Fusjon :D
Fusjon er jo den motsatte prosessen av fisjon; altså at to lette kjerner, feks hydrogen (døyterium og tritium er jo hydrogenisotoper), smelter sammen og danner helium, og frigir energi.
Fordelen med fisjon kontra fusjon er at man starter med en tung og litt ustabil kjerne som man sniker et nøytron innpå (og nøytronet er jo nøytralt, slik at det kan lure seg helt inn i den positivt ladde atomkjernen uten problemer) slik at denne blir helt oppspilt og dermed deler seg - i to fisjonprodukter med postiv ladning som følgelig vil skyte fra hverandre. Ulempen med fusjon er nettop at atomkjernene har postiv ladning og de har egentlig ikke noe lyst i det hele tatt til å ha seg med hverandre - med mindre de kommer veldig veldig veldig nære...da vil nemlig den sterke kjernekraften trekke mer enn Coulombkraften skyver, slik at de smelter sammen - og et tyngre stoff er dannet 😀
Dette er litt som tilfeldig sex på byen; du må komme nærme nok, og være der lenge nok, før dere kan fusjonere sammen i senga, eller opp etter doveggen eller hva du nå enn måtte foretrekke...
Det var alt for i dag kjære, håper dere likte forklaringen min 😉
SMASK!
Science addicted
At det går an å si at man hater "sånne som meg" basert på en liten, hyggelig sofaprat om kald fusjon er jo noe spesielt; heldigvis har jeg bare blitt mer motivert til å jobbe hardt - Scince Addicted FTW 😛
Men, altså, jeg må jo bare ha en av verdens aller beste jobber, eller hva? Jeg får lov til å holde på med "hobbyen min", være kreativ, skeptisk, styrer ukedagene mine stort sett helt selv, jeg får reise, og ikke minst: jeg får lov til å formidle det jeg brenner for, og jeg syns forskningsformidling virkelig er en av universitetets viktige oppgaver! Derfor stikker jeg hodet frem, og jeg kommer til å fortsette å gjøre det 😀 (Jeg er jo kanskje ikke den man ser for seg som den typiske kvinnelige forsker heller, og til og med dét kan vel virke provoserende for enkelte...)
Heldigvis har jeg veldig mange
skjønne lesere <3<3<3 1000 kyss og klemmer til dere
Videoblogg: Kald Fusjon
Laget videoblogg for dere, med beste Bjørn (fra kollokvium.no) og Jonas (favorittformidlingskonsulent 🙂 )i går, i forbindelse med at Bjørn og jeg skal være med å snakke om nettop kald fusjon på NORCON den 12. februar (må nesten komme tilbake med mer detaljer om dette senere, men jeg er sikker på at det blir kjempebra 😀 )
Fysikk og Energiressurser
God morgen alle <3
Ukens leserspørsmål
Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverk?
Det korte svaret er at spørsmålet er "feil"; for man (det vil si land som for eksempel Frankrike og Storbritannia, som reprosesserer brukt reaktorbrensel) bruker plutonium som brensel i kjernekraftverk.
Plutonium er jo et grunnstoff som ikke fins i naturen, men som man kan produsere fra uran i et kjernekraftverk; på samme måte som uran-233 produseres fra thorium <3 i et kjernekraftverk. Uran-238 absorberer ett nøytron og blir til uran-239, uran-239 sender ut beta minus-stråling og blir til neptunium-239 som igjen sender ut beta minus-stråling og blir til plutonium-239. Plutonium-239 er en flott fissil kjerne, som vil bidra til kraftproduksjonen ved at den fisjonerer og frigjør energi:)
Når uran-brenselet har vært inne i reaktoren i feks 2 år kan det sendes til et gjenvinningsanlegg hvor man kan skille ut plutonium, og dette kan man blande sammen med mer uran og lage nytt brensel av - dette kalles MOX-brensel ("mixed oxides"). Det man skiller ut er såkalt reaktorgradert plutonium, det vil si at det er produsert over lang tid i reaktoren og da vil man få en god blanding av plutonium-239,240,241,242 og americium-241 -noe som betyr at det ikke er egnet for våpenproduksjon! For hvis man vil ha våpengradert plutonium har man helst bare lyst på plutonium-239...
De kjernekraftverkene man har i dag kan bare ha en liten andel av reaktorkjernen fylt med MOX-brensel, men de nyeste reaktortypene (som ferdigstilles omtrent i disse dager) kan være fylt med 100% MOX-brensel; det betyr at det ikke er noe i veien for at man skal kunne fylle dem med 100% thorium-MOX heller 😀 (thorium blandet med enten uran eller plutonium.)
MOX-brenselet som har vært i reaktoren og blitt bestrålt kan i sin tur igjen ikke gjenvinnes, for det vil være for lite fissilt materiale å gjenvinne slik at det ikke er noe å vinne på denne prosessen.
Håper dette var litt oppklarende!
Smask <3
Simuleringer – igjen
Sånn skal den jo se ut, med tanke på kontrollstavene - 25 nydelige, grønne kontrollstaver (eller guide tubes, om du vil;) )
Videoblogg: Abels tårn
Sunniva tipser: hydrogenproduksjon
Hei hjerter <3
For det er jo sånn at det produseres hydrogengass (H2) i kjernekraftverk, både under normal drift, og spesielt i en ulykkessituasjon hvor man mister kjølingen. Det som skjer er at metallet i brensesstavene reagerer med vannet som sirkulerer og kjøler; metallet korroderer altså i vann, noe som blant annet gir H2. Men det er faktisk, så vidt jeg kan forstå, sånn at prosessen (i en ulykkessituasjon) ikke er 100% forstått - correct me if I'm wrong -jeg er tross alt ikke kjemiker, heller 😉
Denne boken er veldig bra og kjempespennende; så her leser jeg mer generelt om sikkerhet/ulykker 😀 |
Er det ikke egentlig bare helt fantastisk, og en stor tribute til japansk ingeniørkunst, at kraftverket fortsatt sto der etter ett av de aller kraftigste jordskjelvene som noensinne er registrer og så 1000-årsbølgen?! 😯
Smask!