Hopp til innhold

Kategori: thorium

1

Publisert 1 kommentar til De har forsket på det siden 70-tallet…
 "De har forsket på det siden 70-tallet, faktisk...!" Dette utsagnet kommer ofte i diskusjoner med de virkelige thorium-entusiastene, de thorium-frelste; de som har tatt sin entusiasme over til religion  (ikke at jeg ikke er entusastisk ang thorium, men det er viktig å være det av de "riktige" grunnene), som et "bevis" på at dette er veldig veldig bra teknologi (samme hvilken teknologi det er snakk om egentlig), og det er syykt irriterende. Det stemmer forsåvidt at det ble gjort mye forskning på thorium som brensel på både 60- og 70-tallet og at de fikk til flere forsøksreaktorer der det funket kjempebra:) Saken er bare den at de har forsket på uran og "vanlige" reaktorer siden 60- og 70-tallet (og tom før den tid ) óg, og man har altså valgt å satse videre hovedsakelig på lettvannsreaktorer (lettvann = vanlig vann, i motsetning til tungtvann, liksom, for de som ikke husker/nye lesere). Så det at de har forsket på thorium siden 70-tallet er i seg selv altså ikke et argument for thorium som brensel 😛 
Blant annet ønsker man et enkelt og rett frem design, med materialer som vi forstår godt og som oppfører seg bra - ergo har lettvannsreaktoren hatt stor suksess (feks var RBMK/Tsjernobyltype-reakoren en mye mer avansert reaktor enn lettvanssreaktorene). Så skal det sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien for å putte thoriumbrensel i lettvannsreaktorer - og da begynner vi å snakke, eller ihvertfall begynner jeg å snakke 😉
Vakre vakre kjøletårn i solnedgang <3
Det er altså liksom aldri helt bra når entusiasme glir over i å være en slags religion - det er fortsatt snakk om vitenskap og teknologi, selv om det er skikkelig kul teknologi <3
PS: Noen av fordelene med thorium er at det fins mye mye mer av det enn uran, og at det lett kan omdannes til fissilt/spaltbart uran-233. Når thoriumet først er blitt til uran-233 har dette definitivt noen fordeler: denne uran-isotopen har større sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron enn uran-235 og plutonium-239, pluss at det blir frigitt litt fler nøytroner i snitt - slik at man kan få dannet mer nytt fissilt materiale fra thoriumet. Hvis det thoriumbaserte brenselet gjenvinnes blir det dannet veldig mye mindre radioaktivt avfall - og dét er jo definitivt kult!

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva tipser: se denne videoen!
Hei søte <3
Jeg jobber med et (eller det må nesten bli flere, men jeg starter selvsagt med ett) innlegg om effekter av ioniserende stråling, for etterhvert å kunne si noe om effektene av Tsjernobylulykken - som jeg har lovet. Men mens dere venter syns jeg alle som er interessert i Fukushimaulykken, stråling, Tsjernobylulykken (helsemessige konsekvenser), thorium og/eller kreft burde se denne BBC-dokumentaren! Ja, den varer en time, men hele videoen er veldig "sebar". Den har dessuten flere naturlige skifter som gjør at det ikke er nødvendig å se hele på én gang  😀
Har også skrevet et innlegg om radioaktivitet/ioniserende stråling for en stund siden, les gjerne det mens dere venter 🙂
Ellers håper jeg alle har en fin onsdag - plutselig er det helg igjen *hjelp*, jeg må forberede den siste gruppetimen til i morgen, og håper også jeg skal få til en liten treningsøkt.


-S




3

Publisert 3 kommentarer til Ukens leserspørsmål: "Thoriumkraftverk"

Hei, jeg leser på bloggen din og jeg stusset litt over det at det er ingenting som heter et "thoriumkraftverk". Tenker du bare at den folkelige betegnelsen gir feil forståelse; eller mener du at en fungerende LFTR-reaktor aldri vil bli en realitet?

Når jeg sier at det ikke er noe som heter "Thoriumkraftverk" tenker jeg på det folkjelige begrepet, ja.
Hva skulle eventuelt et thoriumkraftverk være? Nå i dag er det mange som mener at det er en saltsmeltereaktor med thoriumbrensel (TMSBR/LFTR/TMSR), mens for noen år siden tenkte de fleste på såkalte akselleratordrevne reaktorer (ADS/Rubbiareaktor/Energy Amplifyer). Begge disse reaktortypene vil man jo også kunne drive med uran-brensel - så da er de jo ikke spesifikke thoriumreaktorer (det er dessuten to vidt forskjellige systemer, så det er jo rart hvis man skulle kalle dem det samme...). Dessuten kan man fint bruke thoriumbasert brensel i feks trykkvannsreaktorer (PWR), kokvannsreaktorer (BWR) og tungtvannsreaktorer (CANDU). Selv studerer jeg jo thoriumbasert brensel i den nyeste type trykkvannsreaktor (European Pressurized water Reactor - EPR); er denne reaktoren da plutselig en "thoriumreaktor", til tross for at den ikke modifiseres annet enn at den fylles med thoriumbasert brensel istedetfor uranbasert brensel...?

Så til annen del av spørsmålet: jeg er veldig skeptisk til om saltsmeltereaktoren kommer til å bli produsert i stor skala, ja. For meg virker det litt som om denne reaktortypen "løser" et problem som ikke egentlig er der. Dessuten har saltsmeltereaktoren så vidt jeg kan se et "spredningsproblem"; siden den reprossesserer brenselet on-line vil man kunne enkelt kunne skille ut rent protaktinium-233, som i løpet av en måneds tid blir til rent uran-233 - dvs materiale som også kan brukes til å produsere våpen...:/ Mulig at dette kan løses, men jeg vet at dette er et av ankepunktene til denne reaktoren.
Når det er sagt: Saltsmeltereaktorer er ikke mitt spesialfelt, og det er absolutt mye som er spennende med denne teknologienen - og man skal selvsagt aldri si aldri 😉

- S

Publisert Legg igjen en kommentar til God idé! :DD (MegaTONS to MegaWATTS)
Ok superstjernecupcakeshelter; er ikke dette bare den beste iden ever, liksom?
Altså, det går ut på at rundt omkring i verden fins det ganske mange fæle kjernefysiske våpen, men de har jo  veldig masse energi lagret i seg i form av høyanriket uran (nesten helt rent uran-235, ikke sant). Så ideen er den at den energien burde man kunne bruke til sivilt formål, så man tar og blander det høyanrikete uranet fra våpnene med naturlig uran slik at man får lavanriket/reaktorgradert uran, aka. reaktorbrensel xD 
Eneste er at det ville være en enda bedre idé å blande dette høyanrikede uranet med thorium, for da kunne man hentet ut all energien fra det, uten å få dannet så masse langlivet avfall, pluss at man samtidig får dannet en god del nytt fissilt materiale fra thoriumet xDD
Også måå jeg bare vise dere disse kjøletårnene, er de ikke bare helt nydelige? 
-S

2

Publisert 2 kommentarer til 10 fakta om thorium
Det er så mange triste misforståelser rundt dette med kjernekraft og thorium, så for å muligens klargjøre bittelittegrann kommer det nå 10 fakta om thorium - kose seg  <3<3<3
  1. Thorium er grunnstoff nummer 90, og fins i naturen som thorium-232 (90 protoner pluss 142 nøytroner)
  2. Thorium kan ikke fisjonere direkte, men kan brukes som et "fertilt" materiale i kjernekraftverk, hvor det blir omdannet til uran-233
  3. Folk er enten helt i mot kjernekraft, da også thorium, eller "religiøst" frelst på at thorium er heeelt annerledes enn uran og bare gull og grønne skoger og hjerter og rosa  (jeg syns ikke vitenskap skal bevege seg over i å bli religion - vi må holde oss til fakta, liksom...) 
  4. Det er ikke noe som heter "thoriumreaktor" - det er et tullebegrep 😉
  5. Halveringstiden til thorium-232 er 14 milliarder år sammenliknet med uran-235 som har 703 millioner års halveringstid og uran-238 med 4.5 milliarder år, men det er ikke halveringstiden til disse som er interessant mtp lagring av avfall; det er halveringstiden til de stoffene som man får dannet i reaktoren (fisjonsprodukter og transuraner). Ikke-radioaktive grunnstoffer har forresten uendelig halveringstid 😛
  6. Når man har thorium i et kjernekraftverk får man dannet små mengder uran-232 og det er ganske kjipt - men bra også på samme tid...
  7. Siden man alltid får dannet litt uran-232 når man bruker thorium som brensel, så er thorium  vanskeligere å bruke til å produsere våpen med, og mye vanskeligere å transportere uten å bli oppdaget 😀
  8. Jeg har jobbet masse med thorium i mange år nå, og thorium<3 er mitt favorittgrunnstoff - foran uran som nummer to, og plutonium som nummer tre
  9. Norge har ganske masse thorium, spesielt i Fensfeltet i Telemark. Det jobbes nå med å finne mer ut av hva slags mendre det egentlig er snakk om.
  10. Man får ikke mer energi fra thorium enn uran; man får ca 200 000 000 elektronvolt per fisjon (som er 50 millioner ganger mer enn ved en gjennomsnitts kjemisk reaksjon) - men dette er jo kjempemasse, og ingenting å være lei seg for 😀

Håper alle har en like fin start på uken som det jeg har!

    81

    Publisert 81 kommentarer til HALLOOO, JENS! *vifte masse med armene*
    Se hva Stoltenberg sier i Teknisk Ukeblad: "Oljen vår vil vare 50-100 år til, og jeg mener vi derfor kan si veldig lite om hva vi skal leve av da." Ok, han har jo selvsagt et poeng i at det er vanskelig å "spå" fremtiden, og at ting faktisk kan forandre seg, men allikevel føler jeg det er på sin plass å vifte litt ekstra med armene nå 😉
    Norge har thorium<3<3<3 Per i dag er det nok ikke så veldig interessant rent økonomisk med denne thoriumen, MEN kjernekraften blir ikke borte med det første. De fleste av dagens kjernekraftverk bruker uran som brensel, som foreløpig er et rimelig råstoff. Dessverre/heldigvis (?) blir det mindre av lett utvinnbare uranressurser, og da går det som det må gå: prisene på uran stiger. Og det er da thorium kommer til å bli mer og mer spennende :DDD Så kjære, søte Stoltenberg <3, vi kan jo leve på thorium, for om 50-100 år fins det nok ikke billig uran å få tak i lenger, samtidig som det øredøvende skriket etter energi vil være mye, mye høyere...
    Det gjøres også en del spennende arbeid med tanke på kvantifisering av hva Norges thorium-ressurser faktisk er, men det må jeg nesten skrive mer om en annen gang...;)
    Så, det var dagens lite utrop, nå må jeg tilbake til gruppetimeforberedelse og utledninger og integraler - hjelp så rusten man blir på helt grunnleggende (om det er grunnleggende eller ikke kommer selvsagt an på hvem man sammenlikner seg med:P) matematikk når man ikke ikke har holdt på med det på noen år, heldigvis er det litt gøy og da, og det er noe litt tilfredsstillende med det å sitte å utlede likninger óg xD

    4

    Publisert 4 kommentarer til Tre favoritter på Nuklidekartet
    Hei alle fine!
    Nå er det (snart) vår, og hva passer vel bedre for meg da enn å dele med dere mine topp tre favoritter på Nuklidekartet? (Jeg hører <3 aktinider <3 er veldig trendy denne våren ;))


    1. Thorium. Element nummer 90, fins i naturen med 142 nøytroner, som thorium-232. Lett radioaktivt; sender i hovedsak ut alfastråling.

     Fine fine thorium:)

    1. Uran. Element nummer 92, fins i naturen i hovedsak (99.27%) med 146 nøytroner, som uran-238. I tillegg består naturlig uran av uran-235 (0.72%) og uran-234 (0.005%).

    Elsker disse glassene med uranforbindelser! Fant dessverre ikke noe plutonium, og thoriumen gjorde seg ikke noe særlig, men uranet er jo bare nydelig.

    1. Plutonium. Element nummer 94, fins ikke i naturen, men produseres fra uran i et kjernekraftverk som drives med standard uranbrensel.

    Dette er altså for tiden mine favoritter, hva er ditt favorittgrunnstoff om dagen?
      Smask til alle dere superstejerner <3<3<3

      5

      Publisert 5 kommentarer til Fertilitet…
      Nei, jeg er ikke gravid (blir sliten nok av den 2-åringen jeg har - uten at det er negativt, altså, haha) 😉 
      Ikke fler barn med det første, men det skader jo ikke å titte litt på gamle bilder fra da <3 Alexandra <3 var nyfødt. 
      Hun var så utrolig tørr og sprukken i huden, stakkars, da hun var nyfødt - men det gikk heldigvis fort over, da 🙂
      Klar for hjemreise:)
      Det er ekstra morsomt å titte litt på de gamle bildene nå siden jeg nettop har blitt tante (igjen). I morgen skal vi dra å hilse på min nevø som nå er en hel uke gammel, og det gleder jeg meg til!
      En av mine interesser er jo som kjent <3 thorium <3; og thorium er, *trommevirvel*, en fertil atomkjerne 😀 Det betyr at thorium ikke kan fisjonere direkte (vel altså, den kan strengt tatt det, men da vil det koste mer energi enn vi får ut og da blir det dårlig med kjedereaksjon) men kan, og må, gjøres om til et annet element som er fissilt. (Vi vet at fissile kjerner vil nesten alltid fisjonere når de treffes av et nøytron). Så det som skjer når man har thorium som brensel er at det først blir truffet av et nøytron som det absorberer, da går det fra å være thorium-232 til thorium-233, deretter blir thorium-233 omdannet til protaktinium-233 ved å sende ut beta-stråling - denne prosessen går ganske raskt. Protaktinium-233 er også en radioaktiv isotop som sender ut betastråling, men den har en halveringstid på nesten en måned, så i løpet av de neste månedene blir protaktinium-233 omdannet til uran-233. Og uran-233 en utmerket fissil kjerne!
      Thorium må altså omdannes til uran før det er noe futt i det med tanke på energiproduksjon;) 
      Det som er så utrolig bra med uran-233 er at den har veldig veldig stor sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron (i stedet for å absorbere nøytronet slik både uran-235 og plutonium-239 ofte gjør), og når den fisjonerer frigjøres i gjennomsnitt flere nøytroner enn når uran-235 eller plutonium-239 fisjonerer - og det er bra fordi det trengs ett nøytron bare for omdanne fertile thorium til fissile uran, pluss ett til å drive kjedereaksjonen. Dessuten vil det jo alltid være tap av nøytroner fordi de blir absorbert av fisjonprodukter eller av hydrogenet i vannet, eller konstruksjonmateriale, og det er selvsagt ikke noe kult, men sånn er det nå en gang.
      Hovedpoenget med doktorgradsarbeidet mitt er faktisk å finne ut hvordan jeg kan klare (i min virtuelle verden 😛 ) å produsere mest mulig uran-233 fra thorium, på en sikker og økonomisk måte 😀
      Er veldig usikker på hvilket element som er mitt favorittelement, altså; er det thorium eller er det uran? Det føles litt som å velge mellom barna sine *fnis*...
      Ha en strålende aften <3

      2

      Publisert 2 kommentarer til Dette gjør jeg om dagen
      Se fineste grafene<3<3

      Disse sitter jeg da altså og produserer og studerer om dagen xD
      Det jeg prøver på er å produserer mest mulig uran-233 fra thorium i brenselet mitt, og å måtte putte minst mulig uran-235 inn til å begynne med, og det første jeg gjør da er å se på hvordan k-verdien utvikler seg ettersom tiden går i reaktoren; k-verdi som funksjon av tid:
      Her forbrukes det hovedsakelig uran-235, men man ser tydelig at det produseres en god del uran-233 også
      (k-verdien starter å vokse etter ca 175 dager)
      Her produseres det masse uran-233, pluss at k-verdien ikke går så fryktelig mye lavere på slutten enn på begynnelsen.
      Det ser altså ut til at man kommer ganske nærme breeding - dette er kult fordi reaktorassemblyen er forholdsvis lite forandret og man har et termisk nøytronspekter xD
      Her kan man ikke se at uran-233 produseres (selv om det er nødt til å skje), man ser kun hvordan fissilt materiale forbrukes 🙁
      Dette er ikke noen endelige resultater altså, men det er sånn man starter å studere hva man faktisk har gjort, og hva som skjer i reaktorbrenselet. Så nå har jeg vel laget noe sånn som 50 sånne grafer eller, og flere skal det bli - før jeg begynner å skjære bort, og velge hva som skal jobbes videre med 🙂

      2

      Publisert 2 kommentarer til Jeg skjønner det – ENDELIG:)
      Åh, har hatt den arbeidshelgen, altså; skikkelig work hard play hard (sånn blir det alltid når vi kjører eksperimenter og får besøk av forskere fra andre steder/land som kommer for å delta;). Det var kveldsvakt på torsdag (ok, ikke heeelt helg det, men close enough), så på fredag var det ut med Jon og hans franske student, så tidlig opp for å være på syklotronen klokken 8 lørdag morgen for dagskiftet, så ut for å spise og sosialisere lørdag kveld, for så å ha dagskiftet på søndag igjen...SLITSOMT - men GØY:)
      Må innrømme at jeg kunne ha gjort enda mer for å forberede meg til thorium-seminaret vi har her i morgen (hvor jeg skal holde foredrag), men sånn er det nå engang... 
      Thorium <3<3
      Anyways; i går hadde jeg en lang diskusjon med Jon (veileder) og da skjønte jeg endelig hva som er poenget med SURROGATMETODEN, Yeay!!! Antar detaljene er litt for geeky for de aller fleste lesere, men det går nå ihvertfall ut på at istedet for å for eksempel finne sannsynligheten for at en atomkjerne fisjonerer når den treffes av et nøytron (direkte måling), finner vi sannsynligheten for at atomkjernen fisjonerer når den blir truffet av et døytron og spytter ut et proton samtidig (indirekte). (Her står det om fisjon <3, for den som ikke husker helt...) Litt på samme måte som at istedetfor å gå gravid selv (lage barn direkte) får du en surrogat til å bære det fram for deg (lage barn indirekte) - mens resultatet er det samme! 
      Thorium gjøres om til uran-233, og fra uran-233 dannes det litt uran-232, og den er skikkelig ekkel, liksom...
      Denne metoden er superviktig når man holder på med thoriumbrensel, for man får nemlig dannet en veldig radioaktiv uran-isotop fra thorium, og fordi den er så radioaktiv er det omtrent umulig å måle på den direkte, for da blir man utsatt for så mye stråling, så da er det kjempefint å kunne gjøre det indirekte xD Det er dette som er planen med uran-233targetet mitt som dere kan lese om her og her...

      Såh, nå er det bare å få dette inn i foredraget for morgendagen på en fornuftig måte. Snakkes!

      -S