Hopp til innhold

Publisert Legg igjen en kommentar til Inspired
God jul, fineste...
Har en veldig merkelig følelse rundt dette med jul i år, og merker at det jeg aller helst fokuserer på er det at 2013 er over hvert øyeblikk, og at jeg ser frem til 2014 - antar det har en god del å gjøre med det at dette er første gang jeg ikke skal være sammen med Alexandra i julen...ja, faktisk skal jeg ikke se henne før det er blitt 2014.
Syns ikke egentlig det har virket så ille, men i går ettermiddag/kveld slo det meg litt som en knyttneve i magen - og det ble faktisk noen tårer.
2013 har jo virkelig vært en berg og dalbane av et år som startet med at jeg flyttet fra Tøyen i februar. "Karriere"-messig tror jeg at jeg kan oppsummere 2013 som et ganske vellykket år, mens på det emosjonelle planet har jeg nok vært mer mislykket - og det er vel denne vekslingen mellom å gjøre det veldig bra i ett felt, og ikke spesielt godt i et annet som gjør at jeg ser tilbake på dette året som, vel, en berg og dalbane. Vet at 2014 kommer til å bli veldig spennende - det er masse bra ting som skjer (som noen sa; du er ung og flott, og det er sååå masse bra som ligger foran deg - riktignok som en slags trøst, fra noen jeg ikke ville ha trøst fra, men nok om det), og jeg skal gjøre det jeg kan for å lykkes både når det gjelder jobb og privatliv <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Eplet faller ikke langt fra stammen…

God morgen (eller, eeeh, kanskje mer formiddag?) sukkerhjerter <3

I dag er det ren "forskerdag" for mitt vedkommende. Jeg har kommet fram til at det hele tiden er så mye som skjer, og som stjeler fokus - være seg et møte her, en reiseregning der, mailer som krever lange, gjennomtenkte svar osv osv - så jeg har kommet fram til at heretter skal en dag hver eneste uke være fullbooket til PhD/forskning, og i dag er en sånn dag (den første). Det betyr selvsagt ikke at jeg kun jobber mot dorkorgraden den dagen, hvis noen skulle tro det, bare at den ene dagen skal jeg ikke la meg distrahere av alt mulig annet, eller sette opp møter, eller hva nå enn. Tror det kan funke bra *hopeful* 🙂
I dag tidlig fikk jeg tilsendt et bilde fra mamma, av meg, da jeg var fire og et halvt år (eller 3 og et halvt) - altså ca like gammel som Alexandra er nå. Mamma har ment at Alexandra og jeg ikke likner så veldig mye, men etter bildet jeg postet av Alexandra i går måtte hun visst revurdere - vi likner i alle fall en god del på det med å kjenne på stundens alvor, så jeg konkluderer med at eplet ikke faller så fryktelig langt fra stammen, i alle fall 😉

Planen for dagen er som følger:

  • på butikken for å kjøpe fløte (kommer til å bli noen kaffekopper før jeg forlater kontoret i kveld)
  • poste brev 
  • gå igjennom en hel haug med papirer med notater fra foredrag jeg har holdt, og foredrag jeg har hørt på
  • jobbe med introduksjonskapittelet til avhandlingen (ikke mer enn halvannen time)
  • ANALYSE (en stund siden jeg har jobbet med denne nå, så da tar det dessverre litt tid å komme inn i den igjen, og finne ut av hvor skoen egentlig trykker)
  • hjem og pakke julegaver, så jeg får oversikt over hva jeg egentlig mangler
  • trening hadde vært supert, men tviler litt på at jeg rekker det...:/
Ellers har jeg startet dagen rolig (klarte å skru av begge alarmer på mobilen denne morgenen - ikke helt med vilje, men men), og vært og hentet mitt nye, freshe, rosa mobil-cover på Posten - og glemte selvsagt den andre hovedgrunnen til at jeg skulle dit; nemlig å poste reiseregning til Kunnskapsdepartementet (der i gården godtas ikke scannede kvitteringer eller underskrifter, så der må det komme med snail-mail *sukk*)
Ønsker alle lesere en deilig førjulsdag <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Sushi og Kjernekraft (it's official)
Ha ha, power nap, sa jeg sist gang jeg var her - det ble visst fort tatt tilbake... Da jeg var ferdig med gårsdagens innlegg så jeg på klokken, og innså at den var halv ni - for sent for power nap for Sunniva da; så jeg gikk i dusjen, ordnet meg for kvelden - og var i seng klokken halv ti(!)
Hadde egentlig planer om å stå opp supertidlig i dag, men det ble heller 9 timers søvn. DEILIG (og antageligvis nødvendig akkurat nå).

Dagen i dag har gått slag i slag, og startet med kontraktskriving med Science Addiction. Vi har nemlig fått penger fra Forskningsrådet for å lage web-TV-serie - om SUSHI OG KJERNEKRAFT; det er jo omtrent maks så bra det kan bli (og, du, så deilig det er å endelig ha et positivt innlegg her på bloggen igjen - litt mer rosa-ladet, liksom) <3 <3 <3

Skal ikke si hvor lenge vi har jobbet for dette, men jeg kan nevne at det er drøye to år siden jeg hadde mitt aller første møte med Jo - i kaffebaren på IFI2, og nå skjer det endelig; det er offisielt, det blir tur, og det blir filming, og jeg gleder meg uendelig masse!

Vil ikke si så mye om konseptet akkurat nå - for noe må jeg tross alt holde igjen til senere, men jeg er overbevist om at det kommer til å bli bra 😉
Elsker <3 elsker <3 elsker <3 at jeg får jobbe med de utrolig dyktige og kule folkene i Science Addiction og Bulldozer Film!
På den "julete siden" var det julefest i barnehagen i dag, og Alexandra var mus i dramatiseringen av Musevisa. Hun som vanligvis er så utrolig blid og utadvent og selvsikker kjenner nok veldig på alvoret i situasjonen, når det plutselig sitter en hel gjeng med foreldre og eldre søsken og ser på... Fryktelig søt syns jeg selvsagt hun er - for meg er hun jo verdens fineste snart fire-åring 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Jos analyse
Som jeg nevnte i innlegget i går så sendte jeg dataene min (om humøret) til Jo favorittstatistiker, og han har gjort en litt mer avansert statistisk analyse av dataene enn det jeg fikk gjort i excel i går (jøss, hvem skulle trodd 😛 ). Han forklarer selv med egne ord under bildet 🙂

jeg har tilpasset en GAM (generalisert additiv model) til humør-dataene dine. istedenfor å tilpasse en forhåndsbestemt funksjon (slik fex lineær regresjon gjør), tilpasse GAM en spline, dvs et sett med stykkevise høyere ordens polynomer. optimal spline ble funnet ved GCV (generalisert kryss-validering). 

som du ser er du helt klart på stigende kurs. men du er nok ikke opp på 0 / likegyldig til nyttår. for at det skal skje trenger du en positivitetsinnsprøytning for å øke gradienten noe.

<3----------------------------------------<3
Ellers har det gått i planlegging av vårens superspennende eksperimenter, der vi skal fortsette vandringen i aktinide-land (sånne tunge stoffer som uran og sånn), bla får vi PLUTONIUM over nyttår - både plutonium-239 og plutonium-242 😀 *lykke* Disse stoffene er omtrent like "farlige" som uran-233 (som jeg gjorde eksperiment på, og analysere disse dager), så da må man jo gjøre sånne risikoanalyser, og være veldig skikkelig og lage ordentlige prosedyrer og sånn. SUPERSEXY <3
Men, for all del, det er jo ikke så innmari bra hvis man plutselig innhalerer pulverisert plutonium-239, heller, da:P

Nå har jeg slengt meg ned i den bittelille sofaen min her hjemme i rose-slottet, har nettopp spist eggerøre med brie, og er så utrolig trett og sliten...lurer på om det kan være alt det stresset jeg går rundt med om dagen som tar helt knekken på meg? Tror faktisk jeg skal prøve en liten power nap nå, før jeg setter meg ned med mail som må besvares, og en tekst som må skrives.

Ha en deilig førjulskveld, vi snakkes <3<3<3

2

Publisert 2 kommentarer til Ekstrapolasjon

God mandag fineste <3

Som alle som leser bloggen min antageligvis har fått med seg, så er ikke livet for Sunniva så veldig rosa om dagen - men jeg vet jo at det ikke kommer til å være sånn for bestandig. Jeg er ikke deprimert (sånn på ordentlig, depresjon, liksom), bare fryktelig lei meg akkurat nå.
Som person føler jeg meg veldig delt i en meget rasjonell realist-del, og en ekstremt emosjonell føle-del. Selv om det er den emosjonelle Sunniva som styrer showet om dagen (virkelig, det er halvannen uke siden jeg gjorde noe produktivt mtp forskning), så har ikke rasjonelle Sunniva forsvunnet helt; og hun står og betrakter det hele litt utenfra (sånn innimellom, i alle fall), og sier snusfornuftige ting som at det blir jo bedre, du kommer ikke til å føle det sånn for alltid, ikke hør på reptilhjernen din. 

Og forrige uke, som var grusom, ble allikevel noe bedre mot slutten av uken, enn det var ved begynnelsen; så, som den (rosa)nerden jeg er fant jeg ut at jeg like gjerne kunne starte denne uken - årets siste arbeidsuke - med å lage en grafisk fremstilling av humøret mitt, fra onsdag for halvannen uke siden, og frem til i dag. Det ble seende slik ut:

Ganske slitsomt å gå sånn fra superlykkelig til supertrist og opp og ned igjen - nesten så det er bedre å bare være nede på dypt ulykkelig 😛 
Uansett, siden jeg har en grafisk fremstilling over det som har skjedd blir jo det interessante å ekstrapolere fra disse dataene; hvordan vil humøret mitt være fremover, mon tro?
Så da tok jeg og plottet dataene mine inn i et excel-ark, og la på noen trendlinjer; en lineær (som ikke akkurat passer dataene spesielt godt), og et tredjegradspolynom (som strengt tatt bare passer littegrann bedre) - og begge deler er ekstremt deprimerende:

...så da gjorde jeg en "analyse" til, uten outlierne (ekstrempunktene, liksom), og da likner jo dataene fra forrige uke litt mer på en rett linje - med en positiv trend (tredjegradspolynomet er ca like deprimerende):

Det kan altså se ut til at jeg kan håpe på å være ca likegyldig rundt nyttår. Jippiiii <3<3<3

Har forresten sendt datasettet til min yndlingsstatistiker, Jo Røislien, som lovet å gjøre en liten analyse for meg; så da blir utrolig superspennende å se hva han finner... *klarernestenikkeventefordijegersåspent*

4

Publisert 4 kommentarer til Workout!
Hei alle mine fantastiske søte, snille og omtenksomme lesere!
Nå er det en drøy uke sin min aller første (og siste?) opptreden på direktesendt TV, på Debatten på NRK1.
Temaet var jo det om PISA, og at det visstnok er så innmari krise, og sånn, men for å være helt ærlig så er jeg ikke sååå inne i PISA, og jeg bryr meg ikke sååå kjempemasse heller...:P Det jeg derimot gjør er jo at jeg elsker å prate om meg selv (til og med på en dag der jeg stort sett har vært fortvilet og grått), og  ekstrapolere vilt fra egne erfaringer - så hvis dere vil se min opptreden på Debatten så kan dere sjekke meg ut på 46 minutter, og helt på slutten HER. Ble veldig overrasket over å få avslutningsspørsmålet, da - men jeg syns jeg klarte meg ganske ok, og kort oppsummert så sier jeg at 1: ikke snakk om at det er så syyykt vanskelig, og 2: hjelp oss å synliggjøre realistene <3<3<3
Også snakket jeg jo selvsagt om at skal man bli god i noe så man man TRENE - masse, og dette fikk jeg masse superkoselige tilbakemeldinger på - så TUSEN TUSEN TAKK for det <3


Skjønner ikke egentlig helt hvor denne uken ble av, men mye av tiden har jo rett og slett bare forsvunnet til å være trist...og på grunn av tristessen var jeg litt dårligere forberedt enn det jeg gjerne skulle ønsket at jeg var til møtet med Ludvigsen-utvalget (om fremtidens kompetansebehov og skole) på torsdag og fredag. Syns allikevel det ble noen gode og interessante diskusjoner (merker jeg faller veldig tilbake til spørsmålet Hva er egentlig poenget med å gå på skole?, altså, hva er det liksom man skal lære? En ting jeg tenker om det er jo at man må lære å lære...), og jeg ble nok revet med til at jeg ikke konstant tenkte på de tingene som plager meg, og jeg syns det var veldig deilig å ordne meg til middag på torsdagen, og å nyte en deilig treretters sammen med resten av utvalget og sekretariatet! Bildet under er et Instamoment (@sunnivarose) fra torsdagen før middagen, og som dere kan se så smiler jeg jo til og med på en måte ;)

Publisert Legg igjen en kommentar til Part of something bigger
I går var jeg stolt. Jeg følte det som om jeg har vært med og bidra til noe stort (selv om ikke jeg direkte har det, selvsagt). Jeg har nok ikke skjønt hvor stor del mange av forskerne ved UiO (og UiB) faktisk har tatt i jakten på Higgs...!
Selv om jeg egentlig absolutt ikke følte for å gjøre jobben som toasmaster i går, er jeg i ettertid veldig glad for at jeg gjorde det, for det tvang meg til å ta fokus vekk fra de triste tankene. Med fokus på Higgs, Nobelpris, fysikk, venner, godt samarbeid, og ikke minst www. (jakten på Higgs var faktisk grunnen til at www. ble startet utviklet - så sa i allefall såga 😉 ), fikk jeg pause fra "sorgen"... Det var godt! (Fikk til og med spist tapas og drukket litt vin 😀 )
Hjelper alltid å fikse håret, ta på seg gulltopp og GULLSKO (kan jo ikke la være å pynte seg når det er Nobelpris-fest) <3<3<3

Av en eller annen grunn får jeg ikke til å laste opp den videoen jeg gjerne vil vise, om "Hva er Higgs og hvorfor er den så viktig?", med professor Alex Read ved UiO - som har vært tungt involvert som Higgs-jeger, men du kan se den HER.

1

Publisert 1 kommentar til Nobel-feiring i kveld
Hei søte hjerter <3<3<3
Ting er selvsagt ikke bra ennå (og det regner jeg heller ikke med), men jeg er nå oppreist, og jeg er, om ikke annet, på Blindern (hvorvidt jeg er fryktelig produktiv er en annen sak). I dag har jeg jo óg et oppdrag, da, med å være toasmaster på Fysisk Institutt sin feiring av årets nobelpris i fysikk, og selv om jeg egentlig ikke har spesielt lyst til det sånn som ting føles akkurat nå, så har jeg jo en gang sagt ja - og jeg veeet jo også at jeg kan når det gjelder (feks satt jeg stort sett og gråt hele dagen før jeg var på Debatten forrige torsdag, men jeg tror ikke det var så lett å se det på meg - eller høre det, for den saks skyld).
Veldig spent på kveldens foredrag, da (ja, man er da akademikere; da kan man ikke ha en feiring kun basert på mat og drikke - da må man også ha litt faglig påfyll - som forsåvidt er veldig passende mtp anledningen til kveldens feiring), som er av Eilam Gross:

Prof. Eilam Gross was born in Tel Aviv. After completing his army service in an elite communications unit, he left for New York to study music. There he came across a cult book, The Tao of Physics, which prompted him to come back to Israel and study physics at the Hebrew University of Jerusalem. His master's thesis at the Weizmann Institute was written on string theory, after which he "deserted" theoretical work for experimental high-energy physics. 

 During the last twenty years he has devoted his scientific career to the search for the Higgs boson. After proving that the Higgsboson could not have a mass less than 114 GeV, together with his collaborators at CERN's Large Electron Positron Collider more than 10years ago, he led the ATLAS Statistics Forum for several years while he perfected the statistical procedures used to quantify the discovery, or not, of new phenomena like the Higgs boson.  Prof Gross led the Higgs group of ATLAS during the exciting time leading up to thediscovery of a new Higgs boson-like particle and the first measurements which confirmed it's identity as a Higgs boson.

 When he's not busy discovering new particles, Prof Gross continues to work on his music. 

Dette tror jeg blir kult <3

5

Publisert 5 kommentarer til Takk
Tusen takk for alle støttende meldinger etter blogg-innlegget i går; på sms, Facebook, Instagram, mail og Twitter! Det varmer masse, og hjelper (litt) <3 
Føler meg ganske så tom nå - men kanskje det bare er fordi jeg ikke har spist siden fredag 😛
Veileder-Sunniva er selvsagt den evige optimist, selv om jeg tror hun tar feil akkurat denne gangen...det jeg uansett vet er jo at jeg skal reise meg, og når én dør lukkes så åpnes en annen.
Har kjøpt meg rosa deksel til min nye, freshe Samsung, så da tvinger jeg jo verden til å være littegrann rosa, om ikke annet.
Denne uken startet med et veldig spennende møte - faktisk såpass spennende at jeg klarte å smile, og å tenke noen gode, positive tanker, en liten stund. Videre er det feiring av nobelprisen (i fysikk, for Higgs-oppdagelsen) i morgen, der jeg skal være toastmaster, det er thorium-møte hele dagen på onsdag, og torsdag til fredag er det nytt møte med Ludvigsen-utvalget - så det er nok å gjøre, da...
...og her er to sanger:

2

Publisert 2 kommentarer til Livet er ikke rosa
For å være helt ærlig (og det er jeg jo - noen ganger til og med kanskje litt for mye): denne helgen har vært helt grusom.
Jeg har grått, sovet svært dårlig, blitt stiv i rygg og nakke, er kvalm og uvel, føler meg langt nede. Har spist ett måltid siden onsdag kveld (riktignok var det ene måltidet veldig bra, da - deilig middag fredag kveld). Bortsett fra den middagen har det ikke blitt noe annet enn noen latter. Når jeg er sånn trist som jeg er nå klarer jeg nesten ikke å spise (på den "positive" siden så blir ballettdanseren Sunniva Rose, med et noe forvrengt forhold til mat og kropp, "glad" for at det blir dager med faste, og ser dette som en mulighet til å ta av et kilo eller to...vi får se hvordan akkurat dét går).
På fredag fant jeg ut at mobilen min virkelig har tatt kvelden; dvs at i det siste har den vært sånn at innimellom når folk ringer meg så kommer de bare rett til svarer (har jeg skjønt, i løpet av lørdagen), og på fredag ble det visst sånn så å si hele tiden - uten at jeg kan se noen ubesvarte anrop hos meg. Det er jo ganske kjipt hvis noen har prøvd å få tak i meg, og ikke kommet fram, og tror at jeg ikke vil prate, for det er jo ikke tilfellet...
Uansett, på lørdag var det ikke lenger noen bønn, så selv om jeg følte meg helt jævlig (for å si det mildt) måtte jeg bare hive på meg noen klær og litt sminke, og komme meg ut og skaffe ny mobil. Valget falt på Samsung Galaxy S4, og så langt er jeg i alle fall fornøyd - også blir jeg sikkert enda mer fornøyd når jeg får bestilt meg rosa cover 😛  Den mobilen må vel nesten være det eneste positive med denne helgen...

Vet jeg kanskje utleverer meg selv for mye nå...men dette er jo en personlig blogg, og for meg er det nesten noe litt "terapeutisk" over det å sitte og skrive ned følelsene mine. Akkurat nå er jeg en veldig veldig trist kjernefysiker, som setter utrolig stor pris på å ha gode venner og familie som passer på <3