Hopp til innhold

Hei fineste lesere!
Jeg har det dessverre litt travelt om dagen, så jeg stikker bare innom for å fortelle at KunnskapsTørst på lørdag gikk veldig bra. Dvs vi hadde det kjempegøy, og det var godt med mennesker på Last Train, ingen dro mens vi holdt på (hurra) og folk virket generelt fornøyd etterpå - så dette kommer vi til å gjemta; forhåpentligvis ikke altfor lenge etter sommeren. Jeg har dessverre ingen bilder fra selve arrangementet på lørdag, men jeg deler gjerne noen bilder av verdens beste Kjetil og Jonas, fra vi drev og forberedte oss på torsdag. Man kan jo bare spørre seg om Jonas og Kjetil egentlig er skilt ved fødselen...;)



Jonas

Kjetil
- Sunniva <3

For en trist dag; kaldt ute og kaldt inne. Forsåvidt deilig å sitte her jeg et nå - på Abel-kantinen på Blindern, men det er litt trist at ingen av de jeg skulle møte så langt har møtt opp...:/ Dermed bedriver jeg en god blanding av å stirre ut på det triste været, og å forberede meg til kunnskapstørst - det er ihvertfall ikke trist 🙂

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hei hjerter, cupcakes og alle andre!

For en stund siden nevnte jeg konseptet KunnskapsTørst i et innlegg, og nå begynner det å nærme seg så her er info om arrangementet: Den aller første KunnskapsTørst går altså av stabelen nå på lørdag, klokken 16 på Last Train. Selv sier jeg det så lett som at

kunnskapsformidling + alkohol = <3
mens Jonas sier "Møt to av de kuleste doktorgradstudentene i Norge, kjernefysikk-babe Sunniva Rose og biolog-hunk Kjetil Lysne Voie, og hør dem prate fag over en øl." (Fryktelig pent sagt av ham, da - må nesten si han ikke er så værst kul selv 🙂 )
Arrengementet på lørdag blir "piloten" vår, siden vi selvsagt satser på at det blir en stor suksess, som vi skal gjenta (med nye temaer, selvsagt) på andre siden av sommeren 😀
Jeg tror virkelig dette kan bli kjempemoro, og vi (Kjetil, Jonas og jeg) gleder oss masse - men selv om vi tre kommer til å få det gøy uasnett så blir det sannsynligvis enda mer gøy hvis det kommer mange mennesker og er sammen med oss, og kanskje stiller spørsmål/jubler/buer/ler/tar seg en øl (det er lov å la være å drikke og, selvsagt 😉 )! 
Kunnskapstørst. Jonas nede i høyre hjørne er forresten ikke Kjetil, selv om de likner, litt 🙂

- Sunniva

Hei alle fineste lyserosa hjertestjerner!

Dette har vært et tøft halvår mtp eksperimenter; syklotronen har nå siden januar gått like mange timer som et helt arbeidsår (vi har altså sammen brukt et årsverk på å passe på at alt går riktig for seg 🙂 ). Dette er selvsagt slitsomt, men også veldig gøy, og i kveld har jeg min siste vakt før sommerferien...er da altså litt sliten (og kanskje bittebittelitt lei?), men jeg kom over en tale som ble holdt da syklotronlaboratoriet vårt ble åpnet,  den 13. november 1979, og jeg syns utdrag fra denne talen er et fint førsteinnelgg om hva vi egentlig gjør med denne maskinen. Enjoy:)

"Ganske mange av dem som har deltatt i realiseringen av dette prosjektet, har kommet og spurt hva de egentlig er med og lager. Forslagene har variert fra atombomber og tilfluktsrom til kjernekraftverk.
...
Kjernefysikere ønker å finne ut mest mulig om stoffets minste deler, (atom)kjernen. Kjernen omgir seg med et skall av elektrisitet. Dette må vi trenge igjennom hvis vi skal få vite hva som rører seg innenfor. Den beste måten å trenge gjennom skallet på er å skyte bestemte partikler, protoner og alfapartikler, mot kjernen. Syklotronen kan sammenliknes med en kombinasjon av et haglgevær og en mitraljøse. 20 millioner ganger i sekundet spruter den ut en million protoner med en fart på nær 1/3 av lyshastigheten. Når de er kommet ut av maskinen, ledes de gjennom et lufttomt rør mot en målskive av det stoffet vi ønsker å undersøke. Der kan de bli fanget inn av atomkjernene og slå løs andre partikler fra dem. Vi måler egenskapenee til de partiklene som slynges ut og kan slutte oss til hva som har hendt inne i kjernen.
 ...
Mange syns det er et stort og kostbart leketøy en liten gruppe mennesker har fått å leke med, og det stemmer forsåvidt. Når vi utforsker kjernens indre, er det med samme nysgjerrighet, samme evne til å forbauses og gledes over nye oppdagelser som barnet i sin lek og som kunstneren når hun ser resultatet av sitt arbeid.
... 
Likevel ville vel neppe noen av oss våget å be om t så kostbart leketøy bare for å tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Når vi har arbeidet gjennom en årrekke for å få det, er det fordi vi tror på at vi på denne måten tilbyr samfunnet en tjenste. Samtidig med at vi får utfoldelse for våre evner og interesser, er vi med og leder en utviklingsprosess som samfunnet har bruk for. " 

- Trygve Holtebekk 

Jeg tror mange kun tenker på våpen og ulykker når de hører "kjerne(fysikk)", men dette er jo i beste fall et veldig skjeft bilde av virkeligheten. For å nevne det jeg kommer på akkurat nå, sliten, klokken ti på kvelden etter å ha vært på jobb i 13 timer: kjernefysikken/kjemien har gitt oss fine ting som røntgen, CT, stråleterapi, batterier, røykvarslere, MR, kjernekarft. Ved å studere kjernefysikk forstår vi mer av universet, hvorfor vi har de grunnstoffene vi har, i den sammensetningen vi har. Osv, osv...
Klemmer fra sliten Sunniva <3

Hei skjønne blogglesere <3
Må bare innrømme at jeg er SLITEN nå; tror det er en kombinasjon av en uke Work har Play hard (siste eksperiment før sommeren, med tilhørende kveldsvakter pluss sosialisering på kveldene med internasjonale kolleger/venner) som ble avsluttet med et veldig vellykket middagsbesøk på lørdag.  Det var Salma-sashimi, lammecarré, limeostekake, vin, drinker og kos 😀 ...og lite søvn siden Alexandra bestemte seg for å komme og sove sammen med Markus og meg da klokken var 4 (vanligvis er dette ikke lov, men da hun kom inn hadde jeg bare sovet  underkant av to timer, og var dermed klar for det som var mest behagelig der og da - altså å sove videre uten å stå opp). Fikk heldigvis kompensert en del med å sove fra halv syv til halv ni, etter at Alexandra hadde lagt seg for kvelden i går, men jeg merker i dag at jeg fortsatt ikke er helt på nett...:/
Dessverre må jeg nesten bare ignorere slitenheten, siden det er en uke med mye som skjer, og mye som ikke kan utsettes...bla. må jeg få  til de nye simuleringene nå mens veileder Jon er her (han drar på onsdag, og ingen av oss forstår feilmeldingene programmet sender oss - og Jon har laget programmet, liksom :P), jeg skal ha kveldsvakt på eksperimentet i morgen, jeg må forberede meg til Kunnskapstørst på lørdag, og navnefest for lille, lange, søte Arian på lørdag (før Kunnskapstørst), i tillegg til alt det vanlige selvsagt 😉
Men, altså, jeg må vise noen bilder fra lørdagen og forberedelsene til denne: Jeg blir jo så utrolig fornøyd med meg selv når jeg klarer å lage kake (dette er som dere vet virkelig ikke det området hvor jeg har best selvtillit), og denne limeostekaken med sjokoladebunn ble jo ganske fresh, om jeg kan si det selv 😉

Ganske fornøyd med bordet også, med opptil flere detaljer fra Nille, av alle steder 😛

Her kommer bildene som skal bevise at jeg laget kaken (eller, jeg er jo ikke selv med på noen av bildene, men kaken ble ihvertfall tydeligvis laget hjemme hos oss - og det var meg altså, jeg lover).

Mens jeg laget kake fikk jeg også hevet inn litt laks og grønnsaker - vi snakker multi tasking, ikke sant 😉 
Jeg var egentlig litt redd for gelatin - et eller annet med det som virker så "avansert", men jeg må nok innse at jeg begynner å ha tilegnet meg gelatinskillz, både nå med ostekake, og tidligere med panna cotta. Gelatin ser  og kjennes  dog merkelig ut...

Litt usikker på hva jeg prøver å føre bildebevis for her; jeg klarer å måle opp vann i dl-målet jeg arvet etter farmor, som nå ikke har noen hank lenger, men som altså fremdeles virker? Eller så er jo sukrin
melisen fryktelig søt og rosa, så den er jo nesten verdt et bilde i seg selv 🙂
Deilig deilig sammenpisket Philadelphia, seterrømme og sukrinmelis - tror jeg kunne spist ganske mye av denne bollen 😛

Og der er kaken nesten klar for å settes i kjøleskapet og godgjøre seg der, slik at den ble klar til lørdagen 😀

- Sunniva

Statusen på bananeksperimentet er at the ba-na-na nå er spist opp. Eller, altså, jeg veet jo ikke om den er spist opp, men skallet er tømt for innhold, og innholdet er ihvertfall ikke synlig i nærheten av det nå tomme skallet, eller lappen som erklærte at det var et pågående eksperiment.
Jeg ser det som mest sannsynlig at bananen er fortært, slik at vedkommende har fått seg en banandoseekvivalent, og dessuten tvunget fram en avslutning i eksperimentet, som tydeligvis varte i 9 dager.
Hvordan bananen evt smakte vites selvsagt ikke, men dersom den altså er spist ser det ut til at vedkommende har spist opp hele - og dette kan jo tyde på at den ihvertfall smakte helt ok 🙂
-Sunniva

2

Det ligger en banan på pauserommet vårt. Igjen skal jeg la bildene få si sine 1000 ord hver.

Må innrømme jeg er litt usikker på hva "eksperimentet" går ut på: er det et sosialt eksperiment for å se hvor lang tid det går før noen vedkjenner seg bananen, eller er det et eksperiment for å se hvor lang tid det tar før bananen er uspiselig eller helt råtten, eller hva? Kanskje det bare er en spøk som spiller på at vi kaller  noen av de eksperimentelle plottene våre for "banan-plott" (de er formet som bananer), eller har det noe å gjøre med at man får en ekstra stråledose ved å spise bananer - hvem vet? 😉
Etter at de to første bildene var tatt hadde noen vært på pauserommet og skrevet opp" formelen" for banan - dette er nok kjemihumor...

Ellers håper jeg alle fine har en deilig dag! For min del blir det snart veiledermøte, siden det ikke passet for alle å ha det i går - forhåpentligvis vil jeg føle meg superbra etter dette 😀
-Sunniva <3<3<3

5

Hei fineste!
Jeg har innsett at jeg skriver for lite om sko <3. Som veldig mange jenter, dog ikke alle, er jeg glad i sko. Dermed er det jo helt håpløst at jeg ikke har klart å skrive et eneste innlegg om nye sko siden jeg kjøpte meg mitt første par med joggesko den 2. januar...! Derfor lager jeg nå en rapport med de skoene jeg har kjøpt denne våren. Som dere kan se så har jeg bla. gått til anskaffelse av flate (!) gullsko (IKKE inspirert av Justin Bieber, jeg lover) og mitt andre par joggesko (for 499,- kan jeg leve med å kjøpe et par kjipe, stygge sko :P).
Det er ett par som mangler, og det er et par mørkeblå Converse-liknende sko i størrelse 24 - de befant seg i barnehagen da bildet ble tatt 🙂
Vårens favoritt er kanskje de beigerosa som jeg kjøpte i London i påsken...eller de hvite; desverre er de ikke bare hvite, men overflaten er også stoff, så det er nesten umulig å gå med dem ute, og jeg har derfor kun fått brukt dem én gang - på 17 mai.

Ellers er gullskoene selvsagt geniale, siden de er flate og dermed fryktelig behagelige å gå med, samtidig som at de blir jo lkskom ikke dølle, siden de er gull <3

Til helgen tror jeg at jeg må ta en tur ned i skobutikken på Grønland Basar og kjøpe meg et par til, minst; de har så masse fint nå, og ikke minst billig 😀 
Oppdatert: Detaljer på de hvite
Siden jeg har fått spørsmål om de hvite skoene syns jeg bare det er rett og rimelig å oppdatere med fler bilder av disse 🙂 
Det kan nevnes at de er ganske ok å gå i, siden de har rund tupp hvor foten faktisk får plass, og platået som gjør at vinkelen for foten tross alt ikke blir så  ille. Hælen føles heller ikke for tynn. Det "dumme" er at de er krittvite og med stoffoverflate (men det er jo også det som gjør dem fine) - som gjør at det ikke skal så fryktelig mye til før de blir skitne...:P

- Sunniva

12

Hei <3

Håper dere har en bedre dag enn meg - dette er bare virkelig ikke min dag 🙁 Siden et bilde sier mer enn 1000 ord forteller jeg herved med 5000 ord hvor kjip denne dagen har vært. In writing kan jeg nevne at jeg har vært på nippet til å gråte flere ganger, og følt meg totalt demotivert for å fortsette med doktograden (jeg håper og tror at dette er en forbigående  følelse, og at det vil bli betydelig bedre etter veiledermøte med alle tre veiledere i morgen - jeg vil jo absolutt egentlig fortsette, liksom).

Det mest positive i dag er at jeg endelig har fått begynt å lese Thomas Willigs kjempespennende rapport/masteroppgave om Iran, atomvåpen og eventuelle forskningsreaktorer der nede; "Feasibility and benefits of converting the Iranian heavy water research reactor IR-40 to a more proliferation-resistant reactor" 🙂

Morgendagen blir forhåpentligvis bedre, med nevnte veiledermøte og planlegging av høstens Ung Forsk!
PS: er det bare meg som syns det er ekstremt frekt/lite hyggelig når folk kommentere maten din som feks "æsj, spiser du det?!", "ser ut som oppkast" etc. (jeg spiste bringebær og cottage cheese)?

- Sunniva



4

Kjære, søte, Charlotte, og alle andre fine lesere, som selvfølgelig syns dette med doser og dosebergninger er spennende 😉 Siden det er en ny uke, med nye muligheter,  syntes jeg det passet fint med en liten doseberegning - håper dere liker den!
Jeg har blitt spurt om jeg kunne fortelle litt om stråledoser for barn som har drukket radioaktivt technetium-99 (metastabil), og det gjør jeg jo med glede <3 
Det er gansek rett fram, egentlig: ICRP (International Commission on Radiological Protection det internasjonale strålevernet) har beregnet at hvis man drikker  denne technetium-isotopen så vil en 70 kg person få en dose på 0.000000000016 Sv per Bq (Bq = bequerel, er målet på aktiviteten til den radioaktive kilden). Det første man må gjøre er dermed å gjøre om til barnedose, siden barn veier mindre enn 70 kg (eller, det håper jeg da inderlig at de gjør...): Feks hvis de letteste barna veier 15 kg (jo lettere man er, jo større blir dosen, så det er greit å se på den letteste, siden dette blir den absolutt maksimale dosen 😀 ). 
Sv = J/kg, så 0.000000000016 Sv på 70 kg blir det samme som 0.000000000016 ganget med 70 kg delt på 15 kg = 0.000000000075 Sv per Bq. Så hvis barnet drikker technetium-99 med en aktivitet på feks en million Bq (1 Mega-Bq) så vil barnet få en maksdose på 0.000000000075 ganget med 1000000 = 0.000075 Sv, hvis kilden har en aktivitet på 10 millioner Bq vil totaldosen bli 0.00075 osv. Mao: nada 😉

Eksempel på små barn: Alexandra i rød jakke, og søte kusine Andrea i blått (jeg tror hun har på seg GUTTEJAKKE...!)

Til høyre er det også et eksempel på mormor <3<3

Nå må jeg løpe, for nå kjører vi eksperiment - igjen - denne uken er den uran-238 som skal i ilden (eller inn i CACTUS), og dette eksperimentet er veldig likt det som blir mitt hovedeksperiment til høsten...