Hopp til innhold

2

Hei <3 I dag har jeg dagvakt på syklotronen, så jeg møtte opp på Blindern kl 8 for å avløse Fabio som hadde hatt nattevakten.
Når man har skift, eller vakt, på syklotronen så betyr det at man er barnevakt for det eksperimentet vi kjører; og dette må gjøres døgnet rundt i minst en uke - ofte to.
Syklotronen er en maskin som jeg pleier å kalle for miniminiminiminiminimini-CERN (for de som kjenner til CERN) - det er en maskin som tar små partikler, som feks protoner, deutroner eller heliumkjerner, og aksellerer dem om til ganske høye hastigheter (gi dem masse masse energi, altså), og når de har fått riktig fart/energi så drar syklotronen dem ut i en stråle og skyter dem på et stoff som vi vil undersøke. Akkurat nå så skyter vi med deutroner på zirkonium-90. 
Som barnevakt passer jeg på at denne strålen med deutroner (hydrogenkjerner som består av ett proton og ett nøytron) faktisk treffer zirkonium-filmen som står inni detektorsystemet vårt. Selve filmen, eller "targetet", som vi kaller det, er ca en kvadratcentimeter stort, og strålen beveger seg ganske langt (flere meter), så det skal veldig lite til før denne strålen plutselig ikke treffer der den skal. Det er ikke farlig om man ikke treffer, men da får man jo ikke samlet data og studert det vi faktisk skal studere; så den som har vakt passer på at vi faktisk får samlet inn de dataene vi skal ha 🙂
Når vi ikke treffer det der vi skal så går alarmen, og da må jeg gå til kontrollpulten og se om jeg skjønner hva det er som ikke funker, og så prøver jeg å skru litt på forskjellige knapper - og ofte får man til å fikse problemet, mens noen ganger går det ikke...#forskerliv 😉
------------------------------------------------------

La ut dette bildet på Instagram, med teksten "Grått og trist. Syklotronvakt. Høst." - jeg er nok ikke en person som er så veldig glad i høsten, og vestsiden av fysikkbygget ga meg rett og slett ikke så kjempegode vibber denne morgenen... 

I morgen skal jeg delta i samtale/debatt om kjernekraft på Norsk sakprosafestival! Det begynner klokken 16, og er i Amalie Skram-salen i Litteraturhuset (i Oslo):

Hvilken risiko løper vi med kjernekraftverk?

Hvordan kan vi redusere risikoen ved den globale oppvarmingen uten atomkraft?

Åsa Morberg, en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere, er aktuell med boken Ett ekstremt dyrt och livsfarligt sätt att värma vatten. Hun var med på å starte Folkkampanjen mot Kärnkraft och Kärnvapen i Sverige før folkeavstemniingen om kjernekraft i 1980.

På Norsk sakprosafestival møter hun Sunniva Rose (...)

Trodde du striden om kjernekraft var over? Hør argumentene. 


Så det skal jeg altså i morgen - ganske spent og litt skremt (føler meg litt liten, kanskje 😛 ). Veldig hyggelig hvis noen vil komme og se på, da! Vi skal starte med hvert vårt 10-minutters innlegg, så det er det jeg sitter og forbereder i dag, så blir det samtale/debatt mellom oss etterpå - forhåpentligvis blir det hyggelig, da <3
Sjekk og så Norsk sakprosafestival sin FB-side, for det er masse spennende som skjer i morgen, altså 😀


I dag har jeg brukt ganske mye tid på å fundere på om The thorium fuel cycle burde være et eget kapittel i avhandlingen min, eller om det bør være et underkapittel. Foreløpig står det som et underkapittel til Introduksjons-kapittelet, men jeg har vel kanskje litt på følelsen av at det blir et eget kapittel... Det kommer vel litt an på hvor langt og omfattende det blir. 
Tror jeg.
bilde fra masteroppgaven min 🙂

Veileder-Sunniva er ute av landet, og tiden går dermed til å flikke videre på avhandlingen min. Sakte men sikkert går det vel på et vis fremover... (eller, jeg er litt usikker på dette, for det er mye tekst som slettes óg - jeg tror ikke dette bare skal være lett; det var kanskje sånn de designet det 😛 ).
Må også forberede meg litt til debatten på Norsk sakprosafestival til lørdag - tenkte å skrive litt mer om denne i morgen - men det får bli litt senere, for nå skal jeg skrive i iallefall en time! 
Vel, planen blir faktisk: kaffe (!), svare mail, skrive, forberede debatt/samtale <3

I dag har jeg skrevet 166 ord på avhandlingen min.Dagen er ennå ikke over, så det kan jo bli fler...

-----------------------------------------------

Og se hvem jeg tilfeldigvis møtte på Espresso House etter å ha levert i barnehagen! Disse bildene heter "mye hår - upwards&downwards" 😉

#phdlife on a monday:
  • The Article Club: søte Gry <3 valgte ut, og gikk igjennom en artikkel om mørk energi - "Complementarity of dark matter detectors in light of the neutrino background" (synopsis HER)
  • sofware-hjelp fra Cecilie <3 (myyye tid og frustrasjon går til denne typen "dataproblemer" - åh som jeg har lyst til å slenge hele maskinen i veggen noen ganger...eh, ganske ofte :P) - nå har jeg i alle fall en versjon av Root som funker, og jeg får kjørt våre sorteringsprogrammer 🙂
  • mail (måtte takke nei til en veldig hyggelig og spennende forespørsel fordi jeg er så presset på tid om dagen - hei, dårlig samvittighet :/ )
  • TEDx-forberedelse: første helgen i november setter jeg nesen mot Genève for å holde et nytt TEDx-foredrag der (herreguuud som jeg gleder meg!)
  • Norsk sakprosafestival-forberedelse: til lørdag skal jeg "debattere"/samtale mot/med Åsa Moberg - en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere og venstreprofiler på DETTE arrangementet  (blir nok både spennende og litt skremmende...)
...and, it´s a sunny day 😀

I dag var jeg så heldig at jeg fikk lov å være med å holde foredrag på "minikonferansen" som Jørn Hurum arrangerte på Naturhistorisk Museum - "Formidling i fremmed farvann", der jeg snakket om Kjernefysikk i Rosablogging; eller "om rosablogging og kjernefysikk og sånn", som jeg oversatte det med 😉
Her er dagens slides: 

God torsdag, fine <3

I dag er det to ting som gjelder: dataanalyse (som akkurat nå betyr "sitte og lese om ROOT og diverse, og søke etter relevante artikler - som selvsagt tar meg et godt stykke vekk fra der jeg startet, men internetten er så stor og spennende, og det er så mye å lese og så liten tid å gjøre det på"), og forberedelse av morgendagens foredrag på Naturhistorisk Museum. 
Jeg har nemlig blitt spurt av selveste Jørn Hurum (øgleforskeren som også er "faren" til fossilet Ida) om jeg kunne tenke meg å være med å holde foredrag når han skulle samle et knippe forskere som driver med formilding på, vel, en litt utradisjonell måte. Siden rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn ennå ikke er helt mainstream (kanskje han også syns jeg har fått til noe - ikke bare at jeg skiller meg ut, liksom :P) så ble jeg altså spurt om jeg kunne og ville delta - noe jeg selvsagt sa JA til 😉
Så kom GJERNE å hør meg i morgen klokken 13 (eller aller helst; kom på hele arrangementet - jeg tror det blir veldig bra!) - da snakker jeg i 20 minutter (veldig passende tid: ikke for langt, ikke for kort) om "Kjernefysikk i rosablogging"!
#jegelskerrosa (hvis noen var i tvil) - og sier: "Kom på foredrag!" <3
// dessuten elsker jeg de rosa Conversene (men no way at det blir flate sko i morgen, da), og buksene fra Guess

2

 

I dag våknet jeg opp til beskjeden om at jeg er en av seks finalister til prisen Årets Girl Geek!
For et par uker siden fikk jeg beskjed om at jeg var blitt nominert til prisen, og nå har altså juryen plukket ut meg, sammen med Cathrine Fragell Darre (pedagogisk leder i Norlandia), Hanne Aase (grunnlegger og administrerende direktør i Wonderloop), Hilde Amundsen (gründer og eier av MindfitApp), Tone Hoddø Bakås (seniorrådegiver i NorSIS - Norsk Senter for Informasjonssikring) og Toril Nag (konserndirektør i Lyse Energi).
Jeg syns det er helt utrolig stas å være nominert til en pris med disse kriteriene:

Prisen Årets Girl Geek vil gå til en person eller en gruppe som har har brutt barrièrer, vist åpenhet og brukt teknologi til å skape en stemme/produkt/verktøy som har gitt høy nytteverdi og/eller medført verdifull endring i samfunnet.

...og denne begrunnelsen er jeg stolt av:

Sunniva Rose, doktorgradsstipendiat i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo og blogger: “Vitenskapskvinne som har brukt internett for å nå ut til et helt nytt publikum og for å vise at det går an å kombinere kjernefysikk og rosablogging. Hun er en aktiv og viktig formidler av fysikk og forskning, med hovedvekt på hennes eget forskningsområde. Hun har holdt en stor mengde foredrag, og gitt et viktig bidrag til å bryte ned usunne stereotyper om hva som kjennetegner en forsker eller fysiker.”

Den siste setningen er jeg veldig fornøyd med - at den er kjønnsnøytral; for det hender jo at det blir ekstra fokus på at jeg er kvinne, og at stereotypiene gjør at feks færre jenter vil jobbe med realfag og forskning, men jeg mener at de "usunne stereotypene" også i stor grad gjelder for gutter, og at vi trenger flere forskjellige gutter og menn til forskning óg!

 

#ilovepink 😉
I dag har jeg hatt den foreløpige siste PT-timen min. Jeg kjøpte 20 stykker før sommeren, og innser nå at jeg tror jeg har blitt hekta, og blir rett og slett nødt til å fortsette 😛 Ja, det er ganske dyrt, men, altså, det er jo veldig gøy (og bra!) å trene med PT sånn - det å se skikkelig fremgang er jo for det første veldig motiverende, pluss at jeg vet det er bra både fysisk og mentalt. Noe av det jeg har prioritert i det siste har nettopp vært å trene, og det har jeg altså absolutt planer om å fortsette med (jeg trener selvsagt uten PT, óg, da 😉 ) - selv om det skulle komme til å bli veldig hektisk fremover igjen ser jeg at det å trene er kjempeviktig for meg.
Etter PT-timen var planen at jeg skulle titte litt på avhandlingen min, men tiden bare forsvant, og plutselig måtte jeg komme meg avgårde for å rekke legetime. Hvis jeg orker skal jeg se litt på den før jeg legger meg i kveld. Eller kanskje ikke; uansett skal jeg ha skrivedag hjemme hos meg sammen med søte Gry i morgen, så tror kanskje jeg prioriterer å koble helt ut og slappe av, for så å være skikkelig klar i hodet til skriving i morgen 🙂
Deretter var det en lang og god veiledningstime med Sunniva, og det føltes veldig godt - så utrolig glad jeg er for å ha akkurat henne som veileder - som ser meg og forstår meg <3