Hopp til innhold

6

17. mai er over for denne gang, men det er en ting - som for mange hører tett sammen med 17. mai - som jeg bare må snakke litt om allikevel, og det er helium. For mange er det jo omtrent ikke skikkelig 17. mai uten heliumballonger. Da jeg var liten var det vel omtrent kun på 17. mai at man fikk heliumballonger – jeg kan ikke huske en eneste gang utenom det at man fikk de fine, skinnende, og ikke minst svevende ballongene (jo, kanskje man fikk heliumballong hvis man var på Tusenfryd også, hvis man var veldig snill). I løpet av de siste årene har det å bruke helium i ballonger blir mer og mer vanlig, og jeg har selv hatt gamle, lille Roseslottet nesten fylt av heliumballonger for å feire Alexandras bursdag. Det er festlig, dekorativt, og alle barna syns det er veldig stas å få med seg en ballong hjem.

I løpet av det siste året, sånn ca(?), har det vært mer og mer snakk om at man ikke bør bruke helium, fordi helium er en ressurs som forsvinner fra jorden når vi bruker den i ballonger. Hvorvidt det er dumt at helium bare blir borte, eller ikke, skal jeg ikke si noe om nå, men jeg vil gjerne snakke litt om hvorfor heliumet blir borte 🙂

hva er helium?

Helium den nest letteste gassen, etter hydrogen. Dessuten er den en edelgass, som gjør at den reagerer veldig lite med andre stoffer, og aller helst "vil" være bare helium. I motsetning til feks hydrogen og oksygen, som gjerne "vil" være sammen, og lage vann 😉 Helium holder seg altså mest for seg selv (litt som et enebarn).

Men ikke bare holder helium seg vekk fra andre stoffer - som oksygen og nitrogen. Helium-atomene holder seg også vekk fra andre helium-atomer - så helium-gass består av en hel haug med frie heliumatomer. Dette er i motsetning til feks oksygen, som består av 2 oksygenatomer for å danne oksygenmolekyler. Dette gjelder også for nitrogen; 2 nitrogenatomer går sammen og danner nitrogenmolekyler. Så der oksygen og nitrogen kanskje er litt som eneggede tvillingpar, som helst vil være sammen, så er altså helium enebarnet ♥

Når jeg snakker om hva helium er så kan jeg jo ikke la være å nevne det at alfastrålling ikke er noe annet enn helium(kjerner). Når en tung atomkjerne sender fra seg en alfapartikkel, så er det faktisk en heliumkjerne den sender avgårde - som veldig snart finner sge noen elektroner, og blir til et heliumatom 🙂

hva skjer med helium i atmosfæren?

Forklaringen jeg har sett og hørt mange steder i det siste, på hvorfor helium blir borte fra kloden vår, er at tyngdekraften vi har her på jorden ikke er sterk nok til å holde på noe så lett som helium. Dette stemmer forsåvidt, men det er ikke fordi tyngdekraften ikke er sterk nok at heliumet forsvinner rett opp i luften - det hadde det nemlig gjort selv om tyngdekraften var sterkere. Saken er nemlig den at luften er rett og slett mye tyngre enn helium: Den består av hovedsakelig nitrogen (78%) og oksygen (21%), og disse erca 8 ganger tyngre enn heliumet. Helium har faktisk ikke noe annet valg enn å gå opp.

 

Dette blir på samme måte som hvis du har et tomt glass - eller, det vil si; hvis du har et glass som bare har luft i seg, og du heller vann ned i dette, så faller vannet ned i glasset, og luften blir dyttet opp. Ikke fordi tyngdekraften var for liten for luften, men fordi vannet er tyngre enn luften. Akkurat sånn er det med heliumet: Luften (oksygenet og nitrogenet) er tyngre enn heliumet, og derfor går det opp.

Så er det riktignok sant at tyngdekraften vår ikke er sterk nok til å holde på helium, slik at det til slutt forsvinner vekk fra atmosfæren, og ut på vandring i verdensrommet, men det hadde altså ikke hjulpet om tyngdekraften var større: Når gassballongen stiger så er det fordi liften rundt er tyngre enn heliumgassen inne i ballongen, og denne blir dyttet opp selv om tyngdekraften hadde holdt godt på begge deler - som med glasset og vannet; tyngdekraften har ingen problemer med å holde på både vann og luft, men vannet er tyngre, og dytter luften opp.

Hvis tyngdekraften var sterk nok til å holde på helium så tror jeg ikke det hadde hjulpet så mye: Da hadde vi fått et lag med helium helt øverst i atmosfæren vår... eller, jeg gjetter på at det ville vært svært vanskelig å få tak i denne heliumen igjen 😉

Såh: Helium stiger fordi det er lett, og så forvinner det fordi tyngdekraften ikke kan holde på det. Faktisk så er det sånn at jorden mister MASSE masse (kg) absolutt hele tiden, på grunn av gasser som forsvinner vekk fra atmosfæren vår - det kan jeg kanskje skrive mer om en annen dag? 🙂

En helt fantastisk langhelg er over, og en ny, kort uke er i gang. Kalenderen min ser forsåvidt relativt åpen ut, men det er en del litt større ting som skal jobbes med: Jeg har er tre kronikker som skal skrives, som mer eller mindre må gjøres ferdig denne uken (det er ikke direkte deadlines, men det er liksom nå det er aktuelt å skrive dem), og så er det på tide og komme skikkelig i gang med forberedelser til foredraget om Ellen Gleditsch - jeg begynte å lese litt i dag, og jeg ser at det i den forbindelse (Ellen og hennes forskning, altså) er helt på sin plass med et eget innlegg om radium 😀 Det kommer i løpet av uken! Etter en samtale i helgen forstår jeg også at jeg må ha et lite ekstrainnlegg om absolutte og relative tall, og dessuten har jeg lyst til å dele noen tanker rundt bryllup (ikke i kombinasjon med absolutte og relative tall, eller radium 😉 )

En såpass fleksibel kalender passer meg helt utmerket, med tanke på kombinasjonen: Dette været + nye utemøbler på balkongen (fra IKEA; jeg er superfornøyd, og kan absolutt anbefale!) ♥ Jeg skal forsåvidt på Blidern også, da; jeg er ikke ferdig der før 1. juni. Rart, trist og inmari greit på samme tid.


Helt fleksibel er forresten denne uken ikke: I dag har jeg vært på (enda) et veldig spennende møte med (blant andre) Silvija Seres, og jeg GLEDER meg til å dele hva vi holder på med, om litt!

 

...og hun bare Øøøøøøø....

...og jeg bare #dobbelhake! Jeg må visst jobbe litt med akkurat den posen der.

 


Håper du har like deilig vær der du er, og at du ikke er alt for stuck inne, men kan få nyte litt også - selv om du kanskje må jobbe. Selv har jeg oppdaget at balkongen vår er ca HELT PERFEKT å jobbe på - måtte dette været vare til oktober ♥

5

Hver morgen blir jeg skjemt bort med kaffe på sengen ♥

Det starter med at første alarm ringer kl 05:45, og klokken 6 skrur radioen seg på. Det er P2 som gjelder. Etter å ha ligget og slumret med alarmen, og lyttet til P2 med et kvart øre en stund (det kan variere fra 2 til 45 minutter, avhengig av hvor tidlig vi faktisk trenger å komme oss avgårde), ruller Anders seg ut av sengen, går og setter på seg linser, og lager kaffe til meg.

Hver morgen, selv om jeg skal opp klokken 4, fordi jeg feks skal avgårde med tidlig morgenfly gjør han dette for meg. Og jeg blir like glad og takknemlig hver dag, og håper han aldri vil slutte.

 


I dag var intet unntak: Radio fra klokken 6, og kaffe klokken 06:30.

Når jeg først har dyttet meg opp og sitter der og slurper kaffe lytter jeg selvsagt med begge ører; til nyheter, og politisk kvarter.

I dag snakket de om snøsmelting, og dét tar meg over til temaet for dette blogginnlegget: Hvis jeg hørte riktig, så sa de at Mjøsa har én meter høyere vannstand enn normalt. Er dere klar over hvor mye vann det er?!? Det er absurd mye!

Ja, er det såååå mye, da?, kan man jo tenke...

Åh, jah, det er det!

La meg sette tall på det: Først så har vi altså 1 meter høyde, og arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer. 1 meter er det samme som 10 desimeter (dm), og 1 kvadratkilometer er det samme som 1 000 000 kavdratmeter, som er det samme som 100 000 000 kavdratdesimeter. Dermed blir 362 kvadratkilometer (arealet til Mjøsa) det samme som 36 200 000 000 kvadratdesimeter. For å få voluemt av alt vannet, den ekstra meteren med vann, altså, må vi gange med 10 desimeter (1 meter), og da får 362 000 000 000 kubikkdesimeter.

Grunnen til at jeg gjør om meter og kvadratkilometer til desimeter og kvadratdesimeter, er at kubikkdesimeter er det samme som liter, og 1 liter vann veier 1 kg. Da blir det mye enklere finne vekten på dette vannet, når det er målt i kubikkdesimeter/liter, med andre ord.

I klartekst: Den ene meteren med ekstra vann på Mjøsa veier 362 000 000 000 kg (362 milliarder kg, ja). I følge Wolfram Alpha er det like mye som hele verdens befolkning veier til sammen (86% av vekten til verdens befolkning - det er for alle praktiske formå det samme)!

Jeg syns i alle fal det var helt sånn mind blown da Anders påpekte dette i dag tidlig 🙂

♥♥♥


Ellers har jeg blitt beæret med Asan sitt gullvagina-smykke i dag; jeg syns det er sykt kult, og er kjempestolt! Dessuten syns jeg smykket er inmari pent 🙂

Jeg kommer forresten til å fortsette å sette tall på ting; type, hvor lurt er det å bytte plast med papir, hva vil det egentlig si at "laksen er den nye oljen" - kan den være det?, og sånne ting. Kom gjerne med forslag til andre ting dere vil jeg skal sette tall på, og nyt vårkvelden - som er rimelig snarlig lik sommerkvelden, egentlig 😉

6

 

Uken som kommer - eller, som er i gang:

Denne uken er jo en sånn typisk Mai-uke, med inneklemte dager og fri. Jeg ble egentlig litt overrasket da jeg satt og bladde i kalenderen i stad, for å få oversikt over denne uken (som jeg alltid gjør på mandager): Det var liksom ikke så mange ting som er spikret i kalenderen denne uken, så jeg bladde jeg meg fremover, for å se om det er noe neste uke som jeg burde begynne å forberede denne uken, men så ser jeg at det er lite neste uke også... April var avsindig slitsom, med mye foredrag og arrangementer og sånt som krevde MYE forberedelser, og så kom forrige uke som var preget av sykdom, så det at det blir litt roligere de neste ukene passer meg utmerket. Dog, stille...? Det blir jo ikke egentlig stille - det bare blir ikke så mange ting jeg MÅ møte opp på, men det betyr jo bare at jeg endelig kan ta igjen de tingene jeg ikke fikk fulgt opp i April. Det er deilig dét og, da, å komme á jour ♥

Anyways, denne, lille uken ser slik ut for min del:

Mandag: Startet dagen med et hyggelig møte på Folk i Torggata - antageligvis får jeg en god del å gjøre fremover, nå når jeg blir 100% selvstendig næringsdrivende. Forhåpetnligvis vil det etterhvert bli mer enn barte foredrag som generer inntekt... Spennende tider 😉

Tirsdag: Starter dagen med møte hos Egmont - dette gleder jeg meg til!

Onsdag: Lede Science Talk, som er "muntlig eksamen" for de studentene som tar MNKOM - MatNat sitt fagformidlingskurs. På ettermiddagen skal jeg på nye manuellterapi-time, og få fikset opp i nakken min 🙂

Torsdag: Fri

Fredag: Skal på kontoret, men antar det blir en ganske rolig dag på UiO

Som sagt så er det absolutt ting å gjøre selv om kalenderen er relativt åpen, og denne uken setter jeg følgende på tapetet:

  • Starte å forberede foredraget jeg skal holde om Ellen Gleditsch på nasjonalbiblioteket den 6. juni. Her er det mye jeg skal lese meg opp på, for jeg har tenkt å levere 100%. Husk at foredraget er åpent og gratis for alle 🙂
  • Finne, og lese meg (litt) opp på mine 5 favoritteknologi-temaer, fra Silvija Seres' 12 Gutenberg-øyeblikk. Jeg har markert (i rosa 😉 ) de jeg trooor er favorittene, i alle fall sånn ved første øyekast:
    • AI, big data
    • Robotics, atomation
    • Biotech, bioinformatics, synthetic biology
    • Energy, smart cities and smart houses
    • 3D-printing, nanotech
    • Networks, sensors
    • Digital medicine
    • Fintech, regtech, edtech
    • VR and AR
    • Genetics
    • Transport and drones
    • Blockchain
  • Fullføre "Kjære konfirmant"-kronikkteksten som jeg aldri fikk ut fingeren på i fjor - haha
  • Lage en beskrivelse for en UiO-podcast, som jeg håper å få jobbet med i sommer/høst

Helgen som gikk:

Jepp, denne paraplyen illustrerer helgen. Eller, den illustrerer lørdagen - det var mye bra med helgen (middag med mammaen min og mammaen til Anders på fredag, og bursdagsfeiring for beste Andrea, som ble 8 år i går), men lørdagen får en paraply:

Lørdag skulle vi nemlig på The Box on tour, på Wallmans salonger, som ble beskrevet slik på Facebook:

Det villeste freakshowet det er mulig å oppleve i 2018, direkte fra NYC med alle de beste og mest sjokkerende shownumrene. Selveste nattklubbmesteren Simon Hammerstein blir med til Oslo for å kvalitetssikre showet, og dette er en one night only event, på Walmanns den 5. mai. Du har hørt ryktene, og du vet du ikke vil gå glipp av dette.. Aldri har Norge opplevd lignende, og aldri kommer nattelivet i Oslo til å bli det samme etter dette. Tør du å være med?

...og sånn følte vi oss før vi gikk inn på Wallmans, rett før klokken 8, lørdag kveld

Stemningen var på alle måter god, men jeg kan bare si rett ut at vi ble ekstremt skuffet! Kort sagt så var det jo aldri egentlig noe show...i alle fall ikke innen vi kastet inn håndkleet, og dro hjem, sånn ca kvart på to. Da hadde vi spist middag, som absolutt var all right - men det var ikke den vi var der for; middagen kjøpte vi jo for å få med oss hele kvelden, og å ha et bord å sitte ved. Etter at middagen var spist opp (og alt vi hadde fått av "show" var et halvannet minutts sak med en dame som gikk inn i en ballong), fikk vi plutselig beskjed om at hvis vi ville fortsette å sitte ved bordet så måtte vi bruke minst 15 000,-. Heldigvis var Vibeke meget tydelig på at dette ikke var en del av vår avtale, og vi kom til å bli sittende, og vi hadde ikke planer om å bruke 15 000,-

I løpet av de nesten 6 timene vi var på Wallmans på lørdag skjedde det ting på scenen i kanskje 20 minutter totalt - ingenting var noe å skrive hjem om, og det var derfor vi også ga oss litt før to, for hvor lenge skal man sitte og vente på at det kanskje kommer noe? Vibeke har vært på The Box i London, og hun var så skuffet at jeg trodde nesten hun skulle begynne å gråte. Andre skrev følgende inne på Facebook-eventen - jeg stiller meg bak det som sies:

The most complete waste an evening for a long time! A big rip off, with only a balloon dance and a complete chaos for 5 hours..

Not so freaky and nothing you will regret not seeing ...big fuss for nothing...

Håper vi som betalte for full pakke får refundert litt av prisen, siden showet enda ikke har begynt, og dere har sluppet inn club-folket?

Dette var bare ekstremt skuffende, og vi kjente oss skikkelig lurt, alle sammen. Med den beskrivelsen av showet, så forventer man virkelig noe annet. Dårlig, Wallmans!


For å ikke avslutte innlegget som markerer starten på en ny, fin uke, med å være sur:  Her er et bilde jeg snek meg til å ta av Anders i går - jeg syns han er veldig kjekk 😀

Tenk at jeg skal gifte meg med han!

Ønsker alle en nydelig uke, og håper solen også skinner der du er!

3

Glede først: Dagen i dag har vært fin, til tross for været (jeg syns ikke akkurat dét er så mye å skryte av). Jeg er (mer eller mindre) frisk igjen, og Anders har ikke blitt smittet (*fingerscrossed*). Møtet med Martine fra Foreldre og Barn var superhyggelig, og timingen akkurat nå kunne omtrent ikke ha vært mer perfekt! 😀 Før jeg møtte Martine hadde jeg også en veldig hyggelig prat med Kristin Storrusten, som har skrevet boken Barsel, og jobber frilans selv i ett år nå - og det er så godt å snakke med andre i liknende situasjoner som min, og se at det faktisk går an. Jeg ser definitivt enda mer positivt på fremtiden nå enn jeg gjorde i dag tidlig 🙂

Irritasjon: DET ER EN FORSKJELL PÅ ABSOLUTTE TALL OG RELATIVE TALL! Hvis du tenker hæææ?!? nå, så MÅ du lese videre - du har ikke lyst til å være en som lar seg lure av dette 😉

Absolutte tall, er bare et tall i seg selv (5 er 5, og 10 er 10, og hvis du går fra 5 til 10 så har du økt med 5), mens relative tall er tallene sett i forhold til (relativt til) noen andre tall. Nå skjønner jeg godt hvis du sier enda mer hææææææ?!?, så se på dette eksempelet:

Jeg snakker ganske ofte om kjernekraft, og da er det greit å ha med tall på hvor mye av verdens energiproduksjon som kommer fra nettopp kjernekraft. Et argument jeg ofte hører er at men kjernekraft er på vei ut, det blir mindre og mindre av det. Hvis du ser på de relative tallene for kjernekraft er dette riktig, ja, men i absolutte tall så øker det, faktisk...!

Dette betyr i klartekst at prosentandelen av verdens energiproduksjon som kommer fra kjernekraft går ned, selv om det bygges ut ganske så mye, fordi andre måter å prodsuere energi på øker mer enn det kjernekraft gjør. De andre energiproduksjonsmåtene er hovedsakelig olje, kull og gass - så dette burde virkelig ikke være noe å hoppe i taket for, for noen... I tall betyr dette (nå finner jeg på tall, for å forenkle litt - poenget er å vise hva relative og absolutte tall er):

  • hvis verdens totale energiproduksjon var 10 TWår for 10 år siden, og 2 av disse kom fra kjernekraft, og resten kom fra kull (som sagt: forenkling - her later jeg som om all energiproduksjon kun kommer fra kull og kjerne, som selvsagt ikke er riktig 😉 ), så betyr det at 20% av verdens energiproduksjon kommer fra kjernekraft (2 av 10 er det samme som 20%). Siden resten er kull så betyr det at 80% av verdens energiproduksjon kommer fra kull.
  • mens hvis det for eksempel er sånn at i dag så produseres 3 TWår fra kjernekraft, mens 15 kommer fra kull, så antar jeg at alle er enige i at kjernekraft har økt (det har faktisk gått fra 2 til 3, som er en økning på 50%), men kull har også økt. Totalt så produseres det da altså 3+15 = 18 TWår totalt, og 3 av 18 er det samme som 16.7%. Det betyr altså at i absolutte tall har kjernekarft økt, fra 2 til 3 TWår, men i relative tall har kjernekraft gått ned, fra 20% av totalen for ti år siden til 16.7% av totalen i dag (jeg gjentar: dette er tall jeg finner på). Både kullkraft og kjernekraft har økt, men kullkraft økte mer enn kjernekraft.

I dette eksempelet så er det altså sånn at kjernekraft går fra 2 til 3, som er en økning på 50% (relativt til seg selv), men siden kull øker mer enn det kjernekraft gjør, så går prosentandelen fra 20% til ca 16.7 % - altså en nedgang (som i seg selv igjen er det samme som at kjernekraft total sett har gått ned på verdensbasis med 16.5% - da er vi på god vei inn på prosent versus prosentpoeng, som det også syndes mye med, og som irriterer meg kanskje enda mer, så det må få et eget lite irritasjons/paraply-innlegg en annen dag :* )

Alt det jeg skriver over her er sant, så det er ikke sånn at noen av tallenen er luretall, men det er bare viktig å vite hva man snakker om - det å kunne prosentregning er ganske lurt for å ikke bli lurt 😉 Poenget: Ikke se kun på prosenter, eller kun på (absolutte) tall - du må se på alt!

 

Litt mer glede, for det er så dumt å avslutte med å være irritert: Nå skal jeg straks slenge på meg ullkåpen (f**n det været irriterer meg - vi snakker VINTERkåpen min) og skjerfet, og sette nesen nedover mot Solli plass, og bordreseravsjon på Alex sushi. Anders og jeg skal på en liten dobbeldate med Vibeke og pappaen hennes - dét gleder vi oss til ♥

Husker dere jeg skrev at jeg håpet jeg ikke skulle bli syk? Vel, sånn gikk det ikke... I går ettermiddag ble jeg plutselig veldig slapp, og ganske raskt fikk jeg store smerter i magen, og resten av kvelden og natten var slitsom. Jeg er mye bedre i dag, men har sovet mye.

Krysser nå alle fingre og tær for at jeg er back in business i morgen, både fordi jeg så langt ikke har fått gjort ca noe fornuftig denne uken (flaks at det i utgangspunktet var en rolig uke, men såååå rolig var ikke planen), og fordi jeg har både et møte og en middag da. Håper også VELDIG at Anders slipper unna; han har faktisk ikke en ekstra dag da han kan være syk nå, for han har en doktoravhandling som skal leveres innen den 1. juli.

Vi snakkes (forhåpentligvis) mer i morgen ♥

4

Akkurat nå

Dagen i dag startet i natt, med en Alexandra som kastet opp, og dermed fortsatte dagen i dag med å være hjemme med henne :/ Det er aldri gøy, hverken for liten eller stor, å bli vekket av beskjeden: Jeg har kastet opp masse. Heldigvis at både Anders og jeg har fleksible jobber, som gjør at vi får gjort det vi MÅ gjøre, samtidig som vi kan være hjemme med Alexandra som selvsagt ikke har vært i spesielt god form nå i dag - det ble en skiftordning der jeg var hjemme på formiddagen, mens Anders dro på café og jobbet med avhandlingen sin (noe som fungerte overraskende godt, fordi det ikke var noe eller noen til å forstyrre tankene der), så kom han tilbake slik at jeg fikk dratt på et møte, og da jeg var ferdig med det dro Anders på Blindern - han kom akkura derfra nå.

Møtet jeg var i var hos Fuglesangs Subsea - veldig gøy å bli vist rundt på verkstedet der, og se skikkelig hardware arbeidshester som jobber nede på havbunnen. Jeg blir så sinnsykt imponert over ingeniørkunst. Fy søren!

Og når jeg snakker om Akkurat nå så må jeg jo bare nevne at det er VÅR! (sånn i tilfelle du ikke har fått det med deg - at det er VÅR, eller at jeg ELSKER at det er VÅR 😛 ) det er bare det at denne vinteren har vært så innmari seig, at det er først nå jeg virkelig tror på at VÅREN HAR KOMMET (ja, jeg roper), og det er så deilig når jeg i dag ikke gjør noe mer enn å slenge på meg skinnjakken og et par solbriller, og så er jeg plutselig helt good to go ♥


Denne uken

mandag: inneklemt dag i dag, som i stor grad altså har vært tilbrakt hjemme, med en blanding av mailutvekslinger, planlegging av tiden fremover, og sykepleiverksomhet - håper bare jeg ikke blir syk selv... Og så var det selvsagt Fuglesangs-møtet - flinke folk inspirerer meg!

tirsdag: 1. mai og fri, og antageligvis fremdeles et delvis sykt barn :/ Må få unnagjort litt forefallende arbeid, som feks å gjøre forrige ukes foredrag for Pi-parken barnehager delingsklar, og få sendt den til dem. Den følelsen, når man har gjort det man kan for å forberede seg til et oppdrag, men ikke vet om det er godt nok og det kommer til å treffe, og så får du terningkast seks, og de beste tilbakemeldingene (tuuuusen takk ♥), og de vil gjerne ha slidsene slik at de kan jobbe videre med bærekraft i barnehagen...altså!

onsdag: skal tilbringes på kontoret hos Realfagsbiblioteket på Blindern, bortsett fra at jeg skal prøve meg hos manuellterapeut på morgenen; jeg skal endelig prøve å finne ut av om det er noe å gjøre med nakken min (etter at jeg har innsett hvor VANVITTIG stiv jeg har blitt)

torsdag: på dagen skal jeg møte en som jobber i Foreldre og Barn - det gleder jeg meg faktisk VELDIG til, og på kvelden skal Anders og jeg på Alex Sushi og spise middag med Vibeke og pappaen hennes 🙂

 

fredag: starter jeg dagen med å møte noen fra Spacemaker AI...det er rett og slett mange interessante mennesker jeg kommer i kontakt med om dagen - det er gøy! (Forresten, hvis jeg skulle kjøre full blogger style her så burde jeg selvsagt bare fortelle at det er noen sykt spennende møter, men det kan jeg ikke si noe mer om nå - forteller mer senere...bare må si at jeg har vært på møte, for jeg tenker så masse på det, men jeg gidder ikke "A, men ikke B"-opplegg).

 

Generelt denne uken så blir det arbeid som skattemelding, kronikkskriving (endelig kan jeg ta fatt i kronikken Silvija og jeg begynte på for litt over en måned siden, men som jeg ikke hatt tid til å komme skikkelig i gang med, fordi april har vært helt stappfull av foredrag og andre typer "opptredener" som har tatt all tid og fokus), rydde i mailboksen, rydde det gamle kontoret, lese fag (forberedelser til et spennende møte med Silvija neste uke), og generelt mye sånne småting som rett og slett går ut på å avslutte arbeidsforholdet på UiO...:/ Siste foredraget mitt med UiO-logo på brystet var forrige uke (ok, jeg har aldri hatt noen UiO-logo på brystet, men jeg pleier å ha UiO-logoen tydelig på førstesideslidene mine, og dét var i alle fall for foreløpig siste gang forrige uke), og det var litt vemodig. Mitt neste foredrag (uten UiO-logo) er i juni - mer presist den 6. juni - når jeg skal snakke om Ellen Gleditsch på Nasjonalbiblioteket. Da er det forresten åpent og gratis for alle å komme - veldig hyggelig hvis du vil komme og høre på meg!

Det er innmari deilig å ha en såpass rolig uke foran meg - det har vært en strund siden sist. Denne uken skal rett og slett nytes, med lave skuldre og lukten av vår i nesen ♥


Bryllup

Siden Anders skal levere doktorgradsavhandlingen sin innen 1. juli er det absolutt aller mest der han har fokus, og han har egentlig ikke tid til å bruke på bryllupsplanlegging. Han vil jo være involvert så da blir det ikke til at det blir så mye annet enn litt lett skravling om løst og fast, men vi har vel nesten helt sikkert landet på at vi vil gifte oss til vinteren - antageligvis i februar 2019. Grunnen til det er ikke fordi at vi elsker vinteren eller at en av oss alltid har drømt om vinterbyllup, men rett og slett at jeg ønsker å ta bort hele x-faktoren som ligger i om man får fint vær eller ikke, som alltid vil være der når man gifter seg om sommeren (i alle fall vil jeg komme til å ønske meg strålende sol og 20 grader pluss hvis vi gifter oss i juni, juli, eller august). Når vi går for vinterbyllup forventer vi jo rett og slett "drittvær", og hele bryllupet - spesielt lokale - vil dermed legges opp etter dette; jeg ser for meg blant annet fyr på peisen og kakao-bar 🙂 En liten bonus med vinter er jo også at det er mye færre om beinet, så det er enklere å få akkurat det man vil ha.

Men det jeg kan og skal gjøre uten Anders er selvsagt kjolejakten, og med tanke på bryllup ikke så alt for langt inn i 2019 så er jo ikke det akkurat for sent - hallo 6 måneders bestillingstid! På lørdag var jeg på første brudekjoleprøving, og det var STAS.  Jeg fant faktisk en kjole jeg forelsket meg litt i... Ikke at jeg føler meg ferdig med jakten før den omtrent har begynt, men jeg føler meg ganske sikker på at jeg har funnet den retningen jakten bør gå.

Inspo:

 

En annen ting jeg tenker en del på er hvordan dette - altså selve vielsen - skal skje. Kirken er uaktuell; aller mest fordi det er helt uaktuelt for Anders å gifte seg i kirken, men det ville jo strengt tatt vært ganske hyklersk av meg å blande inn i Gud i bryllupet også. Jeg syns det er litt trist at kirken på en måte har fått litt monopol på det høytidelige rundt ekteksapsinngåelsen...eller, er det noen som har giftet seg på Tinghuset og kan si noe om det? Jeg innbiller meg liksom at det blir litt sånn samlebånd, og det vil jeg jo ikke. Av det jeg har lest om forskjellige muligheter, så begynner jeg egentlig å føle meg mer og mer trygg på at det må bli en vigsler fra Humanistforbundet - Hufo (ikke UFO, som noen leste det som - haha), jeg liker veldig godt hvordan de skriver om humanisme.

 

I går hadde Anders bursdag, og ble hele 31 år - eller som han sa det selv nå har jeg mange enere i binærrepresentasjonen av alderen min (han er hakket mer nerdete enn meg). Jeg skulle egentlig være på kveldsvakt på syklotronen, på det som kanskje blir mitt aller siste eksperiment :/ Nei, jeg innrømmer lett at jeg ikke var aller best på planlegging da jeg med liv og lyst satte meg opp på kveldsvakt akkurat da - beklager, Kjære, jeg har ikke fått en sånn automatisk respons på datoen 19. april ennå ♥

Hell og uhell og alt det der gjorde at det ikke ble noen kveldsvakt i går allikevel: Targetet (altså det veldig fine, norske ordet for target 😛 ) ble skadet, og eksperimentet måtte stenge ned. Det blir ikke noe mer plutonium-eksperiment denne gangen 🙁 Heldigvis så har de fire dagene med datainnsamling før det måtte stenges ned gitt så bra med statistikk at vi har mer enn nok for den første delen av eksperimentet - det er altså ikke en total failure. Men vi får ikke gjennomført del to av eksperimentet; der plutoniumet skulle bombarderes med en stråle av helium-tre-kjerner. Det betyr at det blir ingen analyse der vi får sjekket om de siste resultatene fra doktorgradsarbeidet mitt lar seg reprodusere - ja, dere vet, reprodusering er sånt forskere bryr seg om...

Det som ér bra: Kveldsvakt er ikke favorittingen min å gjøre, såpass må det være greit å innrømme (?), men enda bedre; siden jeg ikke trengte å være på Blindern i går kveld kunne jeg dra hjem og feire Anders i stedetfor. Han var jo borte de to siste dagene, så det var ekstra hyggelig da han kom hjem, og bare sitte krøllet opp i sengen (det er liksom loungen vår) og drikke bobler og åpne presang (kun én denne gangen, med tanke på min litt usikre inntektssituasjon fremover 😛 ), og etter det dro vi på Xeast i Nydalen. Vi har ikke vært der før, men det levde virkelig opp til forventningene: Vi satt ved vinduet og tittet ned på Akerselven som fosser ganske voldsomt forbi nå om dagen - at alt det vannet kommer fra snø...jeg skjønner det liksom ikke, at det kan være så utrolig mye vann i skogen. Vi delte en porsjon med wokede, syrlige og sterke edamame-bønner (de beste jeg har smakt) til forrett, og så ble det crispy duck på Anders og en thai-marinert kyllingfilet til meg (husker ikke hva den het, men den var veldig god), med ekstra grønnsaker. Og selvsagt en flaske til med bobler.

Det ble strengt tatt en bedre kveld (faktisk perfekt) enn det ville ha vært på labben på Blindern 😉 Ikke fordi det ikke er veldig koselig å være på vakt med deg, altså, Gry! ♥

Denne dagen startet med første vekkerklokkealarm klokken 05:00, deretter 05:15, 05:30, og til slutt 05:45. Jeg er både veldig god på å bruke snooze-funksjonen, og på å sette på flere alarmer når jeg er redd for å ikke komme meg opp til en tid når jeg absolutt trenger å være oppe til den tiden. I dag skulle jeg være på Forsvarets Høyskole klokken 08:00, på Lousie Dedichens kvinnefrokost, og når AKS ikke åpner før 07:30, og Anders er bortreist blir det litt utfordrende - men bare litt!

Det ble et slags lite Tårnfrid-moment - vi kan gjerne kalle det for det (folk skjønner jo da hva man mener), hvis vi er enige om at det ikke er noe negativt - da vi strente inn i skolegården 2 minutter på halv åtte. Det var absolutt helt dødt der, men døren til AKS var heldigvis åpnet, så jeg fikk dyttet Alexandra inn, gitt henne klem og fortalt hvor glad jeg er i henne, før hun måtte gå opp trappen og ordne seg alene. Men jeg har virkelig ingen problemer med å fortelle Alexandra at mamma må dra veldig tidlig i morgen, fordi mamma skal på sånn jentefrokost hos den flinkeste damen i militæret i Norge (8-åringforklaringen av kvinnefrokost hos kontreadmiral Louise Dedichen 😉 ). Jeg tror det er bra å se at mamma også har andre ting i livet som er viktig - feks så Alexandra tydelig at jeg måtte jobbe mye og målrettet for å få til doktorgraden (se, Alexandra, det er ikke bare du som må gjøre lekser), og nå er det innimellom jeg må dra veldig tidlig for å rekke foredrag, frokoster, eller plutselig må jeg skrive en tekst...sånn er livet, også for mammaer, og for meg er det å være et forbilde 🙂

Jeg rakk neeesten frem i tide; det vil si at jeg var der ca fem over åtte, og da hadde ikke "programmet" startet ennå - heldigvis! I dag besto programmet av to veldig gode og inspirerende foredrag: Først av Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes om #hunspanderer, deretter var det Benja Stig Fagerland som snakket om #sheconomy, og at kvinner er big business.

Det er jo intet mindre enn "fantastisk" å høre Marie Louise (kirurg og PhD) fortelle om den første operasjonen hun var med på: Fire timer varte den, og de to kirurgene (menn) brukte mesteparten av tiden på å diskutere hvor utrolig håpløst det var at det begynte å komme kvinnelige kirurger, og hvor dårlige kvinner er som kirurger. Flaks at Marie Lousie ikke har latt seg stoppe av den typen episoder, men bruker negative opplevelser til noe veldig positivt.

 

Isabelle oppsumerte veldig godt hvordan denne morgenen var, på sin Instagram-konto:

I løpet av denne morgenen innså jeg at på ingen måte er arbeidsledig når jeg er ferdig med oppsigelsestiden på UiO - jeg er FRILANS fra 1. juni, og sånn er det 🙂 Jeg fikk også inspirasjon bare av å ha så mange spennende og bra damer rundt meg (som jeg tror er noe av målet til Louise med disse kvinnefrokostene), og jeg har nå notert meg en liten liste med navn som jeg skal prøve å få truffet og lære noe av i løpet av ikke alt for lenge - flere av dem snakket jeg med i dag, og de var med på å hjelpe meg til erkjennelsen av at jeg ikke blir arbeidsledig. Takk, Lousie, for at du arrangerer kvinnefrokost, og for at jeg får lov til å komme ♥

Etter noen herlige morgentimer ved Akershus festning bar ferden til Kongsberg, og foredrag for noen hundre lærere i VGS om hvorfor realfag er viktig for alle (heisann allmenndannelse!), og om min egen "reise" gjennom akademia. På veien fikk jeg med meg denne hyggelige meldingen - det boostet litt ekstra med tanke på dagens foredragstema, så tusen takk, Sandra!

Jeg snakket for lærerne i Kongsberg sammenhengende i 1.5 timer. Det er ganske utmattende, men også utrolig gøy og givende, når jeg opplever at jeg får god respons, og at de som sitter i salen får noe ut av at jeg står der. Hvis bare én lærer blir påvirket av det jeg sier, så betyr det at jeg indirekte er med på å påvirke ganske mange elever videre... Også tror jeg at mer enn én lærer ble påvirket av det jeg sa 😉

De nydelige rosene (favorittfargen min på roser) fikk jeg med meg da jeg var ferdig i Kongsberg. Den følelsen av å sitte på toget, i stillhet, sliten men gira og fornøyd, med en stor bukett roser i vesken - kanskje ikke best i verden, men den er helt klart god!

Nå er jeg sliten, etter en relativt lang dag, med intenst innhold, men jeg føler meg nesten litt euforisk. Det har vært en inmari fin dag - og den skinnende solen og all Hestehoven har jo ikke akkurat gjort dagen noe verre ♥

I dag er det dessuten også fire år siden jeg traff Anders for første gang. Da holdt jeg også foredrag, omg nukular atomz radiation meltdown!!!!!1, i Vikingskipet i Hamar, og  der var anders, for å høre på meg. Det eneste lille skåret i gleden i dag er at Anders er på Sjursjøen med Cognite, mens jeg er her hjemme i leiligheten. Jeg tror allikevel vi overlever, da, og vi tar og koser oss når han er tilbake igjen.

Bildet under er faktisk den siste selfien jeg fant på telefonen, av Anders og meg - og nydelig er den 😛 Med dobbelthaken min, bakgrunnslyset, og Anders sitt noe forvirrede uttrykk. Haha.

Kjærlighet-biten av tittelen på dette innlegget handler helt klart om Anders, og vårt lille jubileum, men kjærlighet er også den følelsen jeg sitter med som et resultat av de stedene jeg har vært og de menneksene jeg har møtt i dag. Det høres sikkert litt sprøtt ut (hei, jeg heter Sunniva, og jeg har blitt frelst, liksom), men det får heller bare være - jeg sitter med god følelser i kveld, inspirasjon og kjærligher, og sånn er det ♥

2

Dagen i dag har hovedsakelig blitt brukt til to ting:

Forberede foredraget til Bergmannskonferansen ("Er thorium den nye oljen?"), og lese og forberede boksamtalen jeg skal ha med Henrik Svensen på mandag. Han har skrevet en bok som heter "Stein på stein", som handler om den største masseutryddelsen i jordens historie (som vi kjenner til i alle fall), som skjedde for 252 millioner år siden, der mer enn 90% av alle arter ble utryddet. Sånn som jeg forstår det så var det på grunn av denne store utryddelsen av arter, at pattedyret, og dermed vi, kunne vokse oss store og sterke... I tillegg handler boken om livet som forsker, og jeg må jo innrømme at det virker som om feltarbeidet til geologer er en deeel mer actionfylt enn det labarbeidet vi vanligvsi gjør (oi, her i bakken var det visst plutselig 800 grader, liksom 😛 ). Veldig spent på å snakke med Henrik både om det faglige i boken, og forskning generelt (hvorfor skal man i det hele tatt gidde å fortsette etter doktorgrad?) - i tillegg har jeg lyst til å snakke med ham om hvorfor han skrev denne boken, og forskningsformidling.

Spent på hvordan det blir, for den boksamtalen er vel den største jokeren av det jeg skal gjøre denne måneden. Den nest største jokeren var samtalen med Ingeborg Senneset, om hva forskere kan lære av influensere, som jeg hadde i går, sammen med Julie. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var ganske nervøs før denne - heldigvis gikk det bra (tror jeg 🙂 )


Nå har Alexandra kommet til oss, og hun har vært på trening, og jeg har vært på trening (genialt når jeg kan trene på samme sted som henne, på samme tid), og nå er det spise-, slappe av-, og finpusse litt på fredagens foredrag-tid.

Håper uken din så langt har vært fin! Tenk at nå er det faktisk vår, dere ♥