Hopp til innhold

God torsdag, fine <3

I dag er det to ting som gjelder: dataanalyse (som akkurat nå betyr "sitte og lese om ROOT og diverse, og søke etter relevante artikler - som selvsagt tar meg et godt stykke vekk fra der jeg startet, men internetten er så stor og spennende, og det er så mye å lese og så liten tid å gjøre det på"), og forberedelse av morgendagens foredrag på Naturhistorisk Museum. 
Jeg har nemlig blitt spurt av selveste Jørn Hurum (øgleforskeren som også er "faren" til fossilet Ida) om jeg kunne tenke meg å være med å holde foredrag når han skulle samle et knippe forskere som driver med formilding på, vel, en litt utradisjonell måte. Siden rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn ennå ikke er helt mainstream (kanskje han også syns jeg har fått til noe - ikke bare at jeg skiller meg ut, liksom :P) så ble jeg altså spurt om jeg kunne og ville delta - noe jeg selvsagt sa JA til 😉
Så kom GJERNE å hør meg i morgen klokken 13 (eller aller helst; kom på hele arrangementet - jeg tror det blir veldig bra!) - da snakker jeg i 20 minutter (veldig passende tid: ikke for langt, ikke for kort) om "Kjernefysikk i rosablogging"!
#jegelskerrosa (hvis noen var i tvil) - og sier: "Kom på foredrag!" <3
// dessuten elsker jeg de rosa Conversene (men no way at det blir flate sko i morgen, da), og buksene fra Guess

#ilovepink 😉
I dag har jeg hatt den foreløpige siste PT-timen min. Jeg kjøpte 20 stykker før sommeren, og innser nå at jeg tror jeg har blitt hekta, og blir rett og slett nødt til å fortsette 😛 Ja, det er ganske dyrt, men, altså, det er jo veldig gøy (og bra!) å trene med PT sånn - det å se skikkelig fremgang er jo for det første veldig motiverende, pluss at jeg vet det er bra både fysisk og mentalt. Noe av det jeg har prioritert i det siste har nettopp vært å trene, og det har jeg altså absolutt planer om å fortsette med (jeg trener selvsagt uten PT, óg, da 😉 ) - selv om det skulle komme til å bli veldig hektisk fremover igjen ser jeg at det å trene er kjempeviktig for meg.
Etter PT-timen var planen at jeg skulle titte litt på avhandlingen min, men tiden bare forsvant, og plutselig måtte jeg komme meg avgårde for å rekke legetime. Hvis jeg orker skal jeg se litt på den før jeg legger meg i kveld. Eller kanskje ikke; uansett skal jeg ha skrivedag hjemme hos meg sammen med søte Gry i morgen, så tror kanskje jeg prioriterer å koble helt ut og slappe av, for så å være skikkelig klar i hodet til skriving i morgen 🙂
Deretter var det en lang og god veiledningstime med Sunniva, og det føltes veldig godt - så utrolig glad jeg er for å ha akkurat henne som veileder - som ser meg og forstår meg <3

11

Kjære, fine, gode, trofaste (? ;)) blogglesere! I dag lanserer jeg "bloggen versjon 2.0". Som dere lett kan se så er det noen forandringer, men jeg håper og tror dere vil finne igjen meg opp i alt 🙂

Designet er blitt litt mer grått, og litt mindre rosa (men det er jo definitivt fremdeles rosa - og vær aldri tvil om at jeg er kjernefysikeren som "ønsker å gjøre vitenskapen mer rosa" 😉 ). Jeg  har laget en ny header (som antageligvis bare er midlertidig; men på den fronten trengte det uansett en forandring, siden jeg har hatt den forrige headeren i mer enn 2 år nå), og jeg har gjort noen endringer på hva som ligger hvor: Noe av det som lå som egne faner øverst før, ligger nå ute på høyre side (bokanbefalinger, kjernefysikkåret og video- og radioblogger), og så har det kommet en ny fane i dag som handler om foredrag (jeg holder en del foredrag, og får mange forespørsler om det - så jeg syns det er like greit å bare få samlet litt info her på bloggen <3 )

Ok. Det var en liten forklaring på HVA som har skjedd med bloggen (så langt så godt) - så over til litt om HVORFOR:

Det har vært tøft!
Jeg har vært syk. Svimmel, kvalm, våknet en time etter at jeg har sovnet. Dårlig samvittig - "jeg burde"... Jeg har tenkt, og jeg har tenkt. Så har jeg tenkt enda litt mer. Hva skal jeg gjøre?!?
Skal jeg kutte formidlingen?
Skal jeg kutte bloggen?
Skal jeg kutte PhDen (ja, jeg har virkelig helt seriøst vurdert også dette alternativet)?

Jeg er heldig og har gode mennesker rundt meg - mange gode mennesker, med gode råd. Tusen takk til alle dere som har vært der for meg i det siste! (Takk også til alle dere som sender hyggelige kommentarer og mailer til meg - det varmer også enormt.)
Disse menneskene har riktignok gitt meg forskjellige råd (noe som vel forteller meg at dette ikke er et realfaglig problem med nøyaktig én løsning og to streker under svaret #nerdehumor), men alle har lyttet, slik at jeg har kunnet finne ut selv hva jeg må gjøre; og det jeg har kommet frem til er at alt henger sammen: Formidlingen henger sammen med doktorgraden som henger sammen med bloggen - og det jeg er god på er jo kombinasjonen av dise tingene... Så jeg må, og jeg skal, gjøre alt; men jeg innser at jeg trenger mer tid. Jeg kan ikke sitte og jobbe til ett på natten (uten å være ferdig), for så å sove 5 timer før dagen begynner igjen - våkne med 100 i puls og dårlig samvittighet! Dermed er jeg nødt til å gjøre ting smartere, og det er det jeg gjør nå 🙂 For jeg vil ikke gjøre dette - forskningen og PhDen - alene. Jeg har delt oppturer og nedturer de siste tre årene, og jeg vil ha dere - fineste strålende - med på reisen videre. Mot doktorgraden.
Forandringen i designet understreker at det er en ny periode som begynner i dag, og med den vil stilen på innleggene også bli noe forandret... Målet er å blogge like hyppig som tidligere - helst hver dag (hallooo, det er jo en rosablogg, liksom 😉 ), men innleggene vil for det meste være kortere, og selv om jeg har en million tanker og ideer om lengre, faglige innlegg jeg har veldig lyst til å skrive, så innser jeg at det tar tid - så fra dag til dag her på bloggen blir det rett og slett et skikkelig innblikk i avslutningsfasen av PhD-livet... (Litt som jeg gjorde i oktober i fjor, før jeg dro til Berkeley; da jeg også hadde enormt mye jeg skulle rekke, men allikvel velle dele med dere <3)

Dette er siste fase, og jeg håper bare inderlig at dere vil fortsette å være med meg på reisen, og unnskylde meg for mitt fravær den siste tiden!

----------------------------------
Første steg på veien mot avslutningen er analysen jeg jobber med nå; artikkelen om uran-233. Jeg er nødt til å komme skikkelig i gang. Det er ingen bønn; jeg har brukt alt for lang tid på denne datanalysen - virkelig ALT FOR lang tid, og arbeidet har liksom vokst seg stort og uhåndterelig :/ Jeg har definitvt mye dårlig samvittighet knyttet til dette arbeidet - alt jeg ikke har fått gjort med dette påvirker andre mennesker, og jeg føler meg kjip. Så fokuset blir å få dette ferdig...kanskje det bare er litt som å rive av et plaster - fort og brutalt? 😉

...og forresten, når da denne pain-artikkelen er i boks (da mener jeg at første utkast er sendt avgårde til alle medforfattere) skal jeg kjøpe meg et par nye sko. Et par dyre, fine, "ufornuftige" sko - Sex and the City-style 😉

...det er vel kanskje "ugreit" både for single og ikke-single nå og da... 
KLEM <3 <3 <3


God tirsdag fineste lesere, og happy nobel week <3
I går ble det jo annonsert at årets nobelpris i medisin går til to nordmenn - iiik, det er så fantastsik kult, syns jeg! Første gangen at nobelprisen i medisin går til noen  i Norge 🙂 Og i dag annonseres årets vinnere av nobelprisen i fysikk - helt sikkert ikke til noen nordmenn, men det er stas med nobelpris uansett, da. 
I skrivende stund sitter jeg i Store Fysiske auditorium på Blindern, der det selvsagt skal livestreames fra Stockholm, og kunngjøringen av årets vinnere. Jeg får dessverre ikke med meg selve kunngjøringen, for jeg har PT-time på ELIXIA da, og oppdaget dessverre litt for sent at det kræsjet med offentliggjøringen...men men; jeg får med meg kaffe, mingling og et kort foredrag først - også klarer jeg nok å finne ut av hvem som fikk årets pris etter at jeg er ferdig med timen 😉
Gruer meg egentlig litt til PT-timen, forresten, har liksom vært så svimmel i det siste (også i dag), og det er jo ikke noe sånn kjempeutgangspunkt for hard trening :/ Får vel bare saste på at jeg føler meg bedre etterpå...

PS: HER er årets spekulasjoner rundt hvem som får nobelprisen i fysikk fra flinke Bjørn på Kollokvium - en vitenskapsblogg som jeg absolutt kan anbefale 😀

I dag har jeg sittet og skrevet litt om Marie Curie og polonium - for det var jo hun som oppdaget dette grunnstoffet da hun så at uranmalm var mer radioaktivt enn bare rent uran var, og da tenkte hun selvsagt at det kanskje var et eller annet annet stoff der som, vel, var mer radioaktivt enn uran. Og det var jo helt rett!
Uranmalmen som de (ekteparet Curie) jobbet med besto jo faktisk også av både radium og polonium – som begge er myyyye mer radioackive enn rent uran (for uran er jo faktisk egentlig veldig lite  radioaktivt 😉 ). Det første stoffet Marie og Pierre Curie klarte å separere var da polonium (og senere samme året, 1898, separerte de radium) og dette grunnstoffet ønsket de at skulle kalles opp etter “landet der en av oss har sin opprinnelse” – altså Polen, der Marie var født.
Polonium ble et viktig element i Manhattan-prosjektet – i utviklingen av atombombene under andre verdenskrig. Sammen med grunnstoffet beryllium var de hovedingrediensene detonatoren i midten av Fat Man-bombens plutonium-kule; altså det som satte i gang kjedereaksjonen og dermed den enorme energiutløsningen i bomben som ble sluppet over Nagasaki den 9.august 1945.
Polonium er dessuten veldig radiotoksisk(radioaktivt giftig, liksom); og det var dette stoffet som ble brukt til å forgifte og drepe den russiske KGB-avhopperen Alexander Litvinenko i London i 2006. Han fikk i seg litt av polonium-210 fordi det ble sprayet i teen hans, og tre uker senere var han død.
------------------------------------------------


Ellers merkes det jo absolutt at det er høst nå, da…samtidig som det plutselig kan være kjempevarmt – og sånn kan man jo ende opp med å kle seg litt galt, da; som jeg gjorde i dag 😛 Tenkte det skulle være såååå varmt og godt ute, og at den tynne Guess-skinnjakken selvsagt skulle holde. Det var jo ikke akkurat riktig. Dermed ble det en rask tur innom Gina Tricot hvor jeg fant akkurat det jeg trengte: et deilig, stort, rosa skjerf, og  matchende rosa vanter *glede* - nesten så jeg syns det er ok med høst.
Just add some pink <3

---------------------------------------------
I skrive/tenke-mode på Laundromat 🙂

Alt (det meste?) går, når man bare tar én dag av gangen. Det er det jeg har gjort i det siste; tatt én dag av gangen - noen ganger én time av gangen.
Jeg orker mindre enn normalt om dagen - forhåpentligvis så er det en periode som kommer til å gå over - men nå er det sånn at noe må ut, og bloggen blir som dere kanskje har merket nedprioritert. Ikke fordi jeg vil det sånn, men fordi man bare må starte et sted, se hvilke ting du har i livet ditt som du MÅ gjøre, og så se hva det er mulig å ta bort for en stund. Bloggen havner dessverre i den siste kategorien.

Håper dere vil bære over med meg - planen er å komme sterkt tilbake 😉

Jeg er mer "normalt" aktiv på Instgram, og her er noen instamoments fra den siste tiden:

Alexandra og meg en lørdags formiddag - gjør oss klare for en tur på IKEA, begge iført rosa Converse, hun iført Lucia-kjole 🙂 // en annen lørdag - kinotur sammen med Andrea, Arian og tante Carina // rommet til A
på TacoRepública med mamma - fantastisk god mat og deilige drinker, pluss superservice #anbefaling 😉 // de tre T-er som om dagen henger på kjøkkenskapet mitt // utsikten fra balkongen i Rose-slottet <3
ute i Stavanger med herlige Beathe Due og Toril Nag - Girl Geeks <3<3<3 // kaffedate med den fantastiske Vibeke, som er gründer for House of Math, bla...dessuten har vi noen felles erfaringer, og sjelden har jeg ledd så mye som jeg gjorde den første gangen vi møttes // voice-innlesning for Sushi og Kjernekraft - vi nærmer oss et ferdig produkt nå!
elsker ONS-badget mitt: "Nuclear physicist and girly blogger" // der var visst Alexandra og jeg igjen - som sagt så er jeg litt sliten om dagen 😛 // så ble jeg oppring fra DNs "På nattbordet"

noen av den siste månedens outfits - ser at jeg tar flere slike bilder nå; så jeg er tydeligvis fornøyd med å ha stooort speil i gangen nå 😉

2

I dag har vært en fin dag...

  • jentene våknet av seg selv og var blide og flinke
  • solen har varmet
  • jeg var trøtt da jeg våknet, men følte meg forholdsvis avslappet
  • utsikten fra Rose-slottet var nydelig i dag óg
  • jeg gikk gjennom Slottsparken, og det var fint <3
  • hadde utrolig hyggelig lunsj med Sverre 🙂
  • pulsen har ikke vært for høy
  • har tenkt gode tanker
  • følte meg produktiv da jeg hadde møte med Sunniva - selv om vi egentlig ikke kom noe videre (vi fant i alle fall ut at det ikke var "min skyld" at ting ikke funker akkurat nå...)
  • har sagt "nei" til en forespørsel
  • har skrevet en liten side på et av bokprosjektene mine (jada, det er fler - akkurat dette tror jeg kanskje aldri blir noe mer av, men jeg skriver nå på det når jeg har noe på hjertet allikevel, da :P)
Alexandra og Andrea leker med borgen mens jeg finner ut av dagens outfit - instamoment fra @sunnivarose
Dagen er jo enda ikke over, men nå skal jeg straks avgårde og plukke opp Andrea og Alexandra i barnehagen, og jeg krysser fingrene for at også resten av dagen blir fin <3

6

God fredag, fine! Da var plutselig denne uken over og - skjønner ikke helt hvordan det gikk til, men det har jo skjedd en del ting, da - bla. holdt jeg foredrag om bloggen på MNKOM9000-kurset (PhD-kurset om vitenskapsformidling - utrolig stas å få lov til å være en del av det). Jeg har vært ganske sliten i det siste (personal stuff - skal ikke plage dere med det...) og tirsdagen var dessverre intet unntak; hodet mitt kjentes helt ut som om det var fylt av bomull, og foredraget var en skikkelig kraftanstrengelse (seriøst, hadde jeg dratt hjem og lagt meg etter det, klokken 14, hadde jeg sovnet momentant) - derfor glemte jeg dessverre å si noen ting som jeg gjerne ville ha frem :/ Heldigvis at jeg har blogg, og kan dele både slides og tanker her <3

min "formidlingsfilosofi" i kun én setning: å være meg selv (ikke mer enn 100% - det klarer de bare på TV - men kanskje 90%?); være "ekte"

jeg føler min bakgrunn i dans er relevant for hva bloggen etterhvert har blitt til; bloggen er på mange måter min personlige "scene" - et sted der jeg får kombinert lidenskapen jeg hadde for å opptre med den lidenskapen jeg har for faget mitt <3

det var etter Fukushima-ulykken at jeg virkelig innså informasjonsbehovet rundt kjernekraft og stråling; jeg opplevde at mange, selv her i Norge, faktisk var redde...
når jeg først hadde svart noen begynte flere og flere å stille spørsmål om fysikk og forskning, og jeg brukte mer og mer tid på å prøve å svare "alle" - det var da (etter et par øl) at en god kompis sa at jeg burde ha en blogg

jeg hadde ingen planer om å begynne å blogge, og mitt svar var (veldig sarkastisk) at da måtte det isåfall være en rosablogg.
i fire måneder jobbet underbevisstheten min med denne ideen, og 8. september 2011 ble bloggen født 

kanskje er det ikke en "ekte" rosablogg, men det er mange likheter - i det at jeg viser mitt liv som forsker; selv om jeg er opptatt av fag er jeg også opptatt av feks utseende, og jeg viser frem også denne siden av meg selv...jeg "menneskeliggjør" på denne måten meg selv om forsker - noe som gjør at jeg blir lyttet til 🙂

...og rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn - det blir jo mye i kategorien "bilder" og "hverdagsliv" (folk liker bilder, og de liker å følge med på "hverdagslivet"); og for en forsker så kan jo hverdagslivet feks bestå i reising - det glamorøse forskerlivet 😛

nå har jeg jo fått en ganske grei mengde lesere (jada; lite hvis jeg sammenlikner med med Fotballfrue, men ganske ok hvis jeg tenker at det jo faktisk også er en vitenskapsblogg)
det er også gøy at de aller mest leste innleggene mine er faglige, og jeg har noen typer gjengangere - som er "enkle" å skrive, og som ofte blir godt likt: "Ti fakta" og "Oppskrift"

da jeg lanserte bloggen var jeg veldig redd; aller mest fordi jeg var nesten sikker på at "mine egne" - akademia - ikke ville like det jeg gjorde...men jeg laget bloggen allikevel, og har fått sååå mye positiv respons på den - noe som selvsagt er motiverende for meg (ja, jeg syns det er gøy å ha hatt oppslag i både "Kvinner og Klær", "mamma" og "Teknisk Ukeblad" 😉 )

selv om jeg fort fikk mye positiv respons på bloggen følte jeg ikke at jeg hadde så mye annet å bidra med enn en litt ironisernde tone overfor akademia og/eller rosabloggere, men i slutten 2012 (etter å ha blogget i nesten halvannet år) fikk jeg en mail fra Knut Olav Åmås (som da var debattredaktør i Aftenposten) som lurte på om jeg kunne skrive kronikker i avisen - selv om jeg tenkte at "jeg kan jo ikke skrive", tenkte jeg også at "hvis han mener jeg kan skrive så må det jo være bra nok" - og plutselig hadde jeg en slags stemme i samfunnsdebatten 😛
etter min andre kronikk - "Dødsatomer selger best", om media og strålingshysteri - fikk jeg den første (og en av få) negative tilbakemeldingen...men denne er såpass far out at det er ikke noe jeg tok eller tar veldig tungt 🙂

bloggen har også ført til "mer seriøse" ting: etter at jeg hadde skrevet to kronikker ble jeg kontaktet av flere forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive populærvitenskapelige bøker (noe jeg vil, og prøver å få til - har jo også fått stipend fra NFF for å skrive om kjernefysikkhistorie), jeg er på radio (feks "Abels Tårn" og "Tidenes morgen"), jeg er med i "Ludvigsen-utvalget" som skal se på hva som skal være innholdet i fremtidens skole, jeg har holdt foredrag på TEDx - og nå i november skal jeg holde et nytt TEDx-foredrag i Sveits.
generelt har bloggen gitt meg muligheter til å "delta" på en måte jeg aldri hadde sett for meg - i tillegg til at jeg har møtt masse mennesker jeg nok heller aldri hadde fått møtt...:)

så er det jo baksiden av medaljen: den "sinte akademikeren" (?) fins der ute - og den historien kan leses HER.
også dette har jeg valgt å skrive om, og jeg har dokumentert (spesielt på Instagram) hvordan dette påvirker meg, og hvor lei meg jeg blir: dette har vært både "terapeutisk", og det har igjen gitt meg muligheten til å vise at jeg faktisk er et menneske (med masse følelser) midt oppi alt...det var også viktig for meg å være åpen om anklagen, for at ingen skal kunne komme tilbake å si at jeg har forsøkt å skjule noe

i tillegg til bloggen har jeg Instagram, Twitter og Facebook-side (altså i tillegg til min egen private Facebook-profil), som jeg bruker litt forskjellig: Facebook-siden deler jeg absolutt alle blogg-innlegg, pluss andre linker som jeg syns passer inn, Instagram er jo aller mest "hverdagsliv", men her prøver jeg å poste bilder der hashtaggen #phdlife og #forskerliv passer (alle burde forøvrig bruke disse når man kan 😀 ), på Twitter pusher jeg kun de mer faglige innleggene

kort oppsummert så er bloggen i veldig stor grad "meg" - altså personlig og ekte (noen ganger deler jeg kanskje i overkant mye, men det er kun ett innlegg jeg noensinne har slettet...); dette tror jeg er med på å gjøre at jeg kan si ting som fort kunne blitt oppfattet som "kontroversielt" (av en del i alle fall) - men fordi man ikke bare kan avfeie meg som en forsker i hvit frakk som ikke forstår noe av den "virkelige verden" blir jeg lyttet til, for stil så skriver jeg ofte, det er en slags terapi å dele de dystrere sidene av livet, det er et sted jeg har en fullstendig liste over ting jeg har gjort - en slags CV, det er et sted jeg kan få ut frustrasjoner og formidle fag og forskerprosess, stilen er selvsagt viktig (jeg har valgt å ha en rosablogg - da må det jo også være en rosablogg 😉 ) og da er feks bilder viktig, jeg prøver så godt jeg kan å skrive enkelt, kort og ofte med litt humor (dette mener jeg er bra uansett: man skal ikke gjøre ting mervanskelig enn det akkurat trenger å være).
sist men ikke minst så er det fantastisk SKRIVETRENING - og dette gjør meg til en bedre forsker; jo bedre jeg får frem mitt budskap til andre forskere, jo bedre tilbakemeldinger kan de gi meg, og sånn kan vi komme lenger <3
---------------------------------------------------------
Da er det faktisk helg, og for meg betyr det en tur hjem til godeste Lise nå i kveld; vi skal drikke musserende og ha Sex and the City-maraton (I need it 😉 ), i morgen blir det trening og møte mamma (som antageligvis blir natten over *hygge*), og søndag blir skrivedag og ut og treffe Bjørn på kvelden 🙂
På madag skal jeg holde foredrag på Gardermoen på Gyldendal sin Ungdomsskole-konferanse, så et viktig mål for morgendagen er å gjøre ferdig presentasjonen min til denne. Ellers skal jeg forsøke å komme meg gjennom en alt for lang liste med forespørsler, og noen sider skal forfattes på både det ene og det andre 😉

2



For en liten stund siden fikk jeg en veldig hyggelig mail fra Medisinernes Humanitæraksjon (MedHum), som lurte på om jeg kunne tipse et avarranegmentene de skal ha nå i løpet av aksjonsuken deres; nemlig BAMSESYKEHUS 😀 Alexandra er dessverre ikke hos meg denne helge, men hadde det vært min helg ville vi absolutt tatt turen ned!



Lørdag 13. September arrangerer Medisinstudentenes Humanitaeraksjon (MedHum) bamsesykehus på Youngstorget fra kl. 12:00 til kl. 16:00. Bamsesykehuset er en tradisjon under MedHums aksjonsuke, der barn kan ta med seg "syke" bamser til Youngstorget hvor dyktige bamseleger (medisinstudenter) vil behandle dem for ting som kosesjokk og sommerfugler i magen.

Sykehuset vil bestå av en psykiatrisk og en kirurgisk avdeling, samt helsestasjon og akuttmottak. Rundt sykehuset vil det være stand, kakesalg og bøssebærere (selve sykehuset er gratis), og alle innsamlede midler er selvfølgelig øremerket årets prosjekt. På denne måten ønsker vi å skape mer oppmerksomhet rundt årets MedHum-prosjekt, og gi barn gode holdninger til humanitaert arbeid.

Årets aksjon støtter Leger Uten Grensers prosjekt for å forbedre mødre- og barnehelsen i Bo-distriktet i Sierra Leone. Barnedødeligheten i landet er verdens høyeste; 1 av 5 barn dør før de fyller 5 år. I tillegg dør 1 av 8 kvinner som en direkte konsekvens av et svangerskap. Leger Uten Grensers arbeid har vist store resultater; mødredødeligheten i området har for eksempel sunket med hele 61 % sammenliknet med resten av landet.

Mer informasjon om aksjonen er å finne på medhum.no 

MedHum har et nasjonalt mål om å samle inn 2,5 millioner kroner til Leger Uten Grenser i løpet av aksjonen. 

2

Hei fine <3

Siden det er torsdag tenkte jeg å komme med en (torsdags)anbefaling igjen - nemlig boken "Stråling og Helse" av Thormod Henriksen (Thormod Henriksen (f. 1928) er professor i biofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med dosemetri og stråleeffekter på proteiner, DNA og hormoner. I de senere år har han arbeidet med ozon og UV-stråling.)

Denne boken hadde jeg i det første kurset på Univeristetet der jeg lærte noe om radioaktivitet og stråling, nemlig FYS1010 "Miljøfysikk" (som ble forelest av professor i biofysikk, Eli Hole, som for meg var en superinspirerende foreleser!). "Stråling og Helse" tar virkelig for seg hele grunnlaget for dette med radioaktivitet og stråledoser og hvordan dette påvirker oss - og sammenlikner risiko fra stråling med andre ting man blir utsatt for og sånn.

"Til alle tider har planter, dyr og mennesker vært utsatt for ioniserende stråling. Vi lever i et miljø med kosmisk stråling fra verdensrommet og med naturlig radioaktivitet i jord, luft og mat. I tillegg bruker vi stråling til en rekke samfunnsnyttige formål innen medisin, forskning og industri. Denne boka gir et innblikk i dette fagfeltet og belyser de miljø og helsemessige konsekvenser av stråling og radioaktiv forurensning."Stråling og Helse" er en populærvitenskapelig bok som er tilrettelagt for alle med interesse for natur og miljø. Boka kan brukes på flere trinn i skolen, av politikere og av miljøvernorganisasjoner."

Under er noen utklipp fra boken - såååå masse spennende, og det aller mest fantastsiske er at hele boken fins på nett HER 😀