Hopp til innhold

1

Hei hjerter.
Føler jeg har fryktelig mye å gjøre om dagen; mange foredrag å forberede - skal bla holde innlegg på "Jenter for realfag" (fjorårets arrangement) som jeg gleder meg kjempemasse til, og en forelesning om kjernekraft for etterutdanning av lærere - ny runde med Abels tårn neste fredag, veiledere som helst ser at jeg jobbet dobbelt så mye med "deres" fagfelt, Alexandra blir to år, osv osv...:P 
Masse gøy, altså, men er så mye annet jeg gjerne også skulle hatt tid til; bla har jeg fryktelig mye jeg gjerne vil skrive om her!
I dag kom jeg over denne fine Monthy Python-videoen; faktaene  presentert her skal også være riktige (bortsett fra én...) - så man kan både lære og le på samme tid; det liker vi 😀 
Nå må jeg løpe og forberede møte i morgen tidlig, så håper jeg at jeg får skrevet litt mer om avfalsshåndtering i morgen (som jeg har lovet).
Klemmer 🙂

2

Hei alle fine, jeg har tenkt, og kommet fram til at jeg  bare  måå skrive et bittelite innlegg om fusjon 😛

Fusjon er jo den motsatte prosessen av fisjon;  altså at to lette kjerner, feks hydrogen (døyterium og tritium er jo hydrogenisotoper), smelter sammen og danner helium, og frigir energi.

Fordelen med fisjon kontra fusjon er at man starter med en tung og litt ustabil kjerne som man sniker et nøytron innpå (og nøytronet er jo nøytralt, slik at det kan lure seg helt inn i den positivt ladde atomkjernen uten problemer) slik at denne blir helt oppspilt og dermed deler seg - i to fisjonprodukter med postiv ladning som følgelig vil skyte fra hverandre. Ulempen med fusjon er nettop at atomkjernene har postiv ladning og de har egentlig ikke noe lyst i det hele tatt til å ha seg med hverandre - med mindre de kommer veldig veldig veldig nære...da vil nemlig den sterke kjernekraften trekke mer enn Coulombkraften skyver, slik at de smelter sammen  - og et tyngre stoff er dannet 😀

Dette er litt som tilfeldig sex på byen; du må komme nærme nok, og være der lenge nok, før dere kan fusjonere sammen i senga, eller opp etter doveggen eller hva du nå enn måtte foretrekke...

Prøver du på dette helt edru, og får det til, blir det litt som kald fusjon 😛

Det var alt for i dag kjære, håper dere likte forklaringen min 😉
SMASK!

4

Jeg bare elsker forskning og vitenskap og universitetet og alt rundt det <3 Ingen skal få meg vekk fra forskningen eller forskningsformidlingen;)

At det går an å si at man hater "sånne som meg" basert på en liten, hyggelig sofaprat om kald fusjon er jo noe spesielt; heldigvis har jeg bare blitt mer motivert til å jobbe hardt - Scince Addicted FTW 😛

Men, altså, jeg må jo bare ha en av verdens aller beste jobber, eller hva? Jeg får lov til å holde på med "hobbyen min", være kreativ, skeptisk, styrer ukedagene mine stort sett helt selv, jeg får reise, og ikke minst: jeg får lov til å formidle det jeg brenner for, og jeg syns forskningsformidling virkelig er en av universitetets viktige oppgaver! Derfor stikker jeg hodet frem, og jeg kommer til å fortsette å gjøre det 😀 (Jeg er jo kanskje ikke den man ser for seg som den typiske kvinnelige forsker heller, og til og med dét kan vel virke provoserende for enkelte...)

Vi må ikke glemme fineste Knatten sitt fantastiske innlegg om hvorfor <3 vitenskap <3 er så fett; det er liksom ikke bare å si at noe funker, også skal alle andre "tro" på det - sånn fungerer  det bare ikke. Og hvis man gjør et eksperiment som gir veldig spesielle og kule resultater så mååå man jo dele detaljene med resten av vitenskapsverden slik at de kan få ta del i moroa 😉

Heldigvis har jeg veldig mange
skjønne lesere <3<3<3 1000 kyss og klemmer til dere

11

Hei kjære <3
Laget videoblogg for dere, med beste Bjørn (fra kollokvium.no) og Jonas (favorittformidlingskonsulent 🙂 )i går, i forbindelse med at Bjørn og jeg skal være med å snakke om nettop kald fusjon på NORCON den 12. februar (må nesten komme tilbake med mer detaljer om dette senere, men jeg er sikker på at det blir kjempebra 😀 )

Og husk å sjekke ut Kollokvium da, dere; for alle som er interessert i å gå backstage naturvitenskap;)

God morgen alle <3

Dette semesteret er jeg gruppelærer på kurset FYS3320 - <3"Fysikk og Energiressurser"<3. Dette passer meg selvsagt egentlig helt perfekt, men jeg har ikke vært flink å forberede meg ennå, for plutselig har det vært så utrolig mange andre ting som har trengt oppmerksomheten min...:S Og i morgen er første guppetime - HJELP!
Så nå er jeg væpnet med lærebok, kaffe, ukesoppgaver, andre bøker og internett 😛 Håper det skal gå bra 🙂

Litt av utfordringen med et sånt kurs er at selv om det ikke går voldsomt i dybden på noen tema, så dekker det mange forskjellige sider av fysikken, og kan jo trigge spørsmål og diskusjoner som ligger langt utenfor det jeg kan - og jeg liker jo ikke å innrømme at det er ting jeg ikke kan 😉
Ok, ikke tid til mer ikke-faglige aktiviteter nå; nå er det kun 3320 gjelder 😀
<3<3<3

Hei alle fine <3, jeg får jo en del spørsmål om kjernefysikk og forskning og sånn, så jeg tenkte jeg skulle begynne med ukens leserspørsmål: Jeg vil plukke ut et spørsmål som jeg syns kan få et litt mer utfyllende svar enn det det fort blir til når spørsmål besvares i kommentarfeltet. Spørsmålene kan jeg ha fått som kommentarer her på bloggen, per mail, på Twitter eller på Facebook - eller selvsagt face to face 😉 Lover ikke at det blir hver eneste uke, men jeg syns det skal være en viss grad av kontinuitet over det. Så her kommer første "Ukens leserspørsmål":

Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverk?

Det korte svaret er at spørsmålet er "feil"; for man (det vil si land som for eksempel Frankrike og Storbritannia, som reprosesserer brukt reaktorbrensel) bruker plutonium som brensel i kjernekraftverk.

Plutonium er jo et grunnstoff som ikke fins i naturen, men som man kan produsere fra uran i et kjernekraftverk; på samme måte som uran-233 produseres fra thorium <3 i et kjernekraftverk. Uran-238 absorberer ett nøytron og blir til uran-239, uran-239 sender ut beta minus-stråling og blir til neptunium-239 som igjen sender ut beta minus-stråling og blir til plutonium-239. Plutonium-239 er en flott fissil kjerne, som vil bidra til kraftproduksjonen ved at den fisjonerer og frigjør energi:)

Når uran-brenselet har vært inne i reaktoren i feks 2 år kan det sendes til et gjenvinningsanlegg hvor man kan skille ut plutonium, og dette kan man blande sammen med mer uran og lage nytt brensel av - dette kalles MOX-brensel ("mixed oxides"). Det man skiller ut er såkalt reaktorgradert plutonium, det vil si at det er produsert over lang tid i reaktoren og da vil man få en god blanding av plutonium-239,240,241,242 og americium-241 -noe som betyr at det ikke er egnet for våpenproduksjon! For hvis man vil ha våpengradert plutonium har man helst bare lyst på plutonium-239...

De kjernekraftverkene man har i dag kan bare ha en liten andel av reaktorkjernen fylt med MOX-brensel, men de nyeste reaktortypene (som ferdigstilles omtrent i disse dager) kan være fylt med 100% MOX-brensel; det betyr at det ikke er noe i veien for at man skal kunne fylle dem med 100% thorium-MOX heller 😀 (thorium blandet med enten uran eller plutonium.)

MOX-brenselet som har vært i reaktoren og blitt bestrålt kan i sin tur igjen ikke gjenvinnes, for det vil være for lite fissilt materiale å gjenvinne slik at det ikke er noe å vinne på denne prosessen.

Håper dette var litt oppklarende!

Smask <3

Hvorfor skjer dette?! Når jeg forandrer størrelsen på "SEED" (det gule området) så forsvinner kontrollstavene (de grønne sirklene), og jeg kan jo ikke gjøre simuleringer på brenselsassemblies som liksom skal være de samme, men med færre kontrollstaver enn det det skal være.

Sånn skal den jo se ut, med tanke på kontrollstavene - 25 nydelige, grønne kontrollstaver (eller guide tubes, om du vil;) )

 Æsj altså, blir jo helt oppgitt...og føler meg dum, selvsagt 🙁 Skylder allikvel på programmet: dumme dumme dumme program!! 😉
Uff, håper dere har det bedre på jobb i dag enn det jeg har, men satser på å komme tilbake om ikke lenge med mer positive resultater!
<3

1

Hei fininger! Husker dere jeg tipset om Vaffel og Vitenskap aka. Abels Tårn i forrige uke? Vel, her er opptaket, siden verdens beste Jonas var så snill og filmet det for bloggen <3 Så til de av dere som ikke hørte det, eller gjerne vil se det slik man kan se det live (som selvsagt er aller best, siden man får gratis vafler og kaffe) - enjoy:D


Håper det ikke ble for mye feil om stråling og kreftbehandling, da, eller at noen skulle bli skremt fordi jeg sier at stråling kan gi økt sjanse for ny kreft. Poenget mitt er jo, som jeg også sier flere ganger, at man bruker farlig stråling fordi den er farlig - for kreften;)

Hei hjerter <3

Dette sitter jeg og leser om dagen; for alle som har lurt på dette med hydrogenproduksjon og kjernekraft og ulykker og alt rundt dette så er mitt tips å ta en titt:P

For det er jo sånn at det produseres hydrogengass (H2) i kjernekraftverk, både under normal drift, og spesielt i en ulykkessituasjon hvor man mister kjølingen. Det som skjer er at metallet i brensesstavene reagerer med vannet som sirkulerer og kjøler; metallet korroderer altså i vann, noe som blant annet gir H2. Men det er faktisk, så vidt jeg kan forstå, sånn at prosessen (i en ulykkessituasjon) ikke er 100% forstått  - correct me if I'm wrong -jeg er tross alt ikke kjemiker, heller 😉

Denne boken er veldig bra og kjempespennende; så her leser jeg mer generelt om sikkerhet/ulykker 😀
Man vet altså at dette skjer, man vet at en kokvannsreaktor produserer 3-4 ganger mer H2 enn en trykkvannsreaktor, men hva slags systemer har man for å håndtere dette - bortsett fra at man under nomal drift ventilerer ut gassen? -Dette prøver jeg å finne ut  🙂 Så langt har jeg bare fått tittet på concluding remarks i IAEA-dokumentet; har jo egentlig ikke tid til å lese et 170 siders dokument om hydrogengassproduksjon, men så er det bare såå kjempespennende, dessuten så er det ett av lytterspørsmålene til Abels tårn, og jeg har så utrolig lyst til å kunne gi et skikkelig godt og utfyllende svar...!

Kanskje noen av dere fabelaktige lesere kan hjelpe meg å svare på om det er noe system for en kontrollert utbrenning av H2 eller noe sånn på moderne kjernekraftverk? -Fukushimakraftverket var jo ikke akkurat moderne, liksom...

Er det ikke egentlig bare helt fantastisk, og en stor tribute til japansk ingeniørkunst, at kraftverket fortsatt sto der etter ett av de aller kraftigste jordskjelvene som noensinne er registrer og så 1000-årsbølgen?! 😯

Hydrogengassen ble ventilert ut av reaktoren, til fabrikkbygningen som lå utenpå, og der eksploderte den. Bildet ser jo fryktelig dramatisk ut, men det sier ingenting om den faktiske tilstanden til reaktoren...;)
Vi snakkes mer senere kjære lesere - og gi meg gjerne flere kommentarer, da, dere 🙂
Smask!

7

Som fysiker mener jeg selvsagt at til syvende og sist så er alt fysikk <3 (og matematikk er bare et verktøy) 😉 Fysikerne sitter jo med reglene som biologer, kjemikere, informatikere og geologer må forholde seg til (altså, egentlig må jo alle forholde seg til fysikkens lover, da)...


Tidlig i septemper startet jeg å rosablogge om <3 kjernefysikk og forskning og sånn <3, og ideen til bloggen fikk jeg delvis etter å ha jobbet med et "realfaglig talkshow" for 10.-klassinger som besøkte Universitetet i forbindelse med UiOs 200-årsjubileum. 
Og nå, endelig, kan jeg vise dere opptakten til bloggen, for talkshowet ble filmet 😛
Enkelte mener vi snakket for mye om sex - noe jeg er heeelt uenig i - men nå kan dere jo bedømme selv. Ja, også jobber jeg jo ikke med atomvåpen, da, men noe må man jo si for å få litt ekstra oppmerksomhet fra 10.-klassingene 😉
Dette var ihvertfall begynnelsen til rose-blogg - enjoy!

<3<3<3