Hopp til innhold

Happy birthday, Alexandra Grønstad Rose! Today you're turning 6, and I just can't believe how time flies. It really feels strange that you're already the oldest one in kindergarden, and in a couple of months you're starting school... I love you to Proxima Centauri and back <3

----------------------------------------------------------------

But then there's something funny. So AGR are Alexandra's initials, but it just hit me that AGR is also a type of nuclear reactor: the Adcanced Gas cooled Reactor. So, me, Sunniva Rose, nuclear physicist, gave my daughter a name which is an acronym for the type of nuclear reactors they have in Britain.
O.
M.
G.
!

- my beautiful girl -

I've translated a book! And written a preface! (Yes, I am yelling - in case you were wondering. I'm proud, that's why 😀 ) Prosjekt Baby, or the Human Infant Project!
a very very fresh Alexandra - ready to go home from the hospital (she's born in February, in Norway - therefore the woolen socks 😉 )

It's a baby book, written and illustrated by a fantastic artist - Tiffany Ard. This scrapbook is an alternative to all the pink and blue baby scrapbooks that are out there. The book is neutral when it comes to the sex of the baby, since the thoughts and feelings you have when you are expecting are more or less the same if you're having a boy or a girl. But most importantly it's pretty and funny and a little bit sciency 😉
I soooo wish I had had this book when I was expecting Alexandra. If I'm ever having another baby there's no question which book  will be used to save all kinds of memories from the pregnancy and the first years of the baby (from the very happy ones: the baby is amazing and I love him/her from the bottom of my heart, to the scientific: the top story in Nature is they've cured HIV and AIDS, to the not so happy: I slept five minutes this night, and am this close to throwing the f***ing  baby from the balcony)!

The book includes (quoted from Tiffany Ard's page about the book):
  • all the standard basic birth details
  • family background
  • anticipation! Whether you adopt or go through pregnancy or sit in the car while your husband steals a baby from rich people, the waiting is the hardest part...
  • parental sleep statistics
  • firsts - like bath, outing, babysitter, illness, toys, nicknames, smile, laugh, haircut, early physics experiments (which can include standing/walking/etc
  • favorite and least favorite things
  • motor reflexes (in motor reflexes bingo format)
  • height and weight chart
  • 1 year celebration
  • 3 year celabration
  • quotes by Neil deGrasse Tyson
  • beautiful drawings of cells (my words, not quoted by Tiffany)
  • place for handprints and footprints
  • spaces for attaching photos
  • several blank pages for any other details or keepsakes
  • plus much more...

Also, I think the Prosjekt Baby is so incredibly pretty, I can't believe it <3 (I know I already said that, but I just had to say it again.)

On Tiffany's Nerdy Baby page, it's also possible to buy books like Schrödinger's kitty and  Science Coloring Book (The World's Most Ridiculously Excellent); Alexandra will definitely get some of her christmas presents from Tiffany this year <3
LIKE Tiffany Ard and her Nerdy Baby Artwork HERE, buy the Human Infant Project HERE (English, original), or buy the Prosjekt Baby HERE (Norwegian, translated, and with my preface 🙂 )
<3 "a detailed lab report" <3

Remember my plot from yesterday? And how happy and proud I was because I managed to make labels for the different data?
Well, today I learned (from Gry - thank you, sweetie <3) how to make it pink - and by my self I found out how to make it the exact right kind of pink. It's called kPink+7 <3<3<3, and it's just perfect, and if you think that I'm not "brave" enough to use this colour for my uranium data in a scientific article, you're wrong 😉
Yeah, and also I did the tweaking of the data points as I also talked about yesterday (I didn't spend all day on making pink data points :P)
------------------------------------------------------------
Speaking of pink; tomorrow I'm going to be a guest at God Morgen Norge, together with Kathrine Aspaas, who has just written a book called Rosa er den nye pønken - tune in between nine and ten (I'm guessing something like nine thirty, but I'm not 100% sure).
PS: What other kind of colours should I use in the plot?

This morning I went to a lecture (computational physics) for the first time in 2.5 years, and after that (not in the course, but during a break) I learned a new fun fact: the black holes in the center of galaxies are not like "normal" black holes... 
I actually sort of thought that a black hole is a black hole - that they are just what you get when a really big star dies and collapses. But then I learned that the black holes in the center of all galxies - that we call "supermassive" black holes - are much bigger than the "normal" ones, and they can't be created by the collapsing of a star. Actually, we don't even know how they are created, we just know they're different...!
We do know they are huge, though; their masses are more than 1 million suns together; and the supermassive black hole at the center of the Milky Way galaxy (which is called Sagittarius A) has a mass equal to about 4 million suns - that's a lot 😉
--------------------------------------------------------------------

Denne uken starter med "hjemmekontor"; borte på sengen min ligger en syk Alexandra - som i skrivende stund sover, og puster tungt <3
Jeg skulle ha vært på utvalgsmøte i dag, nå begynner jo ting på et vis å dra seg til, men sånn ble det visst ikke (får heldigvis med meg møtet i morgen og på onsdag, da)...

roseknoppen ville ha på seg lue - rett før hun sovnet i sengen min <3

Det er ikke "bare-bare" å være alene-mor (egentlig er det vel ikke "bare-bare" å være forelder - uansett)...jeg selvsagt ikke for meg å få barn for så å ikke være sammen med faren til det barnet. Men livet er ikke alltid sånn man tror det skal være (kanskje egentlig ganske ofte).
Alexandra er annenhver uke hos meg, og man skulle tro jeg alltid var kjempeflink til å fokusere 100% på henne når hun først er sammen med meg, men sannheten er at jeg "sliter" med å skifte fokus: Den ene uken er det ofte så ekstremt arbeidspress, den andre uken må jeg plutselig dra fra jobb klokken 1630 og hente i barenhagen, og hjem og lage middag osv. Så jeg vil bli flinkere - og jeg har blitt (litt) flinkere - til å være der sammen med henne...!

Jeg er mer "tilstede", og generelt mer bevisst.
Det var kanskje derfor jeg ble sittende her og se på #instalexandra-hashtaggen som jeg bruker på Instagram på bilder av henne (eller som har med henne å gjøre) - og hun er jo for meg selvsagt den aller beste og fineste i hele verden. Så nå vil jeg bare vise noen bilder av henne - Alexandra som jeg er så glad i og så stolt av <3

A og meg rett utenfor hytta på Herføl - sommeren 2013 // Alexandra dytter Andrea i vognen (Andrea er bare 3 måneder yngre enn Alexandra, men det er selvsagt godt etablert hvem som er eldst og hvem som er yngst :P) // på helt nytt rom; i NYE Roseslottet
fin kinolørdag med kusine og fetter // mor og datter-selfie // fjor vinter; i vognen med sverd i den ene hånden og tryllestav i den andre
ordner bursdagsgave til morfar // sommeren 2013 - to kusiner på Hvalerfergen // #latergram (lille A drøyt halvannet år gammel) med mormor i Botanisk hage

vinterprinsesser blir også slitne av å være lange dager i barnhagen // lørdagsfrokost // Alexandra har nettopp negynt på svømmekurs 😀
verden er så stor, og lille A så liten // sekk med barn på // intens samtale mellom to kusiner over en kopp kakao
mor og datter-selfie i gamle Roseslottet // A tester hulen på det nye rommet sitt // i Frognerparken en deilig sommerdag

2

Alexandra bor jo annenhver uke hos meg (og annenhver uke hos pappaen sin, selvsagt), og selv om jeg syns det fungerer veldig fint (og aldri kunne tenkt meg noen annen løsning; altså, jeg møter stadig holdningen om at jeg er "mer forelder" fordi jeg er mor - noe jeg syns er veldig trist og rart at skjer i 2014) tenker jeg selvsagt masse på henne de  dagene hun ikke er hos meg...Savner jenta mi! 
I kveld kjenner jeg veldig på det. Ingen spesiell grunn, egentlig, men kanskje hun bare er den det er "lettest å tenke på" når det er noe - og i dag har jeg jo vært og vasket helt ut av den gamle leiligheten, og gitt tilbake nøklene til huseier; det var en rar følelse. Det var jo selvsagt godt, og jeg er utrolig glad for å endelig kunne slå skikkelig rot på Bjølsen, etter å ha hatt nesten halvannet år i den bittelille leiligheten på Frogner - der jeg hele tiden visste at jeg bare bodde midlertidig. Dermed sto også livet på en måte "på vent", og nå håper jeg at den følelsen i alle fall blir borte!
Vel, dette var bare noen tanker fra meg på en søndags kveld - heldigvis har jeg bilder å se på når savnet av store, lille A blir stort 🙂

I dag er det nøyaktig fire år siden jeg begynte å jobbe som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Jeg husker datoen ekstra godt, fordi oppstartsdatoen var på dagen da Alexandra var 6 måneder gammel. Jeg hadde egentlig tenkt å være hjemme med lille A i alle fall ett år, men da muligheten for å bli stipendiat dukket opp var jeg bare nødt til å legge om planene, og å takke ja...
Tiden har flydd, og det føles sprøtt å tenke på alt som har skjedd på disse fire årene, og det som skal skje de neste 6 månedene. Som jeg kanskje har gitt litt inntrykk av i det siste så begynner jeg å kjenne veldig på usikkerheten rundt hva som skjer når doktorgradsmidlene mine går ut, og jeg håper bare jeg slipper og sitte og tenke at det var feil av meg å bruke såpass mye tid på formidling (jada, jeg vet jeg får mange klapp på skulderen, og heiarop - problemet er at tomler opp ikke betaler ned et lån 😉 ), og jeg har jo ikke lyst til å legge ned bloggen og formidlingsjobbingen...virkelig ikke!

lille Alexandra da jeg var hjemme med henne

meg og Alexandra på vår siste Café Ro-tur i dag tidlig; i morgen flytter vi til NYE Rose-slottet på Bjølsen (hun ville ikke være i fokus i bildet, så da ble det meg istedetfor 😛 )

ølteltet vokser frem, og Fredrikkeplassen gjøres klar for storinnrykket av studenter etter helgen 😉

Hei strålende!  I går var vi ute og nøt de deilige strålene som kommer fra den fine hydrogenbomben der oppe på himmelen, som bare står der og eksploderer.  Tenk at solen har et sånn varme og trykk at hydrogen og helium og sånn bare smelter sammen, og frigjør kjernekraft; og det bare fortsetter og fortsetter og fortsetter (ikke evig, da, men lenge nok 😉 ). Hadde vært veldig gøy hvis vi fikk til kontrollert fusjon her på jorden óg (det er bare bittelitt vanskelig å prøve å få til sånt varme og trykk som det er på ildkulen der oppe, her nede), da, men enn så lenge så er det nok fisjon av tunge atomkjerner som er kjernekraftveien å gå...
Det var i alle fall en nydelig dag, både for liten og stor;  vi var en hel liten Rose-gjeng på Sognsvann i går: mamma,  meg, Alexandra,  og lillesøster Carina med sine to barn - Andrea og Arian. 

gårsdagens outfit: mørkerosa Converse/denim shorts/løs, hvit singlett/hodeskjerf/stor sekk som rommet alt fra håndklær til rosé-vin

Alexandra og Andrea på t-banen på vei hjem, med dagens andre is 😉
Jeg syns jo det er veldig morsomt at varmen fra solen kommer pga kjernekraft - slik at nesten all energi har opphavet i kjernekraft (solkraft er overført kjernekraft, og bio, vann, vind osv er jo overført solkraft, som altså er overført kjernekraft) ♥
------------------------------------------------------------
Nå er jeg en liten tur innom kontoret; har så smått begynt forberedelsene av semesterets første foredrag, som skal holdes neste uke på Landskonferansen om Fysikkundervisning - gleder meg! 

Noen ganger er det både veldig travelt og veldig rolig på samme tid; som feks i dag, da jeg bla har hatt med meg Alexandra tur/retur Halden. 
Dagen startet med møte, deretter en time med forberedelser til morgendagens utvalgsmøte om "Fremtidens skole", så bar det avgårde for å plukke opp Alexandra i barnehagen og å sette nesen mot Halden - der jeg skulle intervjues om hvorfor jeg ble interessert i kjernefysikk, kjernekraft og thorium, og hva jeg tenker om fremtiden for thorium/kjernekraft, i en dokumentar. Ideelt sett ville jeg ikke hatt med meg Alexandra på en sånn opp og ned-tur som dette, men det var ingen annen mulighet; ha henne med meg, eller avlyse intervjuet (det ville ikke vært mulig å gjøre en annen dag, siden de kom helt fra Frankrike :/). I tillegg burde jeg egentlig ha brukt hele dagen på å forberede utvalgsmøtet i morgen, i tillegg til at jeg burde ha brukt hele dagen på labben med plutoniumseksperimentet (burde, burde, burde) - men så har jeg istedetfor sittet fire timer på tog med lille A, og to timer nede ved vannet i Halden. Nå kjenner jeg meg på den ene siden superstresset over alt jeg skulle ha gjort i dag, og på den andre siden skikkelig fornøyd med en deilig dag sammen med beste  Alexandra - som dessuten har vært i kjempehumør siden vi møttes i barnehagen klokken 12 i dag <3

God fredags kveld fineste søteste rosa cupcakes <3

Jeg sitter og er barnevakt for syklotronen og plutoniumseksperimentet vi kjører i skrivende stund, og heldigvis ser det ut til at syklotronen og alle magnetene og alle duppedittene oppførere seg veldig pent og stabilt denne gangen *krysserfingrene*.
----------------------------------------------------
Det er jo strengt tatt ikke så lenge siden forrige gang jeg delte noen Instamoments med dere - men, hey, why not also today? Hvis du vil følge meg på Instagram så heter jeg, ikke så overraskende, @sunnivarose 😉

Aller først må jeg nesten ta med tre instamoments fra gårsdagens herlige sommerfest med de mest fantastiske kollegene på Realfagsbiblioteket, da 🙂 Det var fullt opplegg fra morgen til kveld, og vi var jo så fantatsisk heldige med været, og vi satt ute på en brygge og sang til sent på kveld - har jeg sagt at jeg ELSKER å synge? Vel, for det gjør jeg i alle fall 😉
kaffe utenfor Astrup Fernley-museet på Tjuvholmen, før overfarten til Hovedøya // "Hovedøen" - har aldri bitt meg så merke i teksten, men i går oppdaget jeg hvor trist og bitter den egentlig er :/ // kollega Live og jeg har fylt 30 dette semesteret, og vi fikk derfor begge en søt, liten Champagne (rosa, selvsagt <3 )
man finner mye fint på hytta; selfies anno tidlig 90-tall, av mamma og lillesøster Carina // foredrag på PhDDay om det positive og det negative med å være litt synlig // deilig sommer-outfit; veldig fornøyd med denne enkle kjolen fra H&M, som jeg rasket med meg på vei gjennom voksenavdelingen da jeg skulle handle til Alexandra
kudos til H&M som har laget kule, tøffe og søte T-skjorter til jenter <3 SUPERGIRL <3 // oransje foredragssko i Drammen // veileder-selfie
voice hos Bulldozerfilm-selfie // <3 // sommer, sol, gule solbriller og kaffe

-----------------------------------------------------------
Innover fjorden en snekke gled,

akk, hvor timene flyr.

Bakenom åsen gikk solen ned

da vi kom til Dyna fyr.

Været er så vakkert sa Johan,

skal vi gå i land?

Så gikk vi en deilig sommernatt

i land på Hovedøen.

Vi fant oss en vakker knatt og

satt og så utover sjøen,

småfugler sang i busk og kratt

så jeg ble nesten matt.

Det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Timevis satt vi der hånd i hånd

og han sa så mye pent,

om at vi knyttet et elskovsbånd

slik var det iall fall ment.

Og jeg var så ung og dum enda

trodde alt han sa.

Det var slik en deilig sommernatt

på gamle Hovedøen,

og Gud vet hvor lenge slik vi

satt og så utover sjøen.

Småfugler sang i busk og kratt

så jeg ble rent betatt.

Det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Kjærlighets lykke kan gå i knas

elskovsild bli til is.

Tenk at vår herlige lystseilas

endte med totalt forlis.

Derfor ber og råder jeg enhver

pike fra fjern og nær.

Gå aldri en deilig sommernatt

i land på Hovedøen.

Sitt aldri forelsket og betatt

og se utover sjøen.

Sky alt som heter busk og kratt

og husk for allting at

det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.