Hopp til innhold

2

Aller først, la meg bare gjøre det veldig klart at jeg ikke mener å skrive et whataboutism-innlegg om metoo – poenget med det jeg skal skrive nå er IKKE å gjøre metoo til en men hva med menn, daaaa??? Men det må gå an å støtte metoo 100% (jeg har selv delt min lille metoo-historie her tidligere), og samtidig mene at man skal oppføre seg, gjør det ikke..?

Som nevnt tidligere så var vi en gjeng på Wallmanns salonger på lørdag. Vi fikk billetter til dette showet etter at vi uttrykte sterk misnøye med The Box-showet som var der i begynnelsen av mai, og på lørdag som var nå fikk vi endelig tid til å ta turen tilbake, og sjekke om «vanlig Wallmann» kunne være noe. Konklusjonen etter å ha sett lørdagens show er at dette var kjempebra – vi ble superunderholdt, og jeg var ordentlig imponert over nivået på både sang og dans, men spesielt på sang! Jeg kan med dette absolutt anbefale show og middag på  Wallmanns salonger, altså 🙂

So far, so good; maks kos og god mat og stemming og gøy ♥

Så, etter at vi var kommet til den siste tredjedelen av showet – som vil si at de fleste har drukket litt, skjer det noe vi syns er ganske ubehagagelig:

En av de dyktige, mannlige artistene serverer på bordet rett ved siden av oss. Ved dette bordet sitter det en jentegjeng. Artisten var helt klart av det kjekke slaget, og han hadde jo nettopp vært oppe på scenen og underholdt, så jeg skjønner godt at man kan syns at han var en skikkelig flott kar. Artisten kommer og serverer bordet, altså, og flere av jentene strekker ut hendene for å tafse på ham. Han trekker seg unna, smiler, og sier bare se, men ikke røre (som f**n meg burde være 100% unødvendig å si – spesielt etter måneder med fokus på metoo!). Så han fortsetter å prøve å gjøre jobben sin – altså servere bordet, men de gir seg ikke; han gjentar det han allerede har sagt, og prøver å dytte bort hendene samtidig som han serverer.

Det er akkurat da jeg er så utrolig glad for at Vibeke er akkurat så rett frem som hun er: Hun krøller resolutt sammen servietten sin, kaster den bort på hun som var verst, og roper metoo, jenter!, med streng stemme. Resultatet er at jentene slutter, og ser ut til å bli ganske satt ut.

Kort tid etterpå kommer artisten/servitøren opp til bordet vårt, og takker Vibeke dypt og inderlig. Han forteller hvor kjipt han syns det er når damer tydeligvis tror at kroppen hans er fritt frem for tafsing, og at dette er noe som skjer ikke helt sjelden (og det gjør meg så forbanna). Det groveste han hadde opplevd var fra en dame som til og med var politi; som hadde tatt tak mellom bena hans og sagt at jeg har håndhjern og batong hjemme...

Altså, vi kan ikke gå rundt og mene at denne typen oppførsel er helt uakseptabel når den kommer fra menn og er rettet mot kvinner, men at kvinner kan oppføre seg så tarvelig! Selv om han som mann (dette påpekte han også selv) aldri har opplevd den faktoren å bli fysisk redd – som jo er noe de fleste kvinner vil kjenne på, da de jo faktisk omtrent alltid er fysisk underlegne – så er denne typen oppførsel så langt unna å være i nærheten av grei en gang.

Så, jenter, metoo går den andre veien også – kan vi ikke prøve å huske på det?

Uken som var: Ett foredrag, to sommerfester, en tae kwon do-gradering, ett besøk hos Wallmanns salonger, og to dager med IKEA-fest, altså skruing av et tonn (sånn bokstavlig talt) av PAX-skap hos Vibeke (aka. Mattedama).

Begge innleggene jeg skrev om plast fikk god oppmerksomhet, og det er selvsagt gøy - det kommer MER, både om plast, og andre ting som handler om hvordan man kan gjøre gode eller mindre gode valg for miljøte vårt 🙂 Jeg venter blant annet på et gjesteinnlegg om plast i havet fra en som er mer kompetent enn meg til å skrive om akkurat dette - just be patient ♥

I dag: I skrivende stund sitter jeg på Espresso House på Majorstuen, med en stor is-latte. Denne dagen har bare gått veldig i ett, og jeg føler jeg har vært på farten fra avtale til avtale i hele dag - akkurat nå sitter jeg egentlig bare og slår i hjel tid og fyller på med koffein, før jeg skal opp til Lise. Jeg skal nemlig prøve hennes gamle brudekjole (ja, det skulle skje forrige uke, men så passet det plutselig ikke allikevel)...tenk om jeg kunne giftet meg i den, det syns jeg hadde vært innmari fint. Dessuten; en god måte å spare både miljø og penger ;). Dersom den skulle vise seg å kunne sitte fint på meg så har en plan for hvordan jeg skal gjøre den "min".

De to ukene fremover nå: Tenk, nå er det bare 2 uker til Anders leverer PhD-avhandlingen sin, så plutselig er vi to doktorer i Roseslottet ♥ Og ikke minst: Snart skal vi begynne å planlegge bryllup sammen - jeg begynner å bli ganske gira på å få satt dato, sende ut hold av dagen-beskjed til gjester, og ikke minst finne det perfekte lokalet for vår vielse og fest.

Uken som akkurat har startet skal jeg blant i et nytt møte med Silvija - det er liksom så mye som bør avklares nå før juni går mot slutten, og det bare er feriemodus på alle. Jeg tenker meg også opp til Egmont et par dager, for å sitte der å jobbe. De har jo lokaler i Nydalen, som betyr at det er absolutt perfekt for meg som bor på Sagene/Torshov 🙂 Tidligere i dag fikk jeg en VELDIG spennende invitasjon fra NUPI (Norsk Utenrikspolitisk institutt), til en rundebordssamtale med tema Iran, Trump, atomvåpen, atomvåpenprogram. Det må jeg SELVSAGT takke ja til, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er utrolig stas å bli invitert!  Så plutselig begynner torsdagen å fylle seg også...


Ellers har jeg store planer om å bli god (eller, i alle fall bedre) på videoblogging fremover. Mine tanker når det kommer til video, er at det er en del av mine temaer som blir litt lange og omfattende å skrive innlegg om, men som jeg gjerne kan sitte og prate om. Ett eksempel er hva skjer med thorium, egentlig? Det kan jeg godt sitte og prate rundt, men å skrive et slags svar på det blir bare alt for langt og omfattende (da får jeg egentlig mest lyst til å si har du lest master- og doktor-avhandlingene mine? Der skriver jeg nemlig ganske mye om akkurat det 😛 )

Er det noen andre ting dere kunne tenke dere at jeg skrev mer om, eller tok opp i videoblogg?

2

 

I går var vi ute på Wallmanns salonger, og i motsetning til forrige gang vi var der (da det var The Box pop-up show) så var det helt awesome. Vi koste oss max, og følte oss på alle mulige måter underholdt. Etter at vi var ferdige med kveldens middag og show var vi så gira og glade at det var bare ikke snakk om å dra rett hjem. Turen gikk derfor til bar Tjuvholmen (i dag lurer jeg litt på hvorfor det IKKE ble et sted på Grünerløkka, eller et annet sted i nærheten, men det er jo ikke alltid man gjør helt logiske valg når kvelden har vart noen timer...;)), og alt var stort sett veldig fint - det er bare én ting jeg må si noe om:

Jeg har en liten oppfordring til deg, kjære mann, som tenker at du bare MÅ fortelle de damene du treffer, hordan de kan forbedre seg og livet sitt (i dine øyne). Hvis hun ikke har spurt deg om råd så er hun IKKE interessert. Det som er råd for forbedring i dine øyne er nærmest garantert ikke det for henne. Du er bare irriterende og frekk. Ok?

Hvis du vil fortelle noen du møter at hun (eller han) er pen, så si det, ikke bruk det som en måte og fortelle hvordan du mener vedkommende kunne være penere. Verden dreier seg nemlig ikke om deg, skjønner du... Og, nei, jeg er på ingen måte lei meg fordi denne manne ikke syns jeg var "pen nok", jeg er bare lei av at rabdom folk/menn skal ha meninger, og fortelle meg, om hvordan jeg burde oppføre meg/bruke kroppen min. Noen dager før dette kom det "råd" om at Anders og jeg måtte få barn nå, for egentlig så er jo 8 år mellom barn for lenge. Mtp at Alexandra ER 8 år nå så er jo denne ekstra nydelig - siden vi da uansett er "dømt til å feile", og det er jo en hyggelig ting å prakke på andre mennesker...:P

Tilbake til gårsdagen, og håret mitt, så skal det sies at det er litt morsomt også, når vedkommende bøyer seg frem og serverer denne beskjeden om at jeg visstnok er veldig pen, men jeg burde slå ut håret for å bli penere. Å da se på han, heve et øyebryn, og svare spørrende: Hva mener du, hvorfor det? Da ble han ganske satt ut. Men altså, hva trodde han? At jeg skulle fnise sjenert og si takk, ja, nå skal jeg prøve å gjøre meg deiligere for deg...?!?

For the record, dette var den eneste kontakten vi hadde i løpet av hele kvelden - vi hadde ikke en gang hatt øyekontakt før dette "tipset" plutselig kom.

Forøvrig kan jeg avsløre at den toppen jeg hadde på meg i går har hele "utrigningen" på ryggen, og masse detaljer, så jeg står på mitt, som er at det peneste til akkurat dét antrekket er håret oppsatt. Dessuten var håret mitt møkkete og fett, og jeg er 100% sikker på at ingen ville synes det var spesielt lekkert med det hengende nedover da 😀

 

Hei dere, da er mandagen godt i gang, og for meg er dette starten på den første uken uten at jeg skal være på UiO. Den første, skikkelige frilansuken, på en måte 🙂 Grunnen til at jeg gnager om akkurat dét er at forrige uke var jeg jo, som noen fikk med seg, på UiO 4 av 5 dager. "Problemet" med det er at det føles litt som om at det er slutt med en kjæreste, der begge er enige om at man egentlig er veldig gode venner, men man trenger liksom litt avstand før man kan gå ut og drikke vin sammen... Det er den lille avstanden, der jeg kjenner på at jeg faktisk står på egne ben, jeg trenger – og forhåpentligvis får denne uken. (Dog, jeg skal på sommerfest med alle de utrolig fine folka fra Realfagsbiblioteket på torsdag - de som "reddet" meg i 2014, da ting var virkelig vanskelig, og som sannelig kom til unnsetning og sørget for at de tre siste månedene mine på Blidenr ble skikkelig fine - tusen takk til Live og resten av dere♥♥♥)

Denne uken ser slik ut:

Mandag - forberede morgendagens foredrag på NMBU, om Why science should be more pink (et viktig poeng i dette foreadrget er at mangfold faktisk er viktig, og hvorfor, og som illustrasjon på dette så elsker jeg bildet under her, av Alexandra, med sverd i den ene hånden, og tryllestav i den andre hånden). Jeg begynner også å få nesten mark over hvor innmari enkelt og svart-hvitt veldig mange ser på dette med plast, så jeg klør i fingrene etter å skrive noe om det...hvis jeg får tid (hvis ikke kommer det plutselig - jeg legger ikke fra meg plast bare fordi jeg ikke fikk tid i dag, liksom)

Tirsdag – starter dagen på Ås og NMBU, med foredrag 🙂 Onsdagens møte skal forberedes. På ettermiddagen skal jeg til Lise, for faktisk å prøve hennes gamle brudekjole ♥

Onsdag – møte hos Egmont

Torsdag – forhåpentligvis får jeg tid til å møte Bård (Borch Michalsen), hvis han får byttet flight til en tidligere enn den han egentlig har bestilt. Fredagens møte skal forberedes. På ettermiddagen er det sommerfest med Realfagsbiblioteket (virker kanskje teit å skrive inn i en liste over «hva skal jeg gjøre denne uken», men det er jo fordi en sånn ting «stjeler» tid, så resten av ukens TODO-liste må tilpasses 😉 )

Fredag – møte med NRK Super


Ellers ser den generelle TODO-listen min denne uken, som skal fordeles over (hovedsakelig) ukens fem første dager slik ut:

  • Jobb med FNs 17 bærekraftsmål – levér til Jo
  • Skriv om protonterapi, og polonium (bok-prosjekt)
  • Fyll ut sluttpapirer til UiO (ooops, det har jeg ikke gjort ennå, og ooops, da blir det noe med UiO allikevel, men jeg skal ikke dit fysisk, altså)
  • Etter forrige ukes kontraktsmøte med Egmont har jeg en fin, liten liste med ting som skal leveres til dem – do it
  • Foredraget «Jeg hater ordet naturlig» må beskrives og sendes til Athenas

Dessuten håper jeg å få tid til å svare på minst ett av spørsmålene jeg har fått i det siste – som altså ikke er á la hvilken mascara bruker du?, og derfor tar det litt mer innsats å svare på. (Av en eller annen merkelig grunn er det ingen som lurer på hvilken mascara jeg bruker... Faktisk, nå kom jeg på at jeg er i prosessen med å teste ut diverse vannfaste mascaraer, så hvis noen kan anbefale en som sitter superbra, og som gir meg superfyldige vipper er det bare å rope ut – ja, det er for bryllupet, jeg driver og forbereder meg #doyourresearch)


Ønsker dere en strålende uke (både lett radioaktiv, og sånn passe UV)! Med én gang jeg trykker publiser på dette innlegget skal jeg finpusse på morgndagens foredrag - det er heldigvis snart ferdig.

4

Dette spørsmålet har kommet en DEL ganger den siste tiden, og det er kanskje ikke kjemperart...;) Jeg "annonserte" jo på Facebook at jeg begynte å jobbe som frilans hos SunnivaRose den 1. juni, og da er det selvsagt lov å lure. Vel, jeg har ikke lagt meg en detaljert business-plan, men kort fortalt er tanken som følger:

Jeg har nevnt det før, at jeg vil spre kunnskap, og kjærlighet til kunnskap ♥ 

Jeg skal holde foredrag, blogge, skrive (bok, kronikker, ...). Pluss et og annet annet prosjekt; feks har jeg noe på gang med Silvija Seres, og vi deler snart hva vi har lyst til å gjøre (jeg kan vil si så mye at det har å gjøre med kunnskap, dette prosjektet også) 🙂


Men er det ikke vanskelig å skulle leve av å holde foredrag om kjernekraft...?

Er det en del som spør.

Jo, det vil jeg tro at det er; men det er ikke så ofte jeg holder foredrag om kjernekraft eller kjernefysikk. Foredraget om Ellen Gleditsch i går var heller et unntak enn regelen 😉 Ikke at jeg IKKE vil snakke om mitt eget fagfelt, for jeg ELSKER å snakke om radioaktivitet og atomkjernen og stråling og atomvåpen og kjernekraft! Men heldigvis så snakker jeg om temaer som er litt bredere enn som så: Feks hvordan reise seg når det går skikkelig dårlig/motivasjon, blogging for formidling av tungt fagstoff, hvorfor (sånn seriøst!) mangfold er viktig innen forskning og teknologiutvikling, motivasjon til å velge realfag - realfag redder verden, programmering og teknologi... Blant annet.

Når jeg har snakket for NHO, på Offshore Strategikonferansen, Norsk Industri, Matmerk, Norsk Fjørfelag, Forsvarets høyskole, HiOA (jeg har ikke snakket på OsloMet etter at det ble hetende OsloMet, derav "HiOA" 😉 ) feks, så er det ikke kjernefysikk eller kjernekraft jeg snakker om - det er kanskje bare med (hvis det i det hele tatt er med) i en bisetning, eller som et eksempel på at stoff som sees på som veldig tungt og kanskje litt "grått" kan gjøres "rosa" ♥ Når jeg snakker for Pi-parken barnehager, eller alle lærerne på NTG så handler det om hva vi vet om fremtiden og hvorfor alle burde lære å programmere. Selv når jeg er rundt på diverse videregående skoler, så er det som regel ikke kjernefysikk jeg snakker om; jeg snakker om min vei fra drømmen om å bli balettdanser, til PhD i (kjerne)fysikk. Jeg snakker om at ingen bare er "smarte", at ingenting kommer gratis, at vi lar oss motivere av forskjellige ting - og hvis din motivasjon til å ta fysikk og matematikk er at du vil jobbe med "grønn energi" så er det en like god motivasjon som de som bare er geniuint interessert i likninger!

Når det gjelder blogg så kan jeg nå fortelle at jeg i det siste har vært i flere spennende møter hos Egmont, og jeg har nettopp vært og signert en kontrakt med dem nå. Dette er et samarbeid jeg er VELDIG spent på, og jeg håper mange vil følge meg videre her inne på bloggen!


Ellers er planen min at jeg skal holde på meg selv i minst ett år: Da håper jeg at jeg har funnet ut hvordan jeg trives med det, og om jeg kan leve av det - to litt viktige faktorer, kan man jo si 😉 Hvis konklusjonen er at jeg ikke trives, eller ikke kan leve av dette, så tror jeg at jeg samtidig har fått den betenkningstiden jeg trenger for å finne ut av hvor veien går videre, og hvor det er jeg kan gjøre en forskjell ♥

 

I går hadde jeg en heeelt amazing kveld: Jeg var så heldig å bli invitert av North Face til deres #shemovesmountains - en feiring av og med 50 sterke og flotte kvinner anno 2018. Jeg fikk altså komme som en av disse 50 kvinnene, og jeg må jo bare takke ydmykt for å få en slik betegnelse!

Kvelden ble tilbrakt på toppen av Holmenkollen - altså VIRKELIG på toppen. Med DET været, bobler i glasset, fantastiske damer (som alle bortsett fra én var av typen nye bekjentskaper), inspirerende foredrag, nydelig konsert... Det ble en sånn kveld hvor jeg bare følte meg så utrolig glad og full av energi etterpå ♥

Vibeke over her: For en RÅ dame! Kort fortalt så bor hun i telt i nærheten av Gardermoen, fordi hun så å si aldri er hjemme i Norge... Hun bruker nemlig all sin tid på enten å klatre opp på all verdens fjelltopper, eller så driver hun med bistandsarbeid sammen med FN, i feks Sør-Sudan.

Karina Hollekim holdt foredrag for oss, og fortalte om hvordan hun var nær ved å dø, og så etter det nær ved å miste begge bena, etter en basehoppulykke. Inspirerende historie, og ikke minst veldig godt fortalt ♥

Sjekk ut Lil Halima, som holdt konsert for oss. Nydelig!

Det hele ble avsluttet med enten Zipline-tur eller rapellering rett ned, 65 meter, i løse lufrten. Jeg kan ikke fordra følelsen av å falle, men utfordret meg selv (veldig!) og tok til slutt Zipline/Kollensvevet. Og, ja, det var VELDIG GØY!

Her var jeg så full av adrenalin at jeg kunne omtrent ikke snakke 😀 Veldig fornøyd med meg selv!


I skrivende stund er jeg forresten med på en Live-sending hos Foreldre & Barn, på grunn av kronikken jeg skrev om at man IKKE MÅ DEKKE TIL ÅPNINGEN PÅ BARNEVOGNEN (og hvis du ser noen som gjør det må du faktisk si i fra...selv om det er litt ubehagelig, bare gjør det på en hyggelig og repsektfull måte). Vi har lagt Lily (Alexandras aller første dukke) ned i en vogn som vi har dekket til med helseteppe, og driver og måler temperaturen nå. Da vi startet var det 27 grader i luften, men i løpet av bare 4 minutter gikk temperaturen opp til 31 grader.

På søndag delte jeg et trinn for trinn-innlegg på instastories, av at jeg laget eggesalat. Siden jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger tenkte jeg at jeg like gjerne kunne dele oppskriften her også - på instatsories er den jo borte nå 🙂

Egg er genialt, for det er billig og mye, bra mat for pengene, det holder seg lenge, så du kan liksom alltid ha det tilgjengelig (så lenge du har kjøleskap 😛 ), og det kan varieres masse og brukes til både mat og kos ♥ Jeg har dessuten alltid majones, rømme, og sennep (+ salt, pepper, og karri) hjemme - som ville ha vært greit nok for å lage denne eggesalaten. Jeg har nesten alltid en eller annen form for paprika, og en eller annen form for løk. Purre er det jeg vanligvis har, men denne gangen hadde jeg en akkurat passe stor vårløkrest fra vi hadde gjester på fredag - så fint å få brukt den til noe fornuftig, før den ble dårlig.

Ingrediensene i denne eggesalaten ble som følger:

  • majones (jeg bruker alltid ekte)
  • rømme (jeg bruker alltid seterrømme)
  • sennep (Dijon er min foretrukne)
  • en liten rød paprika
  • halvparten av en stor grønn paprika (så det ble ca lik mengde rød og grønn paprika)
  • vårløk
  • saften av en halv sitron
  • 5 kokte egg
  • salt
  • pepper
  • karri

1. Jeg starter med å blande majones (en goood klem - ca lik mengde som rømme), rømme (2 spiseskjeer) og sennep (1 teskje). Rør godt sammen.

2. Ha i salt, pepper og karri. Rør inn.

3. Hakk vårløken i tynne skiver, og klem ut saften av en halv sitron. På bildet ser du noen sitronsteiner, men disse er selvsagt enkelt å plukke ut før du rører alt sammen.

4. Skjær paprika i små biter. Jeg foretrekker biter som er ca 1.5 cm lange og noen millimeter brede til en sånn type majonessalat som dette. Bland sammen.

5. Det eneste som egentlig mangler nå er eggene. Før de går oppi syns jeg det er kjekt å smake, og jeg fant ut at jeg ville ha mer pepper. Grunnen til at jeg smaker før eggene går i er at det er enklere å røre inn mer krydder, evt mer sennep uten eggene, siden disse lettere går i stykker når man rører masse rundt 😉

6. Skjær eggene i små biter, og rør dem forsiktig inn i majonesblandingen.

7. Eggesalatn er klar! Enten som pålegg (deilig på små, sprø knekkebørd), eller den kan spises rett som den er. I en lukket beholder holder den seg fint i kjøleskapet i noen dager (det bel dog ikke nmoe problem her...i løpet av kvelden var alt borte 😉 ).

Følg meg gjerne på Instagram: @sunnivarose


Ellers så klapper jeg meg selv på skulderen i dag; jeg har sendt fra meg tekst til Foreldre & Barn om det med å dekke til vogn, og jeg har omsider fått unna den kjedelige skattemeldingen (vi satt en evighet for å finne næringsoppgaven, som ble kalt for skjema RF-somethingsomething, som vi ikke fant, men som de plutselig også kalte for næringsrapport, viste det seg...hvorfor gjør dere sånt, Skatteetaten? :/ ), jeg har lest masse om Ellen G., og nå er jeg hvert øyeblikk på vei ut døren for å være med på The North Faces Women Event. Jeg er ikke heeelt sikker på hva det er, annet enn at vi skal feire kvinnelige rollemodeller (yeay), og at vi skal være i Holmenkollen, ved Skimuseet. Dresscoden er casual - gjerne litt sporty, og da må jeg innrømme at jeg faller litt av...håper jeg har klart å kle meg sånn nogenlunde greit 😛 (Det ble halvmørke jeans, som er de lyseste jeg har, en lys rosa T-skjorte med blondekant, hvite Converse, og utslått hår). Uansett så gleder jeg meg, og er veldig spent på hvilke andre, bra damer jeg kommer til å møte i kveld ♥

Da er det mandag, og starten på siste uken i mai, som også betyr siste uken min på UiO. Ikke at jeg tror at jeg aldri kommer til å fysisk være på UiO noe mer (det vet jeg at ikke stemmer - jeg skal jo fremdeles gjøre ting i samarbeid med UiO 🙂 ). Dog er dette den siste uken som ansatt, og plutselig er det skjemaer som skal fylles ut, ting jeg må finne ut av, en mail-innboks som må eksporteres +++

Sånn ser denne uken ut, i grove trekk:

mandag. Prøve å komme á jour med mail. Jobbe med tekst for Foreldre&Barn - som heeelst skal være ferdig før dagen er omme. Research på droner. Skrive engelsk presentasjonstekst for Athenas. Skattemelding!!! (Fristen er på torsdag, men siden det er ting som skjer på ettermiddag/kveld resten av uken må jeg bare bli ferdig med dette i dag.)

tirsdag. Ta hilder til høstens UngForsk (et nytt samarbeid med UiO, der, altså 🙂 ). Jobb med PhD Day-arrangement (møt/mail alle deltagere i panelet). Jobb med neste ukes foredrag - målet er å ha skikkelig kontroll på Ellen Gleditsch' forskning før dagen er over. På North Face kvinne-inspirasjonskveld - yeay 😀

onsdag. Jobb med foredrag (Ellen G.) mer eller mindre hele dagen! Innom Fysisk Institutt for å få svar på ting jeg lurer på (sånne småting som feriepenger, feks :P). Pratmakeraften med Athenas - get together med mange av de andre utrolig dyktige foredragsholderne i stallen der, altså.

torsdag. Siste dagen. Etter 15 år, der jeg på det aller meste har hatt noen måneder vekk fra Blindern. Det skal bli ganske godt (eller i alle fall sunt) å stå på egne ben, tror jeg. Skjema skal leveres, sammen med nøkler og laptop - med mindre det viser seg at det koster såpass lite å kjøpe ut laptopen at jeg syns det er verdt det.

fredag. Denne dagen starter tidlig, for jeg skal tar turen ned til Horten og Athenas (det blir visst en del Athenas denne uken, men det er vel forsåvidt bare bra, med tanke på den nye frilans-tilværelsen), og være der til kl 9. Møte med Silvija og co når jeg er tilbake i Oslo.

helgen. På lørdag skal jeg på brudesko-shopping med Lise! Søndag danser Alexandra i årets ballettsommerforestilling på Folketeateret.

Neste uke skal jeg lede Science Talk, holde foredrag på Nasjonalbiblioteket, og lede ett arrangement på av PhD Day.  Ganske riktig: Selv om tiden på UiO er over, er ikke tiden for samarbeid med UiO over... Det betyr at generelt skal denne uken brukes til å forberede disse "opptredene", og det gjelder egentlig hver dag denne uken - heldigvis så er det ikke så veldig mye sånn helt fast denne uken.

Ukens motto: Ikkje få panikk 😉

 

7

#nomakeup #barelittfilter:

 

Gårsdagen ble stort sett tilbrakt her ute på balkongen, og det ser det ut til at dagen i dag også blir ♥

Alexandra hadde besøk av en klassevenninne i hele går, og i dag er det en annen klassevenninne på besøk. De er ute og leker, og jeg får balkongen for meg selv, og kan derfor sitte her og jobbe - eller i alle fall prøve å jobbe, litt... Uken som starter i morgen er den aller siste uken min på Universitetet, og plutselig ble det veldig ekte, og jeg kom på at det er en del litt sånn kjedelige ting som må fikses før jeg leverer fra meg nøkler på torsdag. Anders jobber jo uansett, så jeg kan like gjerne bare gjøre det jeg og. 15 år har jeg vært på UiO nå - det er nesten halve livet, og det kjennes rett og slett ganske uvirkelig at torsdag er siste dagen min.

Men, altså, jeg sitter på balkongen med laptop i fanget og islatte i glasset - nam! Av en eller annen grunn gikk det liksom "opp for meg" for et par dager siden at hey, islatte er inmari digg når det er så varmt - dét kan jeg jo lage meg enkelt hjemme. Nei, akkuart den åpenbaringen er kanskje ikke så fryktelig imponerdende, men jeg nevner det, i tilfelle det er flere som er like sløve som meg (la oss skylde på varmen - ting går rett og slett litt tregt), og ikke tenkt over at der superenkelt, og veldig deilig å lage islatte hjemme ;).

Tilbake til denne balkongen: Det er varmt og godt, her jeg sitter med sol kun på tærne - resten av kroppen er i skyggen, og det får meg til å tenke på: Kan noen fortelle meg hva greia med å dekke til barnevogner med teppe er? det lurer jeg seriøst på...! Solen treffer jo jorden med 1000 Watt per kvadratmeter, som betyr at hvis kalesjen på en barnevogn er sånn ca 1/2 kvadratmeter så blir det 500 Watt - eller med andre ord: 8/9 60 Watts-lyspærer hengende sånn 30 cm fra hodet til en baby, og så stenge igjen for at varmen skal slippe ut...det gir jo VELDIG lite mening?!? (Ja, fasongen på kalesjen gjør at det ikke blir riktig 500 Watt, heller, men la oss si det "bare blir" 250 Watt, da, så er det allikevel 4 lyspærer.)

Så dét vil jeg gjerne ha svar på!

Nå skal jeg inn og fylle på islatten min, for den ble akkurat tom, og jeg MÅ ha en til 🙂

 

7

Hei dere! husker dere jeg nevnte at jeg endelig hadde fått skrevet ferdig, og sendt inn (!), kronikk til Dagbladet i går? Vel, nå er den på trykk 🙂 Det er en ganske personlig tekst, om oppturer og ikke minst nedturer på veien fra en drøm om å bli danser, til å fullføre PhD i fjor.

Den som er middels, eller kanskje langt under, som bruker «alt for mye» lipgloss og har platinablondt hår kan ende med å være «best» i morgen, og den som er «best» i dag, er kanskje ikke så spesiell i morgen. Fordi du ikke er definert av hvem du er i dag. Om du stryker på eksamen i dag, betyr ikke det at du er en fiasko. Det betyr kun akkurat dét: Du strøk på en eksamen. Det definerer deg ikke – husk på det!

Denne teksten startet som talen jeg holdt i human-etisk konfirmasjon i fjor vår, og så var planen at jeg skulle gjøre den om til kronikktekst sånn rett etter det. Det tok altså et år før jeg faktisk ble ferdig med den. Endelig 😀

Du kan lese hele teksten HER.


Ellers elsker jeg at dere gir meg innspill på bryllup; deler erfaringer med kjole og vigsler og blomster, og deler tanker rundt etternavn. Keep it coming ♥

Nå er det besøk at Lise og Joachim, skravling og vin på balkongen, og litt fiksing og ordning. Det er fint å ha gode venner som bor i nærheten, som stiller opp når man trenger litt hjelp. Håper du nyter solen, i dag også 🙂