Hopp til innhold

3

God kveld søte, håper alle har hatt en super grunnlovsjubileumshelg!

Ok, spørsmål: Hva passer vel bedre på en søndags kveld enn en oppskrift på gull??? Fikk nemlig en kommentar her på bloggen for et par dager siden, om jeg ikke kunne skrive litt mer om kjernefysikk - og selv om jeg syns jeg skriver om forskjellige sider av kjernefysikk hele tiden, så tenkte jeg da får jeg vel prøve å følge dette ønsket, da; så her kommer litt "ekte" kjernefysikk:

Rutherford fant jo ut at innerst inne i hjertet av atomet ligger atomkjernen, da han gjorde sitt superberømte "gullfolieeksperiment" <3<3<3 - der han skjøt med alfapartikler på folie laget av gull. Til sin ekstreme overraskelse så oppdaget han at selv om de aller fleste alfapartiklene bare gikk rett gjennom gullet, så var det noen få som kom rett tilbake der de kom fra. Dette høres jo kanskje ikke så sykt ut, men det blir virkelig som om du tar en pistol og skyter på en rosinbolle, og så plutselig kommer noen av kulene rett tilbake til deg selv...! Da skjønner du jo at det må være et eller annet inne i den rosinbollen som ikke er bolle, og ikke rosiner - noe veldig hardt, som faktisk får kulen til å sprette tilbake 🙂
Etterhvert så fant de jo også ut hva atomkjernen er; at den er satt sammen av protoner og nøytroner, og at antallet protoner er det som bestemmer hva slags stoff du har: feks så er det hydrogen hvis du har et atom med bare ett proton, også er det uran hvis du har et stoff med 92 protoner, også er det gull hvis du har et stoff med 79 protoner. Antallet med nøytroner kan variere ganske mye, og de har ingenting å si for hvilket stoff det er du har (men det har noe å si for om stoffet feks er radioaktivt eller ikke, og hva slags stråling det evt sender fra seg hvis det er radioaktivt 😉 ).
Rutherford hadde jo allerede gull, men kan man lage det? 
Jeg har alltid hørt at alkymistene prøvde å lage gull, og at de aldri fikk det til, og at det er umulig. Men det er jo helt feil! Hvis man er kjernefysiker så kan man faktisk lage gull 🙂 For man må jo "bare" få til å sette sammen 79 protoner, så har man gull <3 En måte å gjøre dette på er feks å ta litt platinum, som har 78 protoner i atomkjernen sin, og så skyte på dette med protoner - for da vil nemlig noen av disse protonene bli fanget opp av platinumkjernene, og da sitter man jo med 78 protoner (fra platinum) + 1 proton (fra protonstrålen din, som du feks kanskje har laget med verdens søteste syklotron på syklotronlaboratoriet i Oslo) = 79 = gull!!!
Du lager riktignok gull atom for atom, så det er kanskje ikke akkurat noe å tjene seg rik på, liksom - men du har i alle fall gjort det - og det er dermed feil at man ikke kan lage gull. Faktisk kan man lage alle mulige stoffer, for oppskriften er jo enkel: sett sammen riktig antall protoner 😀 Rop ut hvis det er noen andre stoffer dere vil vite litt mer om, da!
------------------------
Nå er det kvelden, og egentlig alt for sent, i Rose-slottet; hadde en superkos dag i går, med kanskje litt for mye musserende, og dermed litt for sen start på dagen i dag...målet for morgendagen er å komme meg opp klokken halv seks, slik at jeg er på ELIXIA når det åpner klokken kvart over seks - wish me luck 😉 Etter en forhåpentligvis vellykket gjennomføring av en morgentreningsøkt er det opp på Gardermoen og møte i Ludvigsen-utvalget, så det blir en lang dag i morgen. God natt!

2

God morgen fra Rose-slottet! Jeg er ENDELIG hjemme hos meg selv igjen etter nesten to uker vekk; Tokyo og Tromsø, og det var sååå deilig å hente A i barnehagen i går, dra hjem til oss selv, sette på nye filmer som hun hadde ønsket seg, og sitte sammen og spise pannekaker <3
Jeg var helt utkjørt i går, og vi sovnet faktisk sammen i sengen min, før klokken åtte - haha - men resultatet er selvsagt at jeg spratt opp klokken 5 i dag - 100% uthvilt - og dermed kunne jeg starte dagen superrolig, med en stor kopp te og titting på noen av bildene fra Japan.
Et av de store øyeblikkene (Hiroshima var aller størst) for meg var da vi ved en tilfeldighet havnet på en slags robot-utstilling, da vi egentlig skulle til toppen av SkyTree og filme Tokyo-utsikt, men gikk litt feil, og oppdaget dessuten at vi var for sent ute til å komme oss til toppen den dagen. Utstillingen virket først ganske kjedelig, helt til jeg begynte å lese litt nøyere om hva det var jeg egentlig sto og så på...for denne roboten ser kanskje ikke så tøff ut, men da jeg skjønte at dette var en robot som bel utviklet og brukt på Fukushima-kraftverket, ble jeg helt vill og jeg løp ut til Julie og Johann som sto ute og filmet akkurat da, og ropte "Julie, Julie, Julie - Nukushima Fuklear Power Plant - eeeh, Fukushima Fukushima!", og skremte dermed vettet av Julie 😛
Rosemary  Rescue Robot

vi kom oss aldri opp i SkyTree - men jeg kunne ikke ha brydd meg mindre 😉
Ute skinner heldigvis solen, og det er ikke spor av snø (sjokk i går; fra deilig sommertemperatur i Tokyo, til bare så vidt varmegrader og SNØ i Tromsø), og nå er det påkledning av liten og stor før det bærere opp til Blindern og møter og forberedelse av foredrag i Fredrikstad i morgen. Håper alle får en deilig, strålende (både ioniserende og ikke-ioniserende) onsdag <3<3<3

1

Kjære alle fine søteste - nå er jeg faktisk tilbake i Norge igjen... Landet halv åtte i går kveld, men var ikke hjemme så lenge, da; for nå er jeg plutselig i Tromsø - fra deilig sol og sommertemperatur i Tokyo, til Oslo, til Tromsø med overskyet, snø og fire grader 😛 Selv om jeg er ferdig med Japan-reisen, i alle fall sånn rent fysisk (kommer til å ta laaang tid før jeg er mentalt ferdig med den reisen - hvis det i det hele tatt kommer til å skje 😉 ) vil jeg allikevel skrive om resten av turen (rakk jo dessverre bare til og med dag 6 mens jeg faktisk var der, fordi det var så sinnsykt travelt), og om noen dager har jeg også lyst til å lage en liten oppsummering og kanskje dele noen tips med dere. Høres det fint ut?

day 7:

Dag nummer syv tilbrakte vi i Tokyo igjen, og var rundt omkring og gjorde mange "småopptak"; vi så på psycho-forsidene på bladene, spiste enorme mengder deilig sushi, og var på laundromat. "Brusautomatene", som fins absolutt overalt (ryktene sier de er på toppen av Mount Fuji, til og med), selger vann, grønn te, diverse kaffer (både kalde og varme), vin og øl - bla. Jeg testet også rosa glow-armbånd <3<3<3

day 8:

Denne "dagen" startet med avreise fra hotellet klokken kvart over tolv (midnatt), og en kjøretur ut av byen. Klokken halv to startet vi på gåturen som skulle ta oss 600 høydemeter opp til toppen av mount Takao, der vi ville filme soloppgangen. Det var en tur der jeg hadde øyeblikk da jeg tenkte at "er dette egentlig en fryktelig god idé? Fire nordmenn ut i totalt mørke opp mot toppen av et fjell i Japan, der ingen er kjent, og en av rutene betegnes som "dangerous" om natten, fordi det er et bratt stup på den ene siden av stien/veien (vi gikk selvsagt ikke denne ruten, men endte allikevel opp på den, det siste stykket til toppen), med skilter hele veien opp der det var bilde av to aper; en liten, søt, og en stor sint, med japansk skrift under (advarsel?) ?!?".
Vi kom oss heldigvis til toppen av Takao, og vi fikk med oss skiftet fra totalt mørke, til lysning, til soloppgang - og det var rett og slett magisk 🙂
Det siste stykket ned fra mount Takao tok vi verdens skumleste kabeltrikk (kanskje ikke den skumleste, men i alle fall var den fryktelig fryktelig bratt), før det bar avgårde til mount Fuji. Igjen helt magisk; vi fant til og med et blomstrende kirsebærtre <3
I nitiden på kvelden var vi tilbake i Tokyo, og selv om vi hadde sovet litt i bilen (i følge Johann sovnet jeg foroverlent med siden av pannen dunkende inntil vinduet - det var antageligvis grunnen til at jeg våknet opp med armen helt våt av sikkel 😛 ) ble det en ganske lang dag - 19/20 timer fra vi forlot hotellet til vi var tilbake...ligge på latsiden kan man gjøre andre steder enn i Japan 😉

1

Dag 6 gikk turen til byen Nikko og det utrolige, vakre tempelet i skogen der. Det var igjen tog som måtte til, men en betydelig kortere tur denne gang, enn dagen før (1.5 timer, eller noe); som gjorde at vi kunne stå opp til normal tid - som allikevel ikke er så "normalt" når man har vært ute og natt filmet til klokken seks på morgenen 😛 
En nydelig dag var det uansett, og deilig for kropp og sjel å bevege seg vekk fra neonlys og farger og bråk, og ut i naturen, og vakker, gammel japansk arkitektur. Som "vanlig" deler jeg et bilderas fra dagen med dere, før jeg må slukke lyset her på hotellet i Tokyo - klar for en lang (den andre på denne turen 😉 ) natts søvn før den aller siste dagen i Japan...*rart*

Dag 5 i Japan beveget vi oss ut av Tokyo. Dette var første dagen med hele teamet samlet, og vi satte kursen mot Hiroshima og Atomic Bomb Dome - noe som på et vis føltes litt som en "pilegrimsreise"... For å komme oss de 90 milene fra Tokyo til Hiroshima tok vi hurtigtoget - 4 timer hver vei; altså en dag bestående i 8 timer på tog (tilbakeveien uten reserverte sitteplasser - noe som ikke anbefales) og totalt 180 mil tilbakelagt. 
Det var veldig veldig sterkt å rusle ned til Atomic Bomb Dome, der den lå badet i solskinn. Helt sprøtt å ha vært der, på et ekte Ground Zero (ja, "ground zero" er der en atombombe sprenges - et begrep som ble "tatt" og brukt ifbm 9/11), og en litt merkelig følelese å sitte samlet rundt et langbord ute i solen og spise lunsj rett etterpå.

1

God kveld fra Tokyo fineste hjertecupcakes <3 Dette er altfor sent, jeg vet, men jeg har liksom bestemt meg for at jeg VIL lage et lite blogginnlegg der jeg deler bilder fra dagene mine her nede hver dag, så da får det heller bare være at de kommer noe forsinket; dag 6 er egentlig over her i Japan, men dagens innlegg er om dag fire - sånn må det bare bli... Som et lite plaster på såret sender jeg også med en liten bildehilsen direkte fra hotellsengen her i Tokyo; i ekte Japan-posestyle - heeelt nylært 😛

Her er det "dessverre" så travle dager at det er veldig liten tid til å blogge - eller for å si det på en annen måte; vi utnytter virkelig tiden vi har her maksimalt - noe som jo er veldig fornuftig, da, slik at vi kommer hjem med mest mulig materiale, og kan lage et best mulig resultat 😉 Dag fire startet med at vi dro ut for å filme soloppgangen, men det var veldig disig og grått, så noen sol fikk vi ikke med oss. Det som derimot skjedde var at da vi akkurat var ferdig med morgenfilmingen, og hadde bestemt oss for å dra tilbake til hotellet slik at vi skulle få noen timers sammenhengende søvn (mer enn 1 time og 45 minutter, liksom) var at det begynte å riste. Naive nordmenn (og en svenske) som vi er, tenkte vi at vi syns det var rart at toget skulle lage sååå mye risting... Jeg tror nesten jeg må skylde på blandingen naive skandivaer, som dessuten har et stort underskudd på søvn, for at vikke klarte å legge sammen to og to - altså, vi sto på bakken, ved siden av en av de virkelig store skyskraperne, og toget får jo faktisk ikke bakken til å riste sånn - det var selvsagt et jordskjelv vi opplevde - noe vi fikk vite da vi kom tilbake til hotellet. Ikke helt sikker på hvor sterkt jordskjelvet var, i norske aviser sto det 6.1, men de sa 5 her i Japan (ut i fra det jeg muligens forstår av japansk TV 😉 ); men det var nok til at det ble sendt på TV flere ganger - og det var kraftig nok til at heisene ikke virket. Siden jeg følte meg desperat etter søvn endte det med at jeg gikk opp 22 etasjer, bare for å bli liggene i sengen og gruble, og vente på nye, kraftigere skjelv 😛 Sovnet til slutt etter at realist-Sunniva tro til og sa at jordskjelvet som rammet Japan i mars 2011 (det som utløste tsunamien, og skadet Fukushima-kratfverket) var 1000 eller 10 000 ganger kraftigere enn det jordskjelvet vi opplevde. Så jeg må vel nesten bare krysse det av på listen over ting å oppleve: jordskjelv i Tokyo *check* 😛
På kvelden denne fjerde dagen var på "Robot-show" - noe som rett og slett bare var insane, i mangel av andre ord. Det var bare helt ubeskrivelig, på alle mulige måter...etter dette kom omsider Jo og Christian og joinet oss her i Japan, og sammen avsluttet vi kvelden på et lite, lokalt spisested, i en veldig trang og spennende gate.
Nok prat, her er bideras fra den 4. dagen i Tokyo 😉

seriøst; verdens søteste robot-dinosaur, som oppførte seg helt som om den var levende *forelsket*

selvsagt speil i taket så da er det obligatorisk med en #takselfie 😉

regissør Christian ble tegnet av noen japanere vi kom i snakk med på det lille, rare spisestedet - den ene av de to mennene jobbet med animasjon, og plutselig hadde han altså laget denne tegningen; som faktisk likner en god del 🙂

1

Nå er vi godt i gang med dag fire her i Tokyo, men selv om dagen ennå ikke er over fikk jeg en liten pause nå mellom lunsj og middag, (Julie skal gjøre mer research for de neste dagene, og Johan klipper for å vise frem noe av det vi har gjort den tiden vi har vært her, for Jo og Christian som kommer nå i kveld *wiiiiiiii* <3<3<3) og i den pausen passer et fint å laste opp bilder fra gårsdagen 😉
Morgenfilmingen dag tre startet med nydelig soloppgang, bak en av Tokyos skylines - det var da vi kom inn i en av de store parkene her, og jeg så denne skylinen at jeg plutselig fikk følelsen av å være i en skikkelig stor by...

Ved lunsjtider dag 2 innså jeg at jeg nok er mer avhengig av kaffe enn det jeg har trodd...da hadde jeg ikke drukket kaffe på et døgn, og selv om jeg egentlig følte meg helt all right merket jeg stooor forskjell på humøret etter at jeg endelig fikk meg en cappuccino - dermed er jeg nå nøye med å kjøpe meg en kaffe on the go hver gang det passer seg. Feks da jeg hadde sjekket inn på Keio Plaza (hvor jeg sov fra dag 3 til dag 4) og satt og ventet på at Julie og Johan sjekket inn på sitt hotell måtte jeg jo sjekke husets kaffe - den kom faktisk i en pen pose 😛

Dagens middag ble inntatt på "Alice in Magical World" - en helt utrolig gjennomført Alice i Eventyrland-restaurant; der menyen feks så slik ut: 

Vi prøvde virkelig så godt vi kunne - og Julie er en utrolig dyktig guide for oss - men vi klarte allikevel å komme ut feil inngang på Shinjuku Station.
Da vi i dag leste at det er verdens travleste stasjon, med mer enn tre millioner mennesker som passerer daglig, syns vi ikke egentlig at vi var så håpløse som var litt lost en liten stund i går...men vi klarte etter en liten stund og orientere oss riktig, og kom oss trygt hjem til hotellet 🙂

Nå er klokken kvart på fem på ettermiddagen her, og jeg skal legge eg og hvile (sove? *håpe*) i tre kvarter, før det er klar for en lang (tror jeg) kveldsøkt. Vi snakkes! 
<3

Så er atter en dag her i Tokyo over, og atter engang er jeg "klar" for en natt der jeg kun skal sove 2-3 timer før vi skal opp for å fange det fantastiske lyset som kun er i det solen står opp. Og det kunne virkelig vært verre - å ha en "unnskyldning" for å komme seg ut og oppleve solen på denne måten flere dager på strekk er virkelig fantastisk.
Her er et bilderas fra gårsdagen - dag 2 her i byen, og vi har så langt jobbet slik at vi står opp slik at vi kommer oss ut og fanger soloppgangen, før vi drar en tur på hotellet og sover et par timer til - så er vi klare for resten av dagen (som da egentlig ender med å bli en "vanlig", lang dag). Enjoy 🙂
Sunrise at the tempel...

After a some more sleep - ready for the city 😉

English summary:
Another here day in Tokyo is over, and I just have to share some of my pictures pifore I go to sleep. First part of these pictures are taken when the sun is rising - really early in the morning - then we get back to the hotel to get a couple of more hours sleep, before we're out again and ready for a full day 🙂

2

God kveld fra Tokyo alle ♥

Her er det allerede kvelden dag to, men jeg bare tenkte jeg måtte en liten tur innom og si hei, og fortelle at vi hadde en fin reise, kom frem fulle av energi og gikk rett i gang med jobbing (type: gøy 😉 ). Jeg er dessverre nødt til å legge meg å sove nå, for om under 4 timer må jeg opp, slik at vi rekker å bli klare til å komme oss ut og filme når solen står opp - ja, det har bare blitt "intervallsoving" her, så langt - noe jeg egentlig tror kommer til å fortsette - så man blir litt sliten, men samtidig får man gjort sykt mye; og vi er alle enige om at det virkelig virker som om vi har vært her i fire dager allerede 😛
Uansett, her er et "lite" bilderas, og som vanlig sier et bilde mer enn 1000 ord, så her får dere en liten roman om Tokyo - en heeeelt FANTASTISK by, som oppleves som fryktelig surrealistisk, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får denne muligheten til å dra hit på denne måten!

 

 

English summary:

Just popping by to say hi, and good night (it's already the end of day number two here), and tell you that we're here in Tokyo and working...hard, and it's a lot of fun 😉 Tokyo is really crazy - in a very good way, and we're experienceing so much, we feel like we've been here for four days. 
Anyway, I just wanted to show you these pictures before I go to sleep - in less than four hours I'm getting up again, so that I'll be ready to film when the sun rises. I feel really greatful that I get to travel to Japan and experience Tokyo in this way, it's AMAZING!

1

Iiiik! Nå er dagen her, om noen timer tar vi av mot Tokyo - og, ja, jeg er klar for Japan, selv om det føles litt som om det ikke er sant at vi faktisk drar for å filme "Sushi og Kjernekraft". Det er to og et halvt år siden vi begynte å snakke om dette, og det har vært så mye frem og tilbake - men nå drar vi faktisk 🙂
Skulle egentlig være superflink (og supersmart) og starte dagen i dag med en liten treningsøkt; tenkte det var lurt når jeg skal sitte så mange timer stille på fly, og jeg gledet meg skikkelig til ca 30 minutter på mølla etterfulgt av 20 minutter solarium, men da jeg gikk ut døren syns jeg liksom det var merkelig stille til å være halv åtte på morgenen...så slo det meg at det er jo 1. mai, og ELIXIA var selvsagt stengt (i alle fall så tidlig på dagen) *skuffet*. Satser på at dagen og turen skal gå greit allikevel, da 😉
Siden jeg da plutselig liksom fikk en time ekstra nå på morgenen ble det en skikkelig lang dusj, med hårkur, og peeling, og tid til å sette med ned med bloggen og en stor kopp kaffe. Nå gjenstår det bare å legge sminken, kle på meg (behagelige klær er funnet frem) og å pakke ned de aller siste tingene, så bærer det ned til Oslo S der jeg skal møte Julie og Johan - så reiser vi sammen derfra. Jo og Christian kommer først på søndag.

De siste dagene har stort sett gått til praktiske forberedelser; shopping av nødvendigheter, ordning og fiksing, og solarium (kan ikke se ut som et spøkelse på film 😛 ). 
For et par dager siden var jeg så heldig å få lesestoff til flyturen óg; jeg har nemlig aldri lest THE HITCHHIKER'S GUIDE TO THE GALXY *flau*, men her forrige dagen fikke jeg altså denne boken fra noen som mente det jo var alt for galt at jeg ikke hadde lest denne - stort hull i allmenndannelsen min *flau*. Tror HITCHHIKER sammen med Lonely Plantes Tokyo-bok burde være nok å lese på, de 12 timene flyturen fra Kastrup til Tokyo varer 🙂 Ellers er også "Nuclear Weapons -A very short introduction med meg" - som jeg egentlig hadde planer om at skulle være denne ukens bokanbefaling, men dessverre har jeg ikke kommet langt nok i den ennå til å vite sikkert om den kan anbefales eller ikke...:/
Vel vel, her er noen snapshots fra de siste forberedelsene til turen:

<3 Alexandra <3 blir rart å være så langt borte fra henne i halvannen uke nå...fant ut at vi skulle i alle fall ikke stresse noe i dag tidlig, så vi dro en tur på Café Ro på vei til barnehagen i går - og så måtte jeg bare ta et "ferskt" bilde av henne og ha med meg på turen

Snilleste Sunniva hiver seg på telefonen for å gjøre det hun kan for at vi skal komme oss inn på et kjernekraftverk i Japan - akkurat dét ser allikevel dessverre dårlig ut...

Vet ikke helt hvor mye jeg får muligheten til å blogge fra Japan, men jeg håper da virkelig ikke at jeg må være helt stille - så da tror jeg jeg bare sier at vi snakkes fra Tokyo 😉
English summary:
I'm so excited right now, and can't really believe the day has finally come; in a couple of hours we're leaving for Japan, to film "Sushi and Nuclear". We've been working on this for more than two years, and it really is a dream come true!< /div>

I've had a nice and slow morning, with a loooong shower, big cup of coffee, and my blog, of course, and now I'm just going to put on my makeup, and then am goigg to meet Julie and Johan - and we're leaving 🙂 I don't know how my possibilities of blogging from Japan will be, but hopefully the next time I talk to you, I'll be in Tokyo 😉