Hopp til innhold

1

Nå er det virkelig alt for lenge siden jeg har hatt "10 fakta", så da er det sannelig på tide igjen - siden jeg snart har eksamen i Advanced nuclear structure faller valget naturlig på fakta om atomkjernen:

1. atomkjernen består av protoner og nøytroner
2. antall protoner bestemmer kjemien; altså hvilket atom vi har, feks er ett proton hydrogen (uansett hvor mange nøytroner det har), og 8 protoner er oksygen (uansett antall nøytroner), og 90 protoner er thorium
3. noen atomkjerner er sfæriske (kulerunde)
4. noen atomkjerner er skikkelig deformerte, som en sigar feks, eller en peanøtt xD
5. det er masse ting vi ikke forstår med atomkjernen (ikke bare som jeg ikke fortsår, altså 😛 ), og dette er skikkelig spennende <3<3<3
6. atomkjernen er litt som en dråpe, spesielt når den feks fisjonerer (spaltes/deler seg), men ikke helt
7. atomkjernen er også litt som en løk, med skall utenpå skall utenpå skall; disse skallene kan fylles opp av nøytroner og protoner, og hvis et skall er fullt kalles det MAGISK xD
8. når atomkjernen blir for tung (for mange protoner) vil den ikke henge sammen lenger, og spontandeler seg (disse stoffene fins naturlig nok ikke i naturen, men vi kan lage dem!)
9. atomkjernen er POSITIV (ja, altså, faktisk, siden protonene har positiv ladning, og nøytronene er nøytrale) *veldig glad*
10. nukleonene (protonene og nøytronene i atomkjernen) beveger seg helt syyyykt fort...!

Sånn er det, nå skal jeg rocke med rockeringen min (har dessuten klart å trene tre ganger denne uken - ganske fornøyd med meg selv, ja) .

🙂

God morgen fine <3
Jeg har utrolig nok klart å starte dag nummer to denne uken med treningsøkt nummer to denne uken - ganske fornøyd med å være på Blindern før åtte for trening altså 😀
De siste ukene har jeg som dere vet jobbet med et foredrag om fisjon, og fy søren så utfordrende det har vært..! Ja, jeg kan prate, men det bør jo helst være sånn nogenlunde fornuftig det som kommer ut óg, og det å skulle gå ca 40 minutter i dybden på et tema man enten kan snakke "ferdig" på 5 minutter, eller holde en hel forelesningrekke på - det var ganske tøft...ikke helt fornøyd med meg selv denne gangen, men det gikk vel greit nok. 
Det som slo meg da jeg satt og leste og leste om fisjon var hvor dramatisk og fascinerende denne prosessen egentlig er: altså, den store tunge og egentlig ganske stabile atomkjernen rives i stykker og blir til små atomkjerner som er superradioaktive! Og som vanlig er det selvsagt masse vi ikke forstår (ikke bare som jeg ikke forstår;) ), og jeg syns liksom dette sitatet bare oppsummerer det så fint <3




Måtte bare dele det med dere, nå skal jeg løpe og lage meg kaffe før forelesning om 10 minutter - kanskje fisjon blir nevnt der og.
Snakkes senere!

Som dere vet så har denne uken i stor grad gått med til å lese teori om fisjon, og å forberede det foredraget ("eksamens"foredrag) jeg skal ha om dette temaet på mandag. Jeg er forholdsvis stresset, og ligger litt bak skjema - men det skal nå selvsagt gå 😉
Et foredrag om fisjon kan jo ikke starte uten noen få historiske punkter...
Når: 1938
Hvem: Otto Hahn og Fritz Strassmann
Men hva med Lise Meitner...? Det var hun som forsto hva det var som faktisk skjedde i det eksperimentet som de to overnevnte hadde utført - de trodde jo de måtte ha gjort noe feil da de gjorde eksperimenter med uran og plutselig detekterte stoffer som var ca halvparten så store/tunge som uran (de hadde altså spaltet, eller fisjonert, uran og fått fijsonsprodukter - som er ca halvparten så store som uran xD ). Hahn var den som i 1944 fikk nobelprisen for oppdagelsen...
Lise Meitner 🙂
"Meitner is often mentioned as one of the most glaring examples of women's scientific achievement overlooked by the Nobel committee..."

Ok, da må jeg "løpe" vekk fra bloggen, og tilbake til selve foredraget; denne bittelille historiebiten er vel ca 30 sekunder av 40 minutter, såååå med andre ord, fortsatt en god del å gjøre 😉


2

I anledning eksperimentet nå så kommer en liten videoblogg xD
Beklager at jeg ser helt håpløs ut; det er bare sånn det blir etter altfor mange timer på jobb - som det kommer til å bli nå de neste to ukene; så jeg kan allerede nå be om unnskylding til Alexandra og Markus, og til dere blogglesere, for at jeg blir altfor fraværende 😛
Denne lille videosnutten laget jeg i vår, og hovedgrunnen til at jeg ikke har lagt den ut for lenge siden er at jeg hadde store planer om å redigere den, men det har jeg ikke hatt tid til å finne ut av hvordan man gjør - så hvis noen har noen tips så tar jeg gjerne i mot!

Det blir altså mange og lange vakter de neste to ukene, siden vi starter med uran-233eksperminetet i morgen; veldig spennende og masse nytt for meg å lære...men selvsagt er det slitsomt også - som veileder Jon sier: Work hard, Play hard 😉

Hei alle <3

Da er UngForsk unnagjort, og jeg kan bruke de to siste dagene før helgen til å forberede det o'store uran-233-eksperimentet som starter på mandag, og varer de to neste ukene (da blir jeg busy busy busy).

Er jo ikke helt sikker på hva elevene som besøkte oss på tirsdag og onsdag egentlig syntes om foredraget Eirik og jeg holdt, men vi kom oss ihvertfall igjennom et ganske bredt spekter av temaer (på de 30 minuttene vi hadde til rådighet), 

<3  hva fysikk egentlig er (fysikk er ALT) <3

<3 hva man "blir" ved å studere fysikk <3

<3 CERN og partikkelfysikk og Higgs <3

<3 kjernekraft <3

<3 nukleærmedisin <3

<3 realfag er viktig for å "redde verden" <3

<3 flytende nitrogen og ballonger <3

<3 vitenskapelig metode <3

<3 etikk (vitenskap/forskning er ikke ondt eller godt, men anvendelsen kan være god eller ond) <3


"Masterskoene" mine; som min franskbritiske veileder mente var upassende å bruke da jeg skulle forsvare masteroppgaven min - som gjorde at jeg begynte å gråte ca en time før jeg skulle i ilden...det gikk heldigvis meget bra, da - og jeg kommer selvsagt ikke til å slutte med høye hæler (kanskje jeg kan finne en rosa, men elegant drakt av noe slag til doktorgradsdisputasen min, når jeg kommer så langt)
For én gangs skyld: et bilder hvor jeg smiler, og allikevel ser "normal" ut (øynene mine blir som regel helt borte når jeg smiler sånn...). I hånden holder jeg et "proton", som Eirik og jeg brukte for å demonstrere hva som skjer når de kolliderer veldig, veldig mange protoner i veldig, veldig stor hastighet på CERN (hint: energi = masse 😉 )
Det ble selvsagt også litt basic kjernefysikk, hvor jeg stilte spørsmålet "Kan jeg lage gull?" Svaret er jo at selvsagt kan jeg lage gull 😉 Det er faktisk så enkelt at gull har 79 protoner i atomkjernen sin, så hvis jeg tar det stoffet som har 78 protoner i atomkjernen sin (altså, platinum) og skyter med protoner på dette stoffet, så vil det kunne absorbere protonene, og meget enkel matematikk viser at 78 protoner + 1 proton = 79 protoner = gull! Ok, det er kanskje ikke såååå enkelt å faktisk gjøre det i praksis, men det er på ingen måte noen umulighet - kjernefysikere er de moderne alkymister...;)

Det fylles opp med elever i Store Fysiske Auditorium, tidlig en tirsdags morgen 🙂

Endelig fikk jeg sett Vitenshowet <3 til Andreas Wahl óg - SÅ fint, da, han er superflink 😀 

Gutten her (tilfeldig utvalgt elev fra salen) var bare litt nervøs før Andr
eas skulle slippe en badehette fylt med vann ned på hodet hans - for å demonstrere vannkraft, selvsagt 😛

5

Hei dere søteste!!!

I kveld mååå jeg bare skrive litt om radioaktivitet:
De fleste atomkjerner er jo faktisk radioaktive, og den vanligste strålingen (ioniserende stråling) er alfa-, beta- og gammastråling.
Alfastråling, eller alfapartikler, om du vil, er heliumkjerner; altså en partikkel som består av 2 protoner og 2 nøytroner:)
Betastråling, eller betapartikler, er elektroner 🙂
Gammastråling er ikke partikler, og kanskje det man ser for seg når man tenker "stråling" -  veldig høyfrekvent lys, på en måte 🙂

Atomkjernen kan sende ut forskjellige typer stråling; feks alfa-,beta- eller gammastråling

Alle de tre stråletypene, og også annen ioniserende stråling, har det til felles at de kan slå løs elektroner fra atomene i det materialet som de går igjennom: feks blyplater, eller kroppen din. Selv om dette er felles er på en måte alfastråling og gammastråling to ytterpunkter, og oppfører seg egentlig ganske forskjellig...

For det første så er det jo sånn at de tre forskjellige stråletypene har veldig forskjellig rekkevidde: Alfapartikkelen går veldig kort i luft, og stoppes av feks et papirark, eller dødhuden din (hvis du hadde et stoff som sendte ut alfastråling i hånden din). Betastrålingen har sånn "mellom"rekkevidde; den går gjennom huden din, men stoppes av et ganske tynt lag metall (men det er ikke så lurt å holde et stoff som sender ut masse betastråling, for da kan du faktisk være så superuheldig å få brannsår på huden din :/ ). Gammastrålingen har lang rekkevidde og kan feks gå rett gjennom kroppen din (uten egentlig å gjøre så masse skade), og man trenger en god del bly for å stoppe denne stråletypen.

Hvilken stråletype som er mest skadelig, kan man ikke bare si sånn helt uten videre - for det kommer jo feks an på om kilden (det stoffet som sender ut strålingen)  er utenfor eller inne i kroppen. For å gjøre det enda vanskeligere kan det også være stor forskjell på hvor skadelig det er avhengig av om man spiser eller puster inn strålekilden (plutonium er feks veldig radiotoksisk hvis man puster det inn, og kan øke sannsynligheten for lungekreft, mens det ikke er så ille dersom man spiser det - uten at jeg med dette anbefaler å spise plutonium til frokost, altså 😛 )
Dessuten er det sånn at alfastråling altså stoppes veldig lett, men den slår løs veldig mange elektroner på et lite område, og hvis dette skjer inne i kroppen din så er det ikke nødvendigvis så bra (siden den gjør masse skade på et begrenset område, istedetfor litt skde på et stort område) - dette kalles LET  (Linear Energy Transfer), men det tror jeg nesten jeg må skrive mer om en annen dag, for nå er jeg bare så utrolig trett og sliten, og jeg må få skjønnhetssøvnen min før jeg skal stå og holde fordrag for masse elever ifbm UngForsk på Universitetet i morgen...kanskje vi sees?
Husk forresten at du kan subscribe til mine Facebook-oppdateringer, og/eller følge meg på Instagram - jeg heter selvsagt sunnivarose;)
-Sunniva


1

Hei fine!

I dag har jeg holdt foredrag for Realistforeningen ved Univeristetet i Oslo ifbm arrangementet Gildedagen. Tittelen ble til slutt "Ting som irriterer meg -gretten, gammel dame raller i 45 minutter" (jada, det er jeg som er gretten og gammel; er jo faktisk 50% eldre enn de som begynte på univeristetet nå 😛 ).
Mange hadde selkvsagt ikke mulighet til å komme, så jeg tenkte jeg kunne gi en rask oppsummering over alle de tingene jeg snakket om her - ENJOY!
<3 Naturlig vs "kunstig"; mange tror at alt som er naturlig er bra og det meste av det som er kunstig er ikke-bra. Dette er selvsagt bare tull, og en irriterende holdning (mange tror feks at radioaktivitet er noe unaturlig).
 
<3 Kjernekraft er ekstremt trygt, og det irriterer meg at det fremstilles som en skikkelig skummel og dårlig måte å produsere elektrisitet på
 
<3 Fukushima: media, og dermed folk, fokuserte kun på ulykken på kjernekraftverket, og ikke på det enorme omfanget av naturkatastrofen - som tok livet av 15 000 mennesker (4 døde ifbm Fukushimaulykken: én arbeider fikk hjerteinfarkt under jordskjelvet, to arbeidere ble tatt av tsunamien, og én arbeider døde i opprydningsarbeidet - klemt i hjel eller noe sånn)
 
<3 Oslo vs Tokyo; journalister dro i hopetall hjem fra Tokyo da det viste seg å være høyere strålenivåer enn normalt - selv om det til enhver tid er ca 30% høyere strålenivå i Oslo - rimelig idiotisk mao
 
<3 Tsjernobyl; i dag snakket jeg om hvordan denne ulykken blir sammenliknet med utslippet fra atomvåpen ("utslippet fra Tsjernobyl tilsvarer 100 Hiroshima-bomber"). Altså, det stemmer nok at uslippene blir det samme, men det betyr ikke at Tsjernobyl blir som 100 atombomber, siden en kjernefysisk eksplosjon er en helt enormt ødeleggende kraft, hvor selve trykkbølgen og varmen dreper - og i svært liten grad strålingen. Å bare si at Tsjernobyl er som 100 Hiroshima-bomber uten å spesifisere meget klart hva man mener er UETISK 


<3 Stråledose burde sammenliknes med alkoholdose; en EVENTUELL skade er avhengig av dose (hvor mye drikker du) og doserate (hvor ofte og hvor mye drikker du), og noe stråling/alkohol kan til og med muligens være bra... Det irriterer meg at man kan få inntrykk av at vi burde fjerne alt av radioaktivitet og leve i et miljø uten stråling

<3 Medias håndtering av radioaktivitet/stråling/kjernekraft irriterer meg; feks Klassekampens "Norske rutefly frakter radioaktivt stoff" - ja, de frakter jo feks radioaktive mennesker 

<3 Nedslakting av rein i Norge etter Tsjernobyl; dosen man fikk av å spise reinsdyrkjøtt i de mest kontaminerte områdene var så lave at man måtte spise 10 kg reinsdysrkjøtt før det i det hele tatt var samme dose som man får av en flytur over Atlanterhavet - allikevel var dette kjøttet liksom "for radioaktivt" til å spise. Irriterende

 

Dette er en fin oppsummering av medias håndtering av Fukushima-ulykken, spesielt, og stråling/radioaktivitet generelt (joda, det fins hederlige unntak - jeg hater absolutt ikke media, altså, men jeg syns de ofte ikke er flinke nok til å bruke eksperter som faktisk kan noe om et tema, og Bellona er ikke noe "sannhetsvirne", nei!)
Dette var noen av de tingene jeg snakket om på foredraget i dag 🙂
Nå er det helg, og bare littegrann foredragsjobbing, og kanskje litt lesing av fag står på helgetimeplanen. På søndag skal vi på tur i skogen med snille og søte Lise og Joakim, og vi er så heldige at vi skal hjem til dem og spise fårikål etterpå - som jeg eeelsker.
God helg!
-Sunniva

1

Hei søte...
Jeg sitter her og rydder i papirer og tanker (snart inn i feriemodus :D), og jeg kom til å tenke på hvordan det hadde seg at  jeg endte opp her, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo - det var aldri planen min 😉 Hvorfor fordypet jeg meg egentlig i kjernefysikken? Det tenkte jeg å si noen ord om i dag - håper dere liker det!
Som "alle" andre var mitt forhold til ordene "kjernefysikk" og "radioaktivitet" forbundet med atombomber, Tsjernobyl og den kalde krigen, og jeg tenkte lite på stråleterapi, røntgen, CT, flyturer, karbon-14datering, MR, røykvarslere, "grønn" energi, bananer etc.
En kjernefysisk eksplosjon er voldsom, skremmende, forferdelig og fascinerende

Alle (?) har hørt om karbon-14datering, og dette går jo ut på at alt levende består av både stabilt karbon og radioaktivt karbon-14, som er i et konstant forhold så lenge organismen lever, mens når den dør blir det mindre og mindre av det radioaktive karbonet mens det stabile selvsagt holder seg stabilt. Stabilt karbon-13 kan gjøres om til radioaktivt karbon-14 ved å bestråle det med nøytroner 😉

Det første som skjedde for min endrede holdning var at jeg tok kurset "Miljøfysikk", ganske tidlig i bachelorgraden (et sånt type kurs som mange vil omtale som "tullekurs" eller "tegn og fortell-kurs"); som jeg kan huske det så handlet det om to temaer: UV-stråling og radioaktivitet, og her lærte jeg for første gang om hva radioaktivitet egentlig er. At alfa-stråling er det samme som helium-kjerner, beta-stråling det samme som elektroner, og at gamma-stråling er intenst "lys" - det virket ikke så magisk og skummelt lenger...;)
Jeg husker ikke lenger hva som var pensum i dette kurset, og hva jeg etterhvert leste meg til på egen hånd, for en gnist var virkelig tent for min del; jeg ville lære alt som hadde med radioaktivitet og ioniserende stråling å gjøre, feks:
  • hvordan kan man kurere kreft med denne "farlige" strålingen, og hva er protonterapi?
  • hvorfor er noen kjerner radiaoktive og andre ikke?
  • kan man gjøre om en stabil kjerne til en radioakitv kjerne?
  • hva er sammenhengen med radioakoitvitet og atomvåpen?
  • hvordan virker et kjernekraftverk?
  • hva er greia med thorium?
  • hvorfor er man så utrolig redd for ioniserende stråling når det er så mange andre ting som er mye farligere for oss?
  • er litt stråling bra for oss?
Jeg ville mao lære om alt som hadde med radioaktivitet å gjøre, fra basics til anvendelser, og da jeg skulle velge en retning å fordype meg i mot slutten av bachelorgraden skjønte jeg at det sto mellom kjernefysikk og biofysikk. Etter å ha tenkt nøye igjennom det kom jeg fram til at det måtte bli kjernefysikk fordi jeg så det som at da kunne jeg lære både om anvendelser som kjernekraft pluss biologiske konsekvenser av stråling (dette er jo egentlig biofysikk), pluss å virkelig jobbe med å lære og forstå mer av atomkjernen - for det er jo faktisk sånn at selv 100 år etter at man oppdaget at atomet har en kjerne i midten så er det fortsatt mye man ikke forstår...
Som dere vet så jobber jeg i dag med kjernekraft og thorium - litt sånn hva er greia med det og hvorfor det evt er  kult. Jeg har aldri angret på at valget falt på kjernefysikk (og, ja, jeg liker å si "jeg holder på med doktograd i kjernefysikk" når jeg hilser på nye mennesker og de lurer på hva jeg driver med; jeg tror ikke det er så mange som forventer at det er jobben min 😛 ), det enste jeg skulle ønske var at jeg hadde enda mer tid til rådighet slik at jeg kunne fulgt flere av kursene som biofysikkgruppen tilbyr, men sånn som det er i dag så er det rett og slett ikke mulig. Livet er heldigvis langt, og det blir mange muligheter for å lære noe nytt 🙂
Jeg syns dette bildet er så nydelig! (Jeg er vel ikke sær,da ? 😉 )
Mange klemmer <3

Hei hjerter, cupcakes og alle andre!

For en stund siden nevnte jeg konseptet KunnskapsTørst i et innlegg, og nå begynner det å nærme seg så her er info om arrangementet: Den aller første KunnskapsTørst går altså av stabelen nå på lørdag, klokken 16 på Last Train. Selv sier jeg det så lett som at

kunnskapsformidling + alkohol = <3
mens Jonas sier "Møt to av de kuleste doktorgradstudentene i Norge, kjernefysikk-babe Sunniva Rose og biolog-hunk Kjetil Lysne Voie, og hør dem prate fag over en øl." (Fryktelig pent sagt av ham, da - må nesten si han ikke er så værst kul selv 🙂 )
Arrengementet på lørdag blir "piloten" vår, siden vi selvsagt satser på at det blir en stor suksess, som vi skal gjenta (med nye temaer, selvsagt) på andre siden av sommeren 😀
Jeg tror virkelig dette kan bli kjempemoro, og vi (Kjetil, Jonas og jeg) gleder oss masse - men selv om vi tre kommer til å få det gøy uasnett så blir det sannsynligvis enda mer gøy hvis det kommer mange mennesker og er sammen med oss, og kanskje stiller spørsmål/jubler/buer/ler/tar seg en øl (det er lov å la være å drikke og, selvsagt 😉 )! 
Kunnskapstørst. Jonas nede i høyre hjørne er forresten ikke Kjetil, selv om de likner, litt 🙂

- Sunniva

Hei alle fineste lyserosa hjertestjerner!

Dette har vært et tøft halvår mtp eksperimenter; syklotronen har nå siden januar gått like mange timer som et helt arbeidsår (vi har altså sammen brukt et årsverk på å passe på at alt går riktig for seg 🙂 ). Dette er selvsagt slitsomt, men også veldig gøy, og i kveld har jeg min siste vakt før sommerferien...er da altså litt sliten (og kanskje bittebittelitt lei?), men jeg kom over en tale som ble holdt da syklotronlaboratoriet vårt ble åpnet,  den 13. november 1979, og jeg syns utdrag fra denne talen er et fint førsteinnelgg om hva vi egentlig gjør med denne maskinen. Enjoy:)

"Ganske mange av dem som har deltatt i realiseringen av dette prosjektet, har kommet og spurt hva de egentlig er med og lager. Forslagene har variert fra atombomber og tilfluktsrom til kjernekraftverk.
...
Kjernefysikere ønker å finne ut mest mulig om stoffets minste deler, (atom)kjernen. Kjernen omgir seg med et skall av elektrisitet. Dette må vi trenge igjennom hvis vi skal få vite hva som rører seg innenfor. Den beste måten å trenge gjennom skallet på er å skyte bestemte partikler, protoner og alfapartikler, mot kjernen. Syklotronen kan sammenliknes med en kombinasjon av et haglgevær og en mitraljøse. 20 millioner ganger i sekundet spruter den ut en million protoner med en fart på nær 1/3 av lyshastigheten. Når de er kommet ut av maskinen, ledes de gjennom et lufttomt rør mot en målskive av det stoffet vi ønsker å undersøke. Der kan de bli fanget inn av atomkjernene og slå løs andre partikler fra dem. Vi måler egenskapenee til de partiklene som slynges ut og kan slutte oss til hva som har hendt inne i kjernen.
 ...
Mange syns det er et stort og kostbart leketøy en liten gruppe mennesker har fått å leke med, og det stemmer forsåvidt. Når vi utforsker kjernens indre, er det med samme nysgjerrighet, samme evne til å forbauses og gledes over nye oppdagelser som barnet i sin lek og som kunstneren når hun ser resultatet av sitt arbeid.
... 
Likevel ville vel neppe noen av oss våget å be om t så kostbart leketøy bare for å tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Når vi har arbeidet gjennom en årrekke for å få det, er det fordi vi tror på at vi på denne måten tilbyr samfunnet en tjenste. Samtidig med at vi får utfoldelse for våre evner og interesser, er vi med og leder en utviklingsprosess som samfunnet har bruk for. " 

- Trygve Holtebekk 

Jeg tror mange kun tenker på våpen og ulykker når de hører "kjerne(fysikk)", men dette er jo i beste fall et veldig skjeft bilde av virkeligheten. For å nevne det jeg kommer på akkurat nå, sliten, klokken ti på kvelden etter å ha vært på jobb i 13 timer: kjernefysikken/kjemien har gitt oss fine ting som røntgen, CT, stråleterapi, batterier, røykvarslere, MR, kjernekarft. Ved å studere kjernefysikk forstår vi mer av universet, hvorfor vi har de grunnstoffene vi har, i den sammensetningen vi har. Osv, osv...
Klemmer fra sliten Sunniva <3