Hopp til innhold

Kategori: kjernekraft

kjernekraft

9

Publisert 9 kommentarer til Mer spennende grafer :D
Hei kjære lesere, og spesielt alle dere som er nye; denne grafen er for dere, og reprise for de som har sett dette før 😉

Som jeg nevnte med grafen jeg postet i går, hvor det viser seg at kjernekraft har lavere CO2-utslipp enn feks både vannkraft og vindkraft, så er det alltid morsomt når ting ikke er helt sånn som man tenker seg at det er. Og det er jo definitivt også tilfellet med denne grafen som viser hvor mange menneskeliv som går tapt per TWh energi produsert. Kjernekraft er altså den bittelille stolpen helt til venstre, med 0.04 drept per TWh produsert! Helt til høyre har vi selvsagt verstingen, kull, med 161 mennesker drept per TWh.
Igjen så kommer kjernekraft faktisk bedre ut enn vann - til ettertanke, liksom...

PS: Ja, jeg vet dette er litt morbid, men det er viktig å ha tall på ting, óg...

2

Publisert 2 kommentarer til Spennende graf :D
Denne måå jeg jo bare dele med dere! Se på den da, kjernekraft har til og med lavere CO2-utslipp enn både vannkraft og vindkraft (ikke direkte, men de indirekte utslippene må også selvsagt med). LIKER, altså 😀
Morsomt når ting ikke er helt sånn som tror de skal være...
Nå er det undervisning som står på plakaten, føler meg ikke helt godt nok forberedt i dag - sånn er det bare noen ganger. 
Jaja, snakkes senere!
PS: Noen som vet om en fin app for å blogge på en android-telefon? Likte ikke Blogger-appen så veldig godt, liksom...:/

7

Publisert 7 kommentarer til Kjære Teknisk museum! *litt skuffet*

Hei cupcakes<3

På søndag var vi (lille familien <3) på Teknisk Museum, som jeg er veldig glad i (apropos så gleder jeg meg også til å dra på Science Museum når Markus og jeg drar til London neste uke). Var litt usikker på om det kom til å være fint for Alexandra som tross alt bare så vidt er blitt to år gammel, men både hun og foredrene hennes koste seg <3
Her flyr hun og Markus, dessuten syns hun det var gøy å løpe etter lys-sædcellen som farer rundt på gulvet i "Kroppen"-avdelingen og forsøke å tråkke på den 😛

I underetasjen har de et slags spill der man skal lære om energi:

Man skal altså finne en energimiks med en gitt mengde penger, og uten å irritere befolkningen i Energia for mye:/

Alle de "større" formene for energi er med; olje, gass, bio, vann, vind, kull og sol. Men vent litt! Hva med kjernekraft? Er det meningen at man IKKE skal lære om mulighetene (fordeler og ulemper, selvsagt) med kjernekraft - den skal bare forbigåes i stillhet?! Siden olje og gass er med kan det jo ikke være at dette bare skulle være om "ren" energi heller...  Det er helt i orden å være negativ til kjernekraft, liksom, men det må være på bakgrunn av kunnskap og fakta - og dette bidrar ikke til kunnskap og fakta vel? :'(
 

Så, kjære museum, driver dere med en form for sensur?
Jeg bare spør...og må avslutte med å si at jeg er (litt) skuffet over Teknisk Museum 🙁

-S

5

Publisert 5 kommentarer til Ett år siden Japan-ulykken
Hei alle <3
Nå er jeg nettop ferdig med foredraget mitt for NFK-studentene, og siden det er den 11. mars i dag kan jeg ikke la være å skrive litt om det forferdelige som skjedde i Japan for nøyaktig ett år siden.
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 

Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselagregatene - som det hadde for nettop denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselagregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.
Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 

4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet, 1 person ble tatt av bølgen, og 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resulatetet av den nest værste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

1

Publisert 1 kommentar til 10 fakta om EPR
  1. EPR er kort for European Pressurized water Reactor i Europa, og Evolutionary Pressurized water Reactor i USA
  2. Har en effekt på 1600 MW elektrisk, og det betyr at selv med beregnet nedetid etc kan den dekke elektrisitetsbehoved til ca 850 000 Oslo-husstander 😯
  3. Jeg gjorde simuleringer på hvordan man kan minske radioaktivt avfall ved å bruke thoriumbrensel <3 i EPR i masteroppgaven min
  4. EPR er den aller nyeste og mest fancy type trykkvannssreaktor (PWR)
  5. EPR føres av AREVA
  6. Kanskje i år (?) vil den aller først EPR stå ferdig i Olkuluoto i Finland, som da vil være selvforsynte på elektrisitet på kun kjernekraft xD
  7. Selve reaktoren er sånn ca 4x4x4 meter 
  8. EPR er designet for å vare i (minimum) 60 år
  9. Første trykkvannsreaktor som kan fylle hele reaktorkjernen med MOX-brensel
  10. Temperaturen inne i reaktoren er 327.2 grader Celcius

Se, så flinke de er til å bygge EPR i Finland 😀

Sånn skal det se ut når det blir ferdig:D

Ellers har jeg startet med en tøff start på uken; kveldsvakt på syklotronen, og det betyr totalt 14 timer på jobb i dag. Videre framover nå i mars skal vi kjøre syklotronen (omtrent?) kontinuerlig, slik at det blir maaange vakter på oss alle, hvis vi skal få det til å gå rundt. SLITSOMT. Men, alle må hjelpe hverandre, sånn er det bare, dessuten har jeg mange ting som skal skrives, leses og forberedes, og jeg får jo mange mange timer til radighet der jeg kan jobbe med de tingene da, når jeg skal tilbringe så mange timer på syklotronlabben 😉
Det er jo som nevnt tidligere, Jenter for Realfag til torsdag denne uken (meld dere på her :D), i tillegg har jeg takket ja til å holde foredrag på Norske Fysikkstudenters Konferanse til helgen igjen; nærmere bestemt førstkommende søndag klokken 10:15 - kom gjerne og hør på 😀
Såh, nå skal jeg kjøre i gang noen fler simuleringer før jeg faktisk skal ta meg en treningsøkt - altfor altfor lenge siden sist, og når man i tillegg skal sitte innesperret i mange timer utover kvelden er det godt for kropp og sjel å få beveget seg litt på dagen 😛

    8

    Publisert 8 kommentarer til Ukens leserspørsmål





    Avfallshåndtering
    <3<3<3

    Flere av dere fineste har etterspurt at jeg skriver litt mer om avfallshåndtering<3, og siden dette er et såpass stort tema at det blir vanskelig å si så mye fornuftig i bare en kommentar tenkte jeg at jeg kunne ha dette som ukens leserspørsmål 🙂
    Egentlig har jeg jo skrevet en del om dette før, men nå kan jeg samle alt sammen i dette innlegget, også får vi se om det er noe som mangler - det er det sikkert, så derer får bare følge på med mer spesifikke spørsmål 😉
    Først så må vi starte med hva radioaktivt avfall faktisk er. I dette innlegget spør jeg også litt retorisk om at avfall kanskje ikke nødvendigvis er avfall, og her tror jeg det er naturlig at forrige  leserspørsmål tar over: Da var nemlig spørsmålet "Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverkene?". For dette går jo på én del av avfallshåndteringen, nemlig gjenbruk, så ta en titt:)
    Her hevder jeg at avfallsproblematikken i forbindelse med kjernekraftverk ikke er noe annerledes eller værre enn den man har fra kullkraft (eller andre CO2-produserende kraftverk).

    Hmm, så hva gjenstår...det kommer vel litt an på hvor mye i dybden jeg skal gå - jeg kunne jo skrevet 10 sider, eller 100 sider, liksom - noe jeg ikke har tenkt å gjøre akkurat nå ihvertfall 😛 Jeg har vel litt mer som jeg kan tenke meg å si her, da, også må dere fininger komme med flere spørsmål som gjerne er mer i dybden enn bare "noe om avfallshåndtering" 😉

    Men, altså, man snakker om fremsiden og baksiden av brenselssyklusen, hvor baksiden er alt som har å gjøre med det som skjer med brenselet etter at det har vært i reaktoren og blitt "tømt" for energi.

    Baksiden av brenselssyklusen er alt det som skjer til høyre for reaktoren i figuren;  "Storage", "Reprocessing", "Vitrification", "Storage" og "Disposal"

    Så altså: ferskt, fint brensel (vi tar utgangspunkt i uran-brensel - UOX - anriket til ca 5%) går inn i reaktoren, er der i noen år, og tas så ut. Når det tas ut er det veldig HOT, og selv om hot kan være en bra ting (jeg vil feks veldig gjerne være hot;)) er det ikke så all right med hot reaktorbrensel, for det er hot både i betydningen produserer masse varme (dette så vi demonstrert i Fukushima:P) og det er veldig radioaktivt. (Grunnen til at det produserer masse varme er selvsagt fordi det er så radioaktivt;) )

    Hot 😉

    Det brukte brenselet må derfor kjøles i brukt brensel-basseng (disse hørte vi også om ifbm. Fukushima), til de ikke er sååå radioaktive lenger - dette er den første "Storage" i figuren.

    Fiiine bassenget

    Dette er hovedsakelig for at det skal være lettere å håndtere brenselet (så det er en fordel at brenselet ikke består av stoffer som blir mer radioaktive etter som tiden går...dette er nemlig et issue med thorium-brensel; men det får jeg nesten snakke om en annen gang).
    Når brenselet har stått noen år i brukt-brensel-basseng må det videre til reprosesserings-anlegg, feks La Hague <3 i Frankrike.

    Seee så glade de er på reprosesseringsanlegget :DDD

    Her blir brenselselementene kuttet opp og behandlet med salpetersyre så det blir løst opp. Også kan man skille ut feks ubrukt uran og plutonium - tror kanskje ikke det er sååå lett, men jeg er tross alt ikke kjemiker, så det kan jeg ikke uttale meg 😛 Uranet og plutoniumet kan man feks putte inn i MOX-brensel (Mixed Oxides) 🙂
    Det materialet som ikke gjenvinnes gjøres om til glass - "Vitrification" i figuren, så lagres det litt til, også til slutt sendes det til endelig deponering, som kan være nedgraving i saltforekomster, leire eller i stabile geologiske formasjoner 🙂

    Med mange av Generasjon IV-reaktorene vil det også bli så å si null avfall, siden disse vil utnytte omtrent 200 ganger mer av energien i brenselet - altså 200 ganger fler fisjoner enn sånn som man bruker brenselet i dag, og man kan bruke det som per i dag er avfall som brensel. -Love it! 
    Personlig har jeg mest tro på Lead-cooled Fast Reactors og Supercritical-water-cooled Reactors, skal faktisk sannsynligvis "titte litt" mer på (gjøre simuleringer på) SCWR 😀

    Håper veldig masse at dette gjorde dere litt klokere!
    Nei, nå er det (nesten) helg - kos dere alle sammen, det skal ihvertfall jeg 🙂
    Klem
    -S



    Publisert Legg igjen en kommentar til Ukens leserspørsmål
    Hei alle fine <3, jeg får jo en del spørsmål om kjernefysikk og forskning og sånn, så jeg tenkte jeg skulle begynne med ukens leserspørsmål: Jeg vil plukke ut et spørsmål som jeg syns kan få et litt mer utfyllende svar enn det det fort blir til når spørsmål besvares i kommentarfeltet. Spørsmålene kan jeg ha fått som kommentarer her på bloggen, per mail, på Twitter eller på Facebook - eller selvsagt face to face 😉 Lover ikke at det blir hver eneste uke, men jeg syns det skal være en viss grad av kontinuitet over det. Så her kommer første "Ukens leserspørsmål":

    Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverk?

    Det korte svaret er at spørsmålet er "feil"; for man (det vil si land som for eksempel Frankrike og Storbritannia, som reprosesserer brukt reaktorbrensel) bruker plutonium som brensel i kjernekraftverk.

    Plutonium er jo et grunnstoff som ikke fins i naturen, men som man kan produsere fra uran i et kjernekraftverk; på samme måte som uran-233 produseres fra thorium <3 i et kjernekraftverk. Uran-238 absorberer ett nøytron og blir til uran-239, uran-239 sender ut beta minus-stråling og blir til neptunium-239 som igjen sender ut beta minus-stråling og blir til plutonium-239. Plutonium-239 er en flott fissil kjerne, som vil bidra til kraftproduksjonen ved at den fisjonerer og frigjør energi:)

    Når uran-brenselet har vært inne i reaktoren i feks 2 år kan det sendes til et gjenvinningsanlegg hvor man kan skille ut plutonium, og dette kan man blande sammen med mer uran og lage nytt brensel av - dette kalles MOX-brensel ("mixed oxides"). Det man skiller ut er såkalt reaktorgradert plutonium, det vil si at det er produsert over lang tid i reaktoren og da vil man få en god blanding av plutonium-239,240,241,242 og americium-241 -noe som betyr at det ikke er egnet for våpenproduksjon! For hvis man vil ha våpengradert plutonium har man helst bare lyst på plutonium-239...

    De kjernekraftverkene man har i dag kan bare ha en liten andel av reaktorkjernen fylt med MOX-brensel, men de nyeste reaktortypene (som ferdigstilles omtrent i disse dager) kan være fylt med 100% MOX-brensel; det betyr at det ikke er noe i veien for at man skal kunne fylle dem med 100% thorium-MOX heller 😀 (thorium blandet med enten uran eller plutonium.)

    MOX-brenselet som har vært i reaktoren og blitt bestrålt kan i sin tur igjen ikke gjenvinnes, for det vil være for lite fissilt materiale å gjenvinne slik at det ikke er noe å vinne på denne prosessen.

    Håper dette var litt oppklarende!

    Smask <3

    Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva tipser: hydrogenproduksjon

    Hei hjerter <3

    Dette sitter jeg og leser om dagen; for alle som har lurt på dette med hydrogenproduksjon og kjernekraft og ulykker og alt rundt dette så er mitt tips å ta en titt:P

    For det er jo sånn at det produseres hydrogengass (H2) i kjernekraftverk, både under normal drift, og spesielt i en ulykkessituasjon hvor man mister kjølingen. Det som skjer er at metallet i brensesstavene reagerer med vannet som sirkulerer og kjøler; metallet korroderer altså i vann, noe som blant annet gir H2. Men det er faktisk, så vidt jeg kan forstå, sånn at prosessen (i en ulykkessituasjon) ikke er 100% forstått  - correct me if I'm wrong -jeg er tross alt ikke kjemiker, heller 😉

    Denne boken er veldig bra og kjempespennende; så her leser jeg mer generelt om sikkerhet/ulykker 😀
    Man vet altså at dette skjer, man vet at en kokvannsreaktor produserer 3-4 ganger mer H2 enn en trykkvannsreaktor, men hva slags systemer har man for å håndtere dette - bortsett fra at man under nomal drift ventilerer ut gassen? -Dette prøver jeg å finne ut  🙂 Så langt har jeg bare fått tittet på concluding remarks i IAEA-dokumentet; har jo egentlig ikke tid til å lese et 170 siders dokument om hydrogengassproduksjon, men så er det bare såå kjempespennende, dessuten så er det ett av lytterspørsmålene til Abels tårn, og jeg har så utrolig lyst til å kunne gi et skikkelig godt og utfyllende svar...!

    Kanskje noen av dere fabelaktige lesere kan hjelpe meg å svare på om det er noe system for en kontrollert utbrenning av H2 eller noe sånn på moderne kjernekraftverk? -Fukushimakraftverket var jo ikke akkurat moderne, liksom...

    Er det ikke egentlig bare helt fantastisk, og en stor tribute til japansk ingeniørkunst, at kraftverket fortsatt sto der etter ett av de aller kraftigste jordskjelvene som noensinne er registrer og så 1000-årsbølgen?! 😯

    Hydrogengassen ble ventilert ut av reaktoren, til fabrikkbygningen som lå utenpå, og der eksploderte den. Bildet ser jo fryktelig dramatisk ut, men det sier ingenting om den faktiske tilstanden til reaktoren...;)
    Vi snakkes mer senere kjære lesere - og gi meg gjerne flere kommentarer, da, dere 🙂
    Smask!

    2

    Publisert 2 kommentarer til Videoblogg: Ville du hatt et kjernekraftverk som nabo?
    Hei alle fininger! Etter mye strev har også jeg klart å trosse det underkjølte regnet og kommet meg ut i dag, og det må jeg bare feire med å dele denne videobloggen med dere:D
    Verdens snilleste Jonas filmet meg nemlig da jeg holdt foredrag for VGS-elevene for en stund tilbake, så da sier jeg bare ENJOY 😉



    Klirringen dere hører i bakgrunnen er forresten kjedet mitt som kommer borti mikrofonen, så det er altså heeelt min egene feil, og ikke Jonas sin skyld;) Men jeg har lært til neste gang; ikke for stor ørepynt, og ikke lange kjeder - det skal liksom ikke være greit heller...

    Smask til alle 🙂


    2

    Publisert 2 kommentarer til Dette gjør jeg om dagen
    Se fineste grafene<3<3

    Disse sitter jeg da altså og produserer og studerer om dagen xD
    Det jeg prøver på er å produserer mest mulig uran-233 fra thorium i brenselet mitt, og å måtte putte minst mulig uran-235 inn til å begynne med, og det første jeg gjør da er å se på hvordan k-verdien utvikler seg ettersom tiden går i reaktoren; k-verdi som funksjon av tid:
    Her forbrukes det hovedsakelig uran-235, men man ser tydelig at det produseres en god del uran-233 også
    (k-verdien starter å vokse etter ca 175 dager)
    Her produseres det masse uran-233, pluss at k-verdien ikke går så fryktelig mye lavere på slutten enn på begynnelsen.
    Det ser altså ut til at man kommer ganske nærme breeding - dette er kult fordi reaktorassemblyen er forholdsvis lite forandret og man har et termisk nøytronspekter xD
    Her kan man ikke se at uran-233 produseres (selv om det er nødt til å skje), man ser kun hvordan fissilt materiale forbrukes 🙁
    Dette er ikke noen endelige resultater altså, men det er sånn man starter å studere hva man faktisk har gjort, og hva som skjer i reaktorbrenselet. Så nå har jeg vel laget noe sånn som 50 sånne grafer eller, og flere skal det bli - før jeg begynner å skjære bort, og velge hva som skal jobbes videre med 🙂