Friday Facts on a Sunday again - I'm starting to think I should just call it "facts"... Well, I'll try a little bit more, and see if I manage to get back on track with actually having FRIDAY facts on FRIDAYS again 😛
Anyway: this day started super super early; the alarm rung at 3:15, and at 7 we took off from Gardermoen airport, with Tenerife as our destination. I feel almost silly to have one week of vacation now, just after Easter, but it just had to be this way this time. Since we've been flying today, I thought the perfect theme for facts is cosmic radiation...:
    1. cosmic radiation is a mixture of particles, like protons, neutrons, alphas, and electrons, and gamma- and X-rays. Most of it comes from outside our solar system, and a small part comes from the sun 
    2. when the solar activity is high, there is more radiation coming towards the earth (since the small part that comes from the sun becomes larger 🙂 )
    3. our atmosphere works as a radiation shield for us; the cosmic rays come into it and interact, so that the rays/particles are either stopped completely, or at least lose their energy - which is a good thing for us here on Earth 🙂
    4. the intensity of the cosmic radiation changes with altitude - which is sort of logic, since you move “closer to space” if you climb up on a high mountain, or you get on a plane, so that there’s less atmosphere to stop whatever rays that are coming towards us from outer space. When you go from sea level to around 1600 meters above sea level, the intensity of the cosmic radiation doubles. If you go to 5000 meters, the radiation is 8 to 10 times more intense than at sea level, and if you’re on a plane, at 8500 meters above sea level,  the level of radiation is 40 times higher than at the ground 
    5. pilots and air attendants are actually classified as radiation workers; even though I work in a nuclear physics lab, with the cyclotron (that produces ionizing radiation), and with actual radioactive substances, they receive a higher dose each year than I have ever received 
    6. there are four factors that decides how big of a dose you will receive: solar activity (more activity from the sun means more particles bombarding Earth), time (if you spend a lot of time in a plane, 10 000 meters above sea level, you will of course receive a larger dose than if you spend little time at these altitudes), altitude (the higher you go, the more radiation - see point number 4), latitude (the shielding is better around equator that towards the poles - at typical flight altitudes, the difference between the cosmic ray dose rates at the equator and high latitudes is about a factor of two to three) 
    7. normal, average annul dose from cosmic radiation is 0.35 milli Sievert (this is not much - in Norway, we receive around 2 milli Sivert from radon gas, 0.6 from medical use, 0.55 from external gamma radiation, 0.35 from internal gamma radiation, and then just 0.35 from cosmic 😉 )
    8. the annual dose for pilots and air attendants is somewhere between 2 and 3 milli Sivert per year; which means that if you work on a plane, your dose is well below the normal annual limit for radiation workers that is 20 milli Sievert, but more than the general public is allowed to receive (still not much - it just means that the dose limits for “members of the public” is really really strict 😉 )
    9. the dose you receive on a long distance flight (like Oslo-Tokyo back and forth) is four times bigger than the total dose the average Norwegian receives from fallout from the Chernobyl accident in April 1986, from that year and 50 years into the future. (This does NOT mean that you receive a big dose from being on a plane, but that the dose we get from Chernobyl in Norway is small.)
    10. flying to the Mediterranean will get you an extra dose from cosmic radiation, equal to one meal of reindeer meat with a radioactivity of 10 000 Bq/kg. A pilot receives something equal to 100 such meals every year. If you have been scared into believing it's dangerous to eat Norwegian reindeer meat because of the radioactive downfall from Chernobyl 30 years ago, then you definitely shouldn't fly… (hint: fly as much as you want to, and eat the reindeer you want to - it's not doses that are dangerous to you; they might even be positive 🙂 )
    Back and forth to Tenerife is about 13 hours on a plane, in roughly 10 000 meters altitude. This means that when we get back to Oslo, we've all received an extra dose of radiation of 0.065 milli Sieverts (this is just a very rough average estimate, since I haven’t really taken into account where we are flying, or where in it 11-year cycle the sun is just now - I actually have no idea of that , but maybe some of you guys know? 😛 ).
    PS: I didn't manage all my goals, but at least I did "finish" my article draft, and I sent it off to supervisor Jon on Friday. Also, I'm planning on plotting some stuff while I'm here - not exactly working, but sort of maintenance 😉 

Hi everyone, sorry I've been quiet since Sunday! I was planning to share my plan of the week on Monday, but then the day just sort of disappeared, and I really don't know what happened to the rest of the week either (I know that yesterday disappeared since I was in charge of the nuclear physics group's christmas party, and this weekend, including today, I'm at Trysil, but Monday, Tuesday, and Wednesday I really don't know...:/)
Anyway, here are 10 facts about Beta radiation, since today is Friday and it's rime for facts (read about Alpha radiation HERE):
  1. beta radiation consists of particles - you can call it betas, beta particles or beta radiation.
  2. beta particles (or betas or beta radiation) is just exactly the same as electrons - beta particles are free electrons.
  3. you can have either beta plus or beta minus radiation (so it's actually not exactly true that beta particles are electrons, because if they're beta plus particles, then they're positrons, and if they're beta minus, then they're electrons).
  4. I think beta decay (the process where a nucleus emits a beta particle) is really weird: I mean, a neutron actually changes into a proton (or a proton changes into a neutron, if it's a beta plus).
  5. beta minus decay is also called electron emission, and beta plus decay is called positron emission.
  6. when a nucleus emits (sends out) a beta particle, it transforms into a nucleus that has a higher proton number (hydrogen would for example turn into a helium nucleus, since helium has one more proton than hydrogen) - this also means, that, yes, you can make gold from platinum, that has one less proton than gold.
  7. beta particle a are sometimes relativistic - that means that they move with a speed that's close to the speed of light, and that makes them seriously difficult to deal with (for instance theoretical calculations).
  8. if the beta particle is emitted in air, it usually moves a few meters before it is stopped (it has a range of a couple of meters in air). In water it moves only a few centimeters. This means they're quite easy to shield yourself from...
  9. most fission products emit beta (minus) radiation.
  10. beta radiation can cause actual "burns" on your skin; you can see (and feel) that your skin turns red, if you're very close to an intense source of beat radiation.

We just finished this week's experiment, where we used alphas to learn more about zirkonium, and therefore I thought that today I have to give you 10 Friday Facts about ALPHA RADIATION (a couple of weeks ago I wrote about radiation in general, you can read that blogpost HERE):
2 proton (p) + 2 neutrons (n) = alpha particle = helium nucleus
  1. Alpha radiation is one of the types of particle radiation - alpha radiation is like a stream of alpha particles (I change all the time between calling it just alphas, alpha particles, or alpha radiation - they're all the same 🙂 )
  2. An alpha particle is exactly the same as a helium nucleus (so, a helium atom stripped of its electrons)
  3. A helium nucleus consists of 2 protons and 2 neutrons - meaning that an alpha particle consists of two protons and two neutrons
  4. Alpha particles/radiation have a very short range - meaning they can't move very far; for example they only get a couple of centimetres in air
  5. Since the alpha particles have such a short range, it means that they are very easy to shield yourself, or protect yourself, from 
  6. If you get something (a source) in your body that emits alpha particles, this can be quite bad, since basically none of the alphas will get out of your body, and all their energy will be deposited inside your body
  7. Radon is an example of a radioactive gas that emits alpha radiation
  8. As long as whatever material that emits alphas is on the outside of your body, it can't hurt you (if the only problem with this material is that it emits alphas, of course)
  9. If I hold some material that emits alpha radiation in my hand, I won't get any dose (from radiation) to my hand (except from the part of my skin which is already dead, but I don't really care about whether or not my dead skin cells are exposed to a radiation dose ;))
  10. Heavy, unstable nuclei can emit an alpha particle to become a little bit lighter, and therefore more stable - ie, it's a little bit like "chopping" off a small part of the nucleus (like you have an apple, and you take a knife and you chop off a small part, then you have a little smaller apple and a piece of the apple)
helium atom: alpha particle + 2 electrons <3


Dear everyone, and happy Saturday - hope you're all enjoying the weekend!
I attended this years first christmas party yesterday, and after a very busy week I was so exhausted I had to leave the party at midnight (and I worked hard to stay that long) - guess that's kind of the price you pay when you try to work hard, play hard. 
The great thing about leaving such a party that early, is that you wake up feeling fantastic the day after 😉 So far today I've been hanging out with Anders (finally!); we stayed forever in bed, and then we went to Colonal Mustard at Alexander Kiellands plass and had brunch, and now he's at the university (working with quantum field theory), and I'm at Espresso House at Majorstuen (preparing for my talks next week - I'm giving a completely new talk on Tuesday, so there is some preparing to do). 
A pretty ok Saturday, I'd say <3
Here are a couple of snaps from last nights party:
- me and Jo -

- just me, and my glass of wine, and my iphone, and the christmas tree... -
I know yesterday was supposed to be Friday Facts day, and I'm truly sorry there were no facts (or no blogging what so ever :/ ) yesterday - or the week before that! I promise Friday Facts will be back next week, and while you wait I want to give you part 2 of my sister, Carina's guest blog about my favourite colour - PINK! (Part 1 is HERE):

What is a colour?

When light hits something, the energy from the light makes some of the atoms excited. In those atoms an electron jump from it's own ("normal") electron shell (a, in the picture below), to an outer shell (b, in the picture below). The energy, however, isn't enough to keep the electron in the outer electron shell, so it jumps back to it's own, original shell (c, in the picture below). When it jumps back in, energy is released as a lightwave (called a photon). 
In the back of our eyes we have cones that react to these emitted wavelengths. An object might absorb some colours, and those colours are the colours you won't see emitted. White is a mix of all colours, this is what we see when all colours are absorbed, but none are emitted and caught by the cones. Black is the absence of colour, this is what we see if no colours are absorbed, but all are emitted and caught by the cones.  It's just that there isn't any wavelength for pink... 

PS: I was reminded by someone leaving a comment today, that I haven't told the story about how the neutrino got its name yet - as I promised earlier. I had actually forgot that I wanted to tell this story, so I was happy to be reminded, and I'm planning on telling the story in the week to come 🙂 
Also, don't forget about Question of the month; I'm collecting questions continuously, so if you have a good one, maybe your question will be next...


våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"
God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 
Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn 😉


Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala 😉 Riskoen for at noeskal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .


Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig– vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

I morgen skal jeg delta i samtale/debatt om kjernekraft på Norsk sakprosafestival! Det begynner klokken 16, og er i Amalie Skram-salen i Litteraturhuset (i Oslo):

Hvilken risiko løper vi med kjernekraftverk?

Hvordan kan vi redusere risikoen ved den globale oppvarmingen uten atomkraft?

Åsa Morberg, en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere, er aktuell med boken Ett ekstremt dyrt och livsfarligt sätt att värma vatten. Hun var med på å starte Folkkampanjen mot Kärnkraft och Kärnvapen i Sverige før folkeavstemniingen om kjernekraft i 1980.

På Norsk sakprosafestival møter hun Sunniva Rose (...)

Trodde du striden om kjernekraft var over? Hør argumentene. 

Så det skal jeg altså i morgen - ganske spent og litt skremt (føler meg litt liten, kanskje 😛 ). Veldig hyggelig hvis noen vil komme og se på, da! Vi skal starte med hvert vårt 10-minutters innlegg, så det er det jeg sitter og forbereder i dag, så blir det samtale/debatt mellom oss etterpå - forhåpentligvis blir det hyggelig, da <3
Sjekk og så Norsk sakprosafestival sin FB-side, for det er masse spennende som skjer i morgen, altså 😀


Hei fine <3

Siden det er torsdag tenkte jeg å komme med en (torsdags)anbefaling igjen - nemlig boken "Stråling og Helse" av Thormod Henriksen (Thormod Henriksen (f. 1928) er professor i biofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med dosemetri og stråleeffekter på proteiner, DNA og hormoner. I de senere år har han arbeidet med ozon og UV-stråling.)

Denne boken hadde jeg i det første kurset på Univeristetet der jeg lærte noe om radioaktivitet og stråling, nemlig FYS1010 "Miljøfysikk" (som ble forelest av professor i biofysikk, Eli Hole, som for meg var en superinspirerende foreleser!). "Stråling og Helse" tar virkelig for seg hele grunnlaget for dette med radioaktivitet og stråledoser og hvordan dette påvirker oss - og sammenlikner risiko fra stråling med andre ting man blir utsatt for og sånn.

"Til alle tider har planter, dyr og mennesker vært utsatt for ioniserende stråling. Vi lever i et miljø med kosmisk stråling fra verdensrommet og med naturlig radioaktivitet i jord, luft og mat. I tillegg bruker vi stråling til en rekke samfunnsnyttige formål innen medisin, forskning og industri. Denne boka gir et innblikk i dette fagfeltet og belyser de miljø og helsemessige konsekvenser av stråling og radioaktiv forurensning."Stråling og Helse" er en populærvitenskapelig bok som er tilrettelagt for alle med interesse for natur og miljø. Boka kan brukes på flere trinn i skolen, av politikere og av miljøvernorganisasjoner."

Under er noen utklipp fra boken - såååå masse spennende, og det aller mest fantastsiske er at hele boken fins på nett HER 😀


Altså, det er bare såååå sinnsyyykt mye rimsopp i skogen nå...! I dag var Alexandra, Joachim, Lise og jeg en tur ved Sognsvann for å se om vi fant noe sopp: Vi gikk typ ti minutter fra kiosken ved Sognsvann (siden vi var sammen med Alexandra, tenkte vi at det ble masete å gå for langt) - men regnet da ikke egentlig med å finne noe spiselig sopp. Vi tok feil. Vi fant. Så. Mye. (Hadde ikke vekt da vi kom hjem til Rose-slottet, men da Joachim veide den rensede soppen da han kom hjem var det 3.55 kg rimsopp, pluss 170 gram andre ting - noe ble også igjen her hos Alexandra og meg.) Vi plukket sikkert aktivt i kun en time...
Det var det også andre som gjorde, og jeg overhørte en som sa noe sånn som at "åååh, bare jeg kunne spise mye av dette, men man skal vel ikke spise mer enn et måltid i uken". Det er når jeg hører den typen utsagn at jeg blir trist 🙁 Jeg skjønte jo hva hun antageligvis siktet til - radioaktivitet i sopp; så jeg sa til henne at jeg hadde hørt hva hun sa og at hun kunne spise soppen med god samvittighet 🙂

Sånt blir jeg bare så oppgitt og irritert av - altså, ikke at hun tror, og sier det hun gjør - men at hun har fått servert informasjon som gjør at hun er redd for å spise soppen hun finner i skogen 🙁

Saken er jo den at Norge ble "hardt rammet" av nedfallet etter Tsjernobylulykken for 28 år siden, og det regnet ned stoffer som feks cesium. Cesium-137 har en halveringstid på 30 år, så det betyr jo at nå er det ca halvparten så mye cesium-137 i norsk natur som det var i 1986. Så er det også sånn at cesium tas opp i sopp, og spesielt i noen sopparter - som feks rimsopp; så det blir mer cesium (radioaktivt eller ikke radioaktivt - det spiller ingen rolle) i rimsopp enn feks kantareller. På denne måten blir soppen (både rimsopp og kantarell og andre - men rimsoppen mer enn de fleste andre) radioaktiv. Eller, dvs, mer radioaktiv enn det den allerede er, da - for den er jo radioaktiv også uten å ha tatt opp radioaktivt cesium; sånn som vi feks er radioaktive uansett hva vi har fått i oss - det er jo rett og seltt helt naturlig 😉
Uansett: for det første så var det ikke Oslo som fikk noe særlig av det nedfallet i april 1986 (det regnet ned mest over Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark), og for det andre så er det allikevel snakk om SMÅ mengder. Med den kunnskapen jeg har ville det faktisk ikke en gang falle med inn å tenke på at jeg ikke skulle spise rimsopp (eller at jeg måtte passe meg, og spise små mengder av det) selv om den var plukket på i Nord-Trøndelag, eller hvor det nå regnet ned mest cesium.
Seriøst: gå ut i skogen, plukk sopp og spis så mye du vil <3<3<3

God fredag fine <3
Lurer nesten på om jeg har opplevd litt sånn "I need a vacation from my vacation"-symptomer denne uken - sliten etter ferien, liksom...ennå jeg egentlig ikke burde være det, for jeg har jo virkelig slappet av i påsken. Uansett; i går var det torsdag og bokanbefalingsdag, men jeg orket rett og slett ikke å skrive; ville heller legge meg tidlig - og jeg må bare lytte til kroppen når den sier den trenger søvn; så da håper jeg dere vil tilgi meg, og godta ukens bokanbefaling på en fredag istedetfor 😉

Da jeg var og holdt foredrag på The Gathering i påsken kom det en bort til meg etter foredraget og lurte på om det fantes et sted hvor den typen info som jeg deler i mine foredrag (jeg holdt foredraget "OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN!!!!1") ligger ute, sånn samlet, liksom. I foredraget snakket jeg jo blant annet om atomer, stråling, ulykker og atomkrig:

de fleste atomer radiaktive - det er kun de sorte boksene på bildet som er stabile (nuklidekartet viser en full oversikt over alle kjente isotoper - mer enn 3000)
atomkjernen er bitteliten og ligger midt inni atomet; den består av protoner og nøytroner, og antall protoner bestemmer hva slags stoff man har, mens antall nøytroner bestemmer om stoffet feks er radioaktivt eller ikke - man kan dermed faktisk lage gull, bare man setter sammen det rette antallet protoner (og et passelig antall nøytroner <3)
kjemisk vil et stoff oppføre seg likt uavhengig om det er radioaktivt eller ikke; feks skiller ikke kroppen mellom stabilt karbon-12 og karbon-13 eller radioaktivt karbon-14
jod er et annet eks på et stoff som går inn og kroppen, og som kroppen (kjemien) heller ikke ser forskjell på om er radioaktivt eller ikke; siden kroppen tar opp jod til skjoldbruskkjertelen er det litt kjedelig hvis kroppen plutselig blir utsatt for radioaktivt jod - for da vil skjoldbruskkjertelen plutselig ta opp det på samme måte som stabilt jod
strålingen rundt et kjernekraftverk er ekstremt lav, og reglene er veldig strenge - Nationaltheatret stasjon ville feks måtte stenge hvis det var et kjernekraftverk, fordi det var for høyt strålenivå
i Tokyo var det aldri høyere strålenivåer enn det er i Oslo hele tiden - selv på det verste under Fukushima-ulykken. Dessuten fikk man jo en god dose på flyturen tilbake til Norge (én vei blir det samme som det dobbelte av den total stråledosen gjennomsnittsnordmannen får over 50 år som et tillegg fra Tsjernobylulykken)
kjernekraft er sykt mye bedre enn feks kullkraft (fatter ikke at man kan være redd for menneskeskapt global oppvarming, og samtidig være skikkelig motstander av kjernekraft); i dødsfall per TWh produsert strøm så er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft (og, ja, jeg er enig i at det totale bildet er større enn dødsfall per TWh 😉 )
4 døde ifbm Fukushimaulykken - ingen av disse var pga stråling
har sett det påstått at det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium fra Tsjernobyl-ulykken enn fra Hiroshima-bomben...det kan godt hende det er sant, men det sier jo veldig lite - antageligvis får det mange til å tenke at Tsjernobyl var som 100 Hiroshima-bomber; noe som absolutt ikke er sant :/ Saken er at i en atombombe så dannes det ikke cesium på samme måte som i et kjernekraftverk, så sammenlikningen her gir ingen mening!
når en atomkjerne spaltes så slipper man ut kjernekraften, og den er helt absurd sterk; og det er det som gir den enorme ødeleggelseskraften som ligger i en atombombeeksplosjon
måtte jo vise bilde av Trinity, den aller første atomprøvesprengningen, som jeg syns viser denne kraften godt; bildet er tatt ca 1/100 av et sekund etter detonasjon, og da er den ildkulen 200 meter stor (inne i de rosa sirklene er det trær!). Med at dette er en fyrstikk mener jeg at de "småbombene" man laget på 40-tallet er de man bruker på å sette i gang fusjonen i en hydrogenbombe...
Tsar Bomba, på 50 Megatonn TNT, er den største atombomben som noen sinne er testet - ganske enormt mye større enn Japan-bombene :/

Jeg måtte innrømme at jeg ikke vet om én side der all den type info jeg deler i et typsik Sunniva-foredrag er, men ukens bokanbefaling er en veldig god start (ikke sååå mye på d
ette med stråling, kanskje, men desto mer på det med å få tall og harde fakta om de mulighetene vi har mtp det å produsere strøm - strålingsbok tar jeg en annen uke ;)): Denne ukens bokanbefaling er altså Sustainable Energy -Without the hot air, skrevet av David MacKay, som er professor i fysikk på Cambridge UniversityDette er altså en bok, men det er også en nettside der man feks finner foredrag av forfatteren (bla. på TED), og andre interessante ting - i tillegg til at man faktisk kan leste ned hele boken. 

Amazon sier dette om boken (og et 10 siders sammendrag kan leses HER):

"Addressing the sustainable energy crisis in an objective manner, this enlightening book analyzes the relevant numbers and organizes a plan for change on both a personal level and an international scale—for Europe, the United States, and the world. In case study format, this informative reference answers questions surrounding nuclear energy, the potential of sustainable fossil fuels, and the possibilities of sharing renewable power with foreign countries. While underlining the difficulty of minimizing consumption, the tone remains positive as it debunks misinformation and clearly explains the calculations of expenditure per person to encourage people to make individual changes that will benefit the world at large."

Denne boken handler altså om mye mer enn kjernekraft (som den selvsagt må, hvis den skal se på alle de mulighetene verden faktisk har - eller ikke har) - faktisk er det først kapittel nummer 24 som tar for seg kjernekraften, men siden jeg jo er kjernefysiker må jeg nesten ta med det sitatet som åpner dette kapitlet i boken:
We made the mistake of lumping nuclear energy in with nuclear weapons, as if all things nuclear were evil. I think that’s as big a mistake as if you lumped nuclear medicine in with nuclear weapons.

Patrick Moore,
former Director of Greenpeace International


Jeg har dessverre ikke fått lest hele boken selv (ennå), men her er noe av det andre sier om den - what's not to like?!? 😉

"If someone wants an overall view of how energy gets used, where it comes from, and the challenges in switching to new sources, this is the book to read."  —Bill Gates, chairman, Microsoft

"This is a must-have book for anyone who is seriously interested in energy policy."  —Scott Kirwin,

"This is a brilliant book that is both a racy read and hugely informative . . . It shows . . . how cars might become far more efficient but why planes cannot."  —David Newbery, director, Electricity Policy Research Group, University of Cambridge

"A tour de force . . . As a work of popular science it is exemplary . . . For anyone seeking a deeper understanding of the real problems involved [it] is the place to start."  —

God mandag søte rosa!
På torsdag holdt jeg foredrag på UiOs Åpne Dag; "10 myter om stråling", der jeg, vel, altså, snakket om 10 forskjellige "myter" eller misoppfattelser rundt dette med (ioniserende) stråling. (Altså type radioaktivitet - alfa-, beta- og gammastråling). Har tenkt å dele hele foredraget med dere - i morgen, regner jeg med - men det er en myte jeg har lyst til å ta litt for seg selv. Det som i foredraget var myte nummer 2:
Stråling er farlig - uansett - og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 kreftdødsfall i Norge

Dette er altså en myte, da... Jeg skal fortelle logikken bak at noen sier at nedfallet fra Tsjernobylulykken i Norge vil gi 500 (eller noe) ekstra kreftdødsfall:
Ok, så la oss se på Paracet. La oss si at hvis du spiser 100 Paracet så dør du helt sikkert (jeg vet ikke hva som er dødelig dose av Paracet, altså, så dette er bare et fint tall <3), så hvis jeg tar 100 Paracet dør jeg altså. Hvis jeg deler de 100 i to, og tar 50 selv, og gir 50 til en annen så har vi jo til sammen tatt 100 Paracet - så en av oss vil dø. Hvis jeg deler de 100 i 50, tar 2 selv og gir 2 hver til 49 andre personer så har vi til sammen spist 100 Paracet - så en av oss vil dø... Eller hvis vi er 10 000 mennesker som tar én Paracet hver så har vi totalt spist 100 dødsdoser - og 100 av de 10 000 vil dø.
Vel, der har jeg sånn ca forklart begrepet "kollektivdose" - altså den samlede, kollektive, dosen til befolkningen, og det er sånn man "kommer frem til" at nedfallet i Norge fra Tsjernobylulykken vil gi ekstra kreftdødsfall. Man tar altså å legger sammen alle de bittesmå ekstra stråledosene som nordmenn får fra dette nedfallet og beregner ut i fra dette hvor mange dette kan drepe.
Men, for at dette skulle være riktig så er effekten av stråling nødt til å være lineær; altså at all ekstra dose - uansett hvor liten den er - gir en ekstra sannsynlighet for kreft (også øker denne sannsynligheten helt proporsjonalt med stråledosen). Dette kan vi (antageligvis) aldri finne ut av helt sikkert, men det er veldig mye forskning som tyder på at det ikke er noen lineær sammenhengmellom små stråledoser og sannsynlighet for kreft...!

Det er ikke påvist kreftskader etter stråledoser under rundt 100 mSv. Et annet meget aktuelt tema er hormese, dvs en faktisk redusert skadeforekomst for små doser (kurve nummer 3 på bildet til venstre 😉 ). Vi kjenner til en rekke kjemiske sporstoffer som har en hormetisk effekt, der kroppen trenger litt, men der mye er giftig.

ICRP (det internasjonale strålevernet) har valgt å se bort fra andre forløp enn det lineære (kurve nummer 1-LNT - "Linear No Threshold"), selv om det i dag finnes flere store undersøkelser av lavdose-eksponering. Det lineære forløp regnes i dag for å være i uoverenstemmelse med observasjoner. Men siden ICRPs anbefalinger gjelder regulering av bruk av stråling, er denne konservative hypotesen akseptabel.


ICRPs anbefalinger er primært ment å gjelde for planlagt bruk av stråling, og er derved basert på flere konservative forutsetninger. Bruk av disse grensene (20 mSv
per år til yrkesutsatte og 1 mSv per år til den generelle befolkning) til å beregne faktisk antall skader i en befolkning er derfor faglig uakseptabelt.
 Ikke desto mindre blir det gjort i stor utstrekning. Anbefalingene sier ingenting om bakgrunnsstrålingen vi til enhver tid utsettes for, og som er vesentlig større. Det hevdes derfor i dag at grensene for planlagt bruk av stråling heller burde defineres ifht bakgrunnsstrålingen.

Vel vel, det var den myten. I morgen kommer altså alle foilene med de 10 mytene, men nå skal jeg hvert øyeblikk løpe avgårde for å plukke opp Andrea og Alexandra, siden Andrea skal sove hos oss i natt. I går var forresten Alexandra og jeg i Lillestrøm, og på toget hjem igjen møtte vi tilfeldigvis Andrea (og Carina - Andrea reiser ikke alene med toget riktig ennå) og jeg tror jeg trygt kan si at det er kusine-kjærlighet mellom de to jentene <3