Hei søte...
Jeg sitter her og rydder i papirer og tanker (snart inn i feriemodus :D), og jeg kom til å tenke på hvordan det hadde seg at jeg endte opp her, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo - det var aldri planen min 😉 Hvorfor fordypet jeg meg egentlig i kjernefysikken? Det tenkte jeg å si noen ord om i dag - håper dere liker det!
Som "alle" andre var mitt forhold til ordene "kjernefysikk" og "radioaktivitet" forbundet med atombomber, Tsjernobyl og den kalde krigen, og jeg tenkte lite på stråleterapi, røntgen, CT, flyturer, karbon-14datering, MR, røykvarslere, "grønn" energi, bananer etc.
 |
| En kjernefysisk eksplosjon er voldsom, skremmende, forferdelig og fascinerende |
 |
| Alle (?) har hørt om karbon-14datering, og dette går jo ut på at alt levende består av både stabilt karbon og radioaktivt karbon-14, som er i et konstant forhold så lenge organismen lever, mens når den dør blir det mindre og mindre av det radioaktive karbonet mens det stabile selvsagt holder seg stabilt. Stabilt karbon-13 kan gjøres om til radioaktivt karbon-14 ved å bestråle det med nøytroner 😉 |
Det første som skjedde for min endrede holdning var at jeg tok kurset "Miljøfysikk", ganske tidlig i bachelorgraden (et sånt type kurs som mange vil omtale som "tullekurs" eller "tegn og fortell-kurs"); som jeg kan huske det så handlet det om to temaer: UV-stråling og radioaktivitet, og her lærte jeg for første gang om hva radioaktivitet egentlig er. At alfa-stråling er det samme som helium-kjerner, beta-stråling det samme som elektroner, og at gamma-stråling er intenst "lys" - det virket ikke så magisk og skummelt lenger...;)
Jeg husker ikke lenger hva som var pensum i dette kurset, og hva jeg etterhvert leste meg til på egen hånd, for en gnist var virkelig tent for min del; jeg ville lære alt som hadde med radioaktivitet og ioniserende stråling å gjøre, feks:
- hvordan kan man kurere kreft med denne "farlige" strålingen, og hva er protonterapi?
- hvorfor er noen kjerner radiaoktive og andre ikke?
- kan man gjøre om en stabil kjerne til en radioakitv kjerne?
- hva er sammenhengen med radioakoitvitet og atomvåpen?
- hvordan virker et kjernekraftverk?
- hva er greia med thorium?
- hvorfor er man så utrolig redd for ioniserende stråling når det er så mange andre ting som er mye farligere for oss?
- er litt stråling bra for oss?
Jeg ville mao lære om alt som hadde med radioaktivitet å gjøre, fra basics til anvendelser, og da jeg skulle velge en retning å fordype meg i mot slutten av bachelorgraden skjønte jeg at det sto mellom kjernefysikk og biofysikk. Etter å ha tenkt nøye igjennom det kom jeg fram til at det måtte bli kjernefysikk fordi jeg så det som at da kunne jeg lære både om anvendelser som kjernekraft pluss biologiske konsekvenser av stråling (dette er jo egentlig biofysikk), pluss å virkelig jobbe med å lære og forstå mer av atomkjernen - for det er jo faktisk sånn at selv 100 år etter at man oppdaget at atomet har en kjerne i midten så er det fortsatt mye man ikke forstår...
Som dere vet så jobber jeg i dag med kjernekraft og thorium - litt sånn hva er greia med det og hvorfor det evt er kult. Jeg har aldri angret på at valget falt på kjernefysikk (og, ja, jeg liker å si "jeg holder på med doktograd i kjernefysikk" når jeg hilser på nye mennesker og de lurer på hva jeg driver med; jeg tror ikke det er så mange som forventer at det er jobben min 😛 ), det enste jeg skulle ønske var at jeg hadde enda mer tid til rådighet slik at jeg kunne fulgt flere av kursene som biofysikkgruppen tilbyr, men sånn som det er i dag så er det rett og slett ikke mulig. Livet er heldigvis langt, og det blir mange muligheter for å lære noe nytt 🙂
 |
| Jeg syns dette bildet er så nydelig! (Jeg er vel ikke sær,da ? 😉 ) |
Mange klemmer <3
