Hopp til innhold

2

Denne uken vil jeg dele formelen for trykk! For en liten stund siden ble «utfordret» til å regne ut trykket under hælene på bryllupsskoene mine. Det er selvsagt en utfordring jeg tar på strak arm (eller strakt ben? 😛 ), men først må vi nesten starte med trykk-formelen selv:

Oppskrift

Hva det betyr

P står for pressure, F står for force, og A står for area.

Trykk er altså rett og slett kraft delt på areal – som jo gir litt logisk mening, eller hva? Hvis det er en stor kraft på et veldig lite område/areal, blir det et høyt trykk, mens hvis det er en liten kraft som er «smurt utover» et stort areal, så blir dette et lite trykk, ikke sant 🙂

Trykk er sånn sett ganske enkelt å regne ut, og å forstå også (tror jeg?), men det er klønete fordi det måles i så mange teite(?) enheter. Sånn som man leser rett ut i fra formelen, så blir enheten Newton per kvadratmeter (kraft måles i Newton, og areal i kvadratmeter), og dette kalles for pascal (Pa). Så måler man ofte også trykk i feks atmosfærer (atm) og bar, men det går jeg ikke inn i akkurat nå - man må nesten spare noe til en annen gang, også 😉 Poenget er at trykk er en eller anne kraft, på et eller annet areal!

 

Fremgangsmåte

Jeg vet ærlig talt ikke nøyaktig hva jeg veier, for jeg har ikke eid vekt på mange år – å drive å veie seg hele tiden er for meg fryktelig meningsløst, og gir meg bare et kjipt fokus på vekt, som jeg virkelig ikke ønsker å ha 🙂 Men la oss si at jeg veier 70 kg – som er en ganske sånn standard voksen person-vekt. Da blir \( F = 70 kg \cdot9.81 m/s^2 = 686.7 N\) (Newtons andre lov, altså 😉 ).

Hælene på skoene mine er ganske kvadratiske, med bredde 6 mm – som er det samme som 0.006 m. Arealet av en hæl blir da 0.006*0.006 = 0.000036 kavdratmeter. Da bli trykket (under én hæl, når jeg står på én fot - som man gjør når man går, feks): \( P = \frac {686.7}{0.000036} = 19 075 000 N/m^2 \).

Altså...trykket under én hæl er ca 19 millioner pascal!

Når går man kanskje ikke vanligvis rundt og tenker masse på hva 19 millioner pascal betyr, men la meg sammenlikne det med trykk andre steder:

Feks er trykket fra en elefantfot 54 000 pascal (hvis den står på alle fire - som den gjør veldig mye oftere enn den står på én fot). Trykket under stiletthælen er dermed mer enn 300 ganger høyere enn trykket under elefanten!

På bunnen av Stillehavet (5.5 kilometers dybde) er trykket 60 millioner pascal, som betyr at trykket fra bryllupsskoen absolutt kan sammenliknes med dette - det er ca en tredjedel av trykket fra hele Stillehavet.

Eller min favorittsammenlikning: Trykket fra bryllupsskoen er omtrent det samme som trykket inni en kjernereaktor 😀

 


For de som lurer på hvordan kjoleprøvingen gikk denne uken, så kan jeg fortelle at det gikk over all forventning. Kjolen sitter som støpt rundt livet, men er litt for liten over brystet – men siden den ble sydd litt inn for Lise, så burde en skredder kunne klare å ordne opp i dette. Planen er altså at jeg tar med meg kjolen og hører i butikk – både for å høre om muligheten for å få sydd ut, men også for å få testet ut om jeg kan få gjort den til min kjole, slik jeg har tenkt... Hvis det funker så er det jo både penger å miljø å spare 😉

l dag har jeg holdt foredrag for Matmerk - en liten 15 minutters rant om hvordan jeg hater ordet naturlig, selvsagt 😉

Jeg var litt i tvil om dagens foredragsoutfit, men endte opp med det jeg har på meg på bildet her: (Kort) skjørt fra Ganni men med tykke, tette(!) strømper, og en tykk genser gjør antrekket godt og varmt, og passer bra for årstiden. Pluss at totalen av antrekket blir sånn passe "tekkelig".

For å veie opp for det korte skjørtet og hælene ble det oppsatt hår (som også er mest praktisk med tanke på bøylemikrofon - som jeg av en eller annen grunn glemmer, frem til jeg skal få på meg mikrofonen), 200 denier strømper (HM), og en tykk, nøytral genser (HM). Digger utringningen/halsen på denne genseren, forresten - ikke for høy, og ikke for trang. Syns det ser bra ut, og dessuten er den enkel å dra over hodet, uten å ødelegge hår og sminke - som jeg som regel syns er et problem med høyhalsere.

Jeg var altså litt usikker på om antrekket ble for "useriøst" da jeg sto på badet i dag tidlig, men landet på at spesielt genseren veide opp for totalinntrykket. Og så fikk jeg jo flere koselig kommentarer på at det funket veldig bra, da, heldigvis. Litt morsomt og passende for dagens antrekkstvil at akkurat dette innlegget dukket opp i "On this Day" på Facebook - How to dress as a female scientist...


Dagens hovedpoeng var disse tre, enkle reglene, som alle burde kunne:

♥Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! "Kjemikaleifritt" fins ikke. Seriøst...!
♥Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller "naturlig" forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke - naturlig = sunt gir ingen mening, og er dessuten en svært farlig tankegang å følge
♥Om du kan uttale navnet (som også ofte brukes som en slags "helsetest": Ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale...Altså...!) på et kjemikalie er fullstendig irrelevant
Jeg MÅ jo bare få laget en foredragspresentasjon på Athenas-profilen min om dette temaet, for dette vil jeg snakke mer om! (Note to self.)
Og til slutt: En liten selfie med Matmerk-adm.dir. Nina Sundquist, som tok meg i mot i Marmorsalen på Sentralen på en helt fantastisk måte i dag 🙂 (Og som var litt skuffet over at jeg hadde latt Louboutinsene bli liggende igjen hjemme - jeg lover å ha dem på meg neste gang, Nina!)

Men Louboutinsene var ikke døde!

Eller, de var ikke borte...jeg fant dem nemlig der jeg trodde (håpet) de var - noe som overrasket meg stort, med tanke på hvor mye som bare er stappet sånn halvveis på random inn i skuffer og skap nå om dagen. Dermed ble dagens foredragsoutfit faktisk nøyaktig slik jeg så for meg i går: Den militærgrønne buksedressen fra Gina Tricot, Louboutins, og utslått hår. Og røde negler 🙂

Det ble veldig riktig ♥

1

I dag startet dagen med kaffe på sengen (tusen takk, Anders ♥) klokken 05:45, fordi jeg skulle tidlig avgårde til Lørenskog og Mailand VGS. Jeg kan ikke fordra å være sent ute når jeg skal snakke/holde foredrag/"prestere" et eller annet, og jeg MÅ ha litt tid i sengen med kaffe og mobilscrolling for å våkne - i alle fall hvis jeg skal ha en all right start på dagen. (Ingen må jo egentlig ha tid til kaffe i sengen - det er jo ikke som om jeg dør hvis jeg ikke får startet dagen sånn, men jeg er veldig glad for at Anders gjør sånn at jeg får en så god start på dagen og uken!)

Klokken 07:15 gikk altså turen mot Lørenskog, der jeg skulle tale ifbm åpningen av det nye makerspacet på Mailand VGS. Her er talen jeg holdt:

 

Hei! Jeg heter Sunniva Rose, jeg er kjernefysiker, og i vår ble jeg ferdig med en doktorgrad… 
Hvorfor endte jeg opp med å ta en doktorgrad i fysikk når jeg egentlig kunne begynt i en ”normal” jobb? Det er enormt mye jobb og frustrasjon og tårer, og ikke spesielt mye penger, så hvorfor gadd jeg å vie flere år av livet til en slags tilstand av selvpining…?

Vel…
Jeg mener helt klart at hvis du vil gjøre verden til et bedre sted, ”redde verden”, så er realfag DEFINITIVT veien å gå…for hvis vi ser på de store utfordringene som fins i verden i dag så har de realfaglige og teknologiske løsninger:

Enten det er utvikling av vaksine mot Ebola, eller skaffe rent drikkevann til en landsby i et uland. Utvikle droner som kan levere medisiner overalt i hele Afrika, og som lader seg selv når de trenger det, på solkraft.
Eller det er å utvikle medisiner mot kreft, eller selvkjørende biler som gjør at vi ikke kommer til å dø i trafikken lengre her hjemme i Norge.

Hva skal vi gjøre når antibiotika ikke virker lenger? Dette kommer til å bli en realitet i vår levetid – vi kommer til å oppleve at folk dør av det som i dag fremstår som helt uskyldige infeksjoner.
Men jeg er helt sikker på at det fins løsninger på dette – og de fins i realfagene, i forskningen, i teknologien!

Disse tingene motiverer meg når jeg føler meg dum, og har lyst til å gi opp… (og det har jeg gjort, mange ganger i løpet av de årene jeg har jobbet med forskning.)

Men Hva vil det egentlig si å forske? Sitte alene på et kontor, og så innimellom rope EUREKA fordi du har funnet noe nytt og lurt?
Ikke helt…

Forskning handler om å leke, å utforske – finne ut av, prøve seg frem.
Forskning er en kreativ prosess; man skal gå en sti der ingen har gått før, stille spørsmål ingen har stilt før – dette skjer ikke alene på kontoret…
Det dere gjør i et makerspace er egentlig å bli trent opp i forskningsprosessen – dere får være kreative sammen, og dere får utvikle faktiske praktiske evner, som gjør dere i stand til å gjennomføre.

Amazon, Google, HP, Apple, Microsoft er fem enorme teknologibedrifter som har mange fellestrekk – blant annet det at de startet opp i garasjer. Ikke i overført betydning, men i faktiske små, trekkfulle, garasjeskur.

Man trenger ikke mer enn et rom, et sted å være, med noen ting å drive med, for å få de største og beste ideene.
For meg er et makerspace en sånn garasje – bare at det er enda bedre;
For her kan dere komme til en ”garasje” som allerede er klar. Her kan dere bli kjent med andre, og lære av hverandre og utvikle dere, istedenfor at dere først må kjenne hverandre, så få ideen, så lage garasjen.
Kanskje er det her at ideen til den neste milliardbedriften oppstår? Hvis den kan oppstå i en garasje i Palo Alto, kan den oppstå i et makerspace i Norge…

For å redde verden trenger du realfag, og for å bli god i noe (for eksempel realfag) trenger du å bli motivert, og for å bli det er det utrolig lurt å bare…leke. Ha det gøy, og samtidig ha i bakhodet at denne ”leken” på alle mulige måter kan brukes til noe –  til noe positivt.
Hva er grensene for hva vi kan gjøre? Fantasien? Evnene? – her får dere (uansett) utviklet BEGGE!

Kjære Mailand VGS, elever og ansatte, GRATULERER med dagen og Makerspace – dette er sykt kult!

 

♥ Antrekket ble det HM-sjørtet jeg har brukt så masse i det siste - det blir liksom bare riktig, syns jeg. Sammen med gul topp, også fra HM, og disputas-Louboutins ♥

Ønsker alle en glitrende uke ♦♦♦

Last night Anders and I did something we've never done before: we attended a banquet in Oslo City Hall, to celebrate the laureates of this year's Kavli Prize! 
There were several firsts, yesterday, for example:
  • first time I've heard the prime minister speak live
  • first time in the City Hall (and it was really awesome - so much better than it may look like from the outside!)
  • first time Anders wore a tuxedo (definitely not the last!)
I got my dress just a couple of weeks ago, from Tina Ritzi, in Kirkeveien - the best place for ball gowns in Oslo, really <3

The Kavli Prize is a partnership between The norwegian Academy of Science and Letters, The Kavli Foundation (United States), and The Norwegian Ministry of Education and Research.
The prize recognizes scientists in three research areas: astrophyics, nanoscience, and neuroscience, and each of the three prizes consists of $1 million U.S.
Read more about the prize, and the winners this year HERE .
Highlights of the evening:
  • Anders in a tuxedo
  • the Prime Minister's speech - especially the part where she talked about the end of the movie "Interstellar"; she asked Kip Thorne (who was one of the laureates, and also was the scientific advisor on "Interstellar") to explain what goes on at the end of the movie, when they fall into a black hole, and instead of being torn apart by gravitational forces, there are a lot of bookshelves...
  • the food (in particular the starter and the dessert) and the wine <3
  • being in City Hall; it's really beautiful there, and for some reason I was not expecting that
  • the entertainment 
  • the entertainment had a highlight in itself also; when suddenly Darth Wader appeared, playing the theme from Star Wars on the carillon of the towers 😀

And now we have to look very serious... -Anders

11

...this is one those days. One of those days where everything seem hopeless, and it feels like I just want to give up and cry.
I spent most of this day working on a plot, but the only thing I realised was that I have to go back and change another figure. AGAIN. For the one hundredth time - seriously. And after I've done that, I can start trying to understand the program that's suppose to make this other figure. One step forward and two steps back, in other words. 
F***K.
my screen before I found out what I was doing was wrong

my screen when I found out...
It just feels like this is how it's been for too long now. I must admit I'm really starting to hate this article, and if the rest of this PhD will take as long as this article I will actually never finish. So I think the only thing I can do (except for giving up right here, right now) is to use brute force and finish it (that goddam article) this week.
I just came home now, and changed from my wet clothes into my new favourite at home outfit: this caftan from H&M <3 So even if I feel like shit, I feel cooler in this than in sweats, but the caftan is at least as comfortable 🙂
I'm ready to do this (I hope...), and Anders just promised me to be there all the way (again <3), and now he also just suggested we work together for two hours every day. I'm really lucky to have a partner like that!
Hope all of you are having a better Monday than I am...:P

4

I've been working my ass off analysing data since Monday morning - wanting to be as prepared as I can for Jon's visit later this week. It's tedious work: studying a plot, finding time limits, change your code, run the program, check the results, write everything down and put it into different folders - and start all over again. Repeat until dead tired.
But speaking of working my ass off, even though I work hard, I still want to feel fresh - without spending too much time or effort on it...entering the three working your ass off hairdos:

1. messy bun
2. messy braid no 1
3. messy braid no 2

The point with these three hair styles is to save time; all of them can stay for a week or so, and at the same time look fresh. You can wake up, and you're hair's already done, meaning there's one less thing to fix in the morning! They are all of the "messy" kind - meaning they are supposed to look a little like you just came out of bed, and not too "perfect" 😉

The hair should not be washed when you make these - I typically wait one or two days after the last time I washed my hair. In the picture below I hadn't washed my hair for 3 days; and also you don't need to comb your hair (I only do that like once a week, or something - before I wash it) - the best result of all these three hair dos comes without combing 🙂

This thing from Define is a real life saver! It's actually a mixture of dry shampoo and hairspray at the same time, so it's just perfect for making your hair look fresh and voluminous. Also it makes the hair so much easier to work with (newly washed hair is the worst; so little volume, and so straight, and so slippery).
Ok, let's start 🙂

The messy bun and the messy braid number 1 and 2 start with the same messy pony tail (steps 1-3):

first you need a thin rubber-band (1), then gather the hair for a pony tail at the crown of the head (I use both hands for it - 2), and wrap the rubber-band around the whole of the hair until it feels secure, not too tight (3). The combination of a pony tail that is quite loose, and placed high up on the head, makes it possible (not even uncomfortable) to sleep with 🙂
the messy bun is made like this: take the pony tail and twist it loosely (4), continue twisting it until it's wrapped around the rubber-band, and then stick the end back under the rubber-band (5) - it looks like this at first (6). To finish it I mostly just pull the bun, but a couple of bobby pins helps get it "down", and at the right place (7)
I often wear my hair like this when I'm giving a talk. Unless I'm super nervous and afraid I won't be taken seriously, or something, the messy bun is a good choice (of course, in combination with the right outfit ). Below you can see what it looks like when I just made it, and what it looks like after a week - I normally prefer it after a couple of days.
messy bun <3
The messy braid no 1 has the same starting point as the messy bun - the messy pony tail.
You need two rubber-bands for this one. Divide the pony tails into three parts, pull them forwards, and start braiding quite loosely (1). Secure the braid with a rubber-band (2). It first looks a little simple and dull, but then there's magic: hold the braid with one hand on each side of the braid (my other hand is busy holding the camera at this picture :/) and pull gently (3). Continue pulling at different places along the braid until you're happy with the size/volume (4), and then, finally place the braid at the right side of your head  - the back side (5)
The last hairdo is the messy braid no 2. Some extra hair spray is often a good idea on this one.
First, gather all the hair loosely on one side (1). Sometimes I use a comb to tease the hair a little bit by the roots, so it won't be as flat as it was here... Then divide the hair into three equally sized parts, and start braiding (2) - remember: not tight! Then simply braid as far down as you want - I prefer to keep a decent portion of hair not braided - secure the braid with a rubber-band, and pull the braid the same way as the messy braid number 1 (3)
Messy braid number 2 is very soft and feminine <3
(I don't have thick hair at all, but the messier it is the thicker it looks :D)
All of these three hair dos should be so loose that you can sleep comfortably with them. When you wake up you just apply some dry shampoo to the roots, and you're ready for working your ass off!

even though it's messy doesn't mean it can't be serious 😉

2

Today I've been at the library, writing all day. It takes forever, but I'm starting to get used to it - and therefore better at making goals and to do-list. My goals today were:
  • finish (for now) the part about the so-called "Oslo Method" in my next paper
  • fix/make a figure (that f****g Fig. 4)
  • delete all the comments and thoughts (from my self) in the paper, so that it's actually possible to show it someone else without them saying WAT
  • send a draft of the paper to Jon supervisor in Paris
  • start making the talk I'm giving for our workshop on fission and gamma rays and stuff next week

By the end of the day I managed all but the one about the figure... "Figure 4"continues to look like a very bad drawing or something, and it will probably not be fixed tomorrow either, since then I have to work on thoughts for my actual thesis, since Jon plus more are coming next week. But the important thing is that I did send my draft to my supervisor even thought the figure isn't any good, and that was really the most important goal of the day 😀 😀 😀
----------------------------------------------------------

Here's a picture of a typical staying at the library all day, writing and therefore trying to wear something comfortable, but isn't all that keen on wearing a sweat suit out in public-outfit: tight but stretchy jeans, a simple grey sweater, and my big Russian scarf that I got as a gift from Sunniva supervisor after I finished my master degree - and I love it <3

2

Good morning, Wednesday!

It's cold, not too late, and I'm at the university library with my first latte of the day, and ready for the second day at the last writing seminar before christmas. I'm happy with yesterdays efforts (I finished all my Pomodoros), but I do realise that this takes forever... I'm seriously hoping that during the next months my "output" will grow more or less exponentially, or it'll be very hard to finish my thesis by the beginning of September (OMG!). At least I have to dedicate more days completely to just writing, like I'm doing today and tomorrow (and yesterday!) 😉
- dress: Vila // west: Gina Tricot // tights: HM (200 denier!) -
One thing I don't like about the cold is that it becomes so extremely difficult to find something to wear - I freeze, like, all the time. But on Monday I found this dress at Vila that's comfortable, cheap (199,-) and since it's made by cotton I think it works very nicely with warm winter boots. When I'm outside I put a big sweater on top of it, and it just looks like the perfect skirt. I love that it's quite straight - it's a little loose around the waist (which I think is nice when I'm at work, and will be sitting for hours and hours), but a little tight around the derrière. With my west from Gina Tricot, it's a perfect, comfortable winter work outfit 😉
They had it in several colours (like dark grey, black, dark blue, and others), and I also bought one in orange. Now that I know how much I like it already, maybe I'll even buy another one.
----------------------------------------------------------
Ok, over to todays title: the last guest blog post from my sister <3
(Read number 1 HERE, and number 2 HERE, to get the entire story about my favourite colour)

But why can we see pink?

Pink is a negative colour, if you will. When we look at a colour spectrum we see that the spectrum goes from gamma- to radiowaves, and visible light goes from red to purple, but nowhere is there pink. If an object absorbs all colours but green you get a sort of anti-green. Your brain interpret this as pink. Thus this is why we can see pink after all.
Lastly, I want to make a case for PINK. Even though pink is really a colour made by our brain, and not a real, visible wavelength, that doesn't make it any less of a colour. There are a lot of things that our brains make. Pictures and sounds are interpreted all of the time - that doesn't make the unreal! It is. however, neat to know how our brain works; if not for other reasons but to know what an amazing job it does every single day, and to understand how incredibly easy it is to trick a brain...

2

 

On Friday I started the day with a lecture for a bunch of physics teachers that were spending half of last week at the institute, to learn even more than they already do.
I must admit I always get a little bit nervous before I'm talking to teachers, since I have such a great respect for the job that they do, and the knowledge they possess; when it comes to "old" physics teachers I'm certain that I have almost nothing "to bring to the table" (except my very own research, which I'm probably the best at...). So when I'm giving talks to these people it always feels a little bit like I'm back in high-school, and that this is my final, oral exam 😉

In spite of my nervousness, I was still on "my field"; nuclear power and thorium - I know I know this, right, and therefore Friday's talk is one example of those occasions where I feel like I can be maximum girly: that means a combination of heels + dress + long hair + accessories <3 (The more secure I am about what I'm talking about, the more I can sort of "girly up" my outfit.)
 
I never know what to wear before I have tried on several outfits (which is also the reason why my suitcase is way heavier than it logically should have been, now that I'm on a little "tour", visiting schools around Norway; I visited one school today, where I gave two talks, there will be another school tomorrow, and yet another on Wednesday - on Thursday I'll be talking in Stavanger, and I can tell you for sure there are more than three outfits in my suitcase, since I can never know in advance what I want to wear on a particular day), but on Friday I ended up with a simple, quite short, light pink shift dress, that I bought when I visited Paris last year with my mother. I really like the length of the sleeves - just below the elbows - makes it perfect for this season.
With my glasses, that I have already become quite fond of, I feel like I can be even more girly (than without them; hello pink, and big "diamonds"!) - it's just like the glasses neutralize some of the girlyness 😉 But when my hair is down, like here, I go a little bit back on the accessories when it comes to size, since it can be a little "competition" between all the hair and big ear rings (for example), and I just don't want that.

- I love to accessorise; not too much, but definitely not too little (rather too much 😉 ) -
Only problem (or maybe I should call it challenge? 😉 ) this time of the year is that it's cold, and all I really  want to wear is wool and soft clothes, layer on layer. Well, I guess you have to "suffer" a little bit...
- the dress, from my Paris trip with my mother exactly one year ago -
- my dearest Oslo, waking up in the background <3 -