputasen vil dermed bli brukt til å lese meg opp, og lage dette foredraget/forelesningen.

På disputasdagen starter jeg med å holde prøveforelesningen; for komiteen, veiledere, og alle andre som har lyst til å høre på. Denne forelesningen skal vare i 45 minutter, og pleier å begynne klokken 10:45. Når jeg er ferdig med det vil komiteen bestemme om det er bra nok til at jeg får lov til å faktisk forsvare avhandlingen. (Jeg har aldri hørt om noen som ikke har fått prøveforelesningen bestått, men det er i alle fall en teoretisk mulighet…). Klokken 13:15 (tror jeg er vanlig tid), begynner selve disputasen: Først holder jeg et kort foredrag om arbeidet mitt. Videre vil både først- og andre-opponenten stille spørsmål til arbeidet, og diskutere med meg. Når de er ferdige med sine spørsmål kan hvem som helst i salen stille spørsmål, og når det også er over kommer komiteen til å trekke seg tilbake, og diskutere hva de syns. Forhåpentligvis kommer de tilbake og sier at disputasen er bestått (eller heter det “godkjent”, eller noe annet?), og SÅ er jeg PhD…!

Så nå skjønner dere kanskje hvorfor jeg er litt tilbakeholden med å ta i mot gratulasjoner for graden ennå…;) Disputasen er åpen for alle.

På fredag skal jeg endelig være på Abels tårn igjen, forresten! Det blir blant annet snakk om radonstråling, drapet på Litvinenko, og røyking – alt sett fra en kjernefysikers ståsted, naturligvis.

Forresten 2: Jeg har omsider byttet til WordPress. Hvis ting ikke er helt 100% her en stund så er det byttet som er grunnen, og jeg jobber for å fikse oppi alt, og kanskje også oppdatere litt både på design og annet - men akkurat nå ville jeg bare komme i gang. Og hvis det er noen av dere som har fulgt meg på blogspot/blogger, så funker ikke dette lenger - men det går feks an å følge Facebook-sidenÅpnes i et nytt vindu min ♥