3

I går gikk turen altså til Bergen for å delta på dette arrangementet. I skrivende stund er jeg tilbake i Oslo igjen, men jeg fikk så lyst til å dokumentere litt sånn time for time, for en typisk sånn oppdragsreise som det jeg har vært på nå. Here goes:

06 - Denne morgene våknet vi opp alle fire (Alexandra ligger og hoder rundt katten) samlet i sengen. Vanligvis er jeg gald i ha sengen for meg selv (det vil, med bare Anders), men når det ikke skjer ofte er det utrolig kos å våkne sammen med Alexandra og ♥

08 - Koffertpakking er seriøst noe av det kjedeligste jeg vet, og spesielt koffert-UNpacking, som jeg må gjøre når jeg kommer hjem i kveld... Tror jeg i alle fall skal være hard mot meg selv og gjøre det før jeg legger meg i dag, og ikke la kofferten bare ligge (fordi det var litt sliiitsomt akkurat der og da), som jeg ofte har en tendens til å gjøre. Selve tømmingen tar jo like lang tid, bare at i tillegg får du irritasjonsmomentet ved på ha den i veien :/

09 - Så glad vi har blitt i lille Panter allerede

10 - Jeg tenkte faktisk ikke at skjerf og koffert skulle matche i går, men det gjorde de visst 😉

11 - Neglene mine var helt krise, så heldigvis rakk jeg å få fikset dem før jeg satte nesen mot Gardermoen. Hadde egentlig tenkt på sort denne gangen, men så hadde hun som ordnet dem denne fargen, og jeg syns den var så fin og passet godt nå som det er høst, så jeg slo fra meg sort til fordel for denne mørk-mørk-vinrøde(?) fargen.

12 - Dagens ørtende kaffe. rett før boarding.

13 - Flyet var nesten tomt. Så deilig 😀

14 - Innflyvingen til Bergen er så nydelig - selv i grått og trist vær ♥

15 - Jeg bodde på Grand Hotel Trerminus, som ligger rett ved siden av togstasjonen, og er et av de historiske hotellene i Bergen. Rommet var litt sånn så som så (spesielt badet 😛 ), men selve hotellet var utrolig sjarmerende, og det var ærverdig og flott nede i barområdet og restauranten.

16 - Klar for debatt i Vestalndets hovedstad. 🙂

17 - Ikke noe problem å finne frem når man har Google Maps! Jeg hadde egentlig tenkt å skrive hva skulle man gjort uten Google Maps?, og jeg vet jo selvsagt at det fins bykart på papir, som jeg helt sikkert ville fått i hotelresepsjonen, men Google gjør det jo veldig mye enklere, da 😉

18 - Jeg var ute i god tid før vi skulle begynne, for å få tatt meg en kaffe, og forberede meg ferdig. Etter å ha drukket opp kaffen kjente jeg på at jeg egentlig var litt småsulten, og jeg bestilte meg en tallerken med deilig skinke. Så plutselig dukket arrangørene av debatten opp, og fikk meg over til et annet bord for å møte alle andre, og i forfjamselsen klarte jeg å gå fra regningen...*flau*. Heldigvis kom jeg på det rett før jeg skulle legge meg i går, og fikk sendt en mail og forklart meg, og bedt dem sende meg en faktura.

19 - Nesten hele panelet på plass.

21 - Etter debatten dro Hans Olav og jeg og spiste middag; vi fant verdens mest random thai-sted, der vi var de eneste gjestene, og hadde en utrolig hyggelig prat. Noe av det jeg virkelig elsker med å dra rundt og være med på konferanser og andre sånne arrangemementer er det at jeg får bli kjent med så utrolig mange spennende mennesker! Bildet viser riktignok ikke restauranten, men gangen utenfor hotellrommet; den var så lang og rar at man hikste når man gikk forbi hvernadre - litt som å møte andre på tur på fjellet eller langt ute i skogen.

22 - Det var utgivelsen av denne boken som var bakgriunnen for debatten i går, og nå gleder jeg meg til å lære mer om frank Aarebrot.

 

Hei fra Bergen!

Jeg har kommet meg til byen mellom de syv fjell, fordi jeg skal være med i en debatt på Litteraturhuset her om formidlingens kår i akademia – «Vil vi få flere Frank Aarebroter i fremtiden?». Det enkle svaret på det kan ikke jeg forstå at er noe annet enn nei, så det er det jeg kommer til å argumentere for om et par timer.

Saken er den at det systemet vi har i universitetene i dag er sånn at det som teller er hva du har publisert vitenskapelig – ingenting annet teller egentlig. Ja da, undervisning og formidling kan gjøre smååå utslag, men ikke i nærheten av å veie opp for den jobben som kreves for å bli en god formilder – på samme måte som det krever jobb å bli en god underviser, og det krever jobb å bli en god forsker. Det er virkelig ikke sånn at fordi du er en god forsker så er du også en god formidler, eller en god underviser – selv om det selvsagt kan være sånn. Systemet gir oss nøyaktig de universitetsansatte vi har bedt om, da; de som satser hardt på vitenskapelig publisering (altså ikke allmenn formidling).

Så har jo jeg selvsagt en litt personlig erfaring med formidling og akademia: Det å bli god på formidling av fag for et allment publikum tar masse tid; selv brukte jeg ca halvparten av tiden mens jeg jobbet med doktorgraden min på å formidle. Med et etterhvert mer og mer bevisst forhold til at dette var å skyte meg selv i foten med tanke på en akademisk karriere, fortsatte jeg å bruke så mye tid på formidling, fordi jeg så (og ser!) at det er et kjempebehov og et ønske for det. Ironisk nok så forlot jeg da akademia (etter PhD) fordi jeg ønsker å formidle kunnskap, og respekt og kjærlighet for kunnskap ♥

Jeg mener vi trenger mangfold i formidlingen, fordi allmennheten er mangfoldig, og man rett og slett ofte stoler mer på folk som likner på deg selv. I en tid der begrepet «alternative fakta» faktisk eksisterer så er det viktigere enn noensinne at det formildes fra universitetetne på en sånn måte at man treffer flest mulig. Dessverre så er ikke systemet laget på den måten :/

De jeg skal snakke med i kveld er Hans Olav Lahlum, Dag Rune Olsen (rektor ved UiB), og Jens Elmelund Kjeldsen (professor i retorikk ved UiB). Jeg gleder meg!

Jeg sluttet jo å jobbe i akademia fordi jeg ønsker å spre kunnskap (ja, jeg syns absolutt det er en rimelig ironisk ting å skrive...), og det som har vært en stor joker for meg er om jeg bare kunne fortsette med foredrag som et slags "etterslep" etter PhD-perioden, eller om jeg skulle/skal klare å produsere nye ting. På toget hjem fra Geilo i dag satt jeg og hadde en liten gjennomgang av oktober og november - hovedsakelig foredragsplanene fremover, altså. Det er to måneder nå som ikke blir spesielt rolige, men der jeg absolutt kan konkludere med at jeg lever av å formidle kunnskap.

I løpet av de denne og neste måned skal jeg feks snakke om hvordan gutter og jenter behandles forskjellig, og hva det kan føre til. Jeg skal snakke om digitalisering - ordet man virkelig kan dytte alt og ingenting inn i... Jeg kommer til å legge vekt på programmering, og stille spørsmålene hvordan kan du lede noe du overhodet ikke fortsår? hvordan kan du være kreativ og se muligheter i noe du overhodet ikke forstår? hvordan kan du skaffe den hjelpen du trenger, hvis du ikke vet hvilke spørsmål du skal stille? hvordan kan du vite om du får gode svar hvis du ikke forstår noe av grunnlaget? Dette er spørsmål jeg skal grave i på Innovasjonsfestivalen på Åndalsnes i november, og jeg har tenkt å få alle til å programmere. Jeg er allerede kjempenervøs for den workshopen jeg skal lede, men jeg bare vet at jeg må - jeg SKAL - naile det! (#målfornovember 😉 )

Det å skulle gjøre ting man ikke har gjort før er selvsagt litt skummelt, men det er jo den eneste måten å utvikle seg og vokse på; dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert, ikke sant? Jeg gjør i alle fall nye ting - sprer ny kunnskap, og det begynner å bli ordentlig spennende...!

Mål for uken:

  • begynn forberedelser til konferansierjobb og foredrag for Norsk Industri pluss workshopen på Innovasjonsfestivalen
  • les meg opp på law-tech og big data (Silvija og jeg har to LØRN.TECH-innspillinger denne uken, sånn for sikkerhets skyld 😛 )
  • oppdater Athenas-profilen (jeg kan mer enn "bare" kjernefysikk, og det er det jo greit at verden kan få vite 🙂 )
  • beskriv foredragene Jeg hater ordet "naturlig" og Digital eller digitull? 
  • BOK! (det nærmer seg deadline, nei, jeg sier ikke når det er)
  • bestille brudeslør (det er også sånt man må gjøre)

Helgen oppsummert i fire punkter: Du burde ta turen til Vestlia Resort på grunn av spa-avdelingen og personalet. Du burde vurdere å ikke dra på grunn av rommene (mest sengen(e)) og maten. Totalen er i aller høyeste grad positiv, og vi kommer til å prøve oss igjen - med tidlig check-in og DOBBELTSENG 😉 All-in-all har vi hatt en utrolig fin tur, der vi klarte å slappe ordenltig bra av begge to - noe vi begge trenger nå, mot en intens høstinnspurt og bryllupsplanlegging...♥

2

gårsdagens foredragsantrekk: disputaskjolen, ByTimo, kombinert med bryllupsskoene - som jeg jobber med å gå inn

 

I går holdt jeg foredraget Er det så nøye da? på Forsvarets høyskoles kvinneløft-konferanse. Sigrid var konferansier, og, ja, jeg innrømmer glatt at jeg syns det var skikkelig kult både å bli introdusert av henne (både fordi det er henne, og fordi hun ga meg en kul intro), og sitte ved siden av henne ved bordet og skravle. Det var også kjempestas å bli invitert igjen til konferansen, etter å ha holdt foredrag der i fjor - da kan man liksom anta at man har gjort noe riktig 😀

Foredraget jeg holdt handlet om ting jeg har snakket en god del om i løpet av det siste året, nemlig "kjønning" - hvordan så å si alt blir delt inn i kjønn: farger, tanker, følelser, evner, leker...enten samme produkt som kommer i et "jentedesign" og et "guttedesign" - selvsagt stereotypisk komplett med søtt og pent (og rosa) "for jenter" og tøft (og blått) "for gutter", eller produkt som brandes spesielt mot ett kjønn - sånn som PCen gjorde da den kom på markedet (som antageligvis var med på å gjøre at antallet jenter som studerte IT/computer science flatet ut momentant, og datt ned til halvpraten i løpet av et par år - da kan man plutsleig begynne å se at ja, det HAR faktisk noe å si...!).

Jeg var selvsagt også innom hvordan rosa var "guttefargen" for 100 år siden (jenter burde ikke bruke en så "vill" farge, men heller kles i rola og delikat blått), og at rundt århundreskiftet (det forrige) var det vanlig med kjoler på gutter, helt opp til 11 års alder enkelte steder. Bare sånn for å ta bort ideen om at ja, men noen ting har alltid bare vært sånn, og derfor burde de være sånn fremdeles og rosa er jo helt åpenbart for jenter, det ser jo helt dust ut med rosa på gutter - som om det var naturbestemt på et eller annet vis.

Poenget mitt med Er det så nøye, da? er at den ene, rosa bodyen med "princess" på, absolutt ikke spiller noen rolle. Heller ikke om du ganger det med 10, men mange bekker små, gjør en stor å...

Og, dere, spar meg for eventuelle kommentarer om at "det står ikke på at det er for jenter, så det er du som er sneversynt og deler inn verden i noe som er for jenter og noe som er for gutter". Nei, det står ikke, men alle skjønner, spesielt barna, at det ene er brandet mot det ene kjønnet og det andre mot det andre - hva som er "riktig", liksom. Bare se på meldingen jeg fikk etter at jeg la ut bildet over på Instastories i går...

Så er det ikke sånn at jeg prøver å påstå at kjønn ikke fins, og at det ikke fins forskjeller (utover det fysiske) mellom jenter og gutter, for, ja, selvsagt er det forskjeller. Men vi vet også at forskjellen innad i hvert av kjønnene er større enn (ja, jeg har laget de fine grafene under helt selv, med fritegning i Power Point, og, ja, de er overdrevet for å gjøre det tydelig hva som menes med variasjon i en gruppe og forskjeller mellom snittet av gruppene 😀 )

Oppfordringen og konklusjonen min er vel: Gi barn 100 muligheter i stedet for 2, og ikke vær lat - bli kjent med barnet, og ikke forhåndsdøm det kun basert på kjønn 🙂


Sigrid spurte alle foredragsholderne i går om de hadde/har hatt noen rollemoldeller, og om det er viktig.

Jeg fikk noen timer til å tenke på dette, før jeg skulle opp og svare, og jeg startet først med å tenke at hjelp, nei, jeg har ingen rollemodeller, men jeg lurer på om det er fordi man kanskje tolker det som at det er en person man ønsker å bli nesten helt lik. Dét har jeg nok ikke, men når jeg begynte å heller tenke at det er mennesker som jeg ser opp til, og som gjør et eller annet jeg beundrer - og gjerne også vil få til - kom jeg på mange: morfar, mormor (som jeg aldri har møtt, men som jobbet som lærer mens hun hadde barn, på en tid da kvinner helst var hjemmeværende husmødre når de fikk barn), Anita Krohn Traaseth, Isabelle Ringnes, Sigrid Bonde Tusvik, Louise Dedichen, Pippi...

Jeg tror rollemodeller er mye viktigere enn vi egentlig er klar over, for ved å se andre som får til noe, som kanskje likner på deg selv på et eller annet vis, begynner du plutselig, enten du vil eller ikke, tror jeg, å visualisere deg selv inn i den situasjonen. Se for deg at det kunne vært deg. Og det er første steget på veien - å se seg selv i en rolle: Den som holder "fagfanen" høyt i stormen, den som sprenger grensene for hva som er tabu og snakke om, den som får til å kombinere familielivet med topplederstilling, den som utfordrer status quo, den som sier dette har jeg ikke gjort før så det kan jeg sikkert, osv osv.

Hvem er dine rollemodeller, eller forbilder?

 

Her kommer et skikkelig "reklameinnlegg" (altså, det er jo ikke reklame i den forstand, men det er jo uhemmet reklame for meg selv, så...):

I ettermiddag, kl 16:15, holder jeg foredrag på Chateu Neuf her i Oslo. I skrivende stund sitter jeg og forbereder de siste slidene mine - ikke fordi jeg er ute i siste liten, eller noe, men jeg sitter alltid og pirker på slidene helt til siste sekund. Jeg tror kanskje det er den måten jeg "kommer i modus" på - altså, i stedet for å sitte og øve på et manus, feks, så sitter jeg og priker på detaljer. Det tvinger meg jo til å tenke hva vil jeg egentlig ha frem med dette bildet/sliden/setningen? Det pleier å funke bra for meg, i alle fall 🙂

I dag er det jo onsdag, og onsdag betyr egentlig "Sunniva Svarer" Live-sending på Facebook, men den har jeg bestemt meg for å utsette til fredag akkurat denne uken. Både fordi det faktisk kræsjer med foredraget ("Sunniva Svarer" pleier å være kl 15, og jeg skal være klar på scenen på Majorstuen kl 16), OG fordi jeg ikke har tid til å forberede meg skikkelig. Jeg gleder meg til å svare på interssante spørsmål på fredag, og håper dere forstår ♥


Her kommer forresten noen flere bilder fra gårsdagens feiring av årets Kavliprisvinnere.

Det var en skikkelig fin kveld, men jeg har brutt tips/regel nummer 1 for tøffe tak nå - det ble ikke nok søvn i natt, så det kjenner jeg... I kveld kommer det å legge seg tidlig til å bli prioritert over det aller meste, for i morgen skal jeg prestere sammenhengende i nesten 12 timer. Da funker det ekstremt dårlig med søvnunderskudd!

Hei dere 🙂 Forrige uke nevnte jeg at jeg skulle holde foredrag denne uken - nærmere bestemt i morgen. Dette foredraget er blitt flyttet en uke, så det er NESTE onsdag (den 5. september) at jeg skal snakke på Chateau Neuf i Oslo.

Dette foredraget er gratis og åpent for alle, og passer for så å si alle også (kanskje ikke små barn 😉 ), og tittelen er 10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk - fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra.

Kl 16:15 går jeg på scenen, prater i ca 45 minutter, og hvis du har lyst til å diskutere etterpå så er jeg helt med på dét 😀 HER er Facebook-eventet.


 

Dette bildet har selvsagt ingenting med tema å gjøre, men jeg satt og bladde på kameraet, og der dukket det opp. Bildet er fra den kvelden Anders hadde gjort ferdig doktoravhandlingen sin; han kom, som dere kanskje husker, hjem litt etter midnatt, og da var jeg og Julie klare for å feire ♥

2

Som jeg så vidt har nevnt her inne på bloggen så driver jeg på med å lage en teknologilæringspodcast sammen med Silvija Seres (og andre). I dag har vi hatt den aller første innspillingen; med publikum hadde vi to først en samtale om dagens tema som var Virtual Reality og Augmented Reality (utvidet virkelighet), og så var det 8 samtaler med forskjellige eksperter Ekspertene var folk som faktisk jobber med akkurat denne teknologien, som gründere, innen forskning, spill, business... For de som følger meg på Instagram så kom det frem at jeg var over middels nervøs i går kveld, men heldigvis kom jeg dit at jeg følte meg ferdig med forberedelser, og jeg fikk sove godt, og var dermed så klar som jeg kunne få blitt i dag 🙂


Aleksander Langmyhr er CEO og grunnlegger av Dimension 10, som lager VR for folk som bygger ting; altså oljeplattformer, båter, bygninger... Og det er jo faktisk genialt, for når du skal bygge et eller annet så trenger du jo å se 3-dimensjonalt hvordan det blir - og det beste er jo hvis du kan gå rundt på (og inni) bygningen - feks oljeplattformen - og se ordentlig hvordan det er. Til dette er VR faktisk helt åpenbart 😀  Han lovet meg forresten at jeg skulle få lov til å "besøke" en oljeplattform, og dét har jeg tenkt til å følge opp! Jeg vet jo ikke om jeg noensinne får muligheten til å besøke en oljeplattform i den virkelige virkeligheten, men hvis jeg kan gå rundt på en oljeplattform i den virtuelle virkeligheten så sier ja takk til det.

Noe av det som er så sprøtt med VR er jo det at hjernen godtar de bildene og inntrykkene du blir utsatt for overraskende bra (det har jeg opplevd selv, ved at jeg har fysisk falt når jeg har prøvd å stå på ski i et VR-spill), så jeg er spent (positivt) på hvordan det er å gå rundt på den virtuelle oljeplattformen.

Anne-Lise Waal er CEO og CTO i Attensi, som bruker VR i eksponeringsterapi for folk som lider av PTSD eller sosial angst eller fobier eller andre ting. Her snakket vi igjen mye om dette med hvor utrolig lett hjernen godtar de bildene den blir utsatt for, selv om du rent logisk vet at du er trygt på et gulv i et rom... Hun fortalte om et eksperiment der folk (voksne, smarte, kompetente folk) hadde stått foran et stup i en virtuell verden, og fikk beskjed om å hoppe. Dette var en (liten) del av et jobbintervju. INGEN klarte å gjøre det. Så kom det tekst over skjermbildet, som fremdeles viste stupet, men der det sto ting som at "dette er helt trygt, du står på gulvet i et rom, og dette er bare et virtuelt stup" - da var det allikevel godt under halvparten som turte å gå utenfor stupet. Ganske sprøtt...

Silvija og Kai Reaves - jeg bare elsker dette bildet ♥

Grethe Viksaas 🙂

Torgeir Michalsen er også med på laget - her sammen med Renate Fossum.

Håvard Røste og Silvija.


"Hos oss" er selvsagt hos Folk Oslo ♥ 

På dette tidspunktet var jeg veldig spent - så vidt over i nervøs-kategorien, tror jeg, men jeg syns det gikk bra. Jeg hadde tross alt på meg disputas-Louboutinsene mine, så hva kan gå egentlig gå galt da, liksom? (Jeg mener, jeg kan jo ikke falle når jeg sitter...;) ) Selvsagt er det rom for forbedring, og neste gang skal vi nok prøve å starte enda tydeligere med å si noe om "hva er dette" - "hva er VR og AR, egentlig?"

Og neste gang vi skal prøve på det blir fredag den 21. september, når vi skal svare på "hva er biotek?". Kl 9-12 i lokalene til Folk i Torggata i Oslo 🙂


Så dette er det som har dominert min dag i dag 🙂 Har din dag vært fin? Enten svaret er ja eller nei så er det i alle fall sikkert at nå er det helg, og den er til for å nytes!

 

 Onsdag 29. august - om en uke, altså - holder jeg foredrag på Chateau Neuf, på Majorstuen i Oslo. Kundene er både Studentparlamentet i Oslo og Forum for vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo, så det er et spennende oppdrag, der det er to litt forskjellige fokus som skal dekkes. Dermed ble tittelen altså

10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk - fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra? (Hint: "Jesus didn't die so you could live. Stars died so you could live").

Jeg satser på å snakke om hva jeg syns er fascinerende med atomkjernen, og hva er greia med kjernefysikk - og forresten så er ikke Universitetet stedet for svart/hvitt-svar, og kanskje får du utfordret ditt syn på hva som er miljøvennlig... Og til syvende og sist så handler vel omtrent alt om å prøve å forstå; hvem er vi og hvor kommer vi fra og hvordan henger ting egentlig sammen.

Dette foredraget er gratis og åpent for alle, og jeg blir superglad hvis DU vil ta turen - spesielt hvis du er ny student ved UiO! Jeg har heller ikke planer om å løpe avgårde når jeg er ferdig med å prate, og vil gjerne svare på spørsmål/diskutere/høre synspunkter og innvendiger ♥

Kl 16 på Chateau Neuf, altså. Rom er ikke bestemt ennå.

2

Haha, det er jo nesten litt komisk at dagen etter at jeg skriver om det som faktisk er faste rutiner, i en hverdag uten alt for mye rutiner, så innser jeg at disse "rutinene" jeg trodde jeg hadde, har oppstått i en feriehverdag... I går var det skolestart, og da er ting plutselig litt annerledes – naturligvis. Ikke at det er noe problem, men jeg tror kan tilføye til gårsdagens innlegg, at de ukene Alexandra er med pappaen sin blir morgenrutinene som jeg skrev om, mens når Alexandra er med oss består morgenen selvsagt i å bli klar sammen med Alexandra, og komme seg ut døren med henne. Og det er det selvsagt ikke noe galt eller dumt med; dette presser meg bare ut hjemmefra, og inn i arbeidsdagen 🙂

Jeg fikk forresten et tips etter innlegget i går, som jeg syns virker veldig bra: Hvis en oppgave tar under 2 minutter, gjør den med én gang. Dette er herved innført. Utfordringen med sånne kortoppgaver, som jeg også har satt på listen min «til senere», er jo at de er der og stjeler bittelitt mental kapasitet, helt frem til de faktisk er gjort. Og plutselig så har de på en måte tatt mye mer enn bare de minuttene som tok å utføre dem. Når de kunne ha vært gjort, på kun 2 minutter, med én gang, så må det jo bare være best å nettopp gjøre dét...!

Apropos skolehverdag: Et av målene for denne sommeren var at Alexandra skulle lære å sykle, og hun har vært rimelig uinteressert. Selv om hun har sett at alle vennene hennes sykler, og vi har prøvd å male et litt dystopisk fremtidsbilde av at vennene hennes sykler avgårde på tur, og hun ikke får vært med, så har hun bare vært sånn meeeh, det går fint. Men vi klarte heldigvis å lokke-true henne ut et par ganger, og plutselig satt det! Så innen skolestart i går så syklet hun som bare det, og nå vil hun selvsagt sykle til skolen hver dag. Så stas, og jeg er sååå stolt - den følelsen når barna dine lærer noe nytt, altså ♥


Men til det jeg faktisk satte som overskrift på dette innlegget: I dag har jeg lest om VR, eller virtual reality (kunstig virkelighet). Fredag denne uken skal jeg nemlig være med Silvija Seres å lage en teknologi-læringspodcast om mange forskjellige temaer innenfor det utrolig diffuse temaet «digitalisering» og (ny) teknologi (diffust fordi hva mener man egentlig når man sier digitalisering eller digitale frdigheter, sant?). Vi snakker selvsagt ikke så bredt og generelt, men har valgt ut spesifikke temaer, og første tema ut - nå til fredag - er VR og AR.

Altså leser jeg og forbereder meg 😀

Jeg vet ikke med dere, men jeg tenker underholdning og 3D-briller når jeg hører «VR», men man begynner jo faktisk å komme dit nå at denne teknologien kan brukes til mer "fornuftige" ting også - feks er det masse gode caser med (opp)læring /utdanning, kommunikasjon, og AR (utvidet virkelighet) har faktisk vært brukt ved at amerikanske kirurger er med på operasjoner i utviklingsland - mens de fysisk er hjemme i USA - slik at kirurgene i de andre landene både får gjort flere operasjoner, og med færre komplikasjone. Da begynner ting å bli interessant! (Ja, da, det er mange gamere i verden, og hvis VR gir økt glede for dem, så er vel på sett og vis den totale gleden i verden økt, men jeg føler ikke helt at det liksom at det er såååå viktig...:P)

 

Det kommer til å bli en innledende samtale mellom Silvija og meg, før vi får en god liste med fantastiske folk som gjester. Jeg kjenner jeg er veldig spent på å faktisk gjøre dette prosjektet sammen med Silvija, og ikke minst få lære mer om hva «greia med VR» egentlig er 😉

Det blir åpent og gratis for alle som vil komme, men det er begrensete plasser og førstemann til mølla-prinsipp ♥ Kl 9 til 12 på Folk ved Youngstorget

 

2

Hei på deg, søndag kveld! På fredag holdt jeg jo et lite foredrag om hvor gullet i en den utrolig vakre forlovelsesringen min kommer fra - og da mener jeg ikke at det har blitt gravd opp av jorden et eller annet sted. Før det! Atomene - de er laget et sted... Da jeg forsvarte doktorgraden min visste vi faktisk ikke hvor atomene som er tyngre/større enn jern er laget, men for ca et år siden fikk man bekreftet at (blant annet) gull lages når to nøytronstjerner kolliderer. Mens jeg forberedte fredagens foredrag fant jeg ut av noen fun facts om nøytronstjerner, som jeg selvsagt må dele med dere:

Når en stor stjerne dør (typ, 20 ganger større enn vår egen sol) eksploderer den som en supernova, og noen ganger blir restene etter denne eksplosjonen til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen er en liten klump (sammenliknet med hva den var før eksplosjonen) - på kanskje bare en mil i radius, og den består av (så å si) BARE nøytroner. Det betyr at i prinsippet så er en nøytronstjerne på mange måter en ABSURD STOR atomkjerne...#noeåtenkepå 😉

Apropos atomkjerne: Nøytronstjernen har en massetetthet som en atomkjerne også - det vil si at de veier 100000000000000000 kg per kubikkmeter (ja, 17 nuller, der!). Dét betyr at bare en teskje med nøytronstjernemasse veier det samme som 1000 Giza-pyramider! Det betyr også at en hel nøytronstjerne veier ca 2000000000000000000000000000000 kg (2*10^30 - ja, 30 nuller), som er det samme som 300 000 jordkloder, presset sammen i en klump som er 2 mil lang og 2 mil dyp.

Dét er sånt jeg syns er helt utrolig fascinerende 😀

 

OK: Før noen skal arrestere meg - det er forskjeller på nøytronstjerner og atomkjerner, men de har i alle fall to viktige likheter, nemlig at de består av nukleoner (både nøytroner og protoner er nukeloner), og de har en massetetthet på ca 100000000000000000 kg per kubikkmeter 🙂


Vi kom hjem fra hytta for et par timer siden, og har sittet sammen med hver vår Mac og jobbet og snackset oss. Det ble "selvsagt" blomkålbuketter med en enkel, hjemmelaget rømmedipp.

"Selvsagt" fordi det er alt for mye blomkål i butikkene nå om dagen, og hvis vi ikke gjør en skikkelig spisedugnad på blomkål så er det masse som bare kommer til å ende opp som søppel :/ Jeg har delt oppskriften på kveldens snacks på Instastories (@sunnivarose), og kommer til å lage og dele flere blomkåloppskrifter i løpet av uken, så følg med ♥