Kategori: Uncategorized
Beer and bowling
I didn´t manage to ”tick off” all of my to do´s yesterday, so I´ve started this day with the rest of my list. The worst is that I didn´t spend as much time as I had planned to, working on my thesis (outline) – I admit it; I think it´s hard… (it is, very slowly growing, though)
10 grunner til å velge MatNat på UiO
For min del var det altså fysikkstudiene som lokket mest, men MatNat (Det matematisk naturvitenskapelige fakultet) har jo selvsagt alle realfagene, som feks matematikk, kjemi, biologi, informatikk, med flere (se HER for full oversikt). Som sagt har jeg aldri angret for at jeg "endte opp" på Blindern/UiO, men for at det ikke bare skal være tilfeldigheter som avgjør om man begynner på det eller det studiet deler jeg her 10 (gode!) grunner til å velge realfagsstudier ved UiO:
1) Du får jobb og tjener godt
2) Arbeidsgiverne er veldig fornøyd med våre kandidater
- Fagkompetanse
- Evne til analytisk tenkning
- Evne til å tilegne seg ny kunnskap
- Evne til å arbeide selvstendig.
3) Vi er ledende på bruk av databeregninger i utdanningen
4) Et hav av jobbmuligheter
5) Høy kvalitet på utdanningen
6) Vi har de beste forskerne
- Kjemiens grunnlov, massevirkningsloven
- Det objektorienterte operativsystemet Simula
- Funnet av torskens genom, arvemateriale
7) Vi samarbeider med næringslivet
- Andelen av våre kandidater som arbeider næringslivet er økende. I dag får rundt 2 av 3 av våre uteksaminerte kandidater jobb i næringslivet.
- Flere studenter som tar masteroppgaven hos oss gjør det i samarbeid med bedrifter.
- Vi har også eksempler på doktorgradsstudenter som jobber tett med næringslivet.
- Flere av studiene arrangerer ulike typer karrieredager og nettverkstreff hvor arbeidsgivere og studenter kan knytte kontakter.
- Ikke minst har bedriftskontakten Navet har vært en stor suksess, med anslagsvis 200 bedriftspresentasjoner i året. Institutt for informatikk arrangerer også årlig karrieredagen Dagen@ifi.no.
- I år arrangerer studentene også for første gang RealKarriere hvor formålet er at studenter innen realfag og teknologi skal "nettverke" med arbeidslivet.
- Vi vekselvirker med næringslivet via nettverk som Oslo MedTech, Oslo Cancer Cluster, Marelife og Oreec.
- Vi har også akkurat opprettet et Arbeidslivsråd, som skal gi oss råd om hvordan vi kan samhandle med næringslivet og arbeidslivet for øvrig.
- I tillegg har vi selvfølgelig en rekke forskningsprosjekter sammen med næringslivet. To eksempler er:
8) Tung satsing på innovasjon
- Det gjelder blant annet gjødselteknologien som ble utviklet ved UiO som la grunnlaget for oppstarten av Norsk Hydro.
- Et ferskere eksempel er kreftmedisinselskapet Algeta, som nylig ble solgt til Bayer for 17.5 milliarder kroner. Det startet som en ide hos tidligere kjemistudent Roy Larsen.
9) Vi er Norges beste universitet
- Shanghai ranking (Academic Rankings): UiO er nummer 69 av mer enn 1200 universiteter
- QS Top Universities: UiO er nummer 101 av over 700 universiteter
- Times Higher Education 2014-2015: UiO nummer 186 av 400 universiteter
10) Våre studenter er fornøyde med studiene og trives
- De fleste UiO-studier i realfag får 4,1-4,7 poeng av 5 mulige på Studiebarometeret fra evalueringsorganet Nokut.
- Det er et vell av studentforeninger hos oss, du kan engasjere deg i sport, kultur, politikk og mye mer.Les mer om livet rundt studiene.
- Vi jobber mye med å øke trivselen blant studentene gjennom prosjektet ForVei. ForVei står for forberedende veiledning for studenter ved fakultetets studieprogrammer.
- ForVeis hovedmål er fornøyde studenter som trives og mestrer studiesituasjonen.Blant annet blir alle våre studenter tatt med på seminar med overnatting, med faglig og sosialt innhold. Det har økt trivselen. 2 av 3 studenter sier at ForVei-seminaret har hatt mye eller svært mye å si for det sosiale livet deres på universitetet.
Happy outline….eeehm – Monday!
Inspired
Parisian
Long day.
Much work.
Om publisering (#pengerogpoeng)
“Må jeg ta hensyn til dét og?”
Har vi rådtil å publisere?For ikke så lenge siden ville jeg syns det var et fryktelig merkelig spørsmål å stille. For et universitet i Norge syns jeg fremdeles kanskje det er et ganske merkelig spørsmål, men ikke like rart som for et par år siden…Jeg er stipendiat, Fysisk Institutt, MatNat. Jeg har hele utdannelsen min herfra; i samme forskningsgruppe, med samme veileder på master og doktorgrad. Jeg visste altså hvordan en doktorgrad her fungerte (trodde jeg i alle fall):Jeg gjør eksperimenter, får resultater, skriver artikkel, publiserer, gjentar prosessen noen ganger, samler sammen artiklene, skriver en innledning à profitt! Eller PhD, som det også kalles.Det jeg vet er at hvis jeg ikke får publisert så har jeg et stort problem… Dét er min bekymring!-------------------------------------Jeg er fremdeles forholdsvis fersk i dette gamet.For meg er det fortsatt mye rundt akademia generelt, og publisering spesielt som rett og slett er litt overveldende.Som stipendiat går jeg rundt med følelsen “tenk om det jeg holder på med nå ikke gir publiseringsverdige resultater – hva skjer med meg da, er jeg en fullstendig fiasko?!?”For jeg trenger å publisere. Punktum. Jeg har faktisk aldri før tenkt tanken at vi ikke skulle ha råd til å publisere i akkurat det tidsskriftet vi ønsker – bekymringen går kun på om de vil ha artikkelen vår, eller ikke.Konferansen spør:Hvilke vitenskapelige, praktiske, politiske og økonomiske vurderinger gjør du når din forskning skal publiseres?Skal jeg være helt ærlig?(…)Først tenkte jeg faktisk at svaret på disse spørsmålene var INGEN.Men, ok:Vitenskapelige vurderinger?Ååååå, som jeg håper at dette uranet skal vise meg ting vi ikke vet og som noen (helst fler) der ute syns er verdig publisering!Politiske?…Økonomiske?Jeg tenker ikke over penger.Om svaret kanskje ikke er “ingen”, så er det “veldig få” – jeg vil jo “bare” publisere – jeg vil ikke være en fiasko!Da jeg skulle publisere min første artikkel som jeg var hovedforfatter og correspond
ing author kom min store overraskelse:Koster det virkelig penger å publisere? Og så mye? Tenkte jo i alle fall at da må det vel være godt betalt å være reviewer…Men om det kostet for mye – det var det aldri snakk om! Og det er jeg fremdeles ikke kjent med at er en problemstilling i mitt miljø.----------------------------Så de fleste av spørsmålene som denne konferansen stiller, er helt fjerne for meg.Min naivitet tyder på en av to (evt begge): jeg har blitt skjermet av veileder og forskninggruppe fra å måtte tenke på disse tingene, og/eller jeg er eksepsjonelt sløv.Som stipendiat er man (mer)prisgitt veileder/forskningsgruppe/miljø sitt forhold til de spørsmålene som stilles her, på godt og vondt: Man kan rett og slett "skjermes" fra vurderingene – som på en positiv side gir deg lov til å kun tenke på det faglige, men på den negative siden så gjør jo det at man får et mindre bevisst forhold til hvor og hvordan man velger å publisere sine resultater – da man bare går i et allerede godt oppløypet spor.Jeg har nok blitt skjermet for den økonomiske problemstillingen. Det har aldri vært noe spørsmål om vi skulle vurdere å publisere et annet sted pga penger. Vi publiserer der vi alltid har gjort det – ”sånn ar det alltid vært og sånn må/kommer det alltid til å være”.På den ene siden er det en god ting å slippe å bekymre seg for hva det koster å publisere. Slippe å tenke på noe annet enn ”pliiiiis si at jeg finner noe skikkelig spennende her i disse mikrogrammene uran som forteller oss noe helt nytt om atomkjernen – som jeg får publisert og som fører meg ett steg nærmere graden”.På den annen siden…hvis man holder på at stipendiatene skal skjermes: Hvordan skal det bli slik at man får en skikkelig bevisshet rundt dette da? Kanskje det er viktig at det blir mer fokus på dette også for stipendiatene?Og som stipendiat; vet man i det hele tatt at det er en publiseringspolitikk på UiO? Jeg visste det ikke...
-------------------------------
Min første tanke da jeg begynte å jobbe med denne konferansen, og de spørsmålene den tar opp, var et forholdsvis oppgitt ”ååå, herreguuud, skal jeg måtte tenkte på dét og?!?”For det er jo egentlig ”nok” med doktorgraden som det er. Men samtidig har jeg innsett at hvis vi skjermes for disse vurderingene blir vi også i mye større grad formet i den malen som ”alltid har vært sånn”, og få endringer kommer til å skje - det kommer i alle fall til å ta lang tid.Skal vi endre på holdninger, skal vi tenke nytt, så er det kanskje med oss – stipendiatene og post docene man har størst mulighet til å få det til.Så, ja; la oss bekymre oss for dét og! Skjerm oss ikke.
Å publisere er å offentliggjøre. Som forskere lever vi av å publisere. Men det samme gjør forlagene. De lever også av vitenskapelig publisering. Og mange av dem leve
r godt – veldig godt. Vitenskapelig publisering er en industri som i årlig omsetning overgår musikkindustrien. Dette fortalte Jørn Hurum i dag, under et møte med tittelen Penger og poeng. Dette var et møte som omhandlet alle dilemmaene i dagens publiseringsverden. Møtet ble holdt i Realfagsbiblioteket. Og det var fulltegnet.
What happened?
By the way: I´m blogger of the month in Stella Magazine <3
Hugs&Kisses
View of the day
We´ve had a lot of discussions today, and now my head feels both really full and empty at the same time... Luckily we´re done for today, and now it´s dinner in an hour 🙂