Hopp til innhold

Kategori: Uncategorized

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva gjør lekser
God fredags kveld alle!
Ble rett og slett ganske "utslitt" etter fotograferingen med "Mamma" i dag, så da de hadde gått satt Alexandra og jeg oss i sengen hennes og leste den nye Snøhvit-boken jeg kjøpte til henne da jeg var på tur i går (det originale eventyret, med noen helt fantastisk nydelige illustrasjoner) - og så var klokken plutselig nærmere åtte og det var veldig klart for leggetid. Etter at Alexandra hadde lagt seg måtte jeg rett og slett bare slenge meg på sofaen, med gamle episoder av "Typen til" på det søte nettbrettet mitt.

En liten sneek peak på antrekket mitt på shooten med i dag - kunne jo ikke bli noe annet enn rosa roser 🙂

Forskerlivet går jo sin gang, og man kan ikke ta seg fri for lenge - og denne helgen har jeg to artikler jeg skal/må komme seg igjennom; Sunniva gjør lekser, altså 😛

Hehe, jeg er egentlig veldig nøye på at det ikke heter lekser på universitetet - det er ett av mine, sikkert litt irriterende, oppheng; men det er vel bare noe med det at jeg har vært, og er, veldig stolt av å gå på universitetet, og det er et UNIVERSITET og ikke en SKOLE 😉 Uansett, kall det hva du vil (eller, helst ikke kall noe man gjør ved universitetet for lekser...) - nå har jeg altså to retroartikler, fra slutten av 60-tallet å komme meg igjennom. Så. Tungt...
Snakket en del om det i Trondheim i går, å føle seg dum - og jeg har altså følt meg mye dum, etter at jeg begynte på universitetet for mer enn 10 år siden nå, og at det er mye både oppturer og nedturer.
Jeg føler meg kanskje ikke direkte dum når jeg sitter med akkurat disse artiklene, for de er jo tross alt i mitt eget fagfelt, om stoffer (uran-234) som jeg kan ganske mye om - er jo liksom my hood på nuklidekartet 😉 Artiklene må jeg i alle fall igjennom, for å forhåpentligvis forstå mer av hva det er jeg sitter og ser på når jeg ser på mine egne uran-data, og disse artiklene handler om to eksperimenter som likner en god del på det jeg/vi her i Oslo har gjort, og det er dermed mye å lære her <3

1

Publisert 1 kommentar til Sunniva elsker bøker: Voices from Chernobyl
Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉

2

Publisert 2 kommentarer til Jentekonferansen, Jenter for realfag, IFIs jentecamp, og #realedamer

Hei hei, fineste★☆★

Her blir jeg friskere og friskere (heldigvis), og jeg er helt klart ikke døende - dermed går ferden i morgen litt nordover, mot Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).  Der skal jeg snakke på Jentekonferansen,  og forhåpentligvis kanskje inspirere noen til å velge "utradisjonelt" - feks det å se på realfagsstudier som en mulig vei å gå...og som jeg har nevnt tidligere så er det en del sånne "oppdrag" på meg om dagen; i morgen er det altså denne Jentekonferansen,  og neste uke er det Jenter for realfag og #realedamer. I tillegg ble jeg spurt om å snakke på institutt for informatikk sin jentecamp - som jeg var og snakket på i fjor - men de var litt for sent ute, så det lot seg dessverre ikke gjøre denne gangen :/ 
Jenter for realfag arrangeres torsdag 6. mars på kvelden, av NHO Oslo og Akershus og er kun for jenter (sjekk mer info HER), mens #realedamer arrangeres av Realfagsbiblioteket i samarbeid med Girl Geek Dinner Oslo, fredag 7. mars hele dagen, og selv om fokuset er på jenter så er dette arrangementet åpent for alle. Jeg håper det kommer masse mennesker i alle aldre og av alle kjønn 😛 (mer info HER) !
---------------------------------
Her er en liten teaser for morgendagen - og Jenter for realfag (på #realedamer skal jeg snakke mer rent faglig om thorium og sånn; kommer tilbake til det i eget innlegg) - på disse to arrangementene vil jeg være personlig, og da kommer man ikke utenom hvor tøft jeg syns det var å begynne å studere...og hvordan jeg følte meg helt lost, og tenkte at jeg ikke passet inn.

Jeg har aldri følt meg så dum som det jeg gjorde da jeg begynte å studere å fysikk - nå har jeg blitt ganske vant til å føle meg dum...sitter med to artikler som jeg nettopp har skrevet ut for å lese ila helgen; og jeg vet jeg kommer til å føle meg dum når jeg sliter meg igjennom dem 😛

Så kom jeg meg til Paris, og da ble selvsagt alt bra 😛

Fatter ikke at ikke flere som vil "redde verden" ønsker å studere realfag...:/

--------------------------------

Her er gjengen med stipendiater som skal holde korte foredrag om forskningen sin på #realedamer, på dagen (13:00-15:30 på Realfagsbiblioteket/Vilhelm Bjerknes hus), og de leste realfagene er vel representert - i alle fall fysikk, kjemi, biologi, matematikk, farmasi, geologi, informatikk, og astrofysikk 😀

Publisert Legg igjen en kommentar til You want a physicist to talk at your funeral
Hehe, jeg holder ikke på å dø, altså; faktisk blir jeg bedre og bedre - bare at med én gang jeg tenker at jeg egentlig er så å si helt fin, og starter med å kjøre opp tempoet, så merker jeg jo at jeg absolutt ikke er heeelt fin *frustrert*. (Også er det best at jeg ikke hoster; da kjennes det litt ut som om jeg skal kveles, før jeg brekker meg :P)
Men, altså, jeg er ikke døende, men må bare dele denne fineste teksten med dere  (som jeg har lånt fra I fucking love science, som igjen har lånt den av Aaron Freeman fra NPR News) - så dere vet hvem dere vil ha til å snakke ved begravelsen din 😉 Enjoy!

You want a physicist to speak at your funeral. You want the physicist to talk to your grieving family about the conservation of energy, so they will understand that your energy has not died. You want the physicist to remind your sobbing mother about the first law of thermodynamics; that no energy is created in the universe and none is destroyed. You want your mother to know that all your energy, ever vibration, every BTU of heat, every wave of every particle that was her beloved child remains with her in this world. You want the physicist to tell your weeping father that amid the energies of the cosmos, you gave as good as you got.

And at one point, you'd hope that the physicist would step down from the pulpit and walk to your brokenhearted spouse there in the pew and tell him that all the photons that ever bounced off your face, all the particles whose paths were interrupted by your smile, by the touch of your hair, hundreds of trillions of particles, have raced off you like children, their ways forever changed by you. And as your widow rocks in the arms of a loving family, may the physicist let her know that all the photons that bounced from you were gathered in the particle detectors that are her eyes, that those photons created within her constellations of electromagnetically charged neurons whose energy will go on forever.

And the physicist will remind the congregation of how much of all our energy is given off as heat. There may be a few fanning themselves with their programs as he says it. And he will tell them that the warmth that flowed through you in life is still here, still part of all that we are, even as we who mourn continue in the heat of our own lives.

And you'll want the physicist to explain to those who loved you that they need not have faith; indeed, they should not have faith. Let them know that they can measure, that scientists have measured precisely the conservation of energy and found it accurate, verifiable and consistent across space and time. You can hope your family will examine the evidence and satisfy themselves that the science is sound and that they'll be comforted to know your energy is still around. According to the law of the conservation of energy, not a bit of you is gone. You're just less orderly. Amen.

Det er jo så poetisk og vakkert..."ikke én bit av deg er borte - du er bare i mer uorden" <3<3<3

-------------------------

Siden jeg stort sett går rundt her hjemme i Rose-slottet nå, får jeg omsider gjort ferdig småting som jeg har hatt planer om leeenge; og det at vi skal ta bilder til intervjuet i "Mamma" nå til fredag var vel også det sparket jeg trengte bak for å endelig få orden på ting - greit å ha litt "prosjekter" å holde på med når man er stuck hjemme og da 😉 Nå begynner veggen over Alexandras seng endelig å se all right ut (jeg kan jo ikke male veggen, og jeg kan ikke henge opp noe - så jeg har vridd hodet ganske mye for å finne noe lurt så det skulle bli fint for henne), og jeg må si jeg blir forholdsvis fornøyd med resultatet.
Bokstavene er ikke 100% ferdige ennå; de skal "rammes inn" med teip, også skal jeg lage flere "dots" av restene av det som er igjen etter at jeg har klippet ut bokstavene hennes, som jeg skal pynte med rundt bokstavene. Satser på at det blir gjort i løpet av dagen i dag 🙂


2

Publisert 2 kommentarer til Sunniva elsker bøker (ukens bok)
Som jeg allerede så vidt har nevnt for dere (mener jeg å huske? *usikker*) så har jeg omsider fått tid til å skrive om ting - hovedsakelig bøker - som jeg anbefaler. Jeg elsker jo virkelig bøker, og derfor er det helt fantastisk å nå tre dager i uken sitte oppe ved Realfagsbiblioteket, og helt naturlig kunne ta turen innom dette fantastiske bygget på vei til kontoret!

Da jeg filmet (testing ifbm med Sushi og Kjernekraft) for et par uker siden filmet vi blant annet at jeg gikk rundt og tittet på bøker, og da fant jeg jo bibelen min - som jeg av en eller annen merkelig grunn aldri kjøpte (men det trenger man jo heller egentlig ikke å gjøre, når man kan låne den på biblioteket ;)). Altså, det var virkelig sånn "herregud jeg fant jeg fant!", og jeg ble faktisk i skikkelig godt humør av å bare plutselig vite hvor denne boken står hen, og å bla i den 😀

Den aller første "Ukens bok" er selvsagt den nevnte boken, nemlig

Hall: "Radiobiology for the radiologist"

Denne boken er bare full av moro, og for meg som kjernefysiker - som har det med stråling og biofysiske effekter av stråling som "støttefag" - så er denne boken som sagt virkelig helt bibelen (for en biofysiker, feks, så er den nok mer som en fin og enkel oversikt, men det holder selvsagt ikke akkurat med bare én innføringsbok når man spesialiserer seg i et fag 😉 ).
Veldig mange av de faktaene jeg kommer med når jeg snakker om myter og misforståelser rundt det med stråling og sånn har jeg fra denne boken, og den vekker virkelig (for det aller meste :P) gode minner til biofysikkursene jeg tok ila. mastergraden min.

Boken er altså kanskje skrevet for radiologer, men den er så fin at jeg mener den passer for alle som er skikkelig interesserte <3

 
Litvinenko er det eneste tilfellet (som vi kjenner til) der man har "forgiftet" noen med radioaktivitet - jeg bør vel kanskje lage et eget innlegg om den storyen der?

"A group of eight workers recieved body doses of 0.23 to 3.65 Gy. Nevertheless, as of 1999, more than 40 years after the accident, none had died of a classic "radiogenic" cancer. (...) Three of the workers who recieved the biggest doses are retired and in good health"

Love it, og anbefaler den på den varmeste til alle som vil lære litt mer inngående om (ioniserende) stråling, og hvordan denne faktisk virker på kroppen vår - og om den forskningen som gjøres i dette fagfeltet!

<3<3<3

Har du noen bøker eller fantastiske nettsider som du vil tipse om?

2

Publisert 2 kommentarer til Why I hate my job…

Nei da, jeg hater virkelig IKKE jobben min (for det aller meste er det nok mye mer som gårsdagen - love my job), men (forsker)livet kan bare være fryktelig frustrerende noen ganger - og det er faktisk virkelig utfordrende det å forvalte den friheten man har på en god måte; og i dag var jeg skikkelig irritert, nesten på grensen til sint - og i alle fall frustrert, da jeg dro fra kontoret. 
Grunnen er nok hovedsakelig at jeg har hatt en sånn dag som er to skritt frem...og tre tilbake 😛
Som sagt: FRUSTRERENDE

Vel vel, sånn er forskerlivet - nok om det (forhåpentligvis så er ikke den totale summen 2 skritt frem og 3 tilbake) - her er noen Instamoments fra den siste tiden som jeg gjerne vil dele med dere. Når jeg lager denne typen innlegg forstår jeg forresten bedre hvorfor jeg føler at tiden flyr om dagen, for det er jo en del som foregår 😛

jeg fikk testet meg foran kamera ifbm "Sushi og kjernekraft" // Alexandra ble fire år; hun fikk bla Merida-kjole og ski // på vei til Marienlyst og radioresepesjonen og "Tidenes morgen"
jeg svarte på spørsmålet "Har kjernekraft fått et ufortjent dårlig rykte?" på 200 ord i A-magasinet // elsker alle fantastiske bøker jeg får lov til å boltre meg i på Realfagsbiblioteket nå; feks denne praktiske guiden til mugg // rosa neglelakk <3 rød leppestift

ready for dinner in Paris // bokmerke hos OECD // vi bygget snømann, eller, dvs, en snø-Merida hos mamma og pappa
forberedelse av forelesningen min i MNKOM3000/4000 - "Fra rosablogg til dagsnytt 18" // ny frisyre og ny farge - ikke radikal forandring, men nok 😉 // foredrag om "Ting som irriterer meg" for NABLA i Trondheim
Også før det er kvelden, og jeg skal ta med meg en deilig artikkel om et uran-eksperiment - som jeg fikk anbefalt av søte kollega Cecilie - for å lese på sengen, må jeg tipse om #forskerliv-hashtaggen. Jeg bruker den ofte, og jeg ser det er flere andre fine forskere der ute som bruker den - men jeg ønsker meg mange fler! Syns alle instagrammere der ute som på en eller annen måte driver med forskning (og da mener jeg da også at et lite barn som finner ut av noe lever et lite #forskerliv) skal henge seg på 😀 Her er et fint lite knippe av noen av de som alllerede dokumterer forskerlivet <3


Publisert Legg igjen en kommentar til Folk…

God onsdags formiddag lollipops <3

Jeg har nettopp vært og trent, og med tanke på at jeg fremdeles er ganske tett og forkjølet (ble skikkelig snørrete på lørdag) er jeg meget fornøyd med dagens treningsøkt - bortsett fra at jeg kjenner det "kile" litt i venstre kne...så da må jeg vel være litt mer forsiktig med løpingen :/
Det jeg dog ikke var sååå fornøyd med var damen jeg kom i snakk med i garderoben, som bare viste en utrolig merkelig holdning/respekt for andres jobb (og med "andre" mener jeg denne gangen "meg selv" og mine kolleger). Egentlig trooor jeg hun bare prøvde å være hyggelig; hun kom inn da jeg drev og kledde på meg og kommenterte at jeg allerede var ferdig og bla bla, og jeg har jo bestemt meg for at jeg skal være åpen og imøtekommende og prate med folk, så jeg sa at ja, jeg hadde levert Alexandra i barnehagen og så dratt ned for å trene, og nå var det opp på kontoret, og der kom jeg nok til å bli til åtte/ni i kveld. Da syntes hun det var veldig luksus at jeg hadde datteren min 50% av tiden (...), også lure hun på hva jeg jobbet med siden jeg hadde den friheten jeg fortalte om. Jeg svarte at jeg er jeg er forsker og jobber på universitetet, og da skjønte hun jo alt, og hun visste hvordan det var for hun kjente feks til et par i Trondheim der begge var akademikere, og de hadde fått et barn, også trodde de at barnet skulle få barnehageplass da det var ett år, men det fikk det ikke - men det syns hun ikke var noe problem for dem for de trengte jo ikke barnehageplass når begge to jobbet som forskere...som forsker har man jo bare noe tid man kanskje skal undervise litt, også må man kanskje skrive noe greier, men eller så gjør man visst ikke så mye.
Jaja, henne om det :/  Jeg setter veldig pris på den friheten jeg har i jobben, altså, for all del, men holdningen om at jeg så å si ikke jobber (hun omtalte jobben min videre som "studier", uten at jeg hadde nevnt at jeg var stipendiat - jeg sa bare jeg var forsker) syns jeg kanskje ikke er helt fair 😉
Og litt sånn halvveis apropos det som skjedde i garderoben - denne likte jeg veldig godt.

Publisert Legg igjen en kommentar til Why I love my job
En grunn til at jeg virkelig elsker å drive med fagformidling, og kanskje spesielt det med å blogge, er at det gir en fantastisk mulighet for tilbakemeldinger fra masse forskjellige lesere - noen legger igjen hyggelige (eller skeptiske, eller informative) kommentarer her på bloggen, noen tvitrer, noen melder på FB og noen sender meg mail (btw så prøver jeg veldig å bli flinkere til å svare på kommentarene som kommer her på bloggen - lover!).
For noen dager siden fikk jeg en hyggelig mail, som jeg gjerne vil dele deler av - fordi den er en direkte tilbakemelding på noe jeg skrev om før jul:

Jeg leste din blogpost fra den 11. desember.  Der var det en liten bisetning jeg bet meg merke i "(jakten på Higgs var faktisk grunnen til at www. ble startet utviklet - så sa i allefall såga 😉 )"

Jeg skrev hovedoppgaven min ved CERN i '95 og hørte aldri om at det skulle være en bevisst koblingen.  Jeg lurer litt på hvordan det ble presentert for deg og av hvem?  🙂


Jeg ble litt nysgjerrig så jeg tok kontakt med min 'sjef' på CERN fra den tiden og forhørte meg om sammenhengen.  Her er sammendrag av svaret:


LHC (og LEP) ble startet planlagt samtidig tidlig på 80-tallet.  Disse prosjektene er noen av de største som er planlagt og gjennomført noensinne.  Behovet for kommunikasjon var (og er!) stort, ikke bare internt på CERN, men også mellom institusjonene som samarbeider med CERN.  Behovet for dokumentasjon likeså. Internet var allerede på plass i de akademiske kretsene.  Tim Berners-Lee og Robert Cailliau (min sjef) innså uavhengig av hverandre behovet for å ha dokumentasjon tilgjengelig on-line uten at den enkelte fysiker trengte å logge inn på (eller vite om) en server, helt uavhengig av hvilken datamaskin man selv brukte.  IBM stormaskiner (eller fra andre leverandører - Norsk Data fikk forresten sitt gjennombrudd som leverandør til CERN) var ikke løsningen mente de. Sammen gjorde de i 1989 et felles forslag til det vi i dag kjenner som WWW. Litt av poenget var også å binde sammen allerede eksisterende dokumentsystemer på CERN.  Det står forøvrig ingen ting om LHC i dette forslaget.

Ettersom alt på CERN på den tiden var rettet mot hvordan man i fremtiden skulle håndtere "problemet" med LHC eksperimentene (selv om LEP kom før i tid) og LHC var laget for å oppdage Higgs-bosonet, så er det en forbindelse, men det var mer et bi-produkt enn en rettet utvikling.


Altså, ikke ta det som kritikk eller noe.  Det var bare min personlige nysgjerrighet som gjorde at jeg forhørte meg og da tenkte jeg at kunne dele det videre også. 🙂


-Frode


Jeg syns dette var kult og spennende, og håper dere setter pris på denne typen innlegg óg (om ikke annet skal dere vite det at selv om jeg ikke alltid svarer på mail, så leser jeg alt - og igjen så er det dette med tid). Jeg kan forsikre Frode og alle andre som skulle tenkes å komme med denne typen kommentarer at jeg ikke ser dette som kritikk - dette er bare kult 🙂
HER er innlegget Frode refererer til, og jeg kan fortelle at den storyen som fortelles over i dette innlegget mer eller mindre er den samme som jeg fikk presentert på det foredraget der jeg fikk presentert Higgs som grunnen til at www. ble startet; og det var professor Eilam Gross (fra CERN) som la det frem på den veldig populære måte som jeg gjenfortalte. Gross sa jo også det at man innså at delingen av informasjon kom til å bli fryktelig stort og at man trengte et system for å håndtere dette - men han la det vel frem som at de mente at dette problemet kom til å bli ekstra stort når det kom til oppdagelsen av Higgs (hvis jeg ikke husker feil) - men dette var jo som en anektode i et foredrag, og han påsto vel ikke at noen hadde stått og sagt at "vi må lage www., ene og alene fordi vi kommer til å trenge det ifbm Higgs" 😉
Hvis noen er interesserte så står det forresten mer om "The birth of the web" på CERNs sider.
<3 <3 <3
Ellers så er det snaaaart kvelden her i Rose-slottet, og jeg har bestemt meg for å starte dagen med trening i morgen - det vil si at jeg hopper rett i treningstøyet når jeg står opp i morgen, leverer søte A i barnehagen, skynder meg tilbake til Skøyen og ELIXIA; og får en deilig start på dagen! Kommer meg jo selvsagt mye senere på jobb da enn "normal" arbeidstid, men Alexandra skal jo til pappaen sin fom. i morgen ettermiddag, så da tar jeg det jo bare igjen ved at jeg blir på kontoret til åtte eller ni eller noe...igjen, why I love my job <3
I dag ble jeg forresten intervjuet om thorium og forskning og industri og sånn til bladet "Energiteknikk", og her er et bilde som ble tatt i den forbindelse. (Visste ikke at jeg kom til å bli fotografert, så mtp. det så ble jeg ganske fornøyd 😉 ). Sånn ser altså jeg ut  i dag. 

1

Publisert 1 kommentar til Denne uken…blir det rolig!
Aaaah, hvor deilig er det ikke med den solen vi har (hatt) nå i dag - er vel ikke bare meg som plutselig fikk skikkelig, deilig VÅRFØLELSE?!? 😀 (#jegelskervår 😉 )
Beviset for dette lå forresten rett utenfor arbeidsdøren i dag; studentene hadde inntatt Fredrikke-plassen <3<3<3

Ellers er jeg jammen meg glad for ikke hver uke er som forrige (forelesning mandag, tur/retur Sandnes med foredrag tirsdag, studietur med Ludvigsen-utvalget til Paris onsdag til fredag, og "voksen-feiring" av Alexandras fireårsdag lørdag - i tillegg fikk jeg på et eller annet magisk vis lagt inn 5 treningsøkter; riktignok korte, da, men dog), for da tror jeg ikke jeg hadde holdt særlig lenge...

Jeg holder jo i perioder et litt høyt tempo, men for meg er det urolig viktig å da ta det roligere når en eller annen deadline eller av en annen grunn hektisk periode er over. Feks sa jeg til meg selv (og her på bloggen?) at jeg skulle ta det rolig i desember, siden oktober og november var spesielt hektiske måneder - mange lo når jeg sa det, men det gjennomførte jeg definitivt (riktignok var desember en tøff måned, men det var av helt andre grunner). Nå er det også høyt tempo, og det kommer det til å være frem til en liten stund ut i mai...så da får vi bare si det sånn at andre halvdel av mai må være roe seg-tid, før jeg kan sette inn en skikkelig god-periode i juni fram mot sommerferie *drømme* 🙂

Uansett, denne uken er det ikke noe reising, og det er jeg ganske fornøyd med - leeenge til neste gang; ikke før i slutten av neste uke 😛 (Da er det Trondheim som står for tur igjen).
Har fått en flott start på denne uken, da, med portrettintervju av bladet "Mamma" - veldig hyggelig og gøy; og ikke minst gleder jeg meg til de skal komme hjem til meg her i Rose-slottet og ta bilder av Alexandra og meg! Videre er det "Tidenes morgen" på P13 på torsdag igjen denne uken (ikke sikker på hva jeg skal prate om ennå - rop ut hvis det er noen ønsker der ute...kanskje hvordan og hvorfor i all verdens land og rike jeg endte opp med å fascinere meg for kjernefysikk/kjernekraft, feks?), og på fredag skal jeg ha kveldsvakt på syklotronen - for å passe på eksperimentet til Gry (lover å komme tilbake til hva vi egentlig driver og eksperimentere med denne uken!). Tror også at intervjuet jeg gjorde for en sak om kvinner og akademia i Morgenbladet kommer nå på fredag - det gleder jeg meg veldig til å se.

Er forresten "to-barnsmor" i dag; kusine Andrea var med oss hjem fra Blindern, og ligger i skrivende stund anføttes med Alexandra og sover *smelt*. Under er noen bilder fra vi kom hjem etter å ha vært på ballrommet på ELIXIA etter jobb/barnehage i dag (undertegnede var ikke på ballrommet, sånn bare så det er sagt, liksom)

Merker at dette ble et lenger innlegg enn jeg egentlig hadde tenkt, men sånn går det vel når det er mye som skjer om dagen, og jeg ikke får oppdatert så ofte som jeg egentlig ønsker...så da skal jeg bare nevne én ting til: Jeg jobber med et lite "bok-prosjekt" nå (ja, egentlig er det flere bok-prosjekter, for jeg driver jo fremdeles og skriver 😉 ), eller "Sunniva anbefaler"; og det er da altså bøker jeg i hovedsak kommer til å anbefale. Planen er at dette skal bli en egen fane, og at alle anbefalinger skal komme under denne. Har tenkt å prøve å ha torsdager (tror jeg ) som fast "Sunniva elsker <3 bøker"-dag; i alle fall lover jeg å komme med "bibelen" min nå til torsdag - så følg med!

Nå er det natten i Rose-slottet, og i morgen er det <3 thorium <3 som gjelder - hele dagen! 

1

Publisert 1 kommentar til Takk til Fysisk Institutt
God fredag alle <3 Og ikke minst goood hjertedag <3
Siden det tross alt er hjertedagen i dagen må jeg bare (igjen) tipse om at Realfagsbiblioteket feirer denne med Abels Tårn Hjertedagen spesial (jeg har hørt rykter om eksperimentering - men da jeg i skrivende stund sitter på møte i Paris kan jeg ikke verifisere disse 100%...;) ), klokken 10, og foredrag om hjertet med "Twitter-legen" Wasim Sahid etter dette - så Realafagsbiblioteket/Vilhelm Bjerkens hus er stedet man burde sette nesen mot sånn ca akkurat nå dersom man befinner seg i Oslo i nærheten av Blindern 😀
Men, når vi først er inne på Abels Tårn...:
Forrige fredag var det en matematiker i panelet, som svarte på fysikkspørsmål - jeg syns det var noe som skurret litt med det han sa, men hadde ikke tid og ork til å følge det opp. Men så tittet jeg innom Facebook litt senere på dagen, og da hadde Jørgen (som er masterstudent på Fysisk Institutt) tatt dette for seg, og det gjorde han så fint at jeg tror jeg bare lar han få "snakke" for seg...og må bre si det selv óg: Hvis du lurer på noe med fysikk så spør en fysiker 😉

"Hørte på Abels Tårn på P2. De hadde fått en matematiker til å svare på fysikkspørsmål. Først hadde han en liten rant om fysikkundervisning på videregående: Han syntes det var riktig å gjøre forenklinger (eks. se bort fra luftmotstand), men var av den oppfatning at skolen ikke fortalte elevene at det var forenklinger. (Det er ikke sånn jeg husker det.) Så skulle han svare på spørsmålet: Hvem kommer først ned en bakke av en lett og en tung syklist? Han svarte at dersom det ikke var friksjon så ville de komme like raskt ned, men med friksjon ville den tunge komme ned først. Den første påstanden er feil, for han glemmer å ta hensyn til treghetsmomentet i hjulene. Moralen er: Lurer du på noe om fysikk, så spør en fysiker!"