2

Ok, dette er noe jeg bare mååå snakke litt om, for det er faktisk litt irriterende, pluss at det kan gjøre at noen kanskje tar viktige avgjørelser på feil faktagrunnlag :/
En ting jeg ofte har hørt er at det er kvikksølv i vaksiner (dette skal ikke bli en vaksine-debatt, men det er på denne måten jeg har blitt litt ekstra klar over denne forvirringen, da), også har jeg tenkt at det høres jo egentlig litt rart ut...(samtidig som jeg tenkte at hvor vidt noe er farlig eller ikke har jo med mengde, eller dose, å gjøre, og kanskje til og med kvikksølv i veeeeldig små mengder ikke er farlig?) Uansett, saken er at det er faktisk IKKE kvikksølv i vaksiner; men det det kan være i noen vaksiner er et stoff (thiomersal) som har kvikksølv i seg - og da mener jeg ikke at det er et stoff som har kvikksølv løst opp i seg, men at molekylene til dette stoffet bla. består av kvikksølv. I tillegg til karbon, hydrogen, natrium, oksygen og svovel.

Kortversjonen av oppskriften på ett thiomersal-molekyl er:

  • 9 karbonatomer
  • 9 hydrogenatomer
  • 1 kvikksølvatom
  • 1 natriumatom
  • 2 oksygenatomer
  • 1 svovelatom

Akkurat som at hydrogengass ikke er hydrogengass lenger, når man blander det sammen med oksygen - og det blir til vann, så er ikke kvikksølv kvikksølv lenger når man blander det sammen sånn som i feks thiomersal. Eller som at klor ikke er klor lenger når man blander det sammen med natrium - men helt vanlig bordsalt som vi bruker hele tiden 😉 Altså, jeg er sykt forsiktig med fyrstikker i nærheten av hydrogengass (det er en grunn til at den kalles knallgass...), mens i nærheten av vann tar jeg det liksom ikke så nøye.
At stoffer kan forandre egenskaper så totalt fordi de blir med i en kjemisk forbindelse, istedet for å være bare seg alene, er jo helt sykt - jeg kan virkelig ikke egentlig fatte det; men jeg vet at det er sånn, da...!

Skjønner jo at man blir veldig veldig skeptisk hvis man tenker at det er kvikksølv som liksom blir sprøytet inn i blodårene (eller vevet eller hvor man nå setter vaksiner - det er ikke akkurat mitt felt) - men det er det altså ikke; på samme måte som at du ikke drikker hydrogengass når du drikker vann, eller at du spiser klor når du tar salt på maten ;););)

Som dere skjønner så er dette innlegget helt etter idé fra dette bildet fra I Fucking Love Science - som jeg jo bare elsker <3<3<3

----------------------------------------------------------------------
Ok, kos og klems, håper jeg ikke hørtes for streng ut - her er noen koselige bilder fra en superdeilig pinsehelg, som ble tilbrakt litt i Frognerparken, og mye på hytta på Herføl <3 Denne og neste uke kjører vi et kjempespennende eksperiment med PLUTONIUM, så jeg tror kanskje jeg blir nødt til å snakke litt mer om det en annen dag 😀

Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

1

I dag har vært en skikkelig bra dag, selv om den startet med at vi forsov oss - da fikk jeg benyttet meg av den positive siden ved friheten i forskerlivet - vi tok det helt rolig og bare hadde en deilig, sen morgen, siden jeg visste at jeg bare kunne jobbe lenger på den andre siden av arbeidsdagen (var ikke på kontoret før klokken halv elleve i dag 😛 ). Alexandra var bare blid som en sol, og så kosete og god, så jeg er glad jeg kan roe ned og bare nyte sånne øyeblikk, istedetfor å måtte bli kjempestresset fordi vi våknet to timer senere enn vanlig.
Dagen i dag har vært analyse-dag, og etter å ha sittet og jobbet meg gjennom en artikkel, skjønte jeg hva det er jeg ser på dataene mine, og det er bare kjempefint - SiRi (partikkeldetektorene våre) kommer til å være ferdig kalibrert nå any time. God følelse. I morgen er jeg skikkelig klar for en lang dag, som skal avsluttes med å pusse videre på det jeg har funnet ut i dag <3

Da klokken var ca halv åtte kom Ingrid og hentet meg på Blindern, og vi dro for å finne gave til fine Charlotte, som disputerer på fredag. Vi fant noe som jeg tror blir helt midt i blinken (hvis ikke er det jo alltid helt fint å bytte 😉 )

Kom hjem for ikke så lenge siden, gikk rett i dusjen, og har nå satt meg med laptopen i sengen, og siden dagen ble såpass bra, er jeg i så godt humør at jeg må feire med å være litt ekstra skikkelig rosablogger Saken er nemlig den at jeg virkelig prøver så godt jeg kan å være en god rosablogger - det er ikke alltid så lett, men vit at jeg virkelig gjør mitt aller beste <3<3<3

Hvis man skal være en skikkelig rosablogger så er det viktig med oppskrifter, og nå er det altfor altfor lenge siden forrige oppskrift - og dermed skikkelig på tide. I går laget jeg ostepletter/ostepannekaker/ostelapper, og de ble superbra 😀

Du trenger:

  • 6 egg
  • 1/2 boks cottage chese
  • 1 liten SS Fiberhusk
  • 1 klype salt
  • pepper
  • 1 teskje bakepulver
  • revet ost 
Som vanlig sier et bilde mer enn tusen ord, så her kommer i alle fall minst 9000 ord om osteplettene <3<3<3

sånn ser bakepulveret mitt ut - dette kjøpte jeg på Kiwi på Skøyen i går

eggene var ikke blurry i virkeligheten, også må du huske å gange dette bildet med 3 - slik at det blir 6 egg (2 ganger 3 er 6)

Fiberhusk gjør røren veldig tykk 🙂

en boks med Cottage Cheese - skikkelig favoritt

sånn ser røren ut. Da har jeg tatt alle ingrediensene bortsett fra osten i en bolle, og brukt en stavmikser til å blande det godt sammen. Lot det stå en 10 minutters tid før jeg hadde oppi en god mengde revet ost (har ikke bilde av denne, fordi jeg brukte den billige du får kjøpt på Rema1000, og den var bare ikke bra)

de stekes i en stekepanne på ca middels varme

"kjøkkenet" mitt er ikke så stort - når jeg flytter skal jeg ha mer plass på kjøkkenet

de ferdige lappene la jeg i en rosa boks

disse er ganske godt stekt, men jeg syns det var godt - du kan også steke dem mindre hvis du vil det

Håper dere liker denne oppskriften, og så håper jeg på å gi dere oppskrift på rhodium snart, har bare litt å sjekke ut først 😉
-----------------------------------

Til slutt må jeg jo nesten dele noen stemningsbilder <3

Alexandra og jeg i Frognerparken, på vei hjem fra barnehagen

sånn har vi det i rose-slottet
I morgen er det forberedelse til Abels Tårn på fredag som står på plakaten første halvdel av dagen - så husk å sette på P2 klokken 10 på fredag, da, dere. Da blir det <3 kjernefysikk <3 og <3 thorium <3 og nye <3 reaktorer <3

2

Fredag. IGJEN?!? Vel, som vanlig så flyr dagene av sted, og denne uken har jo vært litt ekstra busy, med to foredrag, horav det ene i Trondheim (ganske slitsomt med en sånn tur/retur på samme dag - syns nå jeg...i alle fall når du skal rekke å hente barn før de sovner for kvelden osv :/), "eksterne" møter, bildetagning, og sist men ikke minst så var jeg på  "Tidenes Morgen" på P13 i dag. Det var supergøy, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om det, og Roses Likning (som jeg snakket om der), litt senere. Kanskje i kveld, men vil ikke love noe - har nemlig noen deadlines som puster meg i nakken, i tillegg til at det er Alexandra-fredag, og jeg sa jo at jeg skulle bli flinkere til å nyte/være mer til stede. Så i dag har jeg foreslått for Alexandra at vi skal lage banan-pannekaker. Fikk tips av en annen mamma i barnehagen/fysiker-kollega (ja, Alexandra går jo tross alt i en av ansattbarnehagenen her på UiO), om denne oppskriften, og at det var kjempelett og kjempegodt - og jeg må bare innrømme at det høres genialt ut:
Ingredienser:
1 moden banan
1 dl havregryn
Fremgangsmåte:
1) Mos bananen med en gaffel, bland inn havregryn.
Tilsett evt krydder
2) Lag små pannekaker og stek disse på middels varme i en 2-3 minutter på hver side
Hvis dette virkelig funker så høres det jo nesten for godt ut til å være sant...;)
Nok om det! Her kommer fjerde, og siste, del av "Stråling og kreft og forskning og sånn". Del 1 kan leser HER, del 2 kan leses HER, og del 3 kan leses HER. Men i dag: Radiofobi...

"I dag bruker den Internasjonale Strålevernkomité (ICRP) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) en modell (LNT-modellen) som sier at stråling gir økt risiko for kreft ned til de minste stråledoser og at det ikke er noen nedre terskel for de negative effekter. Det er så langt ikke tatt til følge de forskningsresulateter som vi har omtalt og det er stor skepsis og endog redsel for kjernekraft og radon i boliger.

FNs strålekomité UNSCEAR derimot, har nå nylig - i 2013 - advart mot en slik slavisk bruk av den gamle modellen. 

Per i dag vet vi ikke hvor store dosene skal være før det bikker over fra å være positivt til negativt, og vi har fortsatt mye forskning foran oss før vi kan gi nye retningslinjer. Men vi vet allerede så mye at det kan redusere frykten for stråling - vi trenger litt - det virker som en vaksinasjon."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk) 

Det hadde jo vært veldig veldig stas hvis det skulle bli sånn at redselen for stråling vil svekkes og kanskje bli helt borte når man ser at stråling i små mengder gitt over tid stimulerer forsvarsmekanismene våre, og trigger apoptose (celleselvmord :P) som skroter farlig skadde celler *håpe*.

God mandag fineste:)

Denne uken blir det ingen oppskrift, men noen ekstra fakta om r-prosessen som jeg ga "oppskrift" på forrige uke. Det var nemlig søteste Ann-Cecilie, som er post doc/forsker på kjernefysikkgruppen vår, og superflink, og med en ekstra interesse for astrofysikk (på godt norsk: nuclear astrophysics 😛 ), som kommenterte da jeg delte r-prosessoppskriften på facebook forrige uke:

"Det festlige med thorium og uran og slikt er at de _må_ ha vært laget i "rapid neutron-capture process" ettersom s-prosessen stopper ved vismut  

Litt kjipt at vi vet så lite om r-prosessen når den er "ansvarlig" for ca. halvparten av grunnstoffene tyngre enn jern... "

Fascinerende, ikke sant?! Også er jo feks dette et godt eksempel på at vi vet at det er mye vi ikke vet - og det er jo derfor vi fortsetter...;)
Senere vil jeg dele "oppskrift" både på s- og p-prosessenene, som er de andre måtene grunnstoffer blir dannet på, der ute i det store verdensrommet <3
Her er noen flere bilder fra sommerfesten (har vært en rolig helg, så bilder fra den egner seg best på instagrert-innlegg i morgen 😉 )

Nå skal jeg løpe avgårde for å møte Jo Og Olav - vi skal snakke om boken, og planlegge <3
Snakkes senere!

Hei fine <3
Denne dagen har dessverre nesten vært litt bortkastet, siden jeg var på veldig hyggelig sankthansfeiring i går, og var så dum at jeg ikke var hjemme og i seng før ca halv fire på morgenen - og klokken seks ringte vekkerklokken. Jeg måtte bare tidlig opp fordi jeg hadde ting som måtte ordnes tidlig på dagen, men dette ble selvsagt altfor altfor lite søvn for meg...:/
Så etter å ha kommet meg på Blindern, og fått gjort de tingene jeg var nødt til å gjøre, var jeg bare helt svimmel og rar, og klarte ikke tenke så veldig fornuftig...så da dro jeg rett og slett og trente (skulle hente Alexandra i barnehagen klokken 16, så turte ikke å ta en power nap). Det føltes i alle fall veldig godt for samvittigheten med den treningsøkten - men det var fryktelig tungt 😛
Dagens daffe-outfit - eneste positive var at jeg kunne gå rett på trening; måtte bare plukke med meg joggeskoene mine 🙂
Etter å ha trent var det bare å komme seg tilbake på Blindern, og i barnehagen for å plukke opp Alexandra, så henge med henne fram til hun ble hentet videre, og da dro jeg hjem igjen og la meg nedpå - og sov i to timer 😛 Nå har jeg kommet meg opp igjen, og har spist litt (var flink og laget meg laks med brekkbønner), men jeg er jo helt susete i hodet, og det skal bli veldig deilig å legge seg om ikke så altfor lenge 🙂
Men før jeg kan ta kvelden så er det jo oppskriftsmandag: tenkte ikke å dele en oppskrift akkurat, men en metode, eller prosess, som kan være kjekk å kunne - hvis du skal lage de tunge, nøytronrike isotoper. Og det hender jo at man vil det, ikke sant 😉 
Denne prosessen kalles r-prosessen, og det står for "rapid process" - det er altså noe som skjer fort, da, liksom.
Du trenger:
  • jern, eller noe tyngre
  • supernovaeksplosjon for å få masse nøytroner, skikkelig fort
Saken er nemlig den at opp til jern-56 så trenger du ikke denne metoden, men for å lage tyngre stoffer (og det må vi jo liksom, for at den sammensetningen av grunnstoffer som faktisk er, skal være) så trenger du raske nøytroninnfangninger...(rapid neutron capture).
Så det som skjer, da, er at den atomkjernen du starter med - feks jern - fanger inn et nøytron, så blir den radioaktiv og vil sende ut betastråling; som gjør at den blir til et grunnstoff som har ett mer proton i kjernen sin (feks så vil jern, som har 26 protoner i kjernen bli til kobolt, som har 27 protoner i kjernen, hvis den sender ut beta minus-stråling); så man kan altså lage tyngre grunnstoffer ved å kaste nøytroner på et stoff og la det sende ut beta minus-stråling (for da gjør jo liksom atomkjernen om et nøytron til et proton istedetfor). 
Saken er den at når et stoff får dette nøytronet på seg, så kan det bli til en isotop som har veldig kort halveringstid, slik at den sender ut betastrålingen veldig fort - før den rekker å ta opp et nøytron til, slik at det kunne bli til en nøytronrik isotop. Derfor trenger man masse masse nøytroner som kommer skikkelig fort, slik at kjernen kan fange inn ett nøytron, så ett nøytron til, og ett til, også videre - før den rekker å sende ut betastråling. Og på den måten kan man få laget sånne atomkjerner som har masse overskudd av nøytroner, pluss at det er sånn man kan lage de skikkelig tunge grunnstoffene våre, da 🙂
Som man ser på det nederste bildet så er det andre metoder en r-process og - så dette er bare én mulighet...men det er veldig greit å holde seg til én metode av gangen, syns dere ikke 😉

Og sånn beveger man seg oppover nuklidekartet <3

2

Som vi alle vet så er alt som er naturlig bare bra; kanskje de kan selge (naturlig) radongass på helsekosten 😀

Du trenger:
Uran, eller thorium, eller begge deler 😉

Du gjør:

INGENTING; radon-gassen blir laget HELT AV SEG SELV, fra enten uranet eller thoriumet - og dette skjer hele tiden <3

Det som skjer, da, er at naturlig thorium, som kun består av thorium-232 sender ut en alfapartikkel og blir til radium-228 som sender ut en betapartikkel og blir til actinium-228 - betapartikkel - thorium-228 - alfapartikkel - radium-224 - RADON-220
Naturlig uran består av to isotoper - uran-235 og uran-238, så der er det to ting som skjer:
  1. Uran-235 - alfapartikkel - thorium-231 - betapartikkel - protaktinium-231 - alfapartikkel - actinium-227 - betapartikkel - thorium-227 - alfapartikkel - radium-223 - alfapartikkel - RADON-219
  2. Uran-238 - alfapartikkel - thorium-234 - betapartikkel - protaktinium-234 - betapartikkel - uran-234 - alfapartikkel - thorium-230 - alfapartikkel - radium-226 - alfapartikkel - RADON-222
Sånn er dét! Og alt dette er såkalte radioaktive serier; altså at et radioaktivt stoff blir til et annet radioaktivt stoff som igjen blir til et radioaktivt stoff, osv, helt til de ender opp i et stabilt stoff <3<3<3
<3 alt som er NATURLIG <3

Radongassen er radioaktiv og sender ut alfastråling/alfapartikler, og regnes som den nest viktigste årsaken til lungekreft (etter røyking - ingenting slår røyking) 😀

3

Du trenger:
???

Du gjør:
???

Jeg har:

  • god helse
  • verdens nydeligste datter
  • tak over hodet
  • kunnskap
  • rosa blogg/rosablogg (i dette tilfelle blir det riktig både med og uten orddeling xD )
  • gode, nære venner
  • badekar
  • 1103 følgere på twitter
  • en halvferdig doktorgrad
  • 622 facebook-"venner"

Hmm, dette er nok en oppskrift jeg dessverre ikke har...kanskje dere søte lesere kan dele oppskrift med meg istedetfor motsatt? 

Jeg spør meg selv hele tiden hvor personlig jeg faktisk skal være her på bloggen...så dere kan jo tolke dette innlegget som dere vil 😉
Kanskje jeg er litt sliten...etter en helg hvor alt både sosialt og faglig skulle skje på en gang - som har ført til alt for lite søvn, og litt for mye(?) vin 😛 Men så er det jo så kos óg, da, med besøk av Charlotte på fredag (vi klarte å tylle i oss tre flasker vin og var i seng nærmere halv tre - så mye for "la oss dele en flaske vin og avslutte mens det fremdeles går tog"), tidlig opp lørdag for å handle inn til konferansen vi arrangerer denne uken, for så å jobbe litt, så hyggelig middag (fin blanding av business and pleasure), deretter bursdagsfest (plutselig var det kjempesent, og igjen hadde det blitt en del vin), våkne alt for tidlig på søndag (mtp at jeg kunne ha sovet ut, men, nei da...), møte mamma for en kaffe i Frognerparken og nyte at det faktisk er nydelig vær, deretter opp på Blindern for jobbing og konferansemottakelse/start - som igjen innebar vin - og plutselig er klokken over elleve, og planene om å få en skikkelig god natts søvn går i vasken :/
Vel vel, senere i dag skal jeg snakke om engasjement og samfunnsansvar og realfag og sånn - det gleder jeg meg nå til, da 🙂

4

God mandag fiiineste <3

I dag tenkte jeg å dele oppskriften på helt NATURLIG helium med dere, for som alle vet så er NATURLIG myyyye bedre enn KUNSTIG. Og helium er jo så fint, for hvordan skulle vi ellers kunne få pipestemme? 😉

Du trenger:

  • Hydrogen/protoner (se oppskrift her); 4 per heliumkjerne
  • En stjerne (ikke sånn stor som Justin Bieber eller Justin Timberlake, men en liten stjerne sånn som feks solen - den kan være litt mindre, eller en del større)
  • Ca 4 millioner grader (Kelvin)

Du gjør:

Egentlig gjør du ingenting, for stjernen/solen gjør jo arbeidet for deg, liksom, men altså først så må to hydrogenkjerner smelte sammen til døyterium (dvs at den ene hydrogenkjernen/protonet blir til et nøytron i prosessen, siden et døytron består av ett proton og ett nøytron). 
Dette må skje to ganger, slik at du har to døytroner.
Videre må hvert døytron absorbere ett proton/hydrogenkjerne - du har nå fått helium-3, men vi er ikke ferdige ennå, for vi vil jo ha "vanlig" helium-4 😉
Hvis du har fått til å lage to helium-3-kjerner av de to døytronene dine nå så er du klar for siste steg: de to helium-3-kjernene (som hver altså består av 2 protoner og ett nøytron) reagerer med hverandre, og i prosessen med å smelte sammen blir to protoner skjøvet ut, og du sitter igjen med en helium-4-kjerne (2 protoner og 2 nøytroner) pluss to ekstra protoner/hydrogenkjerner :DDD

Dette kalles for proton-proton chain reaction sequence <3

Lykke til!

I dag tenkte jeg å gi dere oppskriften på hvordan man kan lage radioaktivt avfall med ganske lang halveringstid... 

Det langlivete avfallet er hovedsakelig transuranene - de stoffene som er tyngre enn uran (jeg pleier derfor å prøve å gjøre et klart skille mellom fisjonsprodukter og transuraner når jeg holder foredrag, og snakker om utfordringer knyttet til kjernekraft; veldig generelt så er fisjonsproduktene det store problemet ved en større ulykke, mens det langlivete avfallet er problemet mtp lagring). Og plutonium er jo kongen over kjipe stoffer, da; "vanlig" giftig, radiotoksisk (radioaktivt giftig), lang halveringstid, gir folk assosiasjoner til bomber, you name it...samtidig så må jeg jo nesten påpeke at plutonium også er en ressurs - i Fast Breeder Reactors, feks, bruker man plutonium som brensel - så det er jo suuuupert <3

Du trenger:

  • Uran-brensel; jo større andel uran-238 (altså, jo lavere anrikningsgrad), jo bedre
  • Reaktor med nøytroner

Du gjør:

  • Putt brenselet inn i reaktoren
  • Start fisjonsprosessen 
  • Vent i feks 3 år

Du har nå laget langlivet, radioaktivt avfall 😀

Det som skjer i brenselet, i tillegg til at uran-235 fisjonerer/spaltes er at uran-238 suger til seg nøytroner, blir til uran-239 - som er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel (elektron) og blir til neptunium-239, som også er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til plutonium-239 (halveringstid: 24 000 år). Plutonium-239 kan enten bare forbli seg selv, eller fisjonere når den treffes av et nøytron, eller absorbere et nøytron og bli til plutonium-240, som kan absorbere et nøytron og bli til plutonium-241, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til americium-241 (halveringstid 432 år).
I tillegg hender det at uran-235 også absorberer nøytroner, istedetfor å fisjonere, og da blir de til uran-236 som også absorberer nøytroner og blir til uran-237; uran-237 er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til neptunium-237, som vil absorbere et nøytron og bli til neptunium-238, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til plutonium-238 (halveringstid: 88 år - ikke så lang halveringstid, men er med på å gjøre brenselet litt akitvt og varmt, da) osv osv 😉

Hadde bare alle atomkjernene enten fisjonert eller bare forblitt det de opprinnelig var, liksom...;);)

PS:

Gårsdagen som egentlig var en så fantastisk nydelig vårdag var forresten (nesten) fullstendig bortkastet; både Alexandra og jeg ble syke natt til søndag, og var sengeliggende omtrent hele dagen (vi tvang oss selv ut en liten times tid sent på ettermiddagen, så vi fikk jo såvidt "nytt" den deilige dagen, da) 🙁

Sånt er bare så utrolig typisk...og det er jo ikke bare det at jeg ikke fikk nytt det fine været som er kjipt, men det ble også arbeidsmessig en mye mindre produktiv dag enn jeg gjerne skulle ha hatt :/