Hopp til innhold

Alexandra med mamma på sin aller første forelesning i Sophus Lies auditorium // anklagen fra supertøffe Anonymous
vakre Mount Fuji // klar for trening i verdens kuleste Bulldozer Film-jakke <3<3<3

sterkest inntrykk på Japan-turen: Atomic bomb dome i Hiroshima // om feminisme i denne månedens Kamille
fysikerselfie med søteste Andreas Wahl på "Energy on the loose" i Tromsø // Tokyo

instamoment fra Cannes i påsken // Alexandra på café
klar for foredrag på TG // et utvalg av de rosa leppestiftene jeg drar rundt på hele tiden 😛
-------------------------------------
Kjære dere! dagen i dag har vært slitsom og tøff. Har faktisk grått et par ganger, til og med...
Bare en tur innom for  si at jeg lever (hehe), og at jeg ikke har sluttet med ukens (bok)anbefaling, men i dag orker jeg rett og slett ikke - etter møtet der jeg måtte "forsvare meg" ifbm selvplagiatssaken har jeg bare vært helt fullstendig utkjørt, ikke klart å svare på en mail en gang... Så planen er at jeg skal føle meg supermye bedre i morgen *håpe* og at jeg skriver om ukens bokanbefaling da - har nemlig planlagt hvilken bok det skal være, så det er ikke det det står på;) 
Så må jeg jo nesten benytte anledningen til å si TUSEN TAKK til alle de fantastisk hyggelige kommentarene jeg har fått, både her på bloggen, meldinger på FB, eller sendt direkte til meg - de betyr veldig mye alle sammen <3

Kveldens Disney-sang er Reflection fra Mulan...

Dag 5 i Japan beveget vi oss ut av Tokyo. Dette var første dagen med hele teamet samlet, og vi satte kursen mot Hiroshima og Atomic Bomb Dome - noe som på et vis føltes litt som en "pilegrimsreise"... For å komme oss de 90 milene fra Tokyo til Hiroshima tok vi hurtigtoget - 4 timer hver vei; altså en dag bestående i 8 timer på tog (tilbakeveien uten reserverte sitteplasser - noe som ikke anbefales) og totalt 180 mil tilbakelagt. 
Det var veldig veldig sterkt å rusle ned til Atomic Bomb Dome, der den lå badet i solskinn. Helt sprøtt å ha vært der, på et ekte Ground Zero (ja, "ground zero" er der en atombombe sprenges - et begrep som ble "tatt" og brukt ifbm 9/11), og en litt merkelig følelese å sitte samlet rundt et langbord ute i solen og spise lunsj rett etterpå.

1

Nå er vi godt i gang med dag fire her i Tokyo, men selv om dagen ennå ikke er over fikk jeg en liten pause nå mellom lunsj og middag, (Julie skal gjøre mer research for de neste dagene, og Johan klipper for å vise frem noe av det vi har gjort den tiden vi har vært her, for Jo og Christian som kommer nå i kveld *wiiiiiiii* <3<3<3) og i den pausen passer et fint å laste opp bilder fra gårsdagen 😉
Morgenfilmingen dag tre startet med nydelig soloppgang, bak en av Tokyos skylines - det var da vi kom inn i en av de store parkene her, og jeg så denne skylinen at jeg plutselig fikk følelsen av å være i en skikkelig stor by...

Ved lunsjtider dag 2 innså jeg at jeg nok er mer avhengig av kaffe enn det jeg har trodd...da hadde jeg ikke drukket kaffe på et døgn, og selv om jeg egentlig følte meg helt all right merket jeg stooor forskjell på humøret etter at jeg endelig fikk meg en cappuccino - dermed er jeg nå nøye med å kjøpe meg en kaffe on the go hver gang det passer seg. Feks da jeg hadde sjekket inn på Keio Plaza (hvor jeg sov fra dag 3 til dag 4) og satt og ventet på at Julie og Johan sjekket inn på sitt hotell måtte jeg jo sjekke husets kaffe - den kom faktisk i en pen pose 😛

Dagens middag ble inntatt på "Alice in Magical World" - en helt utrolig gjennomført Alice i Eventyrland-restaurant; der menyen feks så slik ut: 

Vi prøvde virkelig så godt vi kunne - og Julie er en utrolig dyktig guide for oss - men vi klarte allikevel å komme ut feil inngang på Shinjuku Station.
Da vi i dag leste at det er verdens travleste stasjon, med mer enn tre millioner mennesker som passerer daglig, syns vi ikke egentlig at vi var så håpløse som var litt lost en liten stund i går...men vi klarte etter en liten stund og orientere oss riktig, og kom oss trygt hjem til hotellet 🙂

Nå er klokken kvart på fem på ettermiddagen her, og jeg skal legge eg og hvile (sove? *håpe*) i tre kvarter, før det er klar for en lang (tror jeg) kveldsøkt. Vi snakkes! 
<3

1

Iiiik! Nå er dagen her, om noen timer tar vi av mot Tokyo - og, ja, jeg er klar for Japan, selv om det føles litt som om det ikke er sant at vi faktisk drar for å filme "Sushi og Kjernekraft". Det er to og et halvt år siden vi begynte å snakke om dette, og det har vært så mye frem og tilbake - men nå drar vi faktisk 🙂
Skulle egentlig være superflink (og supersmart) og starte dagen i dag med en liten treningsøkt; tenkte det var lurt når jeg skal sitte så mange timer stille på fly, og jeg gledet meg skikkelig til ca 30 minutter på mølla etterfulgt av 20 minutter solarium, men da jeg gikk ut døren syns jeg liksom det var merkelig stille til å være halv åtte på morgenen...så slo det meg at det er jo 1. mai, og ELIXIA var selvsagt stengt (i alle fall så tidlig på dagen) *skuffet*. Satser på at dagen og turen skal gå greit allikevel, da 😉
Siden jeg da plutselig liksom fikk en time ekstra nå på morgenen ble det en skikkelig lang dusj, med hårkur, og peeling, og tid til å sette med ned med bloggen og en stor kopp kaffe. Nå gjenstår det bare å legge sminken, kle på meg (behagelige klær er funnet frem) og å pakke ned de aller siste tingene, så bærer det ned til Oslo S der jeg skal møte Julie og Johan - så reiser vi sammen derfra. Jo og Christian kommer først på søndag.

De siste dagene har stort sett gått til praktiske forberedelser; shopping av nødvendigheter, ordning og fiksing, og solarium (kan ikke se ut som et spøkelse på film 😛 ). 
For et par dager siden var jeg så heldig å få lesestoff til flyturen óg; jeg har nemlig aldri lest THE HITCHHIKER'S GUIDE TO THE GALXY *flau*, men her forrige dagen fikke jeg altså denne boken fra noen som mente det jo var alt for galt at jeg ikke hadde lest denne - stort hull i allmenndannelsen min *flau*. Tror HITCHHIKER sammen med Lonely Plantes Tokyo-bok burde være nok å lese på, de 12 timene flyturen fra Kastrup til Tokyo varer 🙂 Ellers er også "Nuclear Weapons -A very short introduction med meg" - som jeg egentlig hadde planer om at skulle være denne ukens bokanbefaling, men dessverre har jeg ikke kommet langt nok i den ennå til å vite sikkert om den kan anbefales eller ikke...:/
Vel vel, her er noen snapshots fra de siste forberedelsene til turen:

<3 Alexandra <3 blir rart å være så langt borte fra henne i halvannen uke nå...fant ut at vi skulle i alle fall ikke stresse noe i dag tidlig, så vi dro en tur på Café Ro på vei til barnehagen i går - og så måtte jeg bare ta et "ferskt" bilde av henne og ha med meg på turen

Snilleste Sunniva hiver seg på telefonen for å gjøre det hun kan for at vi skal komme oss inn på et kjernekraftverk i Japan - akkurat dét ser allikevel dessverre dårlig ut...

Vet ikke helt hvor mye jeg får muligheten til å blogge fra Japan, men jeg håper da virkelig ikke at jeg må være helt stille - så da tror jeg jeg bare sier at vi snakkes fra Tokyo 😉
English summary:
I'm so excited right now, and can't really believe the day has finally come; in a couple of hours we're leaving for Japan, to film "Sushi and Nuclear". We've been working on this for more than two years, and it really is a dream come true!< /div>

I've had a nice and slow morning, with a loooong shower, big cup of coffee, and my blog, of course, and now I'm just going to put on my makeup, and then am goigg to meet Julie and Johan - and we're leaving 🙂 I don't know how my possibilities of blogging from Japan will be, but hopefully the next time I talk to you, I'll be in Tokyo 😉

God mandag alle!

Her er jeg i gang med planlegging av denne uken, som jo på en måte blir kort - på Blindern i alle fall; for på torsdag settes nesen mot København og derfra videre mot Tokyo (OMG OMG OMG). Før den tid er det selvsagt litt forberedelser som skal gjøres; pakking, feks (kanskje jeg skal pakke UT av kofferten fra påsketuren til Cannes?), pluss at jeg MÅ få tatt litt sol så jeg ikke ser ut som et spøkelse, dessuten er det en del ting jeg har lyst til å lese meg opp på nå før vi drar - om Fukushima og området rundt, bla...
to av kjolene som skal ned i Japan-kofferten 🙂
Også er det jo litt "vanlig" jobb som må gjøres óg; det som står høyest på To Do-listen nå er "Tenketorsdag på en tirsdag", som foregår i Sophus Lies Auditorium på Blindern kl 16:15 i morgen 😀
Her skal jeg snakke 15 minutter om hvorfor jeg elsker <3 kjernefysikk <3, før det blir diskusjoner og refleksjoner rundt det å formidle forskning (sånn utenom undervisning) - jeg mener jo det er superviktig at forskere jobber med formidling, for det er viktig for samfunnet å ha en mulighet til å forstå hva man driver med på universitetene, pluss at jeg mener at hvis du bli bedre på å formidle kan du bli en bedre forsker...
Jeg tror arrangementet er mest ment for masterstudenter, men jeg syns det er kjempekult hvis det skulle komme noen andre som er interessert i det med formidling, og som kanskje vil høre to korte populærvitenskapelige foredrag - ett av meg, og ett av Roger Antonsen. Har dessuten hørt rykter om at det blir pizza når vi er ferdige 😉
--------------------------------------
Jeg er forresten ekstremt sløv noen ganger; når jeg "bare er med" på tur, feks: Var sikker på at vi skulle være i Japan i en uke, og så skulle jeg bare sjekke når flyet vårt dro fordi mamma og jeg satt og snakket om dette i går, og da innser jeg at vi skal jo være borte i halvannen uke...heldigvis at jeg har verdens beste søster og mamma som kunne hive seg rundt og hjelpe meg med Alexandra de ekstra dagene når jeg er borte! Så, da er det altså bare 3 days to go, og forhåpentligvis får jeg ikke flere "overraskelser" før den tid 😉

FOR et vær - For en helg <3

I går var planen å skrive et innlegg for dere om Tsjernobyl-ulykken - men jeg tar det egentlig for gitt at ALLE forstår at man ikke kan prioritere å sitte inne og skrive blogg når aprilhelgen plutselig er som den har vært denne helgen; så vi kan vel si det sånn at gårsdagens innlegg rett og slett smeltet bort 😉 
Dette har vært Alexandra-helg, og vi har bare kost oss fra helgen startet fredag ettermiddag til hun la seg for et par timer siden: Fredag gikk vi fra barnehagen og til Frogneparken, der Alexandra lekte i Frognerborgen (verdens beste lekeplass - av sånne "vanlige" lekeplasser?), mens jeg satt og leste en sitatsjekk *multitasking*. Lørdag var jo været helt upåklagelig, og etter en laaang morgen, med kos i sengen, kaffe, og Lotta i Bråkmakergata på DVD, tok vi en tur rett utenfor døren - til Frognerbekken, deretter ble det det is  på liten og en enorm kaffe for stor, og rolig rusling i gatene på Frogner, mens vi (eller, egentlig Alexandra) plukket så å si alle blomster (Løvetann) vi kom over, før vi helt spontant dro til mamma og pappa i Skedsmo. Der ble det grilling og vin, og seeen kveld (ni) for Alexandra, som fikk være ute og leke på lekeplassen, hvinende og barbeint <3
I dag ble det rolig morgen i hagen hos mamma, før vi satte nesen om Charlotte og Andres og deres søte Kristiane i Lillestrøm - det har blitt mer is, latte barbeinte barneføtter, barnelatter og SOL. Nå sitter jeg omsider i sofaen hjemme i Rose-slottet, med nyvasket hår og Mange tanker rundt den kommende uken; det var på et vis først i dag det virkelig gikk opp for meg at jeg er i Japan om bare noen dager - herregud som jeg gleder meg!
-------------------------------------
Så til den saken som ideelt sett skulle ha vært skrevet i går: I går var det 26. april - altså 28 år siden tidenes verste kjernekraftulykke, Tsjernobylulykken. De som har fulgt bloggen en stund vet at jeg har skrevet en god del om denne ulykken før (og jeg tror Tsjernobyl er med i absolutt alle foredrag jeg holder - selv de som handler om motivasjon og å ikke gi opp og sånn), men jeg syns alltid det er på sin plass å reposte denne "hva var det som skjedde"-teksten fra ulykkesnatten i Sovjet for 28 år siden...
Bakgrunnsfakta om reaktoren:
Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM (når man skrur av reaktoren/kjedereaksjonen raskt ifbm feks en ulykke) tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor (en vanlig trykkvannsreaktor). Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren faktisk aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.
Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørene jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 konkluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som økerreaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner(rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

1

Da er første arbeidsdag etter påsken gjennomført, og det har egentlig vært veldig deilig å være tilbake på Blindern igjen, syns jeg. Skjønt, "tilbake og tilbake"; jeg var jo noen timer på kontoret på skjærtorsdag og langfredag...uansett, nå er første, hele arbeidsdag, med kolleger gjennomført 😉 Dagen har gått til å svare på mail og rydde i fysisk og mentalt kaos (sånn som det kan bli etter en ferie), men mest til å jobbe med et foredrag jeg skal holde på torsdag, om "Hva er fysikk?" - faktisk utrolig utfordrende tema, som jeg tenker å komme litt tilbake til i et eget innlegg 🙂
---------------------------------------

Påsken i fjor var jeg ikke så superhappy; husker jeg satt alene hjemme hos mamma og pappa (de var vel på hytta) på påskeaften og så Sex and the City, the movie - og gråt. To eller tre ganger, tror jeg - så jeg kan vel ikke påstå at jeg var helt 100% i water akkurat da 😛 Det som var bra var at jeg ila. påsken 2013 fant meg Rose-slottet, da, og rett over påsken flyttet jeg inn der, og nå har et altså allerede gått et år. Det kjennes liksom både som om det er mye lenger siden, og mye kortere siden 😉
En liten stund "vurderte" jeg om det å se Sex and the City, the movie, burde bli min egen påsketradisjon - sånn siden jeg ikke har noe forhold til det å dra på fjellet i påsken...men det ble ikke til det; istedetfor ble det deilig tur til Cannes, Hamar og "The Gathering", og VÅÅÅR her hjemme i Oslo <3 Påsken 2014 har med andre ord vært meget bra!
Her er noen øyeblikk fra påsken 2014 🙂

God onsdags kveld supersupersuperstjerner <3

I dag var jeg på Røyken videregående skole og holdt faktisk to foredrag - så ganske intens dag, sånn sett. Begge foredragene i dag (som ikke var helt like), pluss foredraget jeg hadde på DN Talentkonferanse var litt sånn "motivasjonsforedrag"/"historien om Sunniva", og det har blitt litt mer dreining mot sånne type tema i det siste - noe jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror jeg har lyst til å grave frem et gammelt "motivasjonsinnlegg" jeg har jobbet på en stund, og gjøre det ferdig og dele noen slides fra de siste dagene med dere. Bare ikke akkurat nå, for nå er det kvelden og veldig snart sengen som kaller - og jeg vil egentlig bare dele noen av den siste månedens instamoments med de søsteste, mest rosa blogglesere i hele verden 😉
@sunnivarose

Alexandra lørdagskoser seg med nettbrett i sengen sin // noen ganger ser ting bra ut; som dataene mine sammenliknet med data fra en artikkel fra 1968 - da blir jeg glad #forskerliv
35 år siden Three Mile Island-ulykken den 28. mars // så fantastsik nydelig vær den dagen jeg var på DN Talentkonferanse i Bergen - det måtte jo bli en lys, vårlig kjole 
  flyselfie med Anita Krohn Traaseth og meg selv på vei hjem fra Girl Geek Dinner i Trondheim // elsker Joe and the Juice i Karenslyst Allé på Skøyen; sist gang jeg var der fikk jeg denne fantastisk søte kreasjonen <3
jeg er månedens "portrett" i bladet Mamma // superkult redaksjonsselfie med superkule damer
forberedelse av et av foredragene jeg holdt i dag // Alexandra insisterer på å trille kusine Andrea - pågangsmotet er det ikke noe å si på 😉 
beste Charlotte diputerer - plutselig var hun Dr. Med. // nye foredragssko <3

--------------------------

I morgen blir det mer foredragsforberedelse - eller, egentlig litt mer "forelesning" denne gang; skal nemlig snakke til de fantastsike, flinke og herlige kollegaene mine på Realfagsbiblioteket, og prøve å fortelle litt om hva egentlig fysikk er - og jeg må bare innrømme at jeg syns det er vanskelig :/ Forelesningen skal holdes på fredag, så hele morgendagen kommer nok til å gå tilå jobbe med dette. Heldigvis har jeg fått et svar av Google, da; fysikk er egentlig alt 😉 (Og det er jo egentlig det jeg mener og, men det funker lisom litt dårlig å si at "hei, nå skal jeg snakke litt om fysikk, fysikk er alt, takk for oppmerksomheten"). Skal nok få vridd hjernen litt i morgen, ja.

 

Og heeelt til slutt et lite "skrytebilde": Alexandra og jeg har tegnet og skrevet og hatt vår første lille kjernefysikk-sesjon *elsk* Alexandra valgte ut farger og skrev, og jeg tegnet og forklarte <3

Det har vært litt mye stress og mas i det siste, og jeg har kjent på det at jeg ikke egentlig føler meg uthvilt selv om jeg har lagt meg tidlig...og plutselig for et par dager siden slet jeg med å sove - våknet flere ganger i løpet av natten, og følte jeg var redd for å forsove meg (uten at jeg hadde noen veldig god grunn til det). Så da lytter jeg til mammas strenge råd: Når du føler at søvn ikke går helt fint da må du lytte til kroppen og roe ned. Så det er det jeg gjør i kveld. Jeg dro fra Blindern klokken 17, puslet litt hjemme - fant bla. morgendagens foredragsoutfit (tror jeg), og så dro jeg ut og jogget en tur i Frognerparken (vel, jogget og jogget...jeg jogget noe, og så gikk jeg en del - men noen på jobb har fått den gode ideen at vi skal være med på Holmenkollstafetten, og så var jeg sikkert litt ekstra entusiastisk den dagen dette ble foreslått, og så sa jeg at selvsagt skulle jeg være med på det, null stress, liksom; bare ett problem, og det er at jeg ikke har kondis og ikke kan jogge - så jeg håper jeg kan lære...Senter for Akselleratorbasert Forskning og Energifysikk stiller i alle fall i årets Holmenkollstafett 😛 ). 
Jeg avsluttet joggeturen med å gå ned til Narvesen og plukke med meg den siste utgaven av magasinet Mamma, for der er jeg nemlig portrettert: Rosa-realisten 🙂

Nå har jeg dusjet, tent levende lys, laget kaffe, krøpet opp i sofaen, og her sitter jeg da altså med Mamma og "Godt nok for de svina" (av søte og flinke Anita Krohn Traaseth). Snart skal jeg legge meg, for jeg tror en god natts søvn er det som vil gjøre meg aller mest klar for DN Talentkonferanse i Bergen i morgen. 

elsker spesielt dette bildet av Alexandra og meg <3 alle foto i reportasjen er tatt av dyktige Nina Ruud

Ah, onsdag og midtuke - allerede ♥

Dagen i går forsvant veldig fort - var jo tur/retur Trondheim,  så kanskje ikke så rart. Utrolig kos å få lov til på holde foredrag på Girl Geek Dinner Trondheim sitt arr altså, og ikke minst superstas å være der sammen med fineste rosa sukkerspinn- Anita 😉

Fløy både opp og ned med Anita i går, og det var selvsagt ikke til å unngå å komme inn på "debatten" om heing og hjerter og sukkerspinn og nettverk og hva nå enn det egentlig har handlet om (det kan da ikke være særlig mange som skjønner, egentlig?). Uansett, jeg er en av de som kanskje kan føle meg litt truffet av betegnelser som feks "digitalt hoff", for jeg liker faktisk Anita, og jeg har kjent på det å få noen retweets, noen likes og noen digitale smil fra bla. Anuta ila. det siste året; dette har gjort at jeg har turt mer, og ikke minst har det gjort at jeg har blitt mer obs selv. Jeg har altså blitt mer obs på at jeg skal si i fra hvis jeg syns at noen gjør noe bra - gi et lite klapp på skulderen, liksom. Pay it forward. Så derfor mååå jeg bare gi to suoerfine jenter som er siv.ing-studenter i Trondheim dagens digitale smil og tommel opp og klapp på skulderen ♥♥♥

Er det ikke bare herlig!?! Jeg digger det, og anbefaler å ta en titt 🙂

---------------------------

Så et lite bilderas (bekalger at det blir så mange, men det var bare så utrolig koselig at jeg klarer liksom ikke å kutte så mange, heller) fra gårsdagen. Og tusen takk for alle fantastiske hyggelige kommentarer på Twitter,  Instagram og Facebook,  da,  dere♥
selfien med oppe i høyre hjørnet er fra flyturen hjem (#flyselfie); Anita og jeg satt på helt bakerste rad og fniste - litt slitne etter en lang, herlig og intens dag, kanskje 😉