Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

2

Publisert 2 kommentarer til Om venner, elite, og elitisme

Nå har jeg opplevd dét også: Å få kritikk for hvem som er mine nære venner. For det første så er det visst feil at jeg ikke har noen venner uten høyere utdannelse, og for det andre er det feil at jeg bare har venner fra voksen alder - altså ingen fra feks ungdomsskolen. Jeg er visst elitistisk. Utgangspunktet for denne "kritikken" er hvem som var i utdrikningslaget mitt.

Det er jo fullstendig til å le av, og jeg kunne selvfølgelig bare la det ligge, for jeg tror ikke det er noe folk flest tenker at man kritiserer - hvem du er venner med, altså. Men, når jeg først har blitt stilt til veggs så har jeg lyst til å si noe om det allikevel. For, ja, det stemmer at de aller fleste av mine nære venner har høy utdannelse. Av de som var i utdrikningslaget så har (eller kommer snart til å få) halvparten doktorgrad. En av gjestene er professor. Når det gjelder resten av de jeg regner som venner – og ikke bare de som kommer i bryllupet vårt – så er det vel nesten ingen som har mindre utdannelse en bachelorgrad. Så påstanden om at de fleste av mine venner ha høy utdannelse er forsåvidt riktig (noe som strengt tatt ikke er fryktelig uvanlig nå: I 2017 var 35.4% av alle 17-24-åringer studenter og 15.9% av alle i alderen 25-29 år https://www.ssb.no/utuvh ). Når det gjelder det at alle vennene mine er fra voksen alder så er ikke det heeelt sant; én har jeg kjent siden barnehagen, én siden 10/11-årsalder og balletten, og én hele livet. De fleste av vennene mine har jeg dog fått meg i voksen alder ♥ Så påstanden om at jeg ikke har venner fra ungdomsskolen er ganske riktig. Men hva sier dette om meg?

Ærlig talt så er det ikke veldig rart at det blir sånn. Jeg har tilbrakt så ekstremt mye av tiden min fra jeg var 19 og frem til nå på Blindern at jeg har jo ikke egentlig hatt noe særlig tid eller mulighet til å møte noen noen andre steder 😛 Det å klatre all the way - enten det er i utdannelse, eller politikk, eller ballett, eller noe annet, krever mye av deg. Det blir altoppslukende, og du må gjøre en del offer på veien, som går ut over tiden din. Så da er du «stuck», da, sammen med de andre som gjør de samme ofrene 😉

Like barn leker best, og der like barn leker og oppholder seg mye av tiden finner de også hverandre. Dette er jo helt logisk, og hvis du ikke har lagt merke til det - begynn å se deg rundt, og du vil se at nære venner har mye til felles. Og her kommer noe som er litt greit å minne seg selv på: Vennene dine er altså ofte ganske like deg selv, og det betyr at du automatisk er i et lite ekkokammer, der dere har liknende interesser, tanker om samfunnet og hva som er viktig, stemmer ganske likt ved valg, osv osv. Vi går alle rundt med skylapper på, og det bør man være klar over. Den som skrev at jeg er elitistisk fordi alle vennene mine har høy utdannelse burde kanskje, nettopp fordi hen reagerte på at de likner på meg selv, se seg i speilet og tenke over hva slags venner hen har selv.

Jeg er egentlig litt redd for dette ekkokammeret, og den frykten er grunnen til at jeg godtar mer eller mindre alle venneforespørsler på Facebook, feks. Det er sjelden jeg blokkerer eller sletter folk, og jeg har mye «rart» i feeden min; folk som mener ting jeg syns det er helt hårreisende å mene, men som jeg allikevel ofte leser igjennom, og ser hvordan folk kommenterer og diskuterer. Så sitter jeg der og prøver å puste med magen, og liker og hjerter de som jeg mener sier fornuftige ting, samtidig som jeg prøver å forstå hvorfor folk kan komme til så stikk motsatte konklusjoner enn det jeg selv kommer til – hvordan tenker de, og hvordan ser verden ut for dem? Jeg tror dette er viktig. Blant annet for å unngå den what, hvordan kunne dette bli valgresultatet, når alle tenker nesten det samme som meg?!? Og tro meg, jeg har Facebook-venner som jeg blir svett av å lese veggen til, men jeg gjør det allikevel.

Og så: Hvorfor har jeg ikke venner fra ungdomsskolen? Hah! Ja, si det... Hvis du har vært på en ungdomsskole noen gang; tror du jeg var kul og populær i den alderen? Jeg var helt ensom og hadde det JÆVLIG på ungdomsskolen. Jeg var nerden så til de grader! Folk vil ikke være venner med nerden. Jeg fikk høre hvor stygg jeg var. Derfor har jeg ikke venner fra ungdomsskolen i min omgangskrets i dag, for det hadde jeg ikke da heller. Den dagen jeg var ferdig med ungdomsskolen, og visste at jeg skulle vekk fra Skedsmo, og begynne på ballettlinjen på Fagerborg i Oslo var en lykkelig dag. Da jeg visste at jeg aldri skulle sette mine føtter på Tæruddalen ungdomsskole igjen. Det var ikke et aktivt valg å ikke ha venner da jeg var 13, 14, 15 år gammel - hvem er det som faktisk ønsker det?! Det var allikevel viktig for meg å være tro mot meg selv, og det å drite i skolen for å være kulere, feks, var aldri et alternativ. Er jeg glad for det i dag? Eh, ja! Har jeg innimellom kjent på tanken revenge of the nerd? Ja, absolutt! (Ja, da, skadefryd/hevn er usjarmerende, men nå er jeg dønn ærlig om noen ganske dype, menneskelige følelser).

Etter Sunniva Svarer i går fikk jeg en hyggelig melding fra en som jobber som lærer i ungdomsskolen, som lurte på om jeg hadde noen tanker om hva hun/man kan gjøre for å hjelpe sånne raringer som meg med å få venner, eller i alle fall ikke være helt utenfor alt. Jeg tar ikke det nå, for dette innlegget blir for langt, og jeg må dessuten tenke litt mer på akkurat det - men jeg setter veldig pris på å bli spurt 🙂

Er jeg elitistisk? Nei, ikke spesielt. Det er en ren konsekvens av mine interesser og der jeg velger å bruke tiden min at jeg har venner som er like meg selv. Og, tja, en elite er definert som de dyktigste, ledende e.l. i et samfunn, en krets, en (større) gruppe, og sånn sett så er vel vennene mine, med så høy utdannelse en slags elite i samfunnet når det kommer til kunnskap, men det er jo ikke derfor jeg har valgt dem. Og jeg har altså ikke valgt vekk folk uten utdannelse, som er det jeg ville ha gjort hvis jeg var elitistisk, og altså dyrket eliten.

Til slutt: En kommentar om det å være kvinne med doktorgrad, og kjærligheten og elitisme. Jeg er nemlig veldig glad for at Anders valgte å også ta den graden, og jeg er ikke helt sikker på at det hadde blitt oss hvis han ikke hadde gjort det. Det er jo kanskje litt elitistisk, samtidig som det vel også er noe dypt biologisk som spiller inn(?)

For jeg vil bli litt imponert av mannen min, og jeg orker ikke å være sammen med en som føler seg "truet" av at jeg har høyere utdannelse og er "smartere" (NBNB: anførselstegn rundt ordet smartere – det er det folk gjerne sier åh, shit, ass, du må være sjukt smaaart??) enn ham. I de årene jeg var singel, før jeg møtte Anders og vi etterhvert ble et par, var jeg veldig åpen for å date menn som ikke hadde den samme type høye utdannelse. Det er altså ikke sånn at det kun er utdannelse som kan imponere – det er VELDIG mye folk gjør som er imponerende, bare så det er sagt. Jeg blir jo ikke sammen med utdannelsen og kunnskapen, jeg blir sammen med mennesket. Problemet er at jeg opplevde igjen og igjen å sitte der med menn som virket som om de følte seg underlegne, og som etter et par dater ikke var interessert i å møte meg igjen. Det virket som om jeg gjorde dem usikre, og det er jo hverken hyggelig for dem eller meg :/ (Kanskje de bare syns jeg var stygg 😛 )

Så, kanskje når det gjelder «valg» av partner er jeg noe elitistisk. Eller kanskje mest realitetsorientert. Erfaring har gjort at jeg i en alder av 30-something visste ganske godt hva som kom til å funke og hva som ikke kom til å funke, i alle fall ♥

Puh, dette ble langt... Hilsen Sunniva, med «elite-venner», uten ungdomsskolevenner, men ikke så veldig elitistisk når alt kommer til alt allikevel 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Brudepiker *check*

Da har vi akkurat kommet hjem fra Storo, der jentene har fått alt de trenger til den store dagen, om én måned og én dag. Det ble gullsko, gullstrømpebukse, gull-paljetthårbøyle, lyserosa lipgloss, hårspray, strikker, hårspenner og hårdonuts. Jeg tror de ble meget fornøyde, og jeg gleder meg VELDIG til å se dem ferdig pyntet!

Hvit kjole og hvit "pels"bolero har de alt, og så skal de få ha små, rosa, blomsterbuketter. Planen er at Carina (min lillesøster, og mamma til Andrea) ordner jentene klare på den store dagen, så da tror jeg faktisk jeg kan sette en *check* ved siden av brudepikene mine ♥

Nå begynner mange ting å falle på plass, og det ser til og med ut til at vi får dratt på dansekurs (noe jeg var ganske skeptisk til, egentlig 😉 ). Det vi må fikse nå i løpet av uken er å avtale prøvetime med frisør, finne gravering til ringene og bestille disse (jeg var og fikk målt fingeren i dag, Anders gjorde det i går), møte vigsler, møte fotograf, sjekke ut de som ikke har sagt skikkelig fra om de kommer eller ikke, kontakte med blomsterdekoratør, gi noen pirketilbakemeldinger til Frognerseteren på mat og kake... Det var visst litt allikevel 😛 Men det ordner seg jo, og til helgen tror jeg nok vi skal få gjort det meste av dette - jeg kjenner mest på godt stress (og litt på stress-stress) ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Dagstur til Stavanger

Denne uken var det rett på sak med et pang: Alarmen gikk av kl 04:30. Det vil si, den første alarmen gikk av da, den andre var kl 04:45... Jeg er nemlig en kombinasjon av et skikkelig snooze-menneske, og livredd for å sove forbi en alarm når jeg skal tidlig avgårde. Men jeg fikk med meg begge alarmer, og jeg kom meg avgårde da jeg skulle; dagen i dag har nemlig blitt tilbrakt i Stavanger 🙂

Flyet gikk jo ikke før 07:35. Jeg droppet altså det aller første morgenflyet, og noen syns kanskje at jeg er vel tidlig oppe for å rekke et så "sent" fly. Det er selvsagt feil, fordi 1) jeg hater å stresse, og spesielt når jeg skal fly (må ha ro!), og 2) jeg liker å få gjort litt sminke-shopping når jeg først er på Gardermoen 😀 I dag ble det denne lille leppesaken som fikk bli med på ferden; jeg har trengt en enkel litt glossy sak, som gir litt beige-farge, men ikke for lys og ikke for rosa - denne fra L'Oréal var faktisk helt perfekt!

Vel nede på landjorda igjen, på Sola, så jeg at det har kommet en ny café i ankomst-området, og det var et eller annet med denne lysende søylen jeg bare syns var så fin. Det var noe med stemningen der sånn i grålysningen i dag tidlig, så jeg måtte ha et bilde.

På vei inn til Stavanger ble det jo helt morgen og ordentlig lyst, og det viste seg jo å bli en helt nydelig dag ♥

Vi startet møtedagen på Steam kaffebar. Så deilig å ha nok tid til at det ikke bare ble stress og mas. Det er viktig når man skal jobbe tett sammen om et prosjekt, der vi kommer til å være ganske oppå hvernadre, og må stole veldig på hvernadre, at man får de gode samtalene, der man blir bedre kjent med den andre. Viktig prioritering, altså! Etter to kaffer, litt prat om bryllup, og en god del catching up på jobb, ruslet vi ned til Stavanger Konserthus:

Grunnen til at jeg hadde denne møtedagen i Stavanger i dag var selvsagt prosjektet LYDO, som jeg skal lede om et par uker. "Verdens kuleste skoletime", med programmering som årets tema ♥ Det er jo "litt" mer enn "bare" et foredrag, når man skal ha med seg et helt symfoniorkester, som skal spille forskjellige stykker, og en god del snutter av stykker, som vi  også skal leke oss med... Jeg har jo aldri gjort noe liknende før, og det gjør det jo både ekstra spennende og utfordrende og gøy!

På konserthuset fikk vi snakket oss gjennom hele manuset, og vi kom faktisk frem til at vi antageligvis har for mye materiale nå, og det er jo kjempebra! Da begynner "kill your darlings"-prosessen, og vi blir sittende igjen med bare det aller beste til slutt ♥

Så fikk jeg en liten omvisning, og fikk blant annet sett på salen vi skal være i - det er en utrolig viktig del av forberedelser for meg. Det er noe med å se hvordan et rom er, hvor nærme jeg kommer til å ha publikum, hvordan jeg kan bevege meg på scenen, og da ikke minst begynne å visualisere i hodet mitt, hvordan det kommer til se ut og være når jeg står der den andre uken i februar.

Forresten hadde Ingvild en veldig koselig beskjed i dag; alle de fire konsertene som vi skal ha for elever ble fylt opp kjemperaskt. Det betyr at jeg kommer til å få lov til å lede konsert og snakke om programmering og fysikk og matematikk for nesten 3000 elever. Det er faktisk ganske fantastisk!

Det ble en skikkelig bra møtedag i Stavanger, og da smaker det ekstra godt med det "obligatoriske" vinglasset etter innsjekk og sikkerhetskontroll. Så sitter jeg der, da, og har min egen lille debrief i hodet mitt. Alenetid, liksom 😛

Ellers fløy jeg med SAS på denne turen. Det var min lille "boikott" av Norwegian, pga hele Dubai-saken deres. Jeg syns for det første at det er dustete å stå bak det å rosamale Dubai ved hjelp av influencere (som Amnesty sa Norwegian må gjerne fly til Dubai, men ukritisk influencer-reklame for regimer som Emiratene er ikke greit!), og for det andre at de ikke har vært noe med på debatten som har dukket opp, og bare latt de influencerne de hadde sendt dit på oppdrag for dem bli liggende under bussen. Så skal det sies at jeg er ikke "bedre" enn at akkurat nå hadde jeg denne saken friskt i minne, og jeg vurderte dermed ikke Norwegian en gang da jeg skulle til Stavanger i dag, men neste gang jeg skal ut og reise kan det godt hende denne saken har forsvunnet for meg, og jeg ender opp med det selskapet som har den beste ruten... (Jeg skulle feks også boikotte ARK da de fjernet "Politisk ukorrekt", men det varte jo én handletur, da, der jeg skulle ha noe i en bokhandel, og aktivt valgte å ikke gå på Ark, men så blir jo alt bare glemt - i alle fall gjør det det hos meg :/ ).

Uken har hatt en bra start, og videre så er dette en skikkelig reise- og foredragsuke: På onsdag skal jeg til Ørland og snakke om utradisjonelle valg, og på torsdag går ferden videre nordover, til Harstad og Harstadkonferansen. Og nå kom jeg på at den Harstadturen må jeg sjekke, om jeg har fått tilsendt flybilletter, eller om jeg skal ordne det selv - jeg er ganske sikker på at jeg skal orden disse selv, så da kan jo det være kjekt å få gjort 😉

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Drukket ut!

Åh, som jeg ble lurt og overrasket!

I går var det altså min tur til å ha en fantastisk dag sammen med de nærmeste jentevennene mine, og bli drukket ut.

Det startet med en Anders som var overraskende klar for å hente kaffe til meg på morgenen, selv om jeg, for en gangs skyld, var den som sa jeg helst ville sove litt til på morgenen. Det var allikevel ikke nok til å gi meg mistanke om at noe var på gang, for jeg var nemlig 100% sikker på at Charlotte var syk denne helgen, og at det I ALLE FALL ikke kom til å bli noe utdrikningslag i går. Saken var nemlig den at vi var seks voksne og 3 barn som skulle på hyttetur denne helgen, og Charlotte var en av disse voksne, og da hun begynte å sende meldinger om at hun holdt på å bli dårlig på torsdag var jeg så sikker på at hun ikke hadde involvert så mange mennesker i å lure meg denne helgen, og at det altså var helt sant at hun lå hjemme og var trist og syk.

Så da jeg hadde kommet meg opp i sittestilling i sengen, og hadde fått i meg den første kaffekoppen, skvatt jeg veldig da det plutselig banket HARDT på vindusruten. Der ute sto Ingrid og Charlotte, og jammen meg så Charlotte helt frisk ut 😀 De kom inn med deilig Crémant og jordbær, og det var bare en utrolig fin start på dagen, der jeg ble SKIKKELIG overrasket! (Egentlig burde man oftere dra hjem til gode venner og overraske dem med bobler til frokost ♥)

Mens vi satt hjemme og drakk bobler og spiste jordbær fikk jeg utdelt listen over, som altså inneholdt 10 ting jeg skulle ta bilde av i løpet av dagen, og legge på Instastories. Jeg var ikke superflink til å gjøre de oppgavene jeg fikk, da, men det var litt fordi jeg "glemte" det: Mine forlovere, Charlotte og Ingrid, er nemlig ikke så veldig på den nå skal vi drite ut Sunniva-greia (heldigvis!), så det var 1: ikke så mye jeg skulle gjøre, og 2: ikke så veldig fokus på at nå MÅ du gjøre oppgavene dine.

Jeg fikk ikke tatt bilde med en som likner på Anders, og latterkrampe glemte jeg helt - eller, jeg var kanskje mest opptatt av å le enn å ta bilde, når det skjedde 😉 Jeg fant heller ingen danske, men det sto jo ikke at det måtte være en danske jeg faktisk møtte, så vi søkte opp et bilde av Viggo Mortensen på noen annens mobil, holdt den opp ved siden av meg, og så ble det selfie av meg sammen med en danske 😛

I løpet av dagen fikk jeg massasje (bobler til frokost, og så rett på massasje er vel omtrent den beste kombinasjonen man kan få), vi var på Delicatessen, danset Bollywood-dans hos Danseløvene (SÅ gøy!), var på Fangene på Fortet (der var jeg ikke så veldig god, viste det seg - men allikevel moro), og så dro vi hjem til meg der jeg fikk streng beskjed om at jeg ikke skulle tenke tanken å være vertinne, og bare slappe helt av. Hjemme ble det dermed deilig middag, pakkelek (jeg fikk en liten gave fra hver av jentene, som jeg skulle prøve å gjette hvem hadde gitt meg ♥), og video av Anders som svarte på spørsmål om meg og oss, der jeg skulle prøve å gjette på hva han kom til å svare - kjempegøy!

Den store fordelen med å være hjemme hos seg selv er jo at jeg til slutt kunne stupe ned i min egen seng. Og i dag våknet jeg naturlig nok i min egen seng (noe annet vill jo ha vært meget rart), i en helt ryddig leilighet - det sørget jentene for, og med masse deilig restemat 🙂

Dette bildet er vel ca fra da jeg burde ha lagt meg, men da var jeg også helt ferdig med å legge ting på nett, så det ble bare værende på mobilen. Uansett, Charlotte og Ingrid: Her er beviset på at jeg tok det bildet også!

Anders og Alexandra tok inn på Plaza i går, de. Fikk rom i 32. etasje, badet, spiste pizza i sengen, og var turister i egen by.

Jeg lurte jo veldig på hvor de hadde tatt turen da vi kom hjem til oss i går kveld, for de skulle jo egentlig ha vært hjemme, men Anders hadde altså funnet ut at de kunne dra på det som for en 8-åring kanskje blir det kuleste hotellet i byen. Og da jeg skjønte at han ordnet dette for Alexandra, og fikk tilsendt blant annet dette bildet, ble jeg så rørt og glad, og enda mer sikker på at Anders er mannen ♥

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Gjest hos Yrja og Powerladies-podcasten

Nå er episoden ute! Ja, den som jeg var og spilte inn på tirsdag, som jeg snakket om. Hos Yrja og Powerladies-podcasten hennes, ja 😀

Hvis du vil høre mer om hvorfor jeg valgte å studere fysikk, og etterhvert kjernefysikk, hva som er greia med jod og jodtabletter, om det å føle seg annerledes og utenfor, om hva imposter syndrome (bedragersyndromet) er, og var det enkelt å komme seg gjennom studiene eller ikke, så får du vite det i intervjuet. Klikk deg inn på Powerladies i podcast-appen din nå! (Eller litt senere, eller en annen dag, hvis det passer best - jeg bare blir veldig glad hvis du vil høre ♥)

Fortell meg hva du syns, da, og gi et pip hvis det er noe som er uklart (er det feks mulig å forstå dette med jodtabletter?), eller hvis det er noe mer jeg burde skrive om.

Publisert Legg igjen en kommentar til Avokado- og spinat-smoothie

 

Rett før jul var jeg med å filme en reklame for Claricell, der jeg laget en sånn type supersunn grønn smoothie, med alle mulige sunne og gode ting. Resultatet av filmen kan du se her, men poenget i dag er at smoothien - som vi faktisk slang sammen mest på slump - ble så god, at jeg hadde lyst til å få skrevet ned oppskriften (for min egen del, for denne skal jeg absolutt lage igjen), og selvsagt dele den med dere 🙂 I videoen laget jeg den med eplejuice, kiwi og litt frisk mynte, men i dag ville jeg både lage den litt enklere, og uten alt (frukt)sukkeret fra juicen. Det flytende er derfor byttet ut med Fun Light med smak av mynte og lime (den tar jo også mynte-delen 😀 ), og kiwien droppet jeg, rett og slett, for å sjekke om det funket å lage uten - og det gjorde det!

For å lage ca tre glass (to store) med grønn smoothie trenger du:

1 avokado ♥ 1/2 pose (125 gram per pose) ferdig vasket spinat ♥ 1 ingefær (skrellet) ♥ saften av 1/2 sitron ♥ 1/2 liter juice eller saft - jeg brukte Fun Light Mynte/Lime icea tea

 

Fremgangsmåten er veldig enkel og grei:

  1. Skrell ingefæren og skjær den i mindre biter, fjern steinen fra avokadoen, og ta ut fruktkjøttet med en skje.
  2. Sleng alt i en blender, og la det blende på full guffe, til alt er blitt til en jevn og fin smoothie (litt over et minutt, eller noe) 😉

Fargen blir hel awesome!

Ta gjerne noen isbiter i glassene, og hell smoothien over. Det smaker ekstra godt hvis du lar det bli litt skikkelig nedkjølt av isbitene.

Nyt (og få i deg masse sunne, gode saker samtidig)!

Publisert Legg igjen en kommentar til Tirsdagstanker

Jeg tenker på frisør og bryllupsoppsett; hvordan jeg vil ha håret, hvor tidlig vi må starte på morgenen, om jeg skal takke ja til det stdet jeg akkurat har fått beskjed om at har kapasitet.

Sminke. Hvordan skal jeg sminke meg, eller bli sminket, på bryllupsdagen? Jeg må ha en skikkelig prat med den som (eventuelt) skal sminke meg om det!

Leppestift. Ja, enda mer spesifikt enn det generelle "sminke"; hvilken farge vil jeg ha, og skal det være en matt sak eller en mer krem-aktig sak? Eller skal jeg gå for noe glossy som bare er helt diskré og nesten ikke syns, og dermed ikke er noe problem å kysse med? (Jeg tror ikke det blir sistnevnet, men jeg tenker på det...)

Jeg tenker på bokprosjektet mitt. Det er mye å gjøre, og kan jeg i det hele tatt klare det? Ja, jeg fikk jo til en doktorgrad, men akkurat nå virker det å skrive bok enda litt vanskeligere... Men jeg SKAL få det til - det er faktisk ABSOLUTT ingen option å ikke komme i mål med det prosjektet. Ferdig snakka.

Jeg tenker på Stavanger Symfoniorketser (SSO). Det vil si, jeg tenker på at jeg skal til Stavanger den andre uken i ferbuar, og være konfransier for årets LYDO, der SSO skal være med å holde konsert OG vi skal forklare programmering med musikk. Men jeg tenker på at jeg ikke har manus ennå, og at jeg har litt å gjøre fremover.

Så tenker jeg på dress code i bryllupsinvitasjoner, eller kanskje aller mest hvordan mange IKKE vil skrive noe om dress code, fordi de tenker at det er hyggelig mot gjestene - og det er det ikke. Ingen vil være hverken over- eller underpyntet i bryllup, og det er ikke alltid man blir så mye klokere av å spørre brudepar som ikke har skrevet dress code om hva man skal ha på seg heller, fordi de bare syns det blir så vanskelig å "diktere" gjestene sine. Min oppfordring: Vær grei mot gjestene å gjør det enkelt for dem å føle seg vel ♥ (Og så tenker jeg at man trenger ikke å være nazi på den dress coden man setter opp; har man sagt smoking, og noen gjester ikke har, eller har mulighet til å skaffe seg dette, så er det vel som regel greit å komme i sort dress, feks 🙂 )

Jeg tenker på hvordan jeg lærer meg nye ting når jeg får nye oppdrag; plutselig sitter jeg feks og leser artikler i Norsk Farmaceutisk Tiddsskrift, om betaglukaner, og hvordan disse kan påvirke helsen positivt...

Bryllupsvals, tenker jeg på.

Alle ting jeg ikke må glemme (takk til bryllupshjelperen.no, som gjør at jeg i alle fall har en rimelig god oversikt ♥ )

I dag har jeg fått lov til å være gjest i Powerladies-podcasten til Yrja Oftedahl, og jeg tenker at det var utrlolig hyggelig, og at jeg gleder meg til episoden kommer ut allerede om to dager, og at jeg er spent på hva dere syns 🙂

Jeg tenker på at jeg skal filme med Egmont i morgen, hvis jeg klarer å få lest meg opp på betaglukaner i kveld.

Hva jeg virkelig ønsker at de som kommer og hører på meg snakke om "Utradisjonelle valg" på Øland neste uke skal sitte igjen med...

...og hva med de som hører meg dagen etter, på Harstadkonferansen. Det tenker jeg en del på.

Og jeg tenker på det at jeg faktisk har vært med å påvirke samfunnet - som jeg snakker om i Powerladies-episoden som vi spilte inn i dag, og det er jeg stolt over. Det startet med blogg, og "endte" (jeg er jo ikke ved veis ende...) med å få programmering inn i skolen fra 2020. Det er så viktig, og jeg har vært med på det ♥

Dette er noen av de tankene jeg har hatt flyvende gjennom hodet mitt denne januartirsdagen...

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Møte med redaktør, SHE conference, og fisjon og atombomber

I dag har jeg hatt et kjempehyggelig møte med redaktøren min, Liv. Det er forsåvidt alltid kos å møte henne, men i dag var det ekstra kos fordi hun sa jeg begynner å finne en god stemme i det jeg skriver nå. Det kan jo sevlfølgelig hende at hun sa mest for å oppmuntre meg til å ikke bare gi opp (jeg har gått fra å føle at dette kommer seriøst aldri til å gå, liksom, seriøst! forrige uke, til å føle at shit, dette kommer til å bli så sykt bra, Liv og jeg er jo bare dream team ♥  i dag 😛 ), men det funker nå i alle fall, og jeg føler jeg har hatt en kjempebra start på uken!

Etter møtet med Liv dro jeg rett videre, ned til Østbanehallen og møtte Heidi som lager SHE conference - jeg skal nemlig snakke der den 6. mars, og det er jeg utrolig stolt av! Altså, sjekk dette programmet, da...og inn der skal jeg også 😀 Shit, det gleder jeg meg til - selv om det skjer noe annet før denne konferansen, som jeg gleder meg enda mer til 😛 (Eh, ja, det er en sånn liten livs-happening den 23. februar 😉 ) Vi vet ikke 100% sikkert hva jeg skal snakke om enmnå, men Heidi og jeg hadde noen veldig fine diskusjoner rundt forskjellige ting jeg kan bidra med i dag, og det blir spennende å

Og ellers så tenker jeg på fisjon - eller kjernespalting (atomkjernen som deler seg ito) - og atombomber. Og det at et kjernekraftverk ALDRI kan eksplodere som en atombombe! Det er fysisk umulig – sånn, virkelig ikke mulig. Allikevel kommer energien som frigjøres både i en atombombe og et kjernekraftverk fra fisjon av atomkjerner. Uran og plutonium. Men for å få ut all den energien som ligger lagret i alle atomkjernene på et øyeblikk – som man gjør i en atombombe – og ikke over mange år – som man gjør i et kjernekraftverk – så er det noen ting som må være i orden. For å få til den ukontrollerte kjedereaksjonen som løper helt løpsk trenger man kritisk masse av uran eller plutonium.

Kritisk masse betyr at du har en viss mengde (vekt) av uran (eller plutonium), med en viss (høy!) anrikningsgrad. Anrikning betyr jo at man har fått mer av en spesiell type av feks uran. 90% anriket uran betyr at 90% av uranklumpen din er uran-235, mens resten er uran-238 (hvis du henter en klump uran i naturen så er mer enn 99% av den uran-238, mens så å si resten er uran-235, men når du anriker dette så gjør du altså sånn at det blir feks 90% uran-235 og 10% uran-238 – da har du anriket uran-235 til 90%), og for å få til denne ukontrollerte kjedereaksjonen som skjer i en atombombe, som altså blir til en eksolosjon, så trenger du uran som er omtrent så høyt anriket. Men det holde ikke bare å ha uran som er nok anriket, du MÅ også ha mange nok kg av det, først da har du kritisk masse av uranet (det gjelder også for plutonium), og først da er det mulig å lage eksplosjon. Jo høyere prosent anriket, desto lavere blir den kritiske massen, så med 100% uran-235, blir den kritiske massen lavere enn med 85% uran-235, siden det er uran-235 som faktisk er spaltbart.

En atombombe er på mange måter en ganske enkel sak (altså, det er jo ikke helt enkelt å få til, men det fysiske prinsippet er forholdvsi enkelt): Du trenger å få samlet nok fissilt materiale sammen slik at det kommer opp til kritisk masse. Har du to halvkuler som består av nesten rent uran-235, men hver for seg er litt under kritisk masse, og du smeller disse to sammen med hendene, slik at de blir mer enn kritisk masse til sammen, har du gjort det som er hele grunnlaget for den enorme energifrigjøringen i en atomeksplosjon.  Allikevel er våpnene mer avanserte enn dette, for de to halvkulene kommer til å bli kastet fra hverandre omtrent med én gang, og selv om strålingen som frigjøres i det lille øyeblikket de er sammen, er nok til å gi en dødelig dose til den som holder de to halvkulen, så blir det allikevel ingen atomeksplosjon ut av det.

- Det har jeg altså tenkt en del på i dag...

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Shout out til Diin Brudesalong

Jeg har tidligere fortalt om dårlige opplevelser med feks taxi-selskaper her inne på bloggen, med en slags oppfordring om å ikke bruke akkurat dét taxiselskapet. Sånn type forbrukermakt syns jeg selvsagt skal gå begge veier, så i dag har jeg lyst til å gi en skikkelig shout out til Diin Brudesalong, på Majorstuen i Oslo.

Som mange kanskje har fått med seg så har jeg kjøpt brudekjolen min brukt, på Finn (som jeg virkelig anbefaler alle å i alle fall vurdere å gjøre; penger og miljø spart #whatsnottolike 😀 ), og slør har jeg fått låne av en venninne som giftet seg i fjor (og hadde tre forskjellige liggende – Torill, du er litt sprø ♥ ). Sko har jeg kjøpt flunkende nye, fordi det er noe jeg skal bruke igjen senere, og da har jeg mye lettere for å skeie ut, enn når det er engangsbruk... Jeg har så langt i mitt liv kjøpt meg to par sko som har vært ordentlig dyre (type mer enn 5000,- for et par); det ene var Disputasskoene, og det andre er Bryllupsskoene. Disputasskoene har jeg brukt mange ganger senere, når jeg kjenner at i dag trenger jeg det lille ekstra (pluss at jeg selvsagt syns de er sykt fine), og jeg forventer å få den samme «greia» med bryllupsskoene. Det er også gøy når et plagg har en sånn type historie bak seg, syns jeg 🙂

Men så er man jo ikke i mål bare fordi man har kjole, sko, og slør. For hva med smykker? Hårpynt? Veske? Hva syns jeg er fint, og hva passer best til min kjole og min stil? Jeg har tittet litt på nett, og ruslet rundt og vært innom alle standardbutikkene på kjøpesentre som Storo, Byporten, Paleet, og jeg har funnet mye fint, men følt meg veldig rådvill på hva jeg egentlig vil ha den dagen... Så kom jeg plutselig på at eh, kanskje brudesalongene har et visst utvalg av «typisk» tilbehør til brudekjole? (nei, jeg påberoper meg ikke akkurat genialitet for å omsider ha tenkt denne tanken). Så i går tok jeg turen innom Diin Brudesalong, litt tilfeldig at det var akkurat der jeg dro først, men det var sånn ca på veien hjem for meg.

Så jeg valser inn i salongen, litt forvirret, og den ene damen bak disken smiler og spør meg om jeg trenger noe hjelp. Jeg sier rett ut at jeg har kjole, og jeg har slør, jeg har sko, og dette er blomsterplanene mine, men jeg trenger ørepynt... Hun kunne selvsagt da bare ha vist meg de forskjellige montrene med smykker og stæsj, og sagt at jeg bare måtte se meg rundt. Men hun var supersøt og veldig entusiastisk, og spurte meg hvordan kjolen så ut (da ble det med én gang tydelig at jeg ikke hadde kjøpt kjolen hos dem). Jeg forklarte, og hun gikk rett og hentet en kjole og spurte, er det litt feeling som denne. Det var det! Hun tok frem forskjellige ørepynt og litt andre ting, som jeg først bare så på opp mot kjolen, men så spurte hun om jeg ikke hadde lyst til å prøve kjolen på for å få et skikkelig inntrykk. For alle som har prøvd brudekjole så vet dere at det er litt mer enn bare jeg tar med meg dette plagget inn i det lille prøverommet, og klarer meg selv... Når du tar på deg en brudekjole så oppholder du også en ansatt. Men jeg fikk brudekjolen på, og et slør som likner på det jeg skal ha, og så begynte vi å prøve ting skikkelig. Med kjolen på ble det plutselig helt klart for meg hva jeg vil ha av tilbehør, og hva som blir feil. Det endte med to innkjøp, og jeg var så fornøyd da jeg gikk ut. Det blir jo en «opplevelse» der vi skravlet masse om bryllup og kjole og fest og kotyme, og hun skjønte utmerket godt hva slags stil jeg hadde, og hvilket uttrykk jeg ønsker å ha 🙂

Man kan jo si at det skulle bare mangle at jeg fikk hjelp, selv om jeg ikke skulle gjøre et stort innkjøp (kjole), men samtidig så hadde de jo ikke vært ufine om de bare hadde bedt meg titte rundt, og rope ut hvis jeg trengte hjelp. Damene på Diin gikk den ekstra milen i går, for å virkelig hjelpe meg med å finne det perfekte tilbehøret! Tusen takk, nå begynner hele looken å ta form, og jeg gleder meg enda mer til den 23. februar ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Hvorfor jeg deler så mye forskjellig

I går fikk jeg en kommentar etter innlegget mitt, om at jeg tar opp veldig mye interessant... ...men så -plutselig- er jeg jo heelt rosa-blogger. 

Det trenger selvfølgelig ikke å være noe galt med den kommentaren, altså - kanskje det bare er en betraktning, eller kanskje det er en litt oppgitt sånn hvorfor må du komme med sånn drit? Det spiller ikke så stor rolle hva det var, men det fikk meg til å tenke litt over hva jeg deler her inne, og det er jo sant at jeg deler ganske forskjellige ting.

 

Dette er ikke en fagblogg, og det skal det heller ikke være. Det er om kjernefysikk og forskning og sånn, og det mener jeg virkelig – med trykk på og sånn. Altså, jeg skriver jo om fag, og jeg er en fagperson (på enkelte ting), men jeg skriver om fag fordi/når det er ting som interesserer meg og som opptar tankene mine akkurat da.

Fysikk er meg. Den perfekte, rosa leppestiften til bryllupet er meg. Et engasjement for at programmering MÅ inn i skolen NÅ, for at alle, uavhengig av kjønn, eller foreldrenes bakgrunn skal ha like(st mulig) muligheter, er meg.

 

Dette er en personlig blogg. Om meg, om livet mitt, om ting som opptar meg akkurat nå. Og nå er jeg generelt ekstra opptatt av bryllup, programmering og teknologi for alle, «selvstendig næringsdrivende»-livet, og da er det det det blir mest av 🙂 I dag har jeg feks funnet (les handlet) noe tilbehør til brudekjolen - kanskje er hele antrekket i boks nå, det vet jeg sikkert når jeg har snakket med frisøren (som jeg ikke har ennå 😛 ), jeg har handlet sminke, slik at jeg har alt jeg trenger dersom det blir til at jeg sminker meg helt selv på dagen, OG jeg har testet ut noe av den nye sminken. Ellers har jeg skrevet, ordnet litt annet diverse, og hatt et veldig hyggelig møte med Chris på Tøyen.

Denne helgen skal Anders jobbe mye, og jeg kommer til å jobbe med boken min, og bryllupsforberedeleser, så da blir det kanskje et innlegg om fisjon (det er det jeg skriver om nå om dagen), eller tanker rundtbryllupssminke – eller kanskje om vitenskapen i sminke.... Plutselig.

Greia er jo at jeg er opptatt av Louboutins og kjernekraft. Python-programmering og hvem som skal sminke meg i bryllupet. For noen er det kanskje rart...

Hvorfor skrive om alle de «overfladiske» tingene? Vel, jeg er sånn, og jeg VET at det er flere der ute som setter pris på å se at det er mulig, og lov(?!) å være begge deler. I alle fall er det responsen jeg får hver eneste gang jeg har holdt et «motivasjon til realfag»-foredrag; det kommer jenter ned til meg (eller de tar kontakt på blogg/mail/FB/... etterpå) og sier jeg har følt at jeg ikke kan holde på med matte og fysikk fordi jeg er for "rosa", og det er liksom ikke lov, men du liker både høye hæler og matte og programmering, og det er så kult og jeg tenker at kanskje jeg kan også!

Så, for å være ærlig, så er det ikke bare det at det selvsagt er greit at jeg deler mange sider av livet mitt, jeg tror til og med det er viktig. Hvis jeg inspirerer kun én til å velge fysikk (eller liknende), og tro på seg selv og se at dette kan hun eller han faktisk gjøre, og hun eller han skal være seg selv, med intersessene hun eller han har i tillegg til fysikk fordi det faktisk ikke er sånn at fordi man liker en ting så kan man ikke like andre ting, så er det verdt det!

Mangfold er et ord som egner seg veldig godt i festtaler, men det er faktisk noe mer. Skal vi få de beste løsningene for hele det sammensatte samfunnet så trenger vi forskjellige folk som jobber for å finne de løsningene, slik at man sammen ser hele bildet. Alle har jo sine skylapper, og ser bare et utsnitt av totalen 😉

Så får dere bare overleve et og annet innlegg som kanskje ikke var akkurat det akkurat du egentlig ville lese om. Eller kanskje det er greit å se hvordan selvstendiglivet er, kanskje det er hyggelig å få en liten peek på bryllupsforberedelser, i tillegg til harde fakta om karbon-14 og kjernekraft som en miljøvennlig og trygg måte å produsere kraft på.

Enig, eller?

Nå er det et lite glass vin ved kjøkkenbordet, sammen med Anders, før vi skal finne sengen. Det er som sagt jobbehelg som står på plakaten vår, men det er allikevel helg, som betyr sove til man våkner, daffe sammen i sengen, og sitte sent oppe med vin ♥

God helg!