3

Fysikk-fest, og bare de kule er invitert *fniis*. De kule er selvsagt FIA-medlemmene 😉
Jeg snakker selvsagt om de 3 M´er - Musserende, Mozell og Mingling (med faglig påfyll - dersom du trenger en unnskyldning for å dra...) 
Arrangementet er GRATIS.

Minglingen starter 18.00 ved Kristoffer Gjøtteruds plass (ved kaffeautomaten i Fysikkbygget).
FIA stiller med musserende og mozell med tilhørende snacks.

Fineste Jostein Riiser Kristiansen sørger for faglig påfyll fra 18.45 i StoreFy med foredraget:
95% usikker - om universets usynlige ingredienser
"Observasjoner forteller oss at 95% av innholdet i universet trolig utgjøres av to usynlige ingredienser: mørk energi og mørk materie. Hvordan kan vi observere noe som er usynlig? Hva vet vi om mørk energi og mørk materie, hva vet vi ikke, og hva håper vi å finne ut
i årene som kommer?"

Foredraget er aktuelt i forhold til årets Nobelpris i fysikk som gikk Saul Perlmutter,
Brian P. Schmidt og Adam G. Riess for oppdagelsen av universets akselererende utvidelse.
Etter foredraget tar festglade FIA medlemmer turen videre til Glassbaren.

Så kjære medfysikere fra UiO, torsdag 3. november er datoen og da er det bare å møte opp!!

Håper å se mange mange mange der! Skål, da, dere!
-S

2

Jeg tror nesten jeg må skrive litt om atomavfall, eller kanskje vi heller skal kalle det radioaktivt avfall (fra kjernekraftindustrien), for alt søppel, og absolutt alt annet for den saks skyld, består jo av atomer (bortsett fra atomene i seg selv som selvsagt består av nøytroner protoner og elektroner, og protonene og nøytronene består jo av kvarker)...;)
Radioaktivt avfall består hovedsakelig av to stoffer: fisjonsprodukter og transuraner. Fisjonsprodukter har jeg skrevet litt om her, og transuraner er stoffer som er tyngre enn uran, og de lager man i reaktoren ved at uran absorberer nøytroner og sender ut betastråling, også skjer det gjerne flere ganger og plutselig er det blitt til neptunium, plutonium, americium eller curium, eller enda tyngre, som lurium *fniis*.
Hvis man ser på radioaktiviteten til dette avfallet etter at man har tatt det ut av reaktoren ser det typisk slik ut:

NB for de som ikke er så vandt til denne typen grafer: aksene er logaritmiske! Altså hvis vi ser på x-aksen: mellom 10 og 100 er det altså 90 år, så mellom 100 og 1000 er det 900 år, mellom 1000 og 10 000 er det 9000 år, osv... Tilsvarende på y-aksen, og det betyr at selv om det ikke ser sånn ut så går aktiviteten til avfallet veldig masse nedover, veldig fort, faktisk;)
Man skiller mellom aktiviteten til fisjonsproduktene og transuranene fordi fisjonsproduktene er superradioaktive og dermed har ganske kort halveringstid, mens transuranen er aktive veldig mye lengre. Det er da transuranene som må lagres sikkert skikkelig skikkelig lenge, og som ingen enda har gjort noe endelig med...
Ok, sånn ser det altså ut, men er det egentlig søppel? Her er en tanke: Kanskje det ikke er ønskelig å endelig kvitte seg med det radioaktive avfallet fra kjernekraftverkene? Kanskje man antar at man skal bruke dette i neste generasjons kjernekraftverk/reaktorer (hovedsakelig Fast Breeder Reactors)? Kanskje det langlivede avfallet fra kjernekraftindustrien ikke bare er et problem, men også en ressurs? For hvis det er tilfellet ville det jo være litt dumt, da, tenker jeg, å først bruke masse penger på å kvitte seg med det, bare for å måtte bruke minst like mye penger på å få det fram og inn i rekatoren igjen, liksom...? 😛

Også la oss alikevel være venner selv om vi kanskje er uenige om dette da, dere!!!

Smask til alle fininger <3


-S

1

Heei alle sammen, da er en ny uke i gang, med blanke ark og uendelig av muligheter <3
Før jeg startet på dagens faktiske arbeidsgjøremål måtte jeg bare titte litt bakover i bloggen min, og jeg ser jo at jeg begår en dødssynd ved å ikke vise fram GUTTEBODYEN vi kjøpte til Alexandra på NameIt! Vel, her er den:

 Det er jo åpenbart at ikke jenter skal ha på seg noe sånn:
  1. den er blå
  2. det er bilde av tog på den
  3. det er bilde av tall på den
  4. farge nummer to er brun
Sånn er det, i kanskje verdens mest likestilte land; jenter skal jo ikke bry seg med transportmidler og tall og sånn... "Math´s hard, let´s go shopping!" (sitat Barbie).

Er ikke den luen skjønn, forresten? Kjøpte den av en hyggelig mann ved fontenen på Youngstorget; han solgte isbjørnvariant og tigervariant, og Alexandra pekte på isbjørn da jeg spurte hvilken hun ville ha. Den er tykk ull, og skikkelig varm, og den kostet bare 100,- *happy, happy*
Nei, nå må jeg jobbe litt, men vi snakkes nok snart <3 <3
-S

Siste del av helgen nå; Alt for Norge, kaffe, og ostesnacks (nam nam).
Tidligere i dag var Markus, Alexandra og jeg ute og gikk en fin tur ned til Operaen og bortover langs vannet til Aker Brygge og ut på Tjuvholmen - utrolig fint å gå langs vannet, og bare høre bølgeskvulpene under bryggen - utrolig hvor stille det var nedenfor festningen, altså...

I morgen begynner en utfordrende uke: må få alt klart til eksperimentet som begynner uken etter igjen, alt må, eller ihvertfall bør, fungere til fredag, for på søndag drar jeg til eksotiske Halden:P Halden er jo litt eksotisk, da, sånn på ordentlig; de har en av to reaktorer i Norge, og den i Halden er størst, pluss at de driver med skikkelig kjernekraft-forskning der, som er ordenlig viktig for sikkerheten på kjernekraftverk overalt i hele verden:D I Halden er det en to dagers konferanse om neste generasjons kjernektraftverk og litt om eventuell bruk av thorium i disse - så jeg skal holde foredrag og representere både Univeristetet i Oslo og Institut Physique Nucléaire d´Orsay, så jeg bør nesten gjøre en god figur, og dette foredraget må selvsagt være ferdig før helgen, også må det være heeelt perfekt 😛
Må også finne ut hva jeg skal ha på meg når jeg skal holde foredraget, men jeg har en (forhåpentligvis) herlig pakke som venter på meg på Posten, som bla inneholder fire par sko, så jeg antar jeg ihvertfall kan finne det jeg skal ha på føttene der - og det er jo en start:)

Ha en fortsatt fin kveld, da, dere !
<3

<3Instrumentverkstedet <3 alstå!
Se så fiine ting de lager til meg:)

 

Jeg gikk og spurte dem, etter lunsj, i går om de kunne lage de to små festeringene med tilhørende skruer og gjenger og det hele (den store aluminiumsringen har de laget tidligere), og det kunne de selvsagt. Så jeg spurte om de hadde noen idé om hvor lang tid det ville ta, og da anslo de begynnelsen av neste uke, men så rett etter lunsj i dag fikk jeg mail om at jeg kunne komme og hente tingene mine...=D
Fantastisk, altså!! Da er vi klare til å begynne å sjekke ting til uken, og jeg tror ikke jeg kunne hatt en bedre start på helgen (ok den starter ikke riktig ennå, for jeg har ikke programmeringsøvd og det må jeg bare gjre først)!
Ha en deilig helg alle sammen! Masse klemmer herfra 😉

Da var dagens første møte unnagjort, hvor vi har diskutert litt rundt uran-235eksperimentet som skal kjøres de to første ukene av november. Må si jeg bekymrer meg litt over at vi ikke har mottatt uran-235targetet ennå (det var uran-233 vi fikk for en to ukers tid siden...) - men jeg får bare tenke positivt, og plutselig dukker det opp, på tirsdag, feks 🙂
 
Har endelig fått meg kaffe (glemte å ordne det før møtet, så jeg satt og gjespet hele tiden...); her i en av favorittkoppene min - er den ikke fiiin? 😉 Fra kommunistmuseet i Praha, med den fine teksten "It was a time of happy shiny people. -The shiniest ones were in the uranium mines" :V
Er nytt møte om en drøy time, så i mellomtiden tror jeg at jeg skal få jobbet litt med et foredrag jeg skal holde på tirsdag, for elever fra videregående: "Ville du vært nabo til et kjernekraftverk?". Temaet på foredraget er grønt og rosa (kjernekraft <3 er tross alt rosa energi, også er det et viktig tilskudd til den såkalte grønne energien) - det tror jeg blir fresht:)
Må få gjort litt programmeringstrening også, slik at jeg kan klappe meg selv på skulderen, med en uke som både startet og avsluttet bra...også mååå jeg få diskutert litt med strålevernsansvarlig om risikovurdering ved uran-235eksperimentet.
Og plutselig er det helg igjen:) Markus plukker opp i barnehagen i dag (liker det best, jeg), også skal han ut på fredagspils med jobben, så jeg er heeelt alene i kveld....vel, ikke heeelt alene,da, for jeg har Alexandra. Dessuten trives jeg helt ok med et glass vin og deilig fredagsunderholdning på tv:P

2

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe om Fukushima, og alt hysteriet rundt hele den saken. Der journalistene raskt «glemte» den enorme humanitære krisen som jordskjelvet og tsunamien forårsaket, da de fikk muligheten til slenge «ATOM» rundt seg i hytt og pine:(

Først så må jeg bare si nei, Fukushima tilsvarer jo ikke 168 Hiroshimabomber! Men nå har jeg jo vært litt negativ til media, så nå skal jeg være litt positiv (jeg vil jo ikke bli en sånn sur og gretten person med masse rynker i pannen heller, liksom): Jeg ble nemlig oppringt av en journalist her for en liten stund tilbake, som hadde fått beskjed om å skrive en sak med nettop den overskirften, men det ville han ikke gjøre med mindre jeg kunne gå god for en så über-tabloid overskrift (ååå, det varmet mitt hjerte).  Fineste journalisten sa faktisk "  jeg orker ikke å lage dommedagstull i klikkhoringas tjeneste " <3 *elsk* <3


Saken er altså den at i følge en artikkel i The Telegraph så er det sluppet ut 168 ganger mer cesium fra Fukushima-kraftverket enn fra Hiroshimabomben, og det kan godt hende at dette stemmer, men hva sier det oss? INGENTING (sånn ca). 

Å sammenlikne Fukushima med en atombombe på denne måten er sånn ca det samme som å si at "atomkraftverket veide 100 tonn, mens atombomben veide 100 kg, derfor er atomkraftverket som 1000 atombomber". Men det er jo ikke  cesium som dreper i en atombombe-eksplosjon, ikke sant, det er selve eksplosjonen  med den enorme varmen og trykkbølgen den gir fra seg.
Det er superviktig å vite at et kjernekraftverk aldri kan eksplodere som en atombombe, og dette er faktisk FAKTA! Så det er ikke sånn at hvert eneste kjernekraftverk er en potensiell atombombe, altså 😉

Det fins altså fortsatt journalister der ute som er fantastiske, og som har integritet <3 (bare sånn til informasjon, liksom)

Jeg er så liten, og periodesystemet så stort
 
 
-S 

2

Hihi, jeg syns det er litt fascinerende når folk snakker om hvor lang halveringstid et stoff har, feks ta uran-235. "Men det har jo 700 millioner års halveringstid...?!" *med stooore øyne*
Joa, men det har ihvertfall en halveringstid. I motsetnimg til CO2, feks.
Men å lagre en livsfarlig gass som det produseres helt enorme mengder av, det er visst ikke noe problem....
Lett som en plett;)

Håper alle fine mennesker har en strålende dag, jeg skal hente Alexandra i barnehagen nå:)

-S

4

Morfar på første juledag i 2009:)

Fra Aftenposten, ukjent dato 1973:
"Den Minste Risiko
Roar Rose, forskningssjef på Institutt for Atomenergi, Kjeller (i dag Institutt for Energiteknikk - IFE)
Vi får ingenting gratis her i livet. Teknologi koster penger og liv, jeg ser ingen grunn til å legge skjul på det. Spørsmålet er hva som koster minst og gir størst utbytte. Det er det forskere og politikere (politikere er vel strengt tatt ikke sååå opptatt av å finne ut av dette i dag, men men...) er opptatt av å finne frem til.
Vi må regne med at energidebatten kommer til å tilta i tiden fremover, og det er mange irrasjonelle følelser ute og går med tanke på disse tingene. Saklige argumenter som bygger på faktiske forhold som er vitenskapelig bevist, har hatt liten gjennomslagskraft i forhold til den sterkt følelsesladde argumentasjon.
Folks holdning er kritisk, og det er godt og riktig. Vi har tidligere hatt innvendinger mot vannkraft med den begrunnelse at bygging av dammer og kraftgater, tapping av magasiner og delvis tørrlegging av elver, kan resultere i alvorlige forandringer i landskapskarakteren. I det siste har noe av denne kritikken forstummet. Motforestillingene har vært konsentrert om oljekraft, det vil de også bli igjen ganske snart. Nå er det kjernekraften står sentralt i bildet. De erklærte motstanderne hevder at dette er farlige greier, underforstått "alt annet er mye mindre farlig" - for ikke å si ufarlig. At det klart kan påvises at det motsatte er tilfelle, tillegges liten vekt. Det er et faktum at det første kjernekraftverk ble satt i drift i England i 1956, og ved utgangen av inneværende år vil det være 160 verk i drift rundt om i verden. (I 2011 er det mer enn 400 kjernekraftverk rundt iv erden, som produserer ca 16% av verdens elektrisitet.) Mange mennesker er opptatt av at kjernekraft også slipper ut radioaktivitet under normal drift, fordi de er forledet til å tro at at dette utslippet representerer et betydelig faremoment. Faktum er at man får 10 ganger mer stråling under en flytur til Knariøyene enn som nærmeste nabo til et kjernekraftverk. 
Vår holdning til risiko følger et visst mønster. Hvis en personrisiko er så stor som et dødsfall per 1000 per år, tas det forholdsregler for å redusere risikoen. Ved en risiko på ett dødsfall per 10 000 per år, er flertallet ikke så villig til samlet innsats for å redusere risikoen. En risiko på ett dødsfall per 100 000  per år er man oppmerksom på, men nøyer seg med advarsler (eksempel: drukning og fall). Samlet kan man si at samfunnet stort sett ikke aksepterer en risiko på ett dødsfall per 1000 per år, mens man anser en risiko på nivået ett dødsfall per en million (4-5 dødsfall årlig i Norge), som neglisjerbar.
Alle aksepterer høyere risiko jo større nytte eller utbytte de har av virksomheten. Nytte eller utbytte kan være inntekt, fornøyelse eller spenning. Denne regelen gjelder imidlertid ikke alltid, for eksempel om en lav risiko er knyttet til ulykker som forekommer sjelden - men hvor mange omkommer, slik tilfellet er med flyulykker. Selv om det omkommer  og skades langt fler ved bilulykker enn ved flyulykker, er få redde for å kjøre bil, mens mange er vettskremte for å fly. Det er froståelig, men inkonsekvent. Årsaken til denne inkonsekvens er formodentlig at de færreste har en gjennomtenkt og bevisst holdning til de forskjellige former for risiko.

Hvor kommer så kjernekraften inn i bildet? Jo, kjernekraften er den første teknologi som har vært gjenstand for kostnad/nytte-vurdering før teknologien ble tatt i bruk og var innarbeidet som en del av dagliglivet. Og det er helt på det rene at kjernekraften representerer en mindre risiko enn alle andre energikilder ved normal drift. Denne risikoen er langt mindre enn det folk vanligvis er villig til å godta. Dette gjelder selv om vi regner med dødsfall som eventuelt vil inntreffe etter den mest dramatiske ulykke vi kan forestille oss i et kjernekraftverk. I tillegg kommer så at kjernekraft er langt mer miljøvennlig. "

Det kjære morfar ikke nevner her er jo at et kjernekraftverk slipper ut mye mye mindre rdaioaktivitet til sine omgivelser enn for eksempel et kullkraftverk: et kullkraftverk er altså mer radioaktivt enn et kjernekraftverk, i tillegg til at det slipper ut både svovel og CO2 - HERLIG!!!
Jeg poster dette fordi det er minst like aktuelt i dag som for 38 år siden, og jeg kjenner jeg er litt trist inni meg over at vi ikke har kommet et skritt lenger på nesten 40 år...
For å illustrere litt trekker jeg fram noen kommentarer fra fineste Anders som jeg fikk på innlegget om India som pauser kjernekraftutbyggingen, siden kanskje ikke alle leser alle kommentarer;)

"Jeg synes denne grafikken er fin.  Bakgrunnsdata her.
Kortversjon: 4000 ganger så mange folk er
døde pga. kullkraft som pga. kjernekraft. Ikke fire tusen flere mennesker, men fire tusen GANGER så mange mennesker! For hver person som er død av kjernekraft er en by på størrelse med Kirkenes utslettet av kullkraft."

I dag har det ikke blitt noen programmering, men en treningsøkt fikk jeg klemt inn før jeg måtte på kveldsvakt. Jada, nå er jeg på syklotronen igjen, og denne gangen må jeg inn og skifte vinkel på traget hver halvtime (vi kjører på karbon-12 for å kalibrere, bare)....:S

Ha en fortsatt strålende dag, da, dere!

-S