Hopp til innhold

Kategori: hverdagsliv

4

Publisert 4 kommentarer til Noen ganger lurer jeg på om en del folk ikke kan lese

Altså, jeg vet jo at det kommer... Når man skriver om et eller annet som har med likestilling og kjønn å gjøre, så hopper de frem, de som mener du er helt blåst, og at du mener at det ikke er noen som helst forskjell på gutter og jenter. Ennå jeg skrev, i store, fete bokstaver (som en egen avsnittsoverskrift) at "det er forskjell på jenter og gutter".

Heldigvis så er det veldig mange (flere) som sier "takk" osv, så man kan jo ikke bare stoppe heller. Takk tilbake, uansett, til alle dere som gir positive tilrop på veien - det betyr veldig mye ♥ Og selvsagt takk til alle som kommer med konstruktiv kritikk 🙂

For å ta noen av de kommentarene jeg fikk i forigårs; jeg har jo litt lyst til å bare si ehm, kan du ikke lese, evt forstår du ikke norsk? For kritikken kan oppsummeres litt som dette:

  1. Sånne som deg, ass, som bare skylder på alle andre
  2. Du vil at menn skal være kvinner
  3. For en teit ting å bry seg med
  4. Psykologen er uenig med deg

Men la meg heller prøve å svare, da:

  1.  Man kan vel se noe i samfunnet som man syns er litt dumt, uten at det direkte har plaget deg selv, uten at det er å skylde på alle andre. Eller er det sånn at man kun kan bry seg om ting som er direkte dårlig for deg selv? Jeg klarer i alle fall ikke helt å se at jeg "skylder på andre", for jeg syns egentlig jeg klarer meg ganske bra 🙂
  2. Nei, jeg vil ikke at menn skal være kvinner. Som allerede nevnt så sto det tydelig uthevet at det er forskjell på gutter og jenter. I tillegg var jeg tydelig på at ingen skal tvinges til å ha på seg noe de ikke vil, leke med noe de ikke har lyst til, eller liknende. Hvordan dette blir til at "menn skal være kvinner", ja, det trenger jeg faktisk litt hjelp til å eventuelt forstå.
  3. Det er ok å syns at dette er en teit ting å bry seg om, men for meg så handler dette om så like muligheter for gutter og jenter som mulig - er det teit? Og feks dette med at størrelser på jenter er mindre enn gutter - er det teit å reagere på? Vi er med på å "fortelle" jenter at de skal kle seg "sexy", vi lar jenter måtte ha større størrelser for å kunne bruke komfortable plagg (noe som er kjipt mtp forhold til kropp og mat), og vi lar butikkene definere at jenter ikke skal utvikle seg like bra fysisk som gutter - som igjen, i verste fall er med på å påvirke den kognitive utviklen av jenter negativt. For meg er ikke dette "teit" å bry seg om. Jeg syns heller ikke det er "teit" å skulle bli kjent med et barn som et menneske, og ikke som et kjønn - sånner jeg, da...
  4. Det ble linket til en kronikk av en psykolog (som jeg forsåvidt kjenner godt til), men jeg klarte ikke å se at vi var spesielt uenige. Igjen: Jeg mener på ingen måte at barn skal oppdras "kjønnsløst", eller at det ikke er forskjell på kjønn.

Virkelig, hvordan kan det være provoserende å mene at man skal gi barn mange muligheter ("100 istdetefor 2"), og at vi skal bli kjent med hvert barn som et individ, og ikke bare et kjønn? Det er vel ikke veldig ekstremt å mene...

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg – ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om?

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Den gode følelsen av blanke ark og fargestifter, og nytt semester

Anders og jeg startet gårsdagen på en benk utenfor DNB på Majorstuen, i morgensolen, fordi ventet på at de skulle åpne. Mens vi satt der ble vi begge veldig truffet av semesterstartsfølelsen: Den følelsen av sommer som går mot hell (solen kan varme godt, men det kan plutselig være et ordentlig kaldt drag i luften - slik det var litt før klokken 9 i går), nytt studieår, og BLANKE ARK.

Det var Anders som sa det først – hvor glad han blir av godfølelsen rundt semesterstart. Ja, du skal møte alle studievenner igjen (evt er du ny student og skal møte masse nye, spennende mennesker 😀 ), men aller mest så er det den følelsen av at dette er en helt ny begynnelse, og det er ikke grenser for hva du kan få til fremover - du kan virkelig gjøre det bra nå...! Altså ganske som nyttår, bare at det er mer lys og varme, og mindre snø og sludd, og jeg tror egentlig vi begge føler at det er virkelig i august du har den godfølelsen av EN NY START. Og selv om jeg ikke er student lenger, ja, selv om jeg ikke er på UiO lenger, så er det nå det starter - jeg kan liksom både lukte og smake det 😛

Semesterstart i midten av august er den nye starten, ikke januar - da er det bare mørkt 😛 Flere som føler det som oss?

 

Jeg syns denne teksten som jeg skrev i Dagbladet tidligere i år, passer fint også nå - i dag snakker jeg spesielt til deg som er fersk student ♥ Lykke til alle nye studenter. Husk at det å være student er så mye mer enn å møte på forelesning – du kommer til å trenge folka rundt deg, og du blir ikke kjent med dem på forelesning alene...

Enten så går det bra, eller så går det over!

Kjære konfirmant!

Eller kjære deg som har kommet opp i eksamen – kanskje i «det verste du kunne komme opp i», eller deg som snart er ferdig med videregående og ikke er helt sikker på hvor veien går videre nå. Eller deg som er student og har fullført første studieår, på det som skulle være drømmestudiet – og så bare har det liksom ikke føltes riktig i det hele tatt.

Du er sånn 15-20 år gammel, men du skal leve til du er ca 100. Du har allerede rukket å bli noe, kanskje rukket å følge en drøm, men husk at det er helt greit å bli noe mange ganger, og det er greit å ombestemme seg. Det er også greit å føle at man mislykkes med noe – det er til og med antageligvis en ganske sunn opplevelse å ha med seg på veien.

Da jeg var liten drømte jeg om å bli ballettdanser. Det førte til at jeg på ungdomsskolen danset jeg mellom fem og syv ganger i uken, og hele livet mitt handlet om dans, og drømmen om å stå på scenen. Jeg ble etterhvert ganske god, og jeg var fast bestemt på å bli danser. Valget falt dermed på ballettlinjen på Fagerborg videregående skole etter ungdomsskolen – og jeg kom inn! Jeg var på vei mot å få oppfylt drømmen ...

Jeg ble 17 år gammel, og ferdig med andre klasse. Sommeren mellom andre og tredje klasse fikk jeg en slags panikk, eller kanskje man skal kalle det eksistensiell krise. Jeg vet fremdeles ikke nøyaktig hva det var som skjedde i hodet mitt den sommeren, men resultatet var at i løpet av noen dager gjorde jeg en helomvending, og tåspisskoene mine ble byttet ut med matematikk, fysikk, og kjemi. Den store drømmen, som hadde vokst fram siden jeg var 5 år gammel, brast.

Hvis jeg tenker meg godt om, og prøver å analysere det som skjedde den sommeren, så kommer jeg frem til at det var nok et aspekt av «dette har jeg ganske mye større sannsynlighet for å kunne leve et behagelig liv av – og det er jo i grunnen ganske all right» (realfag versus ballett, altså). Penger er på ingen måte alt i livet, og jeg er ganske sikker på at penger alene ikke gir et lykkelig liv, men å tjene nok er faktisk ganske viktig. Så kan man selvsagt ha forskjellige oppfatning av hva «nok» er. I diskusjonen «bør du velge med hjertet eller hjernen» må jeg nesten bare si ja takk, begge deler! Det er fint å ha en drøm, absolutt, og du bør jo ikke velge å gjøre noe du virkelig hater, men du kan faktisk ha med deg hodet selv om du også har med deg hjertet.

Etter til sammen 4 år på videregående, ble det fysikkstudier på Blindern på meg. I systemet er jeg en drop-out, men karakterene fra videregående vitner om noe annet. De var gode, og på papiret var jeg godt forberedt på studiene.

Jeg husker første dagen som student virkelig som om det skjedde i fjor høst: Jeg gikk inn i Store Fysiske Auditorium på det som virket som det kjempestore Universitetet i Oslo, og satte meg på første rad. Jeg hadde på meg en supertrang, superutringet, babyrosa glittertopp, komplett med den aller beste push-up-bhen min under. Jeg hadde sørget for at munnen matchet toppen – i babyrosa shimmer-lipgloss fra Chanel. Håret var platinablondt, og jeg hadde det i to fletter for anledningen.

Det tok ikke veldig lang tid før jeg følte meg ensom, som jeg ikke hørte til.

Jeg var den eneste med rosa glittertopp og rosa shimmer-lipgloss. Jeg passet ikke så godt inn.

Følelsen av å være alene, på feil sted – å ikke høre til – var vond, og den ble sterkere etter som dagene ble til uker, og ukene ble til måneder.

Det virket på en måte som om det var en felles oppfatning av at det ikke er mulig å være en seriøs fysikk-student og samtidig bruke hjernekapasitet på «overfladiske» ting. Som sminke, hår, sko og vesker. Ganske raskt begynte selvtilliten å forsvinne. Med dårlig selvtillit ble gode karakterer til dårlige karakterer – noe som selvfølgelig førte til enda dårligere selvtillit, og enda mindre evne til å ha tro på at dette var noe jeg kunne klare, og dermed å faktisk gjøre det.

I mitt dårligste semester sto jeg i kun ett av tre fag – med den dårligste ståkarakteren.

Så hva gjør man da? Man kan legge seg ned, gråte, og gi opp? Eller «bare» gråte, kanskje bli sint, reise seg, og starte på nytt igjen?

På ren stahet holdt jeg ut noen år, før jeg gjorde nettopp det siste; reiste meg, snudde meg rundt og gjorde ting om igjen - annerledes, og bedre (etter at jeg selvfølgelig hadde lagt igjen min andel av tårer rundt omkring på campus). Spiralen gikk plutselig oppover: Karakterene ble bedre, og dermed kom selvtilliten tilbake, og med bedre selvtillit kom troen på at dette kunne og skulle jeg klare, og så gikk det enda bedre med studiene.

Jeg brukte mye mer tid enn det man «skal» på studiene, men jeg forsvarte doktorgraden min i kjernefysikk for ca ett år siden.

Poenget med denne historien er at den du er i dag trenger ikke å definere hvem du er i morgen!

Min historie er dessuten ikke unik; jeg kjenner etter hvert mange som har historier som likner på min. Folk som har brukt tid på å finne sin greie, som har hatt flere drømmer, og brukt tid på å finne ut av hva som er lurt å gjøre.

Den som er middels, eller kanskje langt under, som bruker «alt for mye» lipgloss og har platinablondt hår kan ende med å være «best» i morgen, og den som er «best» i dag, er kanskje ikke så spesiell i morgen. Fordi du ikke er definert av hvem du er i dag. Om du stryker på eksamen i dag, betyr ikke det at du er en fiasko. Det betyr kun akkurat dét: Du strøk på en eksamen. Det definerer deg ikke – husk på det!

Så det ble ett år ekstra på videregående, da, og tro meg, ett år fra eller til kjennes kanskje ut som mye når man er 17, men det er virkelig ingenting i den store sammenhengen.

Så brukte jeg mer tid enn normert på studiene mine også, og det har ca null å si i totalen av det som er livet.

Som sagt: Det er helt greit å bli noe mange ganger, og å ombestemme seg.

«Seier» smaker forresten enormt mye bedre når du har kjempet for den.

Apropos det «å bli noe»: Dette med å ha med hjernen i valget, og ikke bare jakte etter en drøm som kanskje mer eller mindre er luft og vann - hva vil det egentlig si? Hvordan kan vi vite hva som er lurt å gjøre?

Vel, for å gå tilbake der jeg startet: Du skal altså leve til du er ca 100, og det er lang tid.

Hvis vi ser på det som har skjedd i løpet av de 100 årene før du ble født, rundt tusenårsskiftet, så har vi blant annet lært å fly, og det å fly rundt omkring i hele verden er blitt allemannseie. Vi har fått datamaskiner, internett, p-piller, og Paracet – altså smertestillende som ikke mer eller mindre er heroin. Vi har lært å lage menneskebabyer på labben, og i dag kan du bestille billett til månen og tilbake (selv om det fremdeles er litt uklart når du faktisk kan reise).

Vi snakker altså enorme forandringer, på kort tid.

Hvis vi ser på de 100 årene du skal leve, så har du «unnagjort» ca 15-20 av dem. Bare i løpet av den tiden du har levd har det skjedd ting som nå virker som om de alltid har vært sånn: Vi fått Facebook, Youtube, smarttelefon, og Spotify. Vi holder på å få førerløse biler som allemannseie, og datamaskiner setter livreddende diagnoser på oss.

Grunnen til at jeg sier alt dette – hva som skjedde de 100 årene før du ble født, og hva som har skjedd på den ganske korte tiden som har gått etter at du ble født – er for det første at vi lever i en helt fantastisk tid, der vi har det materialistisk bedre enn vi noensinne har hatt før, men òg at ting forandrer seg fort. Det kan rett og slett være ganske vanskelig å si veldig mye sikkert om fremtiden, og da blir det også faktisk litt vanskelig «å bli noe nyttig»… Til og med deler av jobben advokater og leger gjør, erstattes allerede av maskiner.

Men noe kan vi si ganske sikkert: Med mindre vi ser for oss en slags etter katastrofen-scenario, så kommer du til å leve i et høyteknologisk samfunn der du må forholde deg til informasjon – mye informasjon. Kunnskap er ekstremt viktig, for å kunne ta de gode (riktige?) valgene for deg og dine. Kunnskap er makt.

Så, lær mest mulig, hele tiden. Ingen lærdom er bortkastet lærdom!

Og, spør: Hvorfor?

Spør: Hvordan?

Ikke minst, spør: Hvordan kan du vite at dette er sant?

Dette er viktigere enn noen sinne når vi plutselig lever i en verden der det er «ok» å ha sine egne, «alternative fakta», og fake news florerer.

Oppsøk vitenskap, og husk at alle har rett til egne meninger, men ingen har rett til egne fakta, og egne meninger bør jo gjerne falle sammen med fakta.

Så, helt til slutt, i tilfelle du sitter der med den vanskelige eksamenen, eller kjærlighetssorg, eller lurer på om du er på riktig studium, eller hva nå enn:

Enten så går det bra, eller så går det over!

Publisert Legg igjen en kommentar til Røykelagt hytte og termofysikk

Denne helgen var Anders og jeg en tur på hytta igjen. Tanken var at vi liksom skulle forlenge sommeren, og at det bare skulle være "rett på" sol og bad og båt. Det ble ikke heeelt sånn, da, kan man si - med storm på fredag, og påfølgende regn, og noe som mest av alt minnet om høst 😛 På fredag var vi faktisk ganske usikre på om vi i det hele tatt skulle komme oss av gårde. Først så jeg at det var flere av de store fergene i Oslofjorden som var innstilt, så jeg begynte å lure på om Hvalerfergen kom til å kjøre som normalt (trenger ferge for å komme seg ut til Herføl 🙂 ), men Anders ringte og de nærmest lo av han - seff skulle de kjøre avgangene sine som alltid. Så førte vinden i Oslo til problemer; et stillas i nærheten av Jernbanetorget holdt på å blåse ned, og det å i det hele tatt komme seg til Bussterminalen tok mye lenger tid enn planlagt – dermed ble det også usikkert om vi fikk handlet mat og gått på polet, og rukket den siste bussen vi kunne ta for å være sikre på å rekke fergen. Hyttetur uten mat og vin er ikke såååå mye å trakte etter, så det var ikke noe alternativ å ikke rekke å handle før vi gikk på bussen 😉

Til syvende og sist så unngikk vi å bli truffet av flyvende stillas, Anders rakk polet, OG vi fikk handlet mat (tidenes mest effektive hyttehelghandletur der, da). Vi rakk bussen, og fergen kjørte altså; men jeg har aldri opplevd den typen gynging på den store fergen som vi gjorde utover fredag kveld. Det kom blant annet en bølge som slo opp over dekk og videre helt over en passasjer - hun ble kliss våt fra topp til tå. Vi hadde bare flaks med hvor vi sto, at vi kun ble våte på føttene.

Til slutt: Endelig fremme, og vi var like klare for å nyte storm og regn, som pent vær, sol og sommer. Vi laget deilig mat (veldig enkelt med squash-pasta med rømme, kyllinglårfilet, og cherrytomater - NAM), drakk vin, og fikk fyr på peisen, mens vinden ulte på utsiden ♥

Dagen etter var det helt rolig ute, men det regnet en del, og da syns jeg det blir så mye koseligere med fyr på peisen. Så Anders skulle fikse, mens jeg sto ute på kjøkkenet og jobbet med skikkelig slow food (elsker å bruke lang tid på å lage mat når jeg kan, og hyttetur = tid til slow food, denne gangen bibringe som kokte i maaange timer, og til slutt smakte himmelsk). Etter en liten stund kom Anders hostende ut til meg og informerte om at nå var hele hytta røykelagt. Det var jo litt rart, for det hadde ikke vært noe problem med røyk inn kvelden før, men nå gikk altså INGENTING av røyken ut.

Vi prøvde å finne ut av om det hadde blåst noe ned i pipen som tettet den, eller om det var et spjeld som ved et uhell var blitt lukket, eller noe, men vi fant ingenting. Så da var det bare å vende seg til fysikken – mer bestemt, termofysikken:

Enkelt sagt så beveger varme seg mot det kalde (der det er varmt beveger molekylene seg fortere enn der det er kaldt, og det er rett og slett ren statistikk at disse molekylene vil spre seg til der det er mindre molekylbevegelse, og sånn "sprer varme" seg 🙂 ), og derfor er det gjerne et trekk ut av pipa selv uten at det er noen fyr på peisen - hvis det er stor forskjell på utetemperatur og innetemperatur. Nå var det jo ikke sånn kjempeforskjell på utetemperaturen og innetemperaturen, så da gikk røyken altså heller ut i rommet der vi var, enn opp av pipa. Det var jo tross alt enklere og næmere for røyken/luften med røyken å bare gå rett ut i rommet. Men med én gang man får skikkelig varme i peisen så er det plutselig stor forskjell på varmen nede i peisen og lenger opp i pipa, og da burde det bli et ordentlig trekk oppover. Tenkte vi!

Som diskutert, så gjort: Da det ble mulig å være i stuen igjen prøvde vi å tenne på nytt, denne gangen med mye hardere skyts på opptenningsfronten, for å få full fyr og masse varme, raskt. Og sannelig – fysikken funket denne gangen også. Det ble ingen røyk ut i stuen da vi prøvde for andre gang, og all røyk ble trukket godt ut av pipen, og med god mat, god vin, god fyr og godt selskap, var det ikke noe mer å klage på resten av helgen 😉 

♥ Termofysikk og statistisk mekanikk ♥

2

Publisert 2 kommentarer til Alexandra anbefaler: Nattafortellinger for rebelske jenter

Én av tingene jeg hadde "planer" om for denne sommeren var at Alexandra skulle få leseglede - både for seg selv, og ikke minst ved at jeg leser for henne. Nå som sommerferien så smått begynner å nærme seg slutten så er status at dette i stor grad ser ut til å gå i oppfyllelse...

Boken Nattafortellinger for rebelske jenter kom inn under tak for litt over et år siden, men når jeg har prøvd å lese i den så har Alexandra ikke vært interessert. Så, i starten av sommeren sa jeg til henne at på hytta har vi ikke internett, og det blir lite iPad der, men jeg skal lese for deg - hva med denne, som handler om tøffe jenter? Så fortalte jeg henne at det er skrevet mye mindre om kvinner i historiebøkene enn menn, og at dette blant annet har å gjøre med at historien i stor grad er skrevet av menn. Men det betyr jo ikke at kvinnene ikke har vært der, og ikke bidratt! Og det er dette denne boken handler om: Alle mulige forskjellige kvinner (fra de helt unge, til de gamle, fra de som lever i dag, til de som levde før Kristus) som har gjort forskjellige ting. Og plutselig var hun kjempeinteressert 😀

Hver historie er på én side, med nydelige illustrasjoner. Alle starter i eventyrstil med "det var en gang...". Lengden gjør dem perfekte, for du har alltid tid til å lese i alle fall én. Og hver historie gir et perfekt grunnlag for fine samtaler, om alt fra rapping, til svømming, til kvinnesak, og forskning (og mye, mye mer) - det er så fint, og vi koser oss masse, begge to ♥

Det at hver historie kun er én side gjør dem også ganske egnet for en som ikke er så kjempeglad i lese selv ennå: Som nevnt så har Alexandra fått oppgaver hun skal gjøre når hun er hjemme denne uken. I utgangspunktet var det av typen "henge opp klær", "ta ut av oppvasken", men i går kveld fant jeg ut at dagens oppgave var å lese én tekst for seg selv, slik at det gikk smertefritt å lese den for meg på kvelden.

Hun sluntret nok litt i dag, men så at den delen av teksten hun faktisk hadde lest gikk veldig mye enklere å lese høyt for meg, enn den delen hun ikke hadde vært igjennom (sjokk!). Hun fikk en ganske raus poengsum for dette (hun elsker å få poeng, så poengsystemet fortsetter vi med 😀 ), men jeg sa at hadde det vært hele teksten som gikk flytende så skulle hun ha fått 500 poeng. Hun var helt enig i at hun ikke fortjente 500 poeng i dag, og regnet selv ut hvor mye hun skulle ha (teksten var 4 avsnitt, og siden det var ett avsnitt hun hadde jobbet med så delte hun 500 på fire), men i morgen er det 500 som er målet!

 

Jeg er veldig glad for at vi endelig har hatt tid til å bare ha det helt rolig, og kose oss med å lese sammen - altså, at jeg leser for henne. I skole- og jobbhverdagen blir det ofte veldig hektisk når det plutselig er leggetid, og ingen har egentlig noe ork for lesing. Vi har virkelig ikke vært "gode" der. Nå har vi derimot fått inn en god vane, tror jeg, som jeg skal jobbe hardt for å opprettholde når skolen er i gang igjen også. Nå koser vi oss jo sammen med lesingen, og om ikke lenge håper jeg hun koser seg når hun leser for seg selv også. Jeg tror vi er der snart ♥

 

Alexandra sa jeg kunne anbefale boken, og jeg anbefaler den jo selv og. Det er masse spennende historie å lære, pluss at språket er enkelt, men samtidig med masse nye og relativt avanserte ord ("cellestudier", "kromosomer", "segregering") - så det er masse nytt å lære rent språklig også, samtidig som tekstene er lette og enkle.

Faktisk var vel forresten hennes eksakte ord at Alexandra og Tigress anbefaler - Tigress ser du på to av bildene over. 10 poeng hvis du klarer å gjette hvilket av kosedyrene det er 😛

Publisert Legg igjen en kommentar til Intervju med The Human Aspect

I dag har jeg blitt intervjuet av fine Jimmy Westerheim som har grunnlagt The Human Aspect - verdens første livserfaringsbibliotek. Er ikke det bare helt nydelig, forresten? Livserfaringsbibliotek, altså ♥

Spørsmålene alle som blir intervjuet får er:

  1. Hva har vært ditt livs største utfordring?
  2. Hvordan kom du gjennom den?
  3. Hva har du lært av det?

Jeg satt i en time og snakket om ting jeg faktisk aldri har snakket om før... Er veldig spent på resultatet av intervjuet - både på en sånn god-spent måte, og litt sånn oi, fortalte jeg virkelig det?! Men ingen anger på det jeg delte, altså. Jeg tror deling av erfaringer er bra! Jeg kan jo avsløre at det ble ganske my prat om tiden tilbake til ungdomsskolen, det å føle seg annerledes/utenfor, dårlig selvbilde, og om hvordan "alle" interssante mennesker har vært (er? 😉 ) rare/annerledes 🙂

Vet ikke når intervjuet er klart, og når det publiseres, men jeg kommer til å dele det når den tid kommer. Krysser allerede fingrene for at dere vil ta godt i mot det!

4

Publisert 4 kommentarer til Rolig på’n igjen – sommerminner og høstplaner

Da var denne sommerFERIEN over (med trykk på at det er ferien, og ikke sommeren i seg selv som er over). Det markeres ganske brått for Anders, som var ute av døren klokken kvart over syv i dag tidlig, mens jeg har latt meg selv få en litt mykere overgang – det er vel kanskje en fordel med å drive for seg selv...;) Jeg fikk kaffe på sengen litt før syv i dag, da, så jeg er ikke helt i usync med Anders, altså. Alexandra, derimot, måtte jeg jobbe hardt med for å få til å våkne en stund etter ti. Hun er ikke på AKS denne uken, så hun skal bare ha en uke sommerferie for seg selv, hjemme; det vil si at hun gradvis skal komme tilbake i relativt normal legge seg- og stå opp-rutine, at hun får en liten liste med ting hun må gjøre (i dag: henge opp klesvasken og rydde på plass en liten haug med sine ubrukte klær fra ferien), men at hun ellers kan få slappe av og bare være i egen feriemodus. Jeg tror det er litt deilig for et 100% enebarn å få noen dager i helt ro etter en uke med 2 andre barn kontinuerlig oppå hverandre - de tre barna har virkelig gått over all forventing sammen i en uke, men jeg vet at Alexandra blir litt sliten etter en stund 🙂

Det aller beste øyeblikket i den drøye uken vi har hatt på Herføl må forresten være den første kvelden da Andrea og Arian hadde kommet ut til oss: Barna hadde vært ganske lenge oppe, de hadde blitt lest for, og egentlig fått beskjed om at nå var det kvelden og det skulle ikke være mer «tull». Så hører jeg plutselig litt stotrete mumling oppe fra barnerommet. Jeg lister meg opp, og der sitter Alexandra opp i sengen, i mørket, men med lommelykt ned i boken Nattafortellinger for rebelske jenter, og leser om Ada Lovelace for de to andre, som ligger musestille og lytter. Da var det ikke annet å si enn at så hyggelig dere har det – dere får lov til å lese for hverandre ♥ Saken er jo den at Alexandra ikke har vært spesielt glad i å lese, og hun føler nok ikke aller mest mestring på akkurat dét punktet. At hun da helt frivillig sitter og leser høyt, og hele teksten igjennom, for de to andre syns jeg er fantastisk. Hun var selvsagt superstolt etterpå - med god grunn.

Selv om dagen i dag startet roligere enn på en "skikkelig" arbeidsdag så blir det fullt kjør fra i morgen. Det er mange ting som skjer fremover - tekster jeg har lovet å skrive, nye foredrag jeg skal holde, store konferanser som skal ledes, reklamefilm som skal spilles inn, podcast skal forberedes og gjennomføres 🙂

Denne uken skal jeg intervjues av Jimmy Westerheim i The Human Aspect - det skjer allerede i morgen, og da kommer jeg nok virkelig til å kjenne på at nå er vi "i gang igjen", jeg skal møte med Næringslivets NOx-fond, som jeg skal lede konferanse for i begynnelsen av september (Sammen om å kutte utslipp - dét blir spennende!), og på onsdag kjører jeg i gang med en ny runde Live på Facebook - om kjernefysikk, thorium, kjernekraft, og kanskje noen andre ting óg...;) Nå er jeg også skikkelig tilbake her på bloggen - ikke noe 5-dagers pauser eller slurving med Formelfredag!

På privaten er det møte med Ingrid og Charlotte (begge forloverne mine ♥) i kveld, og det gleder jeg meg til. Med alt som skjer, som passer fint inn i sekken "Livet", så er det ikke så ofte vi sees; eller, det vil si, det må mer planlegging til for å kunne treffes (vi har til sammen 6 barn under 9 år 😛 ). Egentlig har vi vært ganske flinke i det siste, til å få til denne planleggingen, men det blir fort noen måneder mellom hver gang. Derfor: Gleder meg til i kveld, og håper forresten vi finner en dag å se på slør - trenger jo forlovere for sånt 😉

Dette bildet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det er det! Anders leser mail; svar fra Nature om at de har mottatt artikkelen hans. Man kan selvsagt ikke vite om man får publisere i Nature "bare" fordi man skriver til dem, men det er selvsagt flere med på å ta avgjørelsen om at dette, det er kanskje godt nok for Nature... Jeg krysser fingre og tær ♥

Fysikk, sommer og kjærlighet i skjønn forening 😀 Altså, hvor fascinerende er det ikke med kondens på kaldt glass i varmen, egentlig?!?

Brennmanetpizza 😛

Alexandra har for alvor lært å svømme denne sommeren: Hun er en av de to små hodene, langt der ute - det andre er mamma. Sammen svømte de helt ut til den røde bøyen/båten. Det var en skikkelig utholdenhetstest for Alexandra, men hun klarte det med glans (og fikk kjenne på det å bli skikkelig sliten av å svømme).

Denne høsten (det vil si fra september, og ikke august 😛 ) så skal Anders forsvare doktoravhandlingen sin (hvis den bli godkjent 😉 ) med påfølgende feiring, bryllupet skal planlegges «ferdig» (det viktigste nå er å få spikret lokale), og sammen med Silvija Seres skal jeg lage ca 10 podcaster om teknologi (det kommer mer info om dette snart 🙂 ). I tillegg er det bokskrivingen... Det blir en bra høst (når den kommer i gang).

Apropos planlegge bryllup: Jeg skal ikke gå helt ut i «fikse meg til bryllypet det vil si gå ned 10 kg og bli en helt annen utgave av meg selv»-modus, men jeg har lyst til å jobbe med armene mine... Er det noen som har noen gode tips til armtrening å komme med? Altså, hvor begynner jeg, liksom? Er det noen influenser-profil(er) jeg burde følge, eller noe? Ønsker meg sterke, fine armer, som ser bra ut når jeg holder blomsterbuketten den 23. februar ♥ Rop ut om du har tips!

Håper alle andre som er tilbake på jobb denne uken får muligheten til å ta en litt myk start, slik at overgangen ikke blir alt for kjip ♥ 

Publisert Legg igjen en kommentar til Poeng!

Vi koser oss stort sett glugg her på hytta; det er helt klart bedre å ha med tre barn enn ett barn, det aller meste av tiden. Sånn generelt så kan jeg vel si at morgenene er det ikke så forskjellig (Alexandra pleier å stå opp alene, og ordne seg og kose seg alene uansett), mens dagene så holder de tre barna på for seg selv ca hele tiden, mens akkurat kveldsstellet selvfølgelig tar litt mer tid - med trykk på "litt". Det er veldig "verdt det" å ha med fetter og kusine på hyttetur ♥ (Både for liten og stor 😉 )

Men vi ønsker selvfølgelig at de ikke skal rote masse rundt (da blir kontinuerlig å plukke opp etter dem), og at de skal dele og være hyggelige mot hverandre, og hjelpe oss voksne. At middagen skal bestå av at vi faktisk sitter fem stykker rundt bordet, og spiser og prater, og ikke av tre barn som hakker på hverandre og erter...:P  Så Anders sa, egentlig mest på tull, tror jeg, du får 100 poeng hvis du bare rydder opp det rotet etter dere, Alexandra, selv om det er like mye fra de andre. Og det funker som bare det, så i dag har vi gått rundt og delt ut poeng i nord og syd. Poengene er ikke lik penger eller noe, men barna elsker å "få poeng" for det de gjør 🙂 Per nå så leder Arian med sine litt over 200 poeng (han holder tellingen selv), tett etterfulgt av Alexandra, med Andrea et stykke bak. Hun er fornøyd allikevel, da, og det er ikke sånn at vi har sagt ditt er så mange poeng, og datt er så mange poeng, så hvis vi vil kan vi enkelt gi henne 100 poeng for et eller annet hun gjør, slik at hun har ca like mange poeng som de to andre barna.

Uansett. Det er veldig gøy at det er så stas å samle poeng for å oppføre seg på en skikkelig måte (gå med søppelet, ta ansvar og rydde opp håven som en av dem dro med seg inn selv om det lkanskje ikke var deg, dekke på bordet uten å krangle om det, osv osv). Når vi sier 20 poeng til den som xxx, så er det plutselig konkurranse om hvem som skal gjøre det. Det er ganske digg! Vi deler ut (så langt) alt fra 5 poeng til 100 poeng, i tillegg har det hendt at vi har gitt 20 minuspeng. Alle barna holder full kontroll på summen sin, og ingen syns det er noe urettferdig eller ugreit 🙂 Akkurat i skrivende stund tilbød jeg alle 10 poeng hver: Alle som pusser tenner uten å trenge noe mer mas får 10 poeng! Så gjenstår det å se hvordan det går 🙂

Dagens lille "barneoppdragelsestips" - i alle fall for den typen "barneoppdragelse" som skjer når man koser seg en uke på ferie med tante og onkel ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Katt, bading, og sommer-update

La meg bare poengtere at dette er IKKE klaging, kun konstatering av fakta: det. er. så. varmt., og jeg er helt sløv og satt ut av varmen. Så lenge jeg ikke skal gjøre noe særlig annet enn å ligge i vannkanten, og kanskje lese relativt lette ting, så går det helt fint, men det er ikke mye mer jeg "får til"...jeg jobber med en litt lengre tekst om plast (ja, det er liksom gjennomgangsteamet denne sommeren), men det går utrolig tregt, og det irriterer meg, men sånn er nå det. Jeg skjønner nå for første gang sånn virkelig hva som er greia med siesta 😛

Vi startet dagen med frokost på Kolonihagen i dag, inne på området her vi bor, på Lilleborg. I tillegg til deilig kaffe latte og kanelsnurrer, kom denne utrolig søte pusen og hilste på oss. Alexandra blir jo i fyr og flamme over alle dyr hun ser - spesielt hunder og katter - og MÅ bare løfte på dem. Heldigvis så liker de fleste dyr Alexandra også, da, så det er ingen fare ♥ Hun bytter forresten mellom katt eller hund er favorittdyret, som hun ønsker seg mer enn noe i hele verden, etter hver gang hun har møtt enten en hund eller katt 😛 Bildet under er fra i går ettermiddag, da Anders og Alexandra var ute og møtte denne utrolig søte valpen - Baltazar - som også bor her i nabolaget. Da var det selvsagt hund som var best. Uavhengig av hva hun syns, så er det helt sikkert at vi ikke skal ha hund, men katt, og nå venter vi bare på at sommerferien skal være over, så blir det kattunge på oss. Som jeg gleder meg! (Og jeg tror Alexandra kommer til å elske det også.)

Etter frokosten gikk turen til Frysja, som bød på idyll i dag også ♥ At vi ikke har vært her før i år, det kan jeg nesten ikke fatte... Eller, altså, jeg har vært her én gang før, for tre år siden, tror jeg, og jeg syns jo det var superfint da også, men det er først denne sommeren at vi har "skjønt" hvor nærme det ligger oss, og hvor perfekt det er. 54-bussen går så å si "dør-til-dør" på 10 drøye minutter (hvis vi ikke vil gå den veldig fine turen langs Akerselven, da), og Rema 1000 ligger 1 minutt unna, så det er full tilgang på mat, brus, vann, øl, is, gjennom hele dagen. Og vannet er NYDELIG. Allikevel var det den siste turen til Frysja på en stund nå, for i morgen setter Alexandra og jeg nesen nedover mot Hvaler og hytteliv. Å våkne opp hver dag i vannkanten - som vi gjør der - tror jeg blir ganske deilig. Badetur er bra, men det å bare kunne hive seg rett ut i vannet når som helst i løpet av dagen, fordi du ble litt varm av å lage middag (eller hva nå enn), det er best! Det er visstnok i morgen "varmen skal komme", så målet er at vi kommer oss avgårde rett etter frokost, slik at vi er fremme sånn midt på dagen, når solen virkelig steker 🙂

Apropos hytta og bading, så satt jeg akkurat og tittet gjennom dette innlegget som jeg skrev for akkurat en måned siden, og jeg fikk lyst til å gi en liten update på noen av punktene:

Mine planer for sommeren 2018

1. Ja, det ble biltur med Vibeke; tivoli-tur til både Sverige og Danmark, og, ja, det har vært Osloferie nå i ca en uke. I morgen drar vi som sagt på Herføl, så dette ser ut til å gå etter planen. Vi har Ikke lest noe særlig emd Alexandra ennå (vi har rett og slett vært og badet til langt over leggetid hver dag siden hun kom til oss ♥), men nå som vi to skal være alene på hytta, uten TV og uten internett, blir det nok mer av dette. rett før hun skulle legge seg nå klarte jeg (YES!) å få henne interessert i boken "Godnatthistorier for rebelske jenter", som jeg har hatt et håp om at vi skulle lese sammen tidligere - hun har bare vært totalt uinteressert når jeg har prøvd. I stad, derimot, syntes hun plutselig at det var dødskult med en bok som bare handlet om flinke, smarte, kule, viktige, og interessante damer, så jeg har troa 😉 Jeg har også en tro om at syklingen skal sitte innen skolestart, men det gjenstår å se. Bokprosjektet mitt har det skjedd nada med, så skjerpings nå de dagene det bare er meg og Alexandra på hytta!

3. Så langt har det ikke regnet, og selv om det skulle komme noe regn nå, så må vel nesten allikevel konklusjonen være at (det ser ut til at) ingenting gikk galt sommeren 2018 😀

4 & 5. Jeg kjøpte meg et par hvite sneakers, som jeg er veldig fornøyd med, og bruker hele tiden. Bortsett fra det har jeg vært flink, og ikke gjort unødvendige innkjøp - whoop whoop.

6. Dette er den beste badesommeren jeg har hatt på mange år. Statistikken så langt i år tilsier at ferskvann er der jeg bader helst, men jeg håper vanntemperaturen og været på Herføl skal endre det til at havet er der jeg bader helst. Fasiten har jeg om halvannen uke.

7. Jeg har ikke stresset, og jeg har definitivt drukket vin. jeg har ikke skrevet bok, og det hadde jeg helt glemt at jeg sa til meg selv for en måned siden. Nå skal jeg også prøve å huske 😛

8. Det har faktisk ikke blitt all verdens med salater - mer av det i uken som kommer!

9. Ja! Det har gått i islatte, spritzer og tørr Riesling (blant annet as we speak) ♥

10. Jeg har så å si kun godt i sommerkjoler og solbriller i en måned nå 😀

11. Jeg vet fremdeles ikke hvordan ferien kommer til å bli husket i september, men jeg har en mistanke om at den kommer til å bli husket som tidenes varmeste, sommerværfine, badete sommer 😉

 

8

Publisert 8 kommentarer til Verdens enkleste (og mest åpenbare?) sommerhack

Jeg vet ikke egentlig om man en gang kan kalle dette en hack, men det er i alle fall en ting Anders alltid gjør når vi er på tur om sommeren, og jeg har dessuten ikke sett andre som har gjort dette - så dette må jeg tipse om. Here goes:

Isbiter på termos.

Ja, jeg sa det var veldig enkelt 🙂 Men det er også genialt. Anders og Alexandra er veeeldig glad i isbiter og isvann, og ekstra mye når det er varmt. Og jeg skal vel lett innrømme at rosévinen blir bedre med en isbit oppi, når man har ligget noen timer i solen, og den sikkert holder 25 grader, eller noe...;)

Man tar rett og slett en vanlig termos, fyller den med isbiter, og skrur igjen. Det funker utrolig bra - mye bedre enn man kanskje skulle tro (?) På bildet over her er det vel kanskje 4 eller 5 timer siden vi dro hjemmefra, og isbitene har ikke begynt å smelte en gang. Vi har ikke sjekket hvor lang tid det tar før de begynner å smelte, men det må vi bare gjøre. Faktisk har vi to eksperimenter vi må gjøre nå ila de to neste ukene, når vi har fri begge to:

  1. Er det best å ha flasken med øl/vin/vann, som er pakket inn i i vått håndkle/t-skjorte/avispapir i direkte sol, eller i skygge? Vår hypotese er at det er best i direkte sol, men vi må skaffe et nytt, digitalt termometer, og bare gjennomføre eksperimentet 😀
  2. Hvor lang tid holder isbitene seg i termos i sommervarmen? Ja, her må vi jo bare ta med oss en termos en dag, og sjekke med jevne mellomrom, og se når de begynner å smlete. Min hypotese er at uansett så har du isbiter gjennom hele dagen, selv om noe kanskje har blitt flytende etter en lang dag (anyways: hvorfor skal du ha igjen sibiter etter en lang dag - du skal jo bruke dem opp? 😉 )

Det er med andre ord termofysikk som er tingen nå om dagen 😀

Publisert Legg igjen en kommentar til Sommer på Frysja

Endelig kom Alexandra til oss igjen, etter mer enn tre uker på ferie med pappaen sin. Vi har tilbrakt den første feriedagen sammen ved Frysjadammen; badet, spist is, og bare kost oss. Nå er det faktisk sånn at til og med jeg bader (som nevnt hadde jeg årets andre bad nettopp på Frysja, for tre dager siden). Alt blir jo så enkelt når det er sånn som nå (været, altså 😉 ), og for oss som ikke hadde all verdens store planer for denne sommeren så krysser jeg fingrene for at vi får mange, så fine dager. Der vi pakker sekken med håndkle, oppblåsbar flamingo, solkrem, badetøy. mat, vann, vin, bok, og ispenger, og hopper på 54-bussen, som tar oss frem på bare 10 minutter. Eller vi kan sykle, som jeg tror vil ta kanskje 20 minutter. Da må Alexandra bare bli litt stødigere først...kanskje vi kommer dit i løpet av de tre ukene hun skal være med oss. Hun syklet hjem fra pappaen sin i går, og hun er mye bedre enn jeg trodde hun var, så jeg er positiv 🙂

Det føles så fantastisk når man har en hel, lang dag på "stranden" sånn, til den nette sum av ingenting, borsett fra mat (som vi uansett ville ha spist - vi pakket med oss mat hjemmefra, og brukte ikke noe ekstra på dette), og is (det ble 3 is på hver i dag - det må være lov 😉 ). Ferie hjemme kan absolutt være veldig, velidg bra - dog litt væravhengig, selvfølgelig. For Anders og jeg, som sparer til bryllup nå, så er det jo en sann lykke at været denne sommeren er så på vår side, slik at faktisk ikke en eneste celle i kroppen tenker at dette ikke er "skikkelig ferie" ♥

Det er kun én negativ ting, og det er at det ikke er helt enkelt er å sove godt om natten. Det er det eneste jeg "savner" med kulde og vinter, for nå er det bare ulidelig varmt på soverommet. Men jeg klager ikke! Jeg tar varmt soverom any day, for sånne sommerdager som vi har nå ♥

De beste vinglassene er rosa og turkise plastkopper fra IKEA 😀

Sist gang jeg badet med Alexandra var i juni, på Miniøya. Da følte hun seg selv trygg på dypt vann, men hun var det på ingen måte, og hun kunne kun komme seg et par meter femover - og da lå kroppen dypt ned i vannet. Etter én uke med daglig svømmeopplæring på Sommerskolen i Oslo, pluss tre uker ferie nå med bading omtrent daglig har Alexandra virkelig LÆRT Å SVØMME. Sånn skikkelig! Hun hopper uti, og svømmer langt, med hådet godt over vannet (med mindre hun vil ha det under 🙂 ). Full kontroll, og jeg blir så utrolig stolt og glad ♥ Svømming: Check!

Flamingoooo!

I tillegg til bading og is, så gikk Alexandra rundt og plukket plast. Hun fikk én krone per plastbit hun fant, så kunne hun blant annet tjene sine egne penger til å kjøpe is av iskremmannen som gikk rundt. Alexandra har lært at absolutt alt som havner i naturen (og "naturen" er da også på en gate i Oslo, feks) til slutt havner i havet - med mindre noen plukker det opp - og hun vil både forhindre plast i havet OG tjene penger, så hun gikk ganske mye rundt og plukket. Iberegnet det hun brukte på å kjøpe is ble det vel 211 kroner på henne...

Det er kanskje lett å tenke at Frysjadammen er et sted med mye søppel, da, når jeg forteller at Alexandra raskt og enkelt plukket 211 biter, men det vil jeg absolutt ikke si! Faktisk tror jeg de fleste ikke vil legge merke til hvor mye sånne småbiter med feks plast som ligger rundt omkring - dessverre, egentlig... Jeg fikk en kommentar her om dagen, av en som syns hun så at det var mye bedre nå enn før (med tanke på plast i naturen), og det kan jo hende at det er noe bedre enn det har vært, men hvis du begynner å se deg nøye rundt så vil du nok dessverre se at det er mye søppel - plast og annet - rundt omkring. I dag har Alexandra altså forhindret 211 plastbiter i å havne i havet. Heia henne! Håper flere vil slenge seg på #visomplukker, og gjerne en sånn variant som jeg gjorde med Alexandra - gi barna et økonomisk incentiv, da tror de plukker betydelig mer enn hvis det kun er "hver plastbit du plukker opp gjør at den ikke havner i havet" 🙂