Hopp til innhold

Kategori: Uncategorized

1

Publisert 1 kommentar til Endelig fredag!

Hei alle søte:)

Egentlig er tittelen på dette innelgget litt misvisende, for jeg syns på en måte alle dager i uken er omtrent like fine (virkelig; jeg har aldri mandagsfølelse lenger), men allikvel henger den følelsen av at fredag er en ekstra fin dag igjen fra tidligere, da...hmm, rart. Uansett, nå er dagens sending av Abels Tårn unnagjort, og jeg er veldig fornøyd med resultatet: Min absolutte favoritt-zoolog, Petter Bøckmann himself, og jeg fikk sitte og diskutere hvorvidt menneskeheten vil utslette seg selv med en atomkrig, og hvis ikke, hva konsekvensene isåfall ville bli. Jeg tror nok kanskje Einstein hadde rett når han sa at han ikke visste noe særlig om 3. verdenskrig, men at den 4. ville bli utkjempet med klubber...
Nå er det analyse av gårsdagens simuleringer, forberedelse av forelesning på Høyskolen i Oslo til mandagen, og betaling av regninger (blæh) som står for tur.
I morgen skal vi feire verdens beste niese sin 2-årsdag - det blir kjempekos 😀

Alexandra (med solhatt) og Andrea sommeren 2011 <3

Ha en fin helg da, dere, så snakkes vi senere!

40

Publisert 40 kommentarer til Tsjernobyl, hva skjedde, egentlig ?
Hei fininger!
Jeg har fått spørsmål om jeg ikke kunne skrive litt mer detaljert om det som skjedde under Tsjernobylulykken, litt sånn minutt for minutt. Og det vil jeg selvsagt gjerne, så dette blir litt sånn seconds from disaster á la SunnivaRose.

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor. Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinnstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.

Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørerne jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 kokluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som øker reaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner (rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

De faktiske kosekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang, men det som kan nevnes er at de veldig ofte er meget overdrevet - uten at jeg med dette utsagnet på noen måte mener at Tsjernobylulykken ikke var svært svært alvorlig...

1

Publisert 1 kommentar til OMG! NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN!!!! (aka. "utslipp")
Hei supre<3
Tenkte først jeg burde skrive hele dette innelgget med caps lock, men det blir bare litt for slitsomt å lese, selv etter min standard... Men, altså; det er noe jeg tror jeg må klargjøre, og det er dette med utslipp - radioaktivt utslipp, hva er det egentlig, liksom?!?
Jeg vet det jo jeg da 😛
For eksempel, her er det bilde av et utslipp av olje: Oljen slippes ut dit den ikke skal være (vi vil ikke ha den flytende på havoverflaten, ikke sant, vi vil brenne den opp eller lage plastikk eller andre lure ting av den :P), også ligger den der og er olje og gjør det den gjør. Akkurat sånn er det med et radioaktivt utslipp også, bare at "radioaktivt utslipp" liksom er mye mer generelt, siden radioaktive stoffer kan være så utrolig mye, mens olje på en måte er olje 😛 Så et radioaktivt utslipp er et utslipp av et eller annet stoff som er radioaktivt, feks  jod,  cesium, eller noe annet.  (Ifbm en kjernekraftulykke er det snakk om fisjonsprodukter som slipper ut av reaktoren.)

Så det er ikke et utslipp av stråling sånn direkte (jeg tror mange ser for seg at det kommer stråling ut av feks reaktoren også sprer strålingen seg over hele verden, og det er ingenting man kan gjøre, også blir man smittet hvis strålingen treffer deg også muterer du og får vinger og svømmehud mellom tærne), men forskjellige kjemiske stoffer som er radioaktive, og disse kan oppføre seg veldig forskjellig.

Radioactive Man og Fallout Boy - superhelter <3<3<3

Hvor ille eller farlig utslippet er avhenger av flere faktorer: om stoffet er "flyktig" - at det sprer seg veldig lett, om det blir tatt opp i næringskjeden, hva slags halveringstid stoffet har, om det sender ut alfa- beta- eller gammastråling, om det "søker" seg til et spesielt organ hvis det kommer inn i kroppen vår (gjennom at vi spiser eller drikker noe som har blitt kontaminert - "tilsølt" - av dette stoffet), osv. Stort sett er det ganske greit å beskytte seg mot radioaktive stoffer, og de fleste fisjonsprodukter har veldig kort halveringstid, selv om det beste er at det ikke er noen ulykke som fører til utslipp i utgangspunktete, da, selvsagt 😉

For å eksemplifisere med Hello Kitty (alle eeelsker Hello Kitty, så hva kan gå galt, liksom):
Se for deg at du har en kennel med katter. I kennelen er det vanlige huskatter, rasekatter, lolcatz og hello kitty. Alle er katter, og alle gjør det katter gjør; spiser, maler, hopper, og alle kan løpe like fort. Hello kitty er i tillegg ekstremt klengete, og spyr rosa hårballer over alt, og lever veldig kort utenfor fangenskap...

Oh noes! Et hello kitty-utslipp.
Egentlig er kennelen veldig trygg, men en dag kommer det ekstreme dyrevernere og klipper hull i gjerdet og mange av kattene klarer å rømme, også noen Hello Kitty.
Heldigvis så er det ganske lett å unngå å få Hello Kitty inn i huset; du holder døren og vinduene lukket så lenge Hello Kitty fortsatt lever - et par dager lever Hello Kitty, sånn ca. Hvis du skulle være så uheldig å få Hello Kitty inn i huset er det bare kaste henne ut, og vaske bort eventuelt rosa spy 😀

Hvis du bytter ut Hello kitty med radioaktivt jod, og kennel med reaktor så har du plutselig et radioaktivt utslipp :DD

For å avslutte: Et utslipp er et utslipp, bare at når det er et radioaktivt utslipp så er de stoffene som slippes ut radioaktive.
Kullktraftverk har jo faktisk lovlige radioaktive utslipp hver eneste dag. Ja, men da gjør det vel ikke noe? tenker du kanskje. Nja det gjør vel egentlig ikke så mye (mtp radioaktiviteten som slippes ut), men et kjernekraftverk får ikke lov til å slippe ut den mengden radioaktiuve stoffer som et kullkraftverk gjør. Hadde et kjerenkraftverk hatt den samme typen utslipp, av uran, thorium og plutonium, ville det ha blitt oppstyr og, vel, OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN...





2

Publisert 2 kommentarer til "Fotoshoot" med NITO
Tittelen på innlegget er vel rimelig selvforklarende: Her er to av bildene som ble tatt i forbindelse med intervjuet med NITO i går 🙂

foto: Unni Irmelin Kvam

Jeg bare elsker det nye Realfagsbiblioteket vårt, og de fantastisk, herlige, oransje stolene 😀

Ellers kan jeg fortelle at det blir ny runde med Abels Tårn på fredag, hvor jeg skal snakke om utsletting av menneskeheten med atomvåpen, dødsfall på Fukushima og hvor smart er det egentlig å velge kjernekraft bare fordi det har svææært lave CO2-utslipp. Ikke umulig jeg kommer inn på Tsjernobyl-ulykken heller, siden det tross alt er 26-årsjubileum i morgen (kommer ihvertfall et forholdsvis detaljert innelgg her på bloggen i morgen om hva som egentlig skjedde). 
Bare å glede seg xD
<3<3<3

2

Publisert 2 kommentarer til What would Lady Gaga do?

Ok, det er for lite outfits her på bloggen... Derfor: Dagens outfit er jeans, hot pink skjorte kjøpt i London og Karen Millen boots. Anledningen er intervju med Unni Kvam i NITO, om rosablogging og teknologi og kjernefysikk og jenter.

Så til tittelen: Det er viktig å tenke hva Lady Gaga ville gjort hvis hun var fysiker. Jeg tror hun ville skrevet dette innlgget i dag, så vill hun lest Annals of Nuclear Energy - Thorium as an alternative fuel for SCWRs, for så å svare på mailz - derfor gjør jeg akkurat dette 🙂

-S

Publisert Legg igjen en kommentar til God idé! :DD (MegaTONS to MegaWATTS)
Ok superstjernecupcakeshelter; er ikke dette bare den beste iden ever, liksom?
Altså, det går ut på at rundt omkring i verden fins det ganske mange fæle kjernefysiske våpen, men de har jo  veldig masse energi lagret i seg i form av høyanriket uran (nesten helt rent uran-235, ikke sant). Så ideen er den at den energien burde man kunne bruke til sivilt formål, så man tar og blander det høyanrikete uranet fra våpnene med naturlig uran slik at man får lavanriket/reaktorgradert uran, aka. reaktorbrensel xD 
Eneste er at det ville være en enda bedre idé å blande dette høyanrikede uranet med thorium, for da kunne man hentet ut all energien fra det, uten å få dannet så masse langlivet avfall, pluss at man samtidig får dannet en god del nytt fissilt materiale fra thoriumet xDD
Også måå jeg bare vise dere disse kjøletårnene, er de ikke bare helt nydelige? 
-S

1

Publisert 1 kommentar til Jenter I Fysikk
I dag har jeg hørt på prøveforelesning (foredrag før man får lov å forsvare doktoravhandlingen) om jenter og fysikkstudier - kjempeinteressant, og utrolig gøy å få lov å figurere som et godt (?) eksempel på ny vitenskapsformidling!

"Getting more girls to study physical sciences. An achievable aspiration or a failed project ...or is it just the girls?"

Ordskyen for hva jenter i vgs vil bli

3

Publisert 3 kommentarer til Ulykkelig forelsket…. Ukens leserspørsmål

...nei, ikke jeg, jeg har det veldig fint med Markus 😉
Saken er den at jeg veldig ofte får spørsmål fra lesere om det er vanskelig å studere fysikk, eller hvor vanskelig det er eller om de kan klare det, så jeg tenkte jeg må si noen ord, og kanskje komme med noen tips, om akkurat det.

Man kan kanskje tro at Big Bang Theory presenterer et karikert bilde av fysikern - vel, det gjør de ikke. Alle disse typene fins, og jeg har møtt dem alle sammen (med større og mindre suksess :/ )

Jeg innrømmer gladelig at jeg aldri har følt meg så dum som etter at jeg begynte å studere fysikk på Blindern. Jeg hadde veldig gode karakterer fra videregående, og hadde tro på at jeg skulle klare dette, selv om jeg syntes at fysikk var det aller vanskeligste faget fra vgs. Jeg begynte jo på Blindern høsten 2003, dette var rett etter videregående, og jeg hadde både fysikk- og matematikkpensum fra vgs friskt i minne. På en måte ble dette et problem...
Med problem mener jeg at da vi begynte med forelesninger på Blindern (2 matematikkfag og 1 informatikkfag, altså ingen fysikk første semester) følte jeg at dette var jo bare repetisjon fra vgs, dette kunne jeg jo. Denne holdningen førte da til at jeg kanskje ikke alltid gikk på forelesningene og ikke var den flinkeste til å gjøre ukesoppgavene (på univeristetet er det jo faktisk, stort sett, ansvar for egen læring, så ingen tvinger deg til å gjøre ukesoppgaver, liksom) 😛 Denne holdningen slo selvfølgelig tilbake; det var kanskje de to første forelesningene som var repetisjon, og vi gikk framover gjennom pensum i et forrykende tempo (sammenliknet med vgs), så da jeg oppdaget at vi ikke holdt på med repetisjon hang jeg allerede langt bak :/
Så tips nummer 1: Følg med og jobb hardt fra dag 1 (selv om du syns at dere bare holder på med repetisjon av ting du kan fra før)

Jeg engasjerte meg raskt (var det første eller andre uken på Blindern, liksom...?) i studentlivet - både Fysikkforeningen og Realistforeningen var viktige for meg, og jeg har brukt mye av tiden min på å stå i bar, arrangere fester, arrengere festival, feste og generelt være sosial. Man kan kanskje tro at siden jeg brukte så mye tid på det sosiale rundt studiene så gikk det ikke så veldig bra de første semestrene på Blindern, men dette er jeg ikke enig i. Det er heller motsatt. Hadde  jeg ikke hatt det gode sosiale nettverket på Universitetet tror jeg ganske sikkert at jeg hadde sluttet...!

Semesterstartsfest arrangert av Realistforeningen (RF) <3

Derfor:
Tips nummer 2: Vær aktivt med i studentmiljøet. Enda mer spesifikt: Realistforeningen var fantastisk for meg (var også her jeg møtte Markus 😉 )

Heldigvis ble ting gradvis bedre etterhvert som jeg begynte å kunne fordype meg i den delen av fysikken som jeg syntes var (og er) interessant. Selvsagt skulle jeg kunne ønske jeg hadde klart å motivere meg til å jobbe hardere i de kursene jeg ikke har gjort det så bra i, men det er lettere sagt enn gjort når du syns noe er fryktelig vanskelig (altså du skjønner overhodet ikke hva det spørres om i en ukesoppgave feks) og ikke spesielt interessant. All ære til de som klarer å jobbe like hardt eller hardere selv med dette som utgangspunkt.
For meg var det mer enn nok bare å komme igjennom med en anstendig karakter i en del av de obligatoriske  laveregradskursene...:P

Tips nummer 3: Jobb sammen med noen, enten på gruppetimer eller en egen kollokvie. Selv var jeg ikke spesielt fan av de organiserte grupptimene, men snilleste Lise ble redningen for meg: hun var veldig flink og strukturert med oppgavene, og jeg var veldig flink på det sosiale - sammen utfylte vi hverandre perfekt, og vi klarte oss fint gjennom eksamenene våre, og vi hadde det gøy :D

Uansett, selv om man gjør det dårlig i noen fag eller til og med stryker betyr ikke dette at det er umulig. Noen dårlige karaktere kan man klare seg med, og hvis det ikke holder kan man ta kurset på nytt - dette er faktisk ikke verdens undergang 😉
Så, tips nummer 4: Ikke gi opp 😀

Nå kan jeg selvsagt være veldig eplekjekk og si at alle kan studere fysikk, det handler bare om å gå på med krum rygg og ikke gi opp, og dette er jo faktisk nesten helt sant. Dessverre er det noen svært få som så gjerne vil, og som jobber så hardt de bare kan, og følger all verdens gode tips og råd, men allikevel ikke får det til...

For disse få blir fysikk den ulykkelige forelskelsen:'(

PS: For de aller aller fleste som har interesse for faget og innsatsvilje til å jobbe hardt vil klare å studere fysikk, og man vet jo ikke før man har prøvd om man klarer det eller ikke.

PPS: Hvis det høres ut som om jeg ikke har trivdes med å studere fysikk så er det selvsagt feil - jeg hadde nok ikke fått meg en jobb som i bunn og grunn er å studere fysikk mot betaling hvis jeg ikke elsket det <3<3<3



2

Publisert 2 kommentarer til Tirsdag med Jo

Alltid superhyggelig å møte Jo 🙂

Han er jo bare såå morsom - og veldig veldig høy 😛 (Jeg har på meg HØYE sko på dette bildet, for å si det sånn...).
Eneste dumme med å være sammen med morsomme mennesker er at tiden bare går så altfor fort; hvor ble tirsdagen av, liksom? Nå må jeg panikkanalysere simuleringsdata, for i morgen kommer veileder Jon fra Paris.
JobbeJobbeJobbe xD

Publisert Legg igjen en kommentar til Titanic kontra Tsjernobyl
Ok, jeg tror kanskje jeg er sykelig opptatt av Titanic-forliset, eller kanskje katastrofer og store ulykker generelt. (Til Markus' "fortvilelse" har jeg sittet klistret til National Geographic-skjermen hele denne helgen...) 
Det er 100 år siden Titanic gikk på et isfjell og sank, og om en drøy uke er det 26 år siden reaktor 4 på Tsjernobyl-anlegget gikk overkritisk og blåste taket av kraftverket. Både Titanic-forliset og Tsjernobyl-ulykken var store teknologisk ulykker, og jeg syns disse to ulykkene  på mange måter  kan sammenliknes.



Tsjernobylanlegget var, som Titanic, et teknologisk mesterverk, ingeniørkunst av yppertse klasse, men dessverre hadde begge noen fatale svakheter i sin konstruksjon.
For å nevne to ting: Titanic manglet livbåter, Tsjernobyl hadde ingen ytre betongkonstruksjon som skal holde på et evt radioaktivt utslipp ved en alvorlig ulykke. Titanic ble kjørt fortere enn hun burde, fordi det ville se mye bedre ut for eierne dersom hun kom fortest mulig fram. På Tsjernobyl skulle det gjennomføres en sikkerhetstest (ironisk nok), og den ble tvunget igjennom natt til 26. april 1986, selv om ingeniørene mente det var for tidlig og ikke trygt, for det ville se bra ut hvis denne testen var gjennomført da myndighetene ville at den skulle gjennomføres.



Vi vet hvordan det gikk (eller de fleste vet vel ganske lite om hvordan det egentlig gikk ved Tsjernobyl...).  

Vi godtar at Titanic-forliset var et særtilfelle, som skjedde som følge av menneskelig overmot og idioti, og konstruksjonssvakheter, og vi trekker ikke konklusjonen at all skipsfart er farlig og lik den visse død. Kan vi klare det samme med Tsjernobyl og kjernekraft?


-S