Hopp til innhold

2

Publisert 2 kommentarer til Formelfredag: Trykket under stiletten på bryllupsskoene

Denne uken vil jeg dele formelen for trykk! For en liten stund siden ble «utfordret» til å regne ut trykket under hælene på bryllupsskoene mine. Det er selvsagt en utfordring jeg tar på strak arm (eller strakt ben? 😛 ), men først må vi nesten starte med trykk-formelen selv:

Oppskrift

Hva det betyr

P står for pressure, F står for force, og A står for area.

Trykk er altså rett og slett kraft delt på areal – som jo gir litt logisk mening, eller hva? Hvis det er en stor kraft på et veldig lite område/areal, blir det et høyt trykk, mens hvis det er en liten kraft som er «smurt utover» et stort areal, så blir dette et lite trykk, ikke sant 🙂

Trykk er sånn sett ganske enkelt å regne ut, og å forstå også (tror jeg?), men det er klønete fordi det måles i så mange teite(?) enheter. Sånn som man leser rett ut i fra formelen, så blir enheten Newton per kvadratmeter (kraft måles i Newton, og areal i kvadratmeter), og dette kalles for pascal (Pa). Så måler man ofte også trykk i feks atmosfærer (atm) og bar, men det går jeg ikke inn i akkurat nå - man må nesten spare noe til en annen gang, også 😉 Poenget er at trykk er en eller anne kraft, på et eller annet areal!

 

Fremgangsmåte

Jeg vet ærlig talt ikke nøyaktig hva jeg veier, for jeg har ikke eid vekt på mange år – å drive å veie seg hele tiden er for meg fryktelig meningsløst, og gir meg bare et kjipt fokus på vekt, som jeg virkelig ikke ønsker å ha 🙂 Men la oss si at jeg veier 70 kg – som er en ganske sånn standard voksen person-vekt. Da blir \( F = 70 kg \cdot9.81 m/s^2 = 686.7 N\) (Newtons andre lov, altså 😉 ).

Hælene på skoene mine er ganske kvadratiske, med bredde 6 mm – som er det samme som 0.006 m. Arealet av en hæl blir da 0.006*0.006 = 0.000036 kavdratmeter. Da bli trykket (under én hæl, når jeg står på én fot - som man gjør når man går, feks): \( P = \frac {686.7}{0.000036} = 19 075 000 N/m^2 \).

Altså...trykket under én hæl er ca 19 millioner pascal!

Når går man kanskje ikke vanligvis rundt og tenker masse på hva 19 millioner pascal betyr, men la meg sammenlikne det med trykk andre steder:

Feks er trykket fra en elefantfot 54 000 pascal (hvis den står på alle fire - som den gjør veldig mye oftere enn den står på én fot). Trykket under stiletthælen er dermed mer enn 300 ganger høyere enn trykket under elefanten!

På bunnen av Stillehavet (5.5 kilometers dybde) er trykket 60 millioner pascal, som betyr at trykket fra bryllupsskoen absolutt kan sammenliknes med dette - det er ca en tredjedel av trykket fra hele Stillehavet.

Eller min favorittsammenlikning: Trykket fra bryllupsskoen er omtrent det samme som trykket inni en kjernereaktor 😀

 

For de som lurer på hvordan kjoleprøvingen gikk denne uken, så kan jeg fortelle at det gikk over all forventning. Kjolen sitter som støpt rundt livet, men er litt for liten over brystet – men siden den ble sydd litt inn for Lise, så burde en skredder kunne klare å ordne opp i dette. Planen er altså at jeg tar med meg kjolen og hører i butikk – både for å høre om muligheten for å få sydd ut, men også for å få testet ut om jeg kan få gjort den til min kjole, slik jeg har tenkt... Hvis det funker så er det jo både penger å miljø å spare 😉

1

Publisert 1 kommentar til Fra det ene til det andre til det tredje

Dette har liksom vært en litt rar dag, som på mange måter ikke har hengt helt sammen...:

Den startet nede i sentrum, klokken ni, da jeg var blitt invitert til en såkalt rundebordssamtale, med den iranske visepresidenten (blant andre). Hva gjør jeg egentlig her, skal jeg glatt innrømme at jeg tenkte, men bakgrunnen for eventen hos NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) var dette med at USA har trukket seg fra atomavtalen med Iran, og jeg er jo en nordmann som kan atom, liksom, så... Denne eventen handlet mye om diplomati, som jeg ikke kan mye om, og som er veldig spennende å få lære mer om - spesielt siden mitt fagfelt faktisk har en del politiske/diplomatiske slagsider, for å si det sånn.

Det jeg kanskje la aller mest merke til var da visepresidenten stilte (det litt retoriske) spørsmålet:

må man lage "the bomb" før vi kan møtes til forhandlinger...?

Nord-Korea har jo klart helt fint på egenhånd å utvikle atomvåpen, og jeg føler meg overbevist om at Iran vil klare det samme, hvis de føler at det er det som er nødvendig. Og jeg skjønner jo denne logikken veldig godt - er det en atombombedemonstrasjon som skal til, liksom? Det har jo unektelig funket for Nord-Korea...

Etter morgen-rundebordssamtalen hos NUPI gikk ferden opp til Egmont, og hyggelig møte - der jeg fikk bekreftet at jeg rett og slett var helt sosialt awkward i dag: Da den iranske visepresidenten kom mot meg tenkte jeg jo at det var riktig å håndhilse, men dét var selvsagt feil. Han holdt håndflatene mot hvernadre, foran ansiktet, og hilste kort på den måten. Så kom jeg opp til de fantastiske damene hos Egmont, og tenkte at jeg skulle håndhilse på hun jeg aldri hadde møtt før, mens hun forsøkte å klemme meg... Sosialt mistilpassede Sunniva, liksom - håndhilsing var enten way too much, eller way too litlle, akkurat i dag 😛 Det ble heldigvis et veldig hyggelig møte allikevel, og det ble avsluttet med klemming (yeay, bort med awkward-Sunniva).

Fra Egmont gikk ferden til Mathallen, nå sammen med Alexandra, for å møte mamma/mormor, lillesøster/tante Carina, og Andrea (kusine/niese). Vi skulle selvsagt feire at jentene har runda 2. klasse i dag, med is, og et glass vin.

Mathallen, altså ♥♥♥

 

...og nå er det kveld, og jeg sitter hjemme på kjøkkenet og snufser fordi jeg er så rørt, fordi den fantastiske fine læreren til Alexandra har skrevet personlig kort og heklet en liten bamse til hver av elevene hun er kontaktlærer for. Hun skriver ting som er så pene, om hvordan Alexandra er som person - kvaliteter som helt klart kunne ha vært sett på som utelukkende negative, men som Sana snur til å være ordentlig positive. Hun viser tydelig at hun fokuserer på potensialet i hver eneste elev, og jeg er så utrolig rørt her jeg sitter...! Før jeg fikk barn gråt jeg bare hvis jeg var FORFERDELIG trist, eller veldig sint, men etter at jeg ble mamma gråter jeg jo hele tiden - feks nå 😛

Takk, superlærerheltinne, Sana ♥

2

Publisert 2 kommentarer til Sunniva tipser: kolonial.no

Alexandra bor jo halvparten av tiden hos pappaen sin, og halvparten av tiden hos meg og Anders. Det gjør naturlig nok at vi har én uke som DINKS (double income, no kids) - med fleksible jobber, og dét det fører med seg, og én uke som småbarnsforeldre - med skikkelige rutiner og ordning og reda (så mye ordning og reda som noen sinne kommer til å være under mitt tak, i alle fall 😛 ). De ukene Alexandra er hos oss står vi alltid opp til samme tid, kommer oss hjem til vanlig tid fra jobb, lager middag, og legger oss til fornuftig tid. Det er disser ukene vi vasker klær, det er disse ukene vi ordner, og det er disse ukene vi fyller opp kjøleskap og fryser.

I dag vil jeg gjerne dele et tips, pluss ca verdens lengste liste, for alle som har lyst til å spare tid, og antageligvis også penger - i alle fall få mer oversikt og kontroll over penger til mat 😉  Saken er at jeg kunne aldri (tror jeg) hatt matkasse, hverken de mer fancy eller de aller billigste - fordi jeg vil ikke ha masse greier jeg ikke vil spise. jeg vil bare ha akkurat de tingene JEG vil ha i mitt kjøleskap, og ikke minst min fryser. Da har vi konkludert med at kolonial.no er helt perfekt for oss! Måten vi gjør det på er at vi alltid bestiller mat hjem den dagen Alexandra kommer til oss, fordi da 1) vet vi at vi er hjemme, og 2) får fylt opp med alt av mat (nesten, i alle fall) som vi trenger for de neste to ukene - og vi starter Alexandra-uke med fullt kjøleskap, og det er jo litt hyggelig ♥

Vi er rett og slett superfornøyd med Kolonial!

Det har skjedd at vi har fått feil/et dårlig produkt (sånt kan skje), og da har vi bare sagt i fra på chatten, og fått penger tilbake med én eneste gang.  Det beste var kanskje den gangen det ble sendt ut advarsel om dårlig kylling fra alle Rema-butikker, det vil si at det var samme kylling som den som kommer fra Kolonial: Da fikk vi SMS med beskjed om å kaste kyllingen (og hvorfor vi skulle kaste den), pluss informasjon om at penger allerede var satt inn på konto. Så det ble litt bedre kontroll enn at man bare tilfeldigvis måtte få med seg beskjeden på radio, og at man selv måtte dra til butikken for å få byttet produktet/få tilbake penger - slik det var tilfellet for de som hadde handlet på Rema.

Men hovedgrunnen er altså at vi får kontroll på tid og penger, og vi kan gjøre skikkelig storhandel - som ellers er vanskelig å få til når man bor i leilighet midt i byen, og ikke har bil. Man blir som regel ganske mye mindre fristet til impulshandling når man sitter hjemme på nett og bestiller også 😉

Så, sånn ser listen ut for meg (antall i parentesen), så vil den sikkert se ganske annerledes ut for andre - jeg er bare så utrolig fornøyd med å ha en sånn total liste med alt jeg vanligvis trenger, fordi det går så mye fortere å krysse ut det man ikke skal ha, enn å gå og skulle komme på alt man SKAL ha... Listen har jeg lagret inne på nettsiden. Man kan godt ha flere forskjellige, men jeg har kommet frem til at det beste er å ha én stor:

 

  • brokkoli (1)
  • purre (6)
  • grønn paprika (3)
  • sukkererter (1 pakke)
  • champignon (3 kurver)
  • aspargesbønner, frosne (4 pakker)
  • hakkede, hermetiske tomater (7)
  • egg (1 12-pakning)
  • kremfløte (8)
  • cottage cheese (2)
  • seterrømme (4)
  • sukrin (1)
  • toalettpapir (1 pakke)
  • agurk (1)
  • blomkål (2)
  • squash (2)
  • aubergin (2)
  • polarbrød (2)
  • knekkebrød (1)
  • kyllingkjøttdeig (2)
  • nachips (1)
  • frokostskinke (2)
  • skinkeost (2)
  • barnesmoothie (2)
  • isbiter (1) - både Anders og Alexandra ELSKER å drikke isvann, så isbiter prøver vi å alltid ha i fryseren
  • frosne bringebær (1)
  • grønn kildesorteringspose (1)
  • frosne brokkolitopper (1)
  • extra virgin olivenolje (1)
  • hønsebuljong (1)
  • shampoo (1)
  • balsam (1)
  • deo for meg (1)
  • deo for Anders (1)
  • Torky tørkeryll (1)
  • Dijon-sennep (1)
  • Zalo (1)
  • frossen, hakket spinat (1)
  • vårløk i bunt (1)
  • rød curry-paste (1)
  • sitronsaft (1)
  • leverpostei (1)
  • Milo (1)
  • øyemakeup-fjerner, L'oreal (1)
  • fullkorn spaghetti (1)
  • Jif avløpsåpner (1)
  • svenske kjøttboller (1)
  • bremykt (1)
  • kjøttbuljong (1)
  • tannkrem for voksen (1)
  • tannkrem for barn (1)
  • makrell i tomat (1)
  • tøymykner (1)
  • Klorin, klor (1)
  • tunfisk i olje, hermetisk (2)
  • ansiktsrens, Pure Active (1)
  • stangselleri (1)
  • laksefilet uten skinn, 4-pakning (1)
  • dusjsåpe (1)
  • lavkarbo-knekkebrød (3)
  • makrell i tomat, porsjonspakninger (1)
  • ekte majones (1)
  • kokosmelk (3)
  • kaffekapsler, espresso (4 pakker)
  • nistesalami (1)
  • håndsåpe (1)
  • Norvegia, i kg (1)
  • wipes for bad/toalett (1)
  • Klorin rengjøringsspray (1)
  • flytende Omo Color (1)
  • flytende Omo Ultra Hvitt (1)
  • isbergsalat (1)
  • espresso-pulver (1)
  • oppvaskmaskin-tabletter (1)
  • kyllingfilet, 1.4 kg (1)
  • barberskum (1)
  • tørrshampoo (1)
  • hodekål (1)
  • kids flosser kit, tanntråd (1)
  • aluminiumsfolie (1)
  • bakepapir (1)
  • bomullspads (1)
  • tannbørsterefill til elektrisk tannbørste (1)
  • Klorin WC-gel (1)
  • bakekakao (1)
  • Super juicy porsk neck burger, 2-pakk (2)
  • revet ost (1)
  • Cola Zero, 1.5 liter (2)
  • rød paprika, 2. sortering, 3-pakk (1)
  • rød parika, 2-pakk (1)
  • kyllinglår, 540 g (1)
  • spinat, vasket, fersk (1)

Listen er dessverre ikke sortert 😛 Det var sånn den dukket opp på nettsidene nå, og jeg orket ikke jobbe med å sortere den. Bær over med meg 😉 Hele greia koster litt over 4000,-, tror jeg, men som regel handler vi for ca 2000,- per gang. Altså annenhver onsdag.

Nå skal det også sies at vi er så heldige at vi bor rett ved noen fantastiske grønnskabutikker - den nærmeste er bare 20 meter unna vår leilighet. Denne er åpen 7 dager i uken, og har et bedre (og innimellom billigere) utvalg enn det Kolonial har, så vi kjøper noe ekstra der ila de to ukene. Men det er ikke snakk om mye; som regel bare noen sitroner, fersk koriander (15,- for en diger bunt - så stor forskjell fra norske butikker♥), kanskje vi fyller opp med aubergine og squash...

På bildet øverst i innlegget her har jeg forresten også kjøpt med en plante, men det er selvsagt ikke noe jeg har lagt inn i listen min - bare noe jeg slang med i kurven på impuls.

...og apropos Alexandra-uke: Den startet for et par timer siden - da var det sommeravslutning i musikkrommet (siste skoledagen i morgen), og de sang, og det var selvfølgelig flott og rørende å se på ♥ Nå har akkurat de neste to ukene Kolonial-bestilling kommet, Joachim og Lise er på besøk (de MÅTTE bare komme, for vi MÅ dele en flaske bobler, for de har kjøpt seg ny leilighet i dag - fra oktober blir vi nesten naboer!), og ting er en deilig blanding av orden og kaos på samme tid.

 

2

Publisert 2 kommentarer til #metoo går begge veier, jenter!

Aller først, la meg bare gjøre det veldig klart at jeg ikke mener å skrive et whataboutism-innlegg om metoo – poenget med det jeg skal skrive nå er IKKE å gjøre metoo til en men hva med menn, daaaa??? Men det må gå an å støtte metoo 100% (jeg har selv delt min lille metoo-historie her tidligere), og samtidig mene at man skal oppføre seg, gjør det ikke..?

Som nevnt tidligere så var vi en gjeng på Wallmanns salonger på lørdag. Vi fikk billetter til dette showet etter at vi uttrykte sterk misnøye med The Box-showet som var der i begynnelsen av mai, og på lørdag som var nå fikk vi endelig tid til å ta turen tilbake, og sjekke om «vanlig Wallmann» kunne være noe. Konklusjonen etter å ha sett lørdagens show er at dette var kjempebra – vi ble superunderholdt, og jeg var ordentlig imponert over nivået på både sang og dans, men spesielt på sang! Jeg kan med dette absolutt anbefale show og middag på  Wallmanns salonger, altså 🙂

So far, so good; maks kos og god mat og stemming og gøy ♥

Så, etter at vi var kommet til den siste tredjedelen av showet – som vil si at de fleste har drukket litt, skjer det noe vi syns er ganske ubehagagelig:

En av de dyktige, mannlige artistene serverer på bordet rett ved siden av oss. Ved dette bordet sitter det en jentegjeng. Artisten var helt klart av det kjekke slaget, og han hadde jo nettopp vært oppe på scenen og underholdt, så jeg skjønner godt at man kan syns at han var en skikkelig flott kar. Artisten kommer og serverer bordet, altså, og flere av jentene strekker ut hendene for å tafse på ham. Han trekker seg unna, smiler, og sier bare se, men ikke røre (som f**n meg burde være 100% unødvendig å si – spesielt etter måneder med fokus på metoo!). Så han fortsetter å prøve å gjøre jobben sin – altså servere bordet, men de gir seg ikke; han gjentar det han allerede har sagt, og prøver å dytte bort hendene samtidig som han serverer.

Det er akkurat da jeg er så utrolig glad for at Vibeke er akkurat så rett frem som hun er: Hun krøller resolutt sammen servietten sin, kaster den bort på hun som var verst, og roper metoo, jenter!, med streng stemme. Resultatet er at jentene slutter, og ser ut til å bli ganske satt ut.

Kort tid etterpå kommer artisten/servitøren opp til bordet vårt, og takker Vibeke dypt og inderlig. Han forteller hvor kjipt han syns det er når damer tydeligvis tror at kroppen hans er fritt frem for tafsing, og at dette er noe som skjer ikke helt sjelden (og det gjør meg så forbanna). Det groveste han hadde opplevd var fra en dame som til og med var politi; som hadde tatt tak mellom bena hans og sagt at jeg har håndhjern og batong hjemme...

Altså, vi kan ikke gå rundt og mene at denne typen oppførsel er helt uakseptabel når den kommer fra menn og er rettet mot kvinner, men at kvinner kan oppføre seg så tarvelig! Selv om han som mann (dette påpekte han også selv) aldri har opplevd den faktoren å bli fysisk redd – som jo er noe de fleste kvinner vil kjenne på, da de jo faktisk omtrent alltid er fysisk underlegne – så er denne typen oppførsel så langt unna å være i nærheten av grei en gang.

Så, jenter, metoo går den andre veien også – kan vi ikke prøve å huske på det?

Publisert Legg igjen en kommentar til Akkurat nå (og da, og om en stund)

Uken som var: Ett foredrag, to sommerfester, en tae kwon do-gradering, ett besøk hos Wallmanns salonger, og to dager med IKEA-fest, altså skruing av et tonn (sånn bokstavlig talt) av PAX-skap hos Vibeke (aka. Mattedama).

Begge innleggene jeg skrev om plast fikk god oppmerksomhet, og det er selvsagt gøy - det kommer MER, både om plast, og andre ting som handler om hvordan man kan gjøre gode eller mindre gode valg for miljøte vårt 🙂 Jeg venter blant annet på et gjesteinnlegg om plast i havet fra en som er mer kompetent enn meg til å skrive om akkurat dette - just be patient ♥

I dag: I skrivende stund sitter jeg på Espresso House på Majorstuen, med en stor is-latte. Denne dagen har bare gått veldig i ett, og jeg føler jeg har vært på farten fra avtale til avtale i hele dag - akkurat nå sitter jeg egentlig bare og slår i hjel tid og fyller på med koffein, før jeg skal opp til Lise. Jeg skal nemlig prøve hennes gamle brudekjole (ja, det skulle skje forrige uke, men så passet det plutselig ikke allikevel)...tenk om jeg kunne giftet meg i den, det syns jeg hadde vært innmari fint. Dessuten; en god måte å spare både miljø og penger ;). Dersom den skulle vise seg å kunne sitte fint på meg så har en plan for hvordan jeg skal gjøre den "min".

De to ukene fremover nå: Tenk, nå er det bare 2 uker til Anders leverer PhD-avhandlingen sin, så plutselig er vi to doktorer i Roseslottet ♥ Og ikke minst: Snart skal vi begynne å planlegge bryllup sammen - jeg begynner å bli ganske gira på å få satt dato, sende ut hold av dagen-beskjed til gjester, og ikke minst finne det perfekte lokalet for vår vielse og fest.

Uken som akkurat har startet skal jeg blant i et nytt møte med Silvija - det er liksom så mye som bør avklares nå før juni går mot slutten, og det bare er feriemodus på alle. Jeg tenker meg også opp til Egmont et par dager, for å sitte der å jobbe. De har jo lokaler i Nydalen, som betyr at det er absolutt perfekt for meg som bor på Sagene/Torshov 🙂 Tidligere i dag fikk jeg en VELDIG spennende invitasjon fra NUPI (Norsk Utenrikspolitisk institutt), til en rundebordssamtale med tema Iran, Trump, atomvåpen, atomvåpenprogram. Det må jeg SELVSAGT takke ja til, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er utrolig stas å bli invitert!  Så plutselig begynner torsdagen å fylle seg også...

Ellers har jeg store planer om å bli god (eller, i alle fall bedre) på videoblogging fremover. Mine tanker når det kommer til video, er at det er en del av mine temaer som blir litt lange og omfattende å skrive innlegg om, men som jeg gjerne kan sitte og prate om. Ett eksempel er hva skjer med thorium, egentlig? Det kan jeg godt sitte og prate rundt, men å skrive et slags svar på det blir bare alt for langt og omfattende (da får jeg egentlig mest lyst til å si har du lest master- og doktor-avhandlingene mine? Der skriver jeg nemlig ganske mye om akkurat det 😛 )

Er det noen andre ting dere kunne tenke dere at jeg skrev mer om, eller tok opp i videoblogg?

2

Publisert 2 kommentarer til En liten beskjed til deg, kjære mann, 50-ish

 

I går var vi ute på Wallmanns salonger, og i motsetning til forrige gang vi var der (da det var The Box pop-up show) så var det helt awesome. Vi koste oss max, og følte oss på alle mulige måter underholdt. Etter at vi var ferdige med kveldens middag og show var vi så gira og glade at det var bare ikke snakk om å dra rett hjem. Turen gikk derfor til bar Tjuvholmen (i dag lurer jeg litt på hvorfor det IKKE ble et sted på Grünerløkka, eller et annet sted i nærheten, men det er jo ikke alltid man gjør helt logiske valg når kvelden har vart noen timer...;)), og alt var stort sett veldig fint - det er bare én ting jeg må si noe om:

Jeg har en liten oppfordring til deg, kjære mann, som tenker at du bare MÅ fortelle de damene du treffer, hordan de kan forbedre seg og livet sitt (i dine øyne). Hvis hun ikke har spurt deg om råd så er hun IKKE interessert. Det som er råd for forbedring i dine øyne er nærmest garantert ikke det for henne. Du er bare irriterende og frekk. Ok?

Hvis du vil fortelle noen du møter at hun (eller han) er pen, så si det, ikke bruk det som en måte og fortelle hvordan du mener vedkommende kunne være penere. Verden dreier seg nemlig ikke om deg, skjønner du... Og, nei, jeg er på ingen måte lei meg fordi denne manne ikke syns jeg var "pen nok", jeg er bare lei av at rabdom folk/menn skal ha meninger, og fortelle meg, om hvordan jeg burde oppføre meg/bruke kroppen min. Noen dager før dette kom det "råd" om at Anders og jeg måtte få barn nå, for egentlig så er jo 8 år mellom barn for lenge. Mtp at Alexandra ER 8 år nå så er jo denne ekstra nydelig - siden vi da uansett er "dømt til å feile", og det er jo en hyggelig ting å prakke på andre mennesker...:P

Tilbake til gårsdagen, og håret mitt, så skal det sies at det er litt morsomt også, når vedkommende bøyer seg frem og serverer denne beskjeden om at jeg visstnok er veldig pen, men jeg burde slå ut håret for å bli penere. Å da se på han, heve et øyebryn, og svare spørrende: Hva mener du, hvorfor det? Da ble han ganske satt ut. Men altså, hva trodde han? At jeg skulle fnise sjenert og si takk, ja, nå skal jeg prøve å gjøre meg deiligere for deg...?!?

For the record, dette var den eneste kontakten vi hadde i løpet av hele kvelden - vi hadde ikke en gang hatt øyekontakt før dette "tipset" plutselig kom.

Forøvrig kan jeg avsløre at den toppen jeg hadde på meg i går har hele "utrigningen" på ryggen, og masse detaljer, så jeg står på mitt, som er at det peneste til akkurat dét antrekket er håret oppsatt. Dessuten var håret mitt møkkete og fett, og jeg er 100% sikker på at ingen ville synes det var spesielt lekkert med det hengende nedover da 😀

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Formelfredag: Radioaktivitet

Den andre formelen jeg hadde med i Ellen Gleditsch-foredraget forrige uke er nå klar for å skinne som ukens formel ♥ Det er selvsagt formelen for radioaktivitet!

Det som er et viktig poeng med radioaktive stoffer og halveringstid og sånn, er at et stoff som har lang halveringstid ikke er spesielt radioaktivt...! Dette er jo en ganske vanlig misforståelse, at man tror det at når noe har veldig lang halveringstid så er det KJEMPEFARLIG, men så er det altså ikke sånn. Jo kortere halveringstid, desto mer radioaktivitet:

oppskrift

 

hva det betyr

A står for aktivitet, eller radioaktivitet – og det forteller deg hvor mange atomer som hvert sekund sender ut stråling, i en eller mengde/klump. (Radio)aktivitet måles i bequerel, som rett og slett betyr "per sekund", eller "antall stråling utsendt per sekund".

Tallet 0.69 er egentlig ikke 0.69, men den naturlige logaritmen til 2, som er ca 0.69 😉

T1/2 er halveringstid (som måles i sekunder) – og det er den tiden det tar før halvparten av stoffet (klumpen/mengden) har sendt ut stråling. N er antall partikler (atomer) i den klumpen du har med radioaktivt stoff.

fremgangsmåte

 

Som sagt øverst i innlegget, så betyr "lang halveringstid" "lite radioaktivt", og "kort halveringstid" "mye radioaktiv". Hvis du feks sammenlikner radioaktiviteten i uran-238, karbon-14, og polonium-210 kan du se det ganske tydelig:

Hvis du starter med uran-238 først, så har denne en halveringstid 4.5 milliarder år.

1 år er 365 dager, ganget med 24 timer, ganget med 60 minutter, ganget med 60 sekunder, det vil si \(365 \cdot 24 \cdot60\cdot60\), så da blir halveringstiden til uran-238 142000000000000000 sekunder (\(1.42 \cdot 10^{17}\)) . 1 gram uran-238 har 2520000000000000000000 atomer (\(2.52 \cdot 10^{21}\)). Hvordan man regner ut hvor mange atomer det er i ett gram av et eller annet grunnstoff kan jeg gå igjennom en annen gang 🙂 .

Da blir radioaktiviteten i ett gram uran-238: \( \frac{0.69}{142000000000000000} \cdot 2520000000000000000000 =12245\) Bq (bequerel). Det betyr at ett gram uran-238 i snitt sender ut 12245 (alfa)partikler hvert sekund 🙂

Så kan du gjøre det samme med karbon og polonium:

Halveringstiden til karbon-14 er 5730 år, som er det samme som 180701280000 sekunder. I ett gram karbon-14 er det 42800000000000000000000 (\(4.28 \cdot 10^{22}\)) atomer. Da blir radioaktiviteten i ett gram karbon-14:  \( \frac{0.69}{180701280000} \cdot42800000000000000000000 =163429943606\) Bq. Ett gram karbon-14 sender ut ca 163 milliarder (beta)partikler hvert sekund.

Halveringstiden til polonium-210 er 138 dager, som er det samme som 11923200 sekunder. I ett gram polonium-210 er det 2850000000000000000000 (\(2.85 \cdot 10^{21}\)) atomer. Da blir radioaktiviteten i ett gram polonium-210:  \( \frac{0.69}{11923200} \cdot2850000000000000000000 =165000000000000\) Bq. Ett gram polonium-210 sender ut ca 165000 milliarder (alfa)partikler hvert sekund.

Jeg tror man kan se ganske klart her nå at polonium-210, med sin korte halveringstid, på bare noen dager, uten tvil er det mest radioaktive stoffet. Polonium-210 var forresten det stoffet som ble brukt til å forgifte og drepe den tidligere russiske KGB-agenten, Alexandr Litvinenko, i London i 2006.

 

 

 

2

Publisert 2 kommentarer til Leserspørsmål om plast

Hei dere! Ikke helt sjokkerende så ble det noen reaksjoner på gårsdagens innlegg, og en leser skrev blant annet dette på Facebook:

Men når man bruker bomullsnettet hver dag over flere år, så mååå det gjøre en forskjell? Eller?

Tja, det kommer jo litt an på, er egentlig svaret her...
Som nevnt i går så er CO2-avtrykket til et bommullsnett typisk 130 ganger større enn en plastpose. Så spørsmålet blir jo da hva er det du prøver å oppnå?
Hvis du vil være med å senke CO2-utslippene så er det å bruke bomullsnett en ekstremt lite effektiv måte å gjøre det på. Som også nevnt i går så er det vel ganske vanlig å bruke plastposer 2 ganger (for å bære varer hjem fra butikken, og for søppel), så for å veie opp CO2 fra vanlig bruk av én plastpose må du bruke bomullsnettet ditt 260 ganger. Det begynner da å nærme seg nesten ett års bruk av bomullsnett. Men, altså, hvis du får til dette - null plastposer, og kun bomullsnett - så har du altså spart inn CO2 fra én plastpose etter  260 dager. Eller med andre ord: Du har spart inn noe á la 200 gram CO2, som er det samme som feks et par timer med surfing på nett...
Bomullsnett er en ekstremt dårlig måte å spare inn på CO2-utslipp.
Hvis du prøver å hindre plast i å havne i havene så er det ikke søppelet vårt som havner i havet. Det som kommer av plast (og annet søppel) ut i sjøen her hos oss kommer fra forsøpling rundt omkring, og ikke fra søppel som er kastet på en skikkelig måte - altså i søppelkassen. Hver gang du plukker opp plast på bakken (og plast på bakken ser du garantert hver eneste dag - i alle fall hvis du bor i by), så hindrer du i alle fall den plasten i å havne i havet, så det virker 🙂
(Følg meg gjerne på Instagram - @sunnivarose, selvsagt 🙂 )

Hvorfor jeg er så opptatt av CO2-utslipp? Får vi ikke orden på menneskeskapte klimaendringer kan vi liksom bare glemme de 16 andre bærekraftsmålene... (Og, ja, jeg vet at å ødelegge havet er ekstremt dumt mtp å hindre klimaendringer også, så jeg mener virkelig ikke at vi ikke trneger å bry oss om plast i havet som globalt problem - jeg er på saken med gjesteinnlegg om akkurat dette fra en som kan mer om havet enn meg 😉 )

Jeg avslutter like gjerne her, med å sitere António Guterres (generalsekretær i FN):

Climate change is the single biggest threat to sustainable development everywhere.

 

4

Publisert 4 kommentarer til Forby plast?

På søndag hadde vi tidenes dag på Miniøya - for en dag, og en for en festival! Med «vi» mener jeg Alexandra og jeg, for stakkars Anders satt hjemme og skrev, og skrev, og skrev. Nå er det i alle fall heldigvis ikke mange dager igjen, for 1. juli er det over 🙂

Men, altså, vi er i Tøyenparken, og det er masse fokus på miljø og bærekraft og økologisk og sånn, og så kommer det fra Alexandra:

Dere må love å ikke bruke plastposer!

Jaha? (mitt svar)

Jo, for det har vi snakket mye om på skolen... (Alexandra, selvsagt)

Det jeg ikke har hørt noe om, hverken på søndag eller etter, er hvor viktig det er å plukke opp plast man ser på bakken - for å faktisk forhindre at den havner i havet (plasten din havner ikke i havet på magisk vis – den kommer dit fordi du ikke har kastet den på en skikkelig måte).

Alexandra er nå helt der at hun vil forby plast (som hun sa hun skulle gjøre som sin aller første ting, dersom hun blir statsminister en dag). Altså, det er en fin ting å ønske å gjøre det (jeg var litt redd hun kom til å si at hun skulle forby å gå på skole som sin første "befaling" hvis hun ble statsminister, men det var altså å forby plast), med tanke på at dette ønsket antageligvis kommer fra at hun ikke vil ha plast i havet, og jeg syns det er en veldig fin ting at hun sier hvis jeg blir statsminister! Problemet er at jeg føler vi (og med "vi" mener jeg nå folk i samfunnet) har havnet helt i en sånn svart-hvit verden som jeg også ser ifht olje: Alt som er plast er veldig, veldig slemt, og alt som ikke er plast er i alle fall ikke plast, og da er jo bedre...men verden er IKKE svart-hvit!

Saken er den at plast har lave utslipp av CO2 når den produseres, sammenliknet med feks både papir og bomull (som kan være alternativer til plastposer). Jeg lover å komme tilbake med helt klare tall, men sånn i snitt så ser det ut til at papirposer har 4 ganger høyere CO2-utslipp enn plastposer, og bomullsnett er på godt over 100 ganger høyere (130 ganger høyere, så jeg et sted – som var tilknyttet Stanford, så det var ikke allconspiraciesaretrue.net, liksom).

Det betyr at da må en pose av papir brukes 4 ganger mer enn det du bruker en plastpose, for at du skal ha lavere CO2-utslipp. Antar de fleste er som meg, og bruker en plastpose to ganger (hjem fra butikken, og så til søppel) – så da må du altså bruke en papirpose ca 8 ganger... Dét får ikke jeg til, i alle fall - de papirposene jeg har brukes som regel 2 ganger de også, og dermed bidrar jeg altså til 4 ganger mer CO2 enn om jeg hadde brukt en pose av plast.

Jeg gikk store deler av søndagen og plukket opp små biter med plast som lå rundt omkring i Tøyenparken. Dette er en viktig ting de burde lært barna på skolen (i tillegg til en hel haug andre ting, selvsagt 😉 ): Dere må huske å alltid plukke opp plast dere ser liggende ute, og få foreldrene deres til å gjøre det også, så den ikke havner i havet. Ikke: Dere må få foreldrene deres til å ikke  bruke plastposer... Hvis jeg skal la være å bruke plastposer må jeg få et alternativ som har et bedre CO2-regnskap enn det plastposer har 🙂

Og, ja, jeg er HELT klar over – og prøver virkelig ikke å bagatellisere – at plast i havet er et problem. Plast i naturen er skikkelig ugreit, så sørg for at plasten din IKKE HAVNER I NATUREN. Ser du plast ute - som du garantert gjør - så plukk den opp og kast den i søpplekassen, hvis du faktisk bryr deg om at den kan havne i havet...dog, det krever litt mer å bøye seg ned og ta med seg plasten og bære den til en søpplekasse, enn å bare si like - like - forby plast - share.

Forbrukermakt er skikkelig bra, men bruk den klokt, da:

  1. å velge vekk plast betyr ikke nødvendigvis at du har gjort et miljøvennlig valg
  2. å plukke plast fra bakken/i naturen, og kaste i søppelkassen er et miljøvennlig valg

Ok, det var bare det jeg ville si 🙂 Nå skal jeg dra og se på gradering med Alexandra på tae kwon do – det blir stas ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredragsliv på Ås: Why Science should be more Pink

Dagen i dag startet i leiebil, med nesen rettet mot Ås og NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet). Dit skulle jeg for å snakke for studenter, stipendiater (hovesakelig), og andre, om "Why Science should be more Pink".

Jeg har tidligere holdt et TEDx-foredrag med samme tittel, så hvis du er interessert så kan du se filmen av dette her:

På Ås i dag hadde jeg hele 90 minutter til rådighet, i motsetning til de 18 minuttene (maks!) et TEDx-foredrag varer, og den ekstra tiden brukte jeg blant annet til på snakke om formidling av forskning og fag i blogg, og etterhvert andre steder (avis, radio, og TV, feks), og hvordan det har vært å stikke frem nesen. Jeg syns jo at jeg i løpet av de nesten 7 årene jeg har blogget nesten bare har fått positiv respons (det er sikkert en del kommentarfelter som ikke er like positive, men hvorfor i all verden skal jeg bruke tid på å lese langt nedover i kommentarfeltene...?), og det er litt viktig å få frem for meg; ikke ha som ryggmargsrefleks at du skal være redd for å si noe, mene noe, skrive noe. Det er viktig at (unge) forskere, og generelt folk som kan noe, forteller om dette! Så kom jeg naturligvis også inn på det som har vært negativt - der det aller verste var anklagen om forskningsjuks fra 2014 :/

I foredraget snakket jeg også ganske mye om mangfold, og hvorfor det er viktig. I videoen over nevner jeg jo dette med mangfold, men siden jeg hadde masse tid å ta av kunne jeg komme med eksempler, og diskutere temaet mer i dybden 🙂

Når jeg etter et foredrag får lange, hyggelige mailer, som forteller om at de blir inspirert, og det kommer folk tilbake etter at de har gått ut av auditoriet, og forteller meg at delingen min her inne har vært med på å gjøre at de ikke har gitt opp - da føler jeg at jeg gjør noe riktig ♥ Eller når en professor i salen finner meg på Facebook og forteller hvordan mange fler av den "voksne" garden burde fått med seg, men spesielt ledelsen ved våre universiteter vil nok også kunne ha godt av dine innspill... Da konkluderer jeg med at jeg har gjort en ok figur 🙂

Dere som gir meg tilbakemeldinger (også om det skulle være konstruktiv kritikk, selvsagt); tusen takk, det betyr veldig mye for meg!

Resten av dagen har blitt brukt på diskusjoner med Anders, som jo som kjent hvert øyeblikk er ferdig med PhDen sin, og må ta noen valg nå for hvor veien skal gå videre, og en del timer på mail. Jeg har jo inngått et samarbeid med Egmont, som betyr at bloggen snart flyttes (*spent*), og det er en del informasjon som skal graves frem og dokumenteres og jeg vet ikke hva 😉

En god tirsdag 🙂