Hopp til innhold

Hurra for meg som er voksen (?) i dag 😛

Så langt er dagen feiret med å skrive ferdig en kronikk, sende den fra meg, og å få den hyggelige beskjeden om at "denne kommer på trykk i morgendagens Aftenposten", i tillegg til mange veldig hyggelige meldinger på Facebook, to sms, en titalls mail, og to telefonsmataler 😀
Videre skal dagen feires hjemme hos mamma og pappa; står på farten for å plukke opp Alexandra i barnehagen nå, så kommer morfar og Brit (bestemor) til mamma og pappa óg, og Alexandra og jeg kommer til å tilbringe natten der ute i Skedsmo. Rolig, men koselig feiring, altså - skal bli godt med et par glass musserende og kanskje et stykke kake 🙂 Den "store" bursdagsfeiringen blir først til lørdag, når jeg skal feire bursdagen sammen med søteste Charlotte - så det er litt å planlegge denne uken, da...
<3<3<3
Har egentlig lyst til å kjøpe en bursdagsgave til meg selv, men er fryktelig usikker...det eneste jeg har "kommet på" så langt er PT-timer på Elixia - god eller dårlig idé? 😉

Da er 2014 endelig offisielt skikkelig i gang!
I hele dag (første dagen tilbake på Blindern <3), og mye av tiden siden fredag, har jeg jobbet med en kronikk jeg ble bedt så pent om å skrive, og siden jeg i tillegg har hatt Alexandra denne helgen (ikke at jeg på noen måte klager over det) så har all den tiden jeg har hatt mulighet til å skrive gått med til denne. Dermed har jeg ikke kommet i gang med noen 2013-årskavalkade, men jeg syns jo at jeg må få det til allikevel - det bare tar litt lengre tid...men det tror jeg mine fantastiske, radioactive cupcake-lesere kan  leve med 😉

Denne uken er det en "stor" ting som skjer - en kald januardag for nesten 30 år siden kom  jeg til verden på Sentralsykehuset i Akershus. Og med nesten 30 år så mener jeg at dagen er i morgen. I morgen den dag blir jeg altså 30...det syns jeg er litt rart å tenke på - jeg føler meg jo ikke voksen en gang 😛 (Men 30-årene er de nye 20-årene, er de ikke? 😉 )
Så denne første, hele uken i 2014 går med til kronikk (deadline om 12 timer *hjelp*), fylle år (tar med meg Alexandra til mamma og pappa i morgen og tilbringer kvelden og natten der), feire bursdag (sammen med søteste Charlotte), forberede middagskåseri som skal fremføres under middagen på Kunnskapsdepartementet sin "kontaktkonferanse for universiteter og høyskoler neste uke" - og så skal jeg selvsagt også jobbe litt med den berømmelige AVHANDLINGEN...

...men nå skal jeg faktisk sove <3

Her er noen  snapshots fra en veldig deilig helg 😉

Årets første selfie: Som jeg sa på Instagram: "wearing blue, feeling pink" - den deriverte av humøret er i alle fall definitivt positiv (les: ting går myyye bedre enn før jul 😀 ). 
Ingenting slår kompinasjonen sherrox, vinterjakke, tiara og vinger <3

1

Godt nyttår dere <3

Har brukt denne juletiden med å prøve så godt jeg har kunnet å få litt "oversikt"  (over alt mulig, egentlig) - og 100% har jeg ikke lyktes, men jeg tror (håper?) jeg er godt rustet for 2014. I min "opprydning" nå i julen fant jeg plutselig foredraget jeg holdt for NFF i september, og det vil jeg jo selvsagt veldig gjerne dele med dere. Dette er nemlig "En 29 år gammel kjernefysikers 20 minutters kjærlighetserklæring til faget sitt" - Enjoy 😀
Også må 2013 avsluttes/2014 startes med litt melankoli - 2013 har virkelig vært et år med de største oppturer og nedturer, masse ting jeg har fått til, men óg store skuffelser og sårede følelser...og denne julen uten Alexandra har gitt meg ekstra mye tid til å tenke (for mye?), så jeg beklager at jeg "plager" dere videre med dette. Har stor tro på 2014, da; da skal jo alt ordne seg (rent bortsett fra at 2014 startet med at mobilen min ble stjålet 🙁 ) 😛 Men helt seriøst så er det veldig mye spennende som skal skje dette året, og jeg lover bla. mer faglig relaterte innlegg nå på nyåret - slo meg på instituttstyremiddagen at det er veldig mye jeg ikke vet om de andre forskningsgruppene (på fysisk istitutt); altså hvor utrolig mye kult de driver med...så det har jeg lyst til å lære mer om, og selvsagt vil jeg da dele den lærdommen med dere! Vet ikke om jeg får til én forskningsgruppe i uken akkurat, men kanskje det kan bli en hver 14. dag 😀 Hva tror dere om det?
Har kommet frem til at jeg nok har hatt litt "30-årskrise" óg - fyller jo om en uke. Ikke bare-bare; ting er jo ikke nødvendigvis helt sånn som jeg trodde at det skulle være ved 30...men det er både på GODT og VONDT, så da er det kanskje like greit 😉 Jeg hadde feks aldri trodd jeg skulle begynne å nærme meg slutten av en doktorgrad (og i kjernefysikk av alle ting) ved fylte 30 😀
Uansett, jeg setter punktum for 2013 med en av mine absolutte favorittmusikalsanger: On my own (sto nettopp og sang av full hals i dusjen - håper jeg ikke plaget naboene):
PS: 
Har jeg nyttårsforsetter? -Ja
Skal jeg fortelle om dem her? - Nei

God romjulstid alle! Nå er det over en måned siden sist nå, så da er det sannelig på tide med en liten oppsummering av øyeblikk fra Instagram 🙂 Har brukt de siste juledagene til videre fundering og "oppsummering" av 2013 (har så smått begynt mimreinnlegg som kommer over nyttår), og mens Facebook mener at 2013 var slik, så har året nærmet seg slutten slik for @sunnivarose

ligger på sofaen hos mamma og pappa og ser "Little women" på lille julaften // nytt deksel til ny mobil - image is everything (det er i alle fall ganske viktig :P) // kaffe på Waynes i førjuls"stria"
Einstein-troll i gave fra søteste lille Alexandra // selfie før utvalgsmøtemiddag // nobel-feiringssko #jegelskergullogglitter
grafisk fremstilling av humøret - det gikk litt opp og ned, men nå er det heldigvis på vei til å stabilisere seg 🙂 // dummy av en uran-pellet; sånn ser det ut i alle fall // elsker Sex and the city, og det var sååå gøy å finne frem boksen igjen - altfor lenge siden sist!

selfie før jeg skal delta på Debatten på nrk1, om realfag og PISA og sånn - litt nervøs, men ganske fornøyd med outfiten // "belønnet" meg selv med nye sko fra Bianco etter å ha vært hos tannlegen - ikke den typen sko jeg egentlig var på utkikk etter, men jeg syns de var veldig lekre, så de måtte bare bli med meg hjem // Alexandra og kusine Andrea leker buss (?) på vei hjem fra barnehagen - tydelig at refleksenen på klærne deres visker, i alle fall 😉
søteste Lise har laget applejack til oss mens jeg ligger på sofaen etter å ha spist alt for mye deilig suppe // julegaver <3 // 4 år gamle, alvorlige Sunniva
julegrøt hos mamma og pappa den 22. desember (jeg fikk ikke mandelen) // i pausen på det utrolig intense CSR-kurset hos Simula; jeg hadde sååå behov for kaffe, også viser det seg at automaten er tom for melk...veel, da ble jeg ca så trist 😛 // verdens fineste Alexandra på Café Ro mens vi venter på at pappa skal komme og hente oss

Jeg har "base" hjemme hos mamma og pappa denne julen - siden Alexandra tilbringer hele julen sammen med pappaen sin - men nå står jeg på farten for en liten tur inn til Oslo...greit å kunne dra litt frem og tilbake 😉 Vi snakkes

God jul, fineste...
Har en veldig merkelig følelse rundt dette med jul i år, og merker at det jeg aller helst fokuserer på er det at 2013 er over hvert øyeblikk, og at jeg ser frem til 2014 - antar det har en god del å gjøre med det at dette er første gang jeg ikke skal være sammen med Alexandra i julen...ja, faktisk skal jeg ikke se henne før det er blitt 2014.
Syns ikke egentlig det har virket så ille, men i går ettermiddag/kveld slo det meg litt som en knyttneve i magen - og det ble faktisk noen tårer.
2013 har jo virkelig vært en berg og dalbane av et år som startet med at jeg flyttet fra Tøyen i februar. "Karriere"-messig tror jeg at jeg kan oppsummere 2013 som et ganske vellykket år, mens på det emosjonelle planet har jeg nok vært mer mislykket - og det er vel denne vekslingen mellom å gjøre det veldig bra i ett felt, og ikke spesielt godt i et annet som gjør at jeg ser tilbake på dette året som, vel, en berg og dalbane. Vet at 2014 kommer til å bli veldig spennende - det er masse bra ting som skjer (som noen sa; du er ung og flott, og det er sååå masse bra som ligger foran deg - riktignok som en slags trøst, fra noen jeg ikke ville ha trøst fra, men nok om det), og jeg skal gjøre det jeg kan for å lykkes både når det gjelder jobb og privatliv <3

God morgen (eller, eeeh, kanskje mer formiddag?) sukkerhjerter <3

I dag er det ren "forskerdag" for mitt vedkommende. Jeg har kommet fram til at det hele tiden er så mye som skjer, og som stjeler fokus - være seg et møte her, en reiseregning der, mailer som krever lange, gjennomtenkte svar osv osv - så jeg har kommet fram til at heretter skal en dag hver eneste uke være fullbooket til PhD/forskning, og i dag er en sånn dag (den første). Det betyr selvsagt ikke at jeg kun jobber mot dorkorgraden den dagen, hvis noen skulle tro det, bare at den ene dagen skal jeg ikke la meg distrahere av alt mulig annet, eller sette opp møter, eller hva nå enn. Tror det kan funke bra *hopeful* 🙂
I dag tidlig fikk jeg tilsendt et bilde fra mamma, av meg, da jeg var fire og et halvt år (eller 3 og et halvt) - altså ca like gammel som Alexandra er nå. Mamma har ment at Alexandra og jeg ikke likner så veldig mye, men etter bildet jeg postet av Alexandra i går måtte hun visst revurdere - vi likner i alle fall en god del på det med å kjenne på stundens alvor, så jeg konkluderer med at eplet ikke faller så fryktelig langt fra stammen, i alle fall 😉

Planen for dagen er som følger:

  • på butikken for å kjøpe fløte (kommer til å bli noen kaffekopper før jeg forlater kontoret i kveld)
  • poste brev 
  • gå igjennom en hel haug med papirer med notater fra foredrag jeg har holdt, og foredrag jeg har hørt på
  • jobbe med introduksjonskapittelet til avhandlingen (ikke mer enn halvannen time)
  • ANALYSE (en stund siden jeg har jobbet med denne nå, så da tar det dessverre litt tid å komme inn i den igjen, og finne ut av hvor skoen egentlig trykker)
  • hjem og pakke julegaver, så jeg får oversikt over hva jeg egentlig mangler
  • trening hadde vært supert, men tviler litt på at jeg rekker det...:/
Ellers har jeg startet dagen rolig (klarte å skru av begge alarmer på mobilen denne morgenen - ikke helt med vilje, men men), og vært og hentet mitt nye, freshe, rosa mobil-cover på Posten - og glemte selvsagt den andre hovedgrunnen til at jeg skulle dit; nemlig å poste reiseregning til Kunnskapsdepartementet (der i gården godtas ikke scannede kvitteringer eller underskrifter, så der må det komme med snail-mail *sukk*)
Ønsker alle lesere en deilig førjulsdag <3

Ha ha, power nap, sa jeg sist gang jeg var her - det ble visst fort tatt tilbake... Da jeg var ferdig med gårsdagens innlegg så jeg på klokken, og innså at den var halv ni - for sent for power nap for Sunniva da; så jeg gikk i dusjen, ordnet meg for kvelden - og var i seng klokken halv ti(!)
Hadde egentlig planer om å stå opp supertidlig i dag, men det ble heller 9 timers søvn. DEILIG (og antageligvis nødvendig akkurat nå).

Dagen i dag har gått slag i slag, og startet med kontraktskriving med Science Addiction. Vi har nemlig fått penger fra Forskningsrådet for å lage web-TV-serie - om SUSHI OG KJERNEKRAFT; det er jo omtrent maks så bra det kan bli (og, du, så deilig det er å endelig ha et positivt innlegg her på bloggen igjen - litt mer rosa-ladet, liksom) <3 <3 <3

Skal ikke si hvor lenge vi har jobbet for dette, men jeg kan nevne at det er drøye to år siden jeg hadde mitt aller første møte med Jo - i kaffebaren på IFI2, og nå skjer det endelig; det er offisielt, det blir tur, og det blir filming, og jeg gleder meg uendelig masse!

Vil ikke si så mye om konseptet akkurat nå - for noe må jeg tross alt holde igjen til senere, men jeg er overbevist om at det kommer til å bli bra 😉
Elsker <3 elsker <3 elsker <3 at jeg får jobbe med de utrolig dyktige og kule folkene i Science Addiction og Bulldozer Film!
På den "julete siden" var det julefest i barnehagen i dag, og Alexandra var mus i dramatiseringen av Musevisa. Hun som vanligvis er så utrolig blid og utadvent og selvsikker kjenner nok veldig på alvoret i situasjonen, når det plutselig sitter en hel gjeng med foreldre og eldre søsken og ser på... Fryktelig søt syns jeg selvsagt hun er - for meg er hun jo verdens fineste snart fire-åring 😉

Som jeg nevnte i innlegget i går så sendte jeg dataene min (om humøret) til Jo favorittstatistiker, og han har gjort en litt mer avansert statistisk analyse av dataene enn det jeg fikk gjort i excel i går (jøss, hvem skulle trodd 😛 ). Han forklarer selv med egne ord under bildet 🙂

jeg har tilpasset en GAM (generalisert additiv model) til humør-dataene dine. istedenfor å tilpasse en forhåndsbestemt funksjon (slik fex lineær regresjon gjør), tilpasse GAM en spline, dvs et sett med stykkevise høyere ordens polynomer. optimal spline ble funnet ved GCV (generalisert kryss-validering). 

som du ser er du helt klart på stigende kurs. men du er nok ikke opp på 0 / likegyldig til nyttår. for at det skal skje trenger du en positivitetsinnsprøytning for å øke gradienten noe.

<3----------------------------------------<3
Ellers har det gått i planlegging av vårens superspennende eksperimenter, der vi skal fortsette vandringen i aktinide-land (sånne tunge stoffer som uran og sånn), bla får vi PLUTONIUM over nyttår - både plutonium-239 og plutonium-242 😀 *lykke* Disse stoffene er omtrent like "farlige" som uran-233 (som jeg gjorde eksperiment på, og analysere disse dager), så da må man jo gjøre sånne risikoanalyser, og være veldig skikkelig og lage ordentlige prosedyrer og sånn. SUPERSEXY <3
Men, for all del, det er jo ikke så innmari bra hvis man plutselig innhalerer pulverisert plutonium-239, heller, da:P

Nå har jeg slengt meg ned i den bittelille sofaen min her hjemme i rose-slottet, har nettopp spist eggerøre med brie, og er så utrolig trett og sliten...lurer på om det kan være alt det stresset jeg går rundt med om dagen som tar helt knekken på meg? Tror faktisk jeg skal prøve en liten power nap nå, før jeg setter meg ned med mail som må besvares, og en tekst som må skrives.

Ha en deilig førjulskveld, vi snakkes <3<3<3

2

God mandag fineste <3

Som alle som leser bloggen min antageligvis har fått med seg, så er ikke livet for Sunniva så veldig rosa om dagen - men jeg vet jo at det ikke kommer til å være sånn for bestandig. Jeg er ikke deprimert (sånn på ordentlig, depresjon, liksom), bare fryktelig lei meg akkurat nå.
Som person føler jeg meg veldig delt i en meget rasjonell realist-del, og en ekstremt emosjonell føle-del. Selv om det er den emosjonelle Sunniva som styrer showet om dagen (virkelig, det er halvannen uke siden jeg gjorde noe produktivt mtp forskning), så har ikke rasjonelle Sunniva forsvunnet helt; og hun står og betrakter det hele litt utenfra (sånn innimellom, i alle fall), og sier snusfornuftige ting som at det blir jo bedre, du kommer ikke til å føle det sånn for alltid, ikke hør på reptilhjernen din

Og forrige uke, som var grusom, ble allikevel noe bedre mot slutten av uken, enn det var ved begynnelsen; så, som den (rosa)nerden jeg er fant jeg ut at jeg like gjerne kunne starte denne uken - årets siste arbeidsuke - med å lage en grafisk fremstilling av humøret mitt, fra onsdag for halvannen uke siden, og frem til i dag. Det ble seende slik ut:

Ganske slitsomt å gå sånn fra superlykkelig til supertrist og opp og ned igjen - nesten så det er bedre å bare være nede på dypt ulykkelig 😛 
Uansett, siden jeg har en grafisk fremstilling over det som har skjedd blir jo det interessante å ekstrapolere fra disse dataene; hvordan vil humøret mitt være fremover, mon tro?
Så da tok jeg og plottet dataene mine inn i et excel-ark, og la på noen trendlinjer; en lineær (som ikke akkurat passer dataene spesielt godt), og et tredjegradspolynom (som strengt tatt bare passer littegrann bedre) - og begge deler er ekstremt deprimerende:

...så da gjorde jeg en "analyse" til, uten outlierne (ekstrempunktene, liksom), og da likner jo dataene fra forrige uke litt mer på en rett linje - med en positiv trend (tredjegradspolynomet er ca like deprimerende):

Det kan altså se ut til at jeg kan håpe på å være ca likegyldig rundt nyttår. Jippiiii <3<3<3

Har forresten sendt datasettet til min yndlingsstatistiker, Jo Røislien, som lovet å gjøre en liten analyse for meg; så da blir utrolig superspennende å se hva han finner... *klarernestenikkeventefordijegersåspent*

I går var jeg stolt. Jeg følte det som om jeg har vært med og bidra til noe stort (selv om ikke jeg direkte har det, selvsagt). Jeg har nok ikke skjønt hvor stor del mange av forskerne ved UiO (og UiB) faktisk har tatt i jakten på Higgs...!
Selv om jeg egentlig absolutt ikke følte for å gjøre jobben som toasmaster i går, er jeg i ettertid veldig glad for at jeg gjorde det, for det tvang meg til å ta fokus vekk fra de triste tankene. Med fokus på Higgs, Nobelpris, fysikk, venner, godt samarbeid, og ikke minst www. (jakten på Higgs var faktisk grunnen til at www. ble startet utviklet - så sa i allefall såga 😉 ), fikk jeg pause fra "sorgen"... Det var godt! (Fikk til og med spist tapas og drukket litt vin 😀 )
Hjelper alltid å fikse håret, ta på seg gulltopp og GULLSKO (kan jo ikke la være å pynte seg når det er Nobelpris-fest) <3<3<3

Av en eller annen grunn får jeg ikke til å laste opp den videoen jeg gjerne vil vise, om "Hva er Higgs og hvorfor er den så viktig?", med professor Alex Read ved UiO - som har vært tungt involvert som Higgs-jeger, men du kan se den HER.