Hopp til innhold

Kategori: stråling

3

Publisert 3 kommentarer til Nei, atomkraft er ikke «verre enn gass»! (Rant på gang)

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...

1

Publisert 1 kommentar til To dokumentarer du må se hvis du er nysgjerrig på radioaktivitet!

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:

Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til En liten intro om bequerel og Tsjernobyl

Natten mellom lørdag 26. og søndag den 27. april 1986 eksploderte reaktor 4 på Tsjernobyl-kjernekraftverket, noen mil utenfor Kiev i Ukraina (da Sovjetunionen). Hele toppen av reaktortanken ble totalt ødelagt, og med tilgang på frisk luft og oksygen tok reaktoren fyr. Samtidig var store deler av brenselet blitt slynget ut, og på bakken lå det uran, plutonium, og høyaktive fisjonsprodukter.

Mandag den 28. april ble det målt unormale nivåer av forskjellige radioaktive stoffer på Forsmark-kjernekraftverket i Sverige, en times kjøring nord for Stockholm. Arbeidere på kjernekraftverk går gjennom detektorer både når de går hjem, og når de kommer – egentlig for å passe på at ingen får med seg stoffer de ikke skal ha med seg når de drar. Før denne helgen var det ingen av arbeiderene som hadde fått noe utslag på detektorene da de gikk for dagen, men på denne mandagen ble det plutselig utslag på vei inn på jobb – av stoffer som kun produseres inne i brenselet i et kjernekraftverk, og ikke fins andre steder. Når man så på hvordan vinden hadde beveget seg de siste dagene, skjønte man raskt at noe måtte ha skjedd i vest i Sovjetunionen/Ukraina-området. (Meteorologisk institutt i Oslo spilte en viktig rolle i å finne ut av hvor de radioaktive stoffene måtte komme fra.)

Sovjetiske myndigheter nektet først for at noe hadde skjedd hos dem. Først flere dager etter at ulykken først hadde skjedd, innrømmet de at det hadde skjedd noe i Tsjernobyl[1]. I løpet av denne tiden brant kjernekraftverket kraftig, og spredte radioaktive, og potensielt giftige, stoffer opp i atmosfæren, og dermed videre over store deler av Europa.

Vinden tok med seg en god del av de radioaktive stoffene opp til Skandinavia, der det til slutt regnet ned over Midt- og Nord-Norge (det er dette som kalles «fallout»). Disse stoffene ble dermed tatt opp i sopp og lav, som videre ble spist av reinsdyr og sau, og sånn havnet de radioaktive stoffene fra Tsjernobyl lenger opp i næringskjeden. Dermed ble det (og blir fremdeles) snakket om bequerel i kjøttet/reinsdyr.

[1] Ingen av innbyggerne i byen Pripyat, der alle Tsjernobyl-arbeiderne og deres familier bodde, ble evakuert i løpet av disse første, kritiske dagene. De fikk ikke utdelt jod-tabletter, og ingen ga dem beskjed om å ta noen som helst forholdsregler. På denne måten ble de utsatt for relativt store mengder radioaktivitet/stråledoser.

3

Publisert 3 kommentarer til Sunniva svarer no. 3: radioaktivt avfall, risiko med kjernekraft, og myter

 

Denne gangen fokuserer jeg på radioaktivt avfall – sånn generelt, fra uranbasert kjernekraft (det avfallet som fins i verden i dag stammer hovedsakelig fra brensel som er laget av uran). Thorium kan jo ha en fordel på avfallssiden, sammenliknet med uran, men det kommer jeg ikke inn på i denne videoen. Alt til sin tid, liksom 😉 Jeg kommer også inn på risiko med kjernekraft sammenliknet med andre måter å produsere energi på, og nevner blant annet min favorittstatistikk: antall som dør per terrawattime produsert energi, for feks kullkraft, kjernekraft, vannkraft og solkraft.

Spørsmålene jeg svarer på, og diskuterer denne gangen er:

Jeg leste at vi har nok energi i eksisterende kjerneavfall til å gi energi til hele jorden i over 50 år. Ville det ikke i såfall være rimelig å først jobbe for å fjerne dette/minske avfallet vi allerede har?

Det jeg ikke er sikker på (ennå) er om det er 50 år som er det riktige tallet. For å være ærlig så tror jeg det er mer, men det skal jeg finne ut av, og komme tilbake til i en annen runde Sunniva svarer – lover <3

Har Norge noen interesse av å ta i bruk moderne kjernekraft, eller slåss vi som Don Quijote mot vindmøller?

Jeg er opptatt av klima og utfordringene omkring disse tema. Jeg begriper ikke hvorfor kjernefysikk og mulighetene her ikke er et tema for å redusere CO2 utslipp.

Jeg er på leting etter argumentasjon for å ta i bruk en energikilde som er utslippsfri. Så jeg spør deg som er fysiker - hvorfor bruker vi ikke radioaktivt brensel som energikilde? Er risikoen uakseptabel ?

Det lange svaret får du i videoen, men i tilfellet du ikke har 40 minutter til å sitte og se/høre på den så kan jeg gi oppsummeringen av svaret her: Mange hevder det. Jeg er totalt uenig.

Globale oppvarmingen er tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet i Norge ? Mange fordeler...noen skumle sider hvis noe går galt. Tenke nytt på ang sikkerhet og hvor vi kan lage dette. Tenke utenfor boksen.

For å svare på spørsmålet om risiko, og diskutere kommentarene i spørsmålet rett over så tar jeg blant annet for meg 10 vanlige myter om kjernekraft – i en amerikansk sammenheng. USA er det landet i verden med desidert flest kjernekraftverk (ca 100 stykker), og derfor syns jeg det er et fornuftig utgangspunkt. De 10 mytene er:

  1. Amerikanere får mesteparten av sin årlige stråledose fra kjernekraftverk
  2. Et kjernekraftverk kan eksplodere som en atombombe
  3. Kjernekraft er dårlig for miljøet
  4. Kjernekraft er aldri trygt
  5. Det fins ingen løsning på de enorme mengdene med radioaktivt avfall som produseres
  6. De fleste amerikanere er negative til kjernekraft
  7. Et amerikansk «Tsjernobyl» ville drept tusenvis av mennesker
  8. Radioaktivt avfall kan ikke transporteres på en trygg måte
  9. Brukt kjernebrensel er dødelig i 10 000 år
  10. Kjernekraft kan ikke redusere hvor avhengige vi er av olje

 

 

PS: Basert på enkelte av kommentarene som kom under videoen (på facebook - link) så tror jeg kanskje neste Sunniva svarer må bli en slags «There’s no such thing as a free lunch»-spesial...:)

 

5

Publisert 5 kommentarer til 10 fakta om radium

10 fakta pleide å være en fast spalte her en stund, men så ble jeg liksom litt ferdig (for en stund, i alle fall). Nå sitter jeg og leser om Ellen Gleditsch sin forskning, og siden grunnstoffet radium var en viktig del av denne - og foredraget mitt på Nasjonalbiblioteket skal handle om forskningen hennes - så syns jeg det passet veldig bra å børste støv av 10 fakta igjen 🙂

  1. Radium er grunnstoff nummer 88; det betyr at det har 88 protoner i atomkjernen sin
  2. Det ble oppdaget av Curiene (Marie og Pierre Curie) i 1898, og er et radioaktivt metall
  3. Navnet "radium" betyr lysende, som forkortes til Ra, for metallet ser ut som det lyser. Det er altså ikke radium selv som lyser, men strålingen det sender ut får nitrogenatomene i luften til å lyse 😀
  4. Det fins (vi kjenner til, så langt) 33 isotoper av radium, og alle er radioaktive. Det betyr altså at de gradvis (med ganske stort tempo, egentlig) forsvinner, men allikevel fins radium i naturen... Det høres kanskje litt rart ut, men det er fordi de hele tiden blir produsert - dermed har man en likevekt der det produseres like mye radium hele tiden, som det som forsvinner
  5. Den vanligste isotopen er radium-226; den har 88 protoner (for det er det som bestemmer at det faktisk er radium, så alle radium-isotoper har 88 protoner), og 226-88 nøytroner - altså 138 stykker
  6. Halveringstiden til radium-226 er 1600 år, og det er den isotopen med desidert lengts halveringstid (hvis man ser i jordens tidsperspektiv, altså milliarder av år, så skjønner man enda bedre det som står i punkt 4; at radium forsvinner i høyt tempo)
  7. Radium-226 sender ut alfa-stråling, og blir til radon-222. Radon-222 er en gass, og er også radioaktiv. Samtidig som radium sender ut alfa-strålingen kommer det gammastråling (det skjer ikke alltid - man kan ha alfastråling uten at det kommer gammastråling - men med radium skjer det), og denne gammastrålingen ble brukt til kreftbehandling før ♥
  8. Radium kommer altså fra noe som er radioaktiv, er selv radioaktivt og blir til noe annet (som også er radioaktivt); og er del av det som heter en radioaktiv kjede. Denne kjeden starter med uran-238 (denne er også radioaktiv, og det blir gradvis mindre og mindre av den, men denne uran-isotopen har en halveringstid som er lenger enn alderen til jorden, så vi merker ikke akkurat at denne forsvinner ennå), som sender ut alfastråling og blir til thorium-234, som sender ut beta-stråling og blir til protaktinium-234, som sender ut beta-stråling og blir til uran-234, som sender ut alfa-stråling og blir til thorium-230, som sender ut alfa-stråling og blir til radium-226. Til slutt ender denne radioaktive serien opp i bly, som er veldig satbilt 🙂
  9. Radiumhospitalet heter det det heter fordi man aller først brukte radium til å behandle kreft (se punkt 7); og det var Ellen Gleditsch som fikk skaffet det første radiumet, som hun hentet i Paris, hos Marie Curie - som hun hadde jobbet sammen med i flere år
  10. Opprinnelig så målte man radioaktivitet i "curie" (i dag er det becquerel man bruker), og denne var definert fra radioaktiviteten til ett gram radium; altså 1 curie = radioaktiviteten til 1 gram radium. Dette er mye! Faktisk 37 giga-becquerel, eller altså 37 milliarder becquerel, som betyr at 37 milliarder atomer sender ut stråling hvert eneste sekund.

 

Avslutningsvis så må jeg bare igjen si hvor lykkelig jeg blir over deilig vær, og at vi kan sitte ute på balkongen rett før leggetid, og bare kose oss. I dag ville Alexandra gjerne lese her ute, og så måtte hun bare øve litt på Ja, vi elsker - også med magen 😛

Publisert Legg igjen en kommentar til Formelfredag: Sievert – ekvivalent dose

Hei fine ♥ Denne ukens formel er en direkte oppfølging til forrige ukes formel, nemlig den som handlet om (stråle)dose - som altså måles i Gray. Nå skal dette bildet kompliseres litt mer... Det er nemlig sånn at hvis man skal si noe skikkelig om hva helseeffektene av en stråledose er, så holder det nemlig ikke bare å vite hvor stor den er målt i Gray - man må også vite noe om hva slags type stråling det er som har truffet deg, og når vi vet det så måler vi ikke lenger i Gray, men i Sievert. Denne stråledosen kalles for ekvivalent dose.

 

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

H står for ekvivalent dose, som altså er et mål på helseeffekten av en eller annen stråledose. H får man når man tar dosen (D), som man måler i Gray (som er Joule per kg), og ganger med Q, som er et tall som forteller hvor skadelig akkurat den typen stråling er. Dette tallet kalles strålingsvektfaktoren. Ekvivalent-dosen måles i Sievert, som forkortes Sv.

 

- fremgangsmåte -

Forrige uke så regnet jeg ut at hvis man veier 70 kg, og får overført 280 Joule, så blir dosen 4 Gy (280/70). For å finne ut av hva dette faktisk vil si sånn helsemessig så må vi da også vite hva strålingsvektfaktoren (Q) er:

  • alfastråling: Q = 20
  • betastråling: Q = 1
  • gammastråling: Q = 1
  • nøytroner: det kommer an på hvilken energi de har, men Q kan være fra 5 til (kanskje) 20

...så er det bare å ta den dosen vi har regnet ut - altså 4 Gy, og gange med riktig strålingsvektfaktor. Hvis stråletypen er gamma eller beta så blir dosen i Sievert akkurat samme som i Gray: \( 4 Gy \cdot1= 4 Sv \). Men hvis det er alfa-stråling så blir det litt annerledes - da blir ekvivalent-dosen: \( 4 Gy \cdot20= 80 Sv \). Alfastråling kan altså gjøre større skade i kroppen enn det feks gammastråling gjør... Nøytroner er enda vanskeligere enn alfa-, beta-, og gamma-stråling, siden man må vite hvilken energi nøytronene som har truffet deg har. Og som regel så er det jo ikke sånn at alle nøytronene har samme energi, heller, så da blir det enda litt mer komplisert: Nøytroner er faktisk sånn at de har lavest Q når de har lav energi OG høy energi, mens hvis de har sånn mellomstår energi (mellom 100 keV og 2 MeV) så har de høyest Q. Hvis man blir truffet av nøytroner med energi på 50 keV, feks, så er Q = 10, og da blir ekvivalent-dosen \( H = 4 Gy \cdot10 = 40 Sv\).

Alle disse eksemplene er forresten STORE stråledoser - som regel så er det snakk om millisievert (mSV), altså en tusendels Sievert.

Hvorfor det er sånn at forskjellig stråling har forskjellig effekt på kreoppen, selv om de kommer med akkurat like mye energi, tror jeg at fortjener et eget innlegg - men hvis noen har VELDIG lyst til å søke det opp på egen hånd, så kan jeg gi det hintet at det har å gjøre med noe som heter LET: Linear Energy Transfer 😉

Og forresten, jeg noterer meg spørsmål jeg får; feks fikk jeg et interessant spørsmål om hvordan det er med arealet man fordeler strålingne utover, etter forrige ukes formelfredag. Svaret på dette kommer, men én ting av gangen, bare 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar til Formelfredag: Stråledose

Hei søndag og hei formelfredag! Som jeg skrev her forrige dagen så hadde jeg lyst til å fortelle noe om stråledosene fra et kullkraftverk, men fikk altså migrene (x2!)...men som en videreføring av tanken om stråling fra kullkraft så tenkte jeg da at ukens formel rett og slett må handle om stråledose:

 

- oppskrift -

 

- hva det betyr -

Dette er i seg selv en ganske enkel "formel". Absorbert dose, som det også ofte kalles er nemlig bare hvor mye energi som er absorbert i en eller annen masse (vekt) - feks kroppen din. Energi er i dette tilfellet energien som overføres fra stråling til kroppen (eller hva nå enn som har fått en stråledoe). Denne måler man i joule. "/" betyr delt på, og masse er som før - vekt i kg. Denne enheten - dose, eller "D", som dermed blir J/kg kalles Gray (Gy)

 

- fremgangsmåte -

Det vanskelige med å regne på doser er å vite hvor mye energi som faktisk er blitt absorbert i kroppen, men med én gang du vet dette så er det ganske greit å regne ut dosen: Hvis feks du har fått en dose på 280 Joule, og du veier 70 kg så blir stråledosen til hele kroppen din 280/70 = 4 Gy. Med denne dosen til hele kroppen (alle dine 70 kg kroppsvekt) så er det ca 50% sanssynlig å dø. Når man får overført en energi på 280 Joule som ioniserende stråling, så er dette altså veldig mye. Grunnen til at jeg stresser dette med "hele kroppen" er at hvis det feks var hånden din som fikk denne dosen - en mye mer lokal stråledose, altså - så ville det vært veldig mye mindre alvorlig enn når hele kroppen blir bestrålt 🙂

Det som er litt rart er at kroppen hvert eneste sekund produserer ca 100 joule med varme - så etter bare tre sekunder har kroppen produsert en energi som er nok til å drepe et menneske, hvis den overføres som ioniserende stråling, istedetefor varmestråling. Det syns jeg er veldig veldig sprøtt å tenke på, og det er ganske åpenbart at man må vite noe om hvordan noe skjer (hvordan energi overføres), og ikke bare hvor mye energi det var! Her begynner vi faktisk å touche innom det Einstein fikk nobelprisen for, men det kan jeg fortelle mer om en annen dag, hvis det er interesse for det ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Friday FACTS: cosmic radiation
Friday Facts on a Sunday again - I'm starting to think I should just call it "facts"... Well, I'll try a little bit more, and see if I manage to get back on track with actually having FRIDAY facts on FRIDAYS again 😛
Anyway: this day started super super early; the alarm rung at 3:15, and at 7 we took off from Gardermoen airport, with Tenerife as our destination. I feel almost silly to have one week of vacation now, just after Easter, but it just had to be this way this time. Since we've been flying today, I thought the perfect theme for facts is cosmic radiation...:
    1. cosmic radiation is a mixture of particles, like protons, neutrons, alphas, and electrons, and gamma- and X-rays. Most of it comes from outside our solar system, and a small part comes from the sun 
    2. when the solar activity is high, there is more radiation coming towards the earth (since the small part that comes from the sun becomes larger 🙂 )
    3. our atmosphere works as a radiation shield for us; the cosmic rays come into it and interact, so that the rays/particles are either stopped completely, or at least lose their energy - which is a good thing for us here on Earth 🙂
    4. the intensity of the cosmic radiation changes with altitude - which is sort of logic, since you move “closer to space” if you climb up on a high mountain, or you get on a plane, so that there’s less atmosphere to stop whatever rays that are coming towards us from outer space. When you go from sea level to around 1600 meters above sea level, the intensity of the cosmic radiation doubles. If you go to 5000 meters, the radiation is 8 to 10 times more intense than at sea level, and if you’re on a plane, at 8500 meters above sea level,  the level of radiation is 40 times higher than at the ground 
    5. pilots and air attendants are actually classified as radiation workers; even though I work in a nuclear physics lab, with the cyclotron (that produces ionizing radiation), and with actual radioactive substances, they receive a higher dose each year than I have ever received 
    6. there are four factors that decides how big of a dose you will receive: solar activity (more activity from the sun means more particles bombarding Earth), time (if you spend a lot of time in a plane, 10 000 meters above sea level, you will of course receive a larger dose than if you spend little time at these altitudes), altitude (the higher you go, the more radiation - see point number 4), latitude (the shielding is better around equator that towards the poles - at typical flight altitudes, the difference between the cosmic ray dose rates at the equator and high latitudes is about a factor of two to three) 
    7. normal, average annul dose from cosmic radiation is 0.35 milli Sievert (this is not much - in Norway, we receive around 2 milli Sivert from radon gas, 0.6 from medical use, 0.55 from external gamma radiation, 0.35 from internal gamma radiation, and then just 0.35 from cosmic 😉 )
    8. the annual dose for pilots and air attendants is somewhere between 2 and 3 milli Sivert per year; which means that if you work on a plane, your dose is well below the normal annual limit for radiation workers that is 20 milli Sievert, but more than the general public is allowed to receive (still not much - it just means that the dose limits for “members of the public” is really really strict 😉 )
    9. the dose you receive on a long distance flight (like Oslo-Tokyo back and forth) is four times bigger than the total dose the average Norwegian receives from fallout from the Chernobyl accident in April 1986, from that year and 50 years into the future. (This does NOT mean that you receive a big dose from being on a plane, but that the dose we get from Chernobyl in Norway is small.)
    10. flying to the Mediterranean will get you an extra dose from cosmic radiation, equal to one meal of reindeer meat with a radioactivity of 10 000 Bq/kg. A pilot receives something equal to 100 such meals every year. If you have been scared into believing it's dangerous to eat Norwegian reindeer meat because of the radioactive downfall from Chernobyl 30 years ago, then you definitely shouldn't fly… (hint: fly as much as you want to, and eat the reindeer you want to - it's not doses that are dangerous to you; they might even be positive 🙂 )
    Back and forth to Tenerife is about 13 hours on a plane, in roughly 10 000 meters altitude. This means that when we get back to Oslo, we've all received an extra dose of radiation of 0.065 milli Sieverts (this is just a very rough average estimate, since I haven’t really taken into account where we are flying, or where in it 11-year cycle the sun is just now - I actually have no idea of that , but maybe some of you guys know? 😛 ).
    PS: I didn't manage all my goals, but at least I did "finish" my article draft, and I sent it off to supervisor Jon on Friday. Also, I'm planning on plotting some stuff while I'm here - not exactly working, but sort of maintenance 😉 

Publisert Legg igjen en kommentar til 15th of December – 9 days to go…
Only nine days left to christmas. No christmas shopping for me yet; I'm spending all of today and tomorrow and Thursday writing writing and writing - I. WANT. TO. GET. A. REAL. DRAFT. OF. MY. PAPER. BEFORE. CHRISTMAS. - but maybe there'll be time for some christmas preparations on Friday...:)
Some of you probably still have an exam (or two?!?) left, and to all of you: A big good luck! I'm at the University Library right now, and from the number of people here, there are obviously a lot of students that are not finished with their exams just yet.
Since it's the 15th today, there are two things from nuclear history I want to share:

1) On this day, in 2000, the reactor number 3 of the Chernobyl nuclear power plant was shut down for good. Yes, you got it right; Chernobyl wasn't closed after the accident in 1986 - the reactor number 4, where the accident happened, was of course shut down (it was completely destroyed), but the other reactors continued to operate. Reactor number 1 ran until 1997, number 2 until 1991, and number 3 until 15th of December 2000. (Read more about the shutdown of the Chernobyl NPP HERE)



2) Today is also the birthday of Henri Bequerel - the discoverer (together with Marie and Pierre Curie) of radioactivity. He got the Nobel Prize in physics for this discovery, in 1903, just five years before he died. It was just an accident that he, in 1897, actually discovered that uranium salts emit some kind of radiation - a penetrating type of radiation that could be registered on a photographic plate. Bequerel wanted to, and first thought that he was studying a type of X-rays, but the radiation that came from the uranium salts turned out to be the new phenomenon called radioactivity 🙂 (If was actually spontanious radioactivity that he discovered; radioactivity can also be induced - if a material is bombarded with for example neutrons it can become radioactive, and this discovery was done by Irène Curie and Frédéric Joliot-Cuire.) 





Publisert Legg igjen en kommentar til Facts on a Friday – Beta radiation
Hi everyone, sorry I've been quiet since Sunday! I was planning to share my plan of the week on Monday, but then the day just sort of disappeared, and I really don't know what happened to the rest of the week either (I know that yesterday disappeared since I was in charge of the nuclear physics group's christmas party, and this weekend, including today, I'm at Trysil, but Monday, Tuesday, and Wednesday I really don't know...:/)
Anyway, here are 10 facts about Beta radiation, since today is Friday and it's rime for facts (read about Alpha radiation HERE):
  1. beta radiation consists of particles - you can call it betas, beta particles or beta radiation.
  2. beta particles (or betas or beta radiation) is just exactly the same as electrons - beta particles are free electrons.
  3. you can have either beta plus or beta minus radiation (so it's actually not exactly true that beta particles are electrons, because if they're beta plus particles, then they're positrons, and if they're beta minus, then they're electrons).
  4. I think beta decay (the process where a nucleus emits a beta particle) is really weird: I mean, a neutron actually changes into a proton (or a proton changes into a neutron, if it's a beta plus).
  5. beta minus decay is also called electron emission, and beta plus decay is called positron emission.
  6. when a nucleus emits (sends out) a beta particle, it transforms into a nucleus that has a higher proton number (hydrogen would for example turn into a helium nucleus, since helium has one more proton than hydrogen) - this also means, that, yes, you can make gold from platinum, that has one less proton than gold.
  7. beta particle a are sometimes relativistic - that means that they move with a speed that's close to the speed of light, and that makes them seriously difficult to deal with (for instance theoretical calculations).
  8. if the beta particle is emitted in air, it usually moves a few meters before it is stopped (it has a range of a couple of meters in air). In water it moves only a few centimeters. This means they're quite easy to shield yourself from...
  9. most fission products emit beta (minus) radiation.
  10. beta radiation can cause actual "burns" on your skin; you can see (and feel) that your skin turns red, if you're very close to an intense source of beat radiation.