Hopp til innhold

So today´s December third, and today I´m giving my readers a not so pretty picture (but it has a very nice snowman, though <3 )...


Here´s what happens when I actually try to make everything very nice and clean (the 8 graphs are supposed to be more or less exactly on top of each other...) - but then f*** up (obviously). 
I know what I´ve done, and I´ve double checked my calculations, and actually can´t really find any mistakes (even though they have to be there). Something like this will almost always happen, and that´s why you keep an "ORIGINAL"-file, with the last numbers and calculations that actually made sense (you may have to learn this the hard way :P). So for me it´s not back to basics *relief*, but back to the version of the program that made results that actually looked quite good - at least compared to this mess.
The good thing about this graph is that it´s not difficult to see that something´s "off" *staying positive* 😀

Bak luke nummer 2 i SunnivaRose-adventskalender skjuler det seg....*trommevirvel*:

EN ØDELAGT DETEKTOR! Eller, i alle fall én strip på én detektor som det er noe galt med - ingen tellinger overhodet er lik noe er galt 😛
Sånn kan det altså gå, og det er derfor det er veldig viktig å være tålmodig og gjøre et skikkelig og møysommelig arbeid - når 64 (!) detektorer skal sjekkes. 1 av disse 64 har altså ikke detektert ("talt") noen ting; vet ikke hvorfor, men akkurat nå bare vet jeg at det er sånn, og så får jeg finne ut av hva det faktisk er etter Berkley, før resultatene skal publiseres... Sånn er forskerlivet 😉
(Dette er forresten samme type plott som bak gårsdagens luke, der vi så at det var en av strippene på en av detektorene som ikke var skikkelig kalibrert. Mao så vet vi/jeg at 62 av 64 detektorer ser ut til å være gode, og så er det 2 det er noe "galt" med; og, som sagt, hva tar vi ikke nå når det er et såpass stort press på å få frem noen foreløpige resultater til neste ukes workshop 🙂 )

God mandag alle! Da er en utrolig hektisk reiseuke over, og en ny uke (som på mange måter er mindre hektisk - på mange måter ikke; mtp at jeg er i Berkley om en uke, der jeg skal holde to foredrag og mest mulig dataanalyse skal gjøres før den tid :P) er i gang. 
Som de fleste sikkert har fått med seg så er det første desember i dag, og ventetiden er i gang - og i år har jeg bestemt meg for at jeg vil kjøre adventskalender her på bloggen 😀 Jeg har tenkt litt frem og tilbake på hvordan jeg ville gjøre det, og har til slutt landet på noe jeg syns passer veldig bra; nemlig graf-kalender <3<3<3 😀 :v 😛 <3 😯
Bak den første luken i kalenderen er det dette som skjuler seg...:
Dette nydelige, innrammede plottet av detektorring nummer 1 - som er satt sammen av 8 deler <3 Her er det tydelig at jeg ikke har gjort en helt perfekt jobb med kalibreringen (den grønne - detektor 1 strip 1 - ligger ikke helt på samme sted som de andre 7 detektorene, altså) 😛 Men føler jeg har en unnskyldning: hele partikkeldetektoroppsettet er satt sammen av 64 små detektorer, og for hver av disse skulle jeg finne nøyaktig plassering av 3 topper - og for å gjøre dette måtte jeg projisere disse ned på både x-akse og y-akse...det ble med andre ord en operasjon som måtte gjøres 64 ganger 3 ganger 2 ganger, og da kan man etterhvert blingse litt der man sitter og gjentar samme ting igjen og igjen. (Jeg skal heller ikke påstå at jeg gjorde alt riktig første gangen jeg skulle kalibrere - så kanskje har jeg gjort denne kalibreringen 64x3x2x3 ganger...:P)

Last week, or something, I said I would show a pretty graph, and here it is!
Today I´ve been looking at a "bump" (yes, look where the big, pink arrow is pointing) that was being really stupid. Moving around, not behaving like a heavy nucleus - like Uranium - should!
Then we figured it out...
The little bump is not Uranium (there are always contaminants).
So for now I don´t have to worry about it, and everything look much prettier *relief* 😀
The bumps to the right of the pink arrow is Uranium - pretty, pretty, pretty Uranium <3

I dag har jeg tatt frem den gamle, fysiske loggboken, og har brukt mye tid på omsider forstå hvor jeg er hen i analysen, og hva jeg egentlig driver med... Det som er bra er at jeg nå vet jeg er på rett spor, og at det ikke har gått bakover (men det har heller egentlig ikke gått fremover).
I morgen håper jeg å komme et museskritt fremover *kryssefingrene*!
Noen ganger lurer jeg på om jeg er for utålmodig til å drive med forskning (men jeg har jo holdt på i en del år uten nå gi meg nå, da - så da har jeg kanskje den tålmodigheten som trengs?)

Mandag er artikkelklubbdag, men denne uken ble det dessverre avlyst :/ Litt skuffet, da; men sånn er det når man har både syke barn og ingen stemme - da går det ikke så greit å presentere noen artikkel. Så dagen har gått i:

  • tedx-foredragforberedelser
  • mail
  • møte om Publiseringskonferansen
  • 2.5 timer på kontoret til Sunniva veileder. Vi diskuterte om vi skulle simulere beryllium-backingen på eksperimentet til å være 4.8 milligram per kvadratcentimeter eller 4.6 milligram per kvadratcentimeter - og ble enige om at begge deler var greit, og jeg valgte å gå for 4.8
Dagens sitat: det er lettere å tolke (uran)data, enn å tolke menn!

1

I går var det artikler som sto på plakaten - spesielt ifbm ukens Article Club, der vi tok for oss en skikkelig klassiker:

"On the electrodynamics of moving bodies" -A. Einstein, 1905

Det var Therese som hadde valgt ut denne uken, og hadde ansvaret for å gå igjennom. Gøy, men det merkes at artikkelen opprinnelig er skrevet på tysk - litt lange, og omstendelige setninger (her burde jeg kanskje ikke si så mye...:P). Også er det jo en ganske omfattende og lang artikkel, da; 25 sider er friskt, tidlig en mandags morgen.
Ble en del tankespinn rundt hva tid egentlig er. Jeg mente først hardnakket at tiden går jo uansett, uavhengig av alt - men så spurte Gry meg om jeg kunne se for meg tid uten også å tenke på en eller annen form for hendelser eller forandring...og det kan jeg vel egentlig ikke. Man sier det jo i dagligtale og, feks: "det virket som om tiden hadde stått stille", hvis det har skjedd lite forandring.
Videre leste og jobbet jeg med Cecilies neste artikkel - så da var det skikkelig fra old school til veldig moderne 🙂