Denne uken vil jeg dele formelen for trykk! For en liten stund siden ble «utfordret» til å regne ut trykket under hælene på bryllupsskoene mine. Det er selvsagt en utfordring jeg tar på strak arm (eller strakt ben? 😛 ), men først må vi nesten starte med trykk-formelen selv:

Oppskrift

Hva det betyr

P står for pressure, F står for force, og A står for area.

Trykk er altså rett og slett kraft delt på areal – som jo gir litt logisk mening, eller hva? Hvis det er en stor kraft på et veldig lite område/areal, blir det et høyt trykk, mens hvis det er en liten kraft som er «smurt utover» et stort areal, så blir dette et lite trykk, ikke sant 🙂

Trykk er sånn sett ganske enkelt å regne ut, og å forstå også (tror jeg?), men det er klønete fordi det måles i så mange teite(?) enheter. Sånn som man leser rett ut i fra formelen, så blir enheten Newton per kvadratmeter (kraft måles i Newton, og areal i kvadratmeter), og dette kalles for pascal (Pa). Så måler man ofte også trykk i feks atmosfærer (atm) og bar, men det går jeg ikke inn i akkurat nå - man må nesten spare noe til en annen gang, også 😉 Poenget er at trykk er en eller anne kraft, på et eller annet areal!

 

Fremgangsmåte

Jeg vet ærlig talt ikke nøyaktig hva jeg veier, for jeg har ikke eid vekt på mange år – å drive å veie seg hele tiden er for meg fryktelig meningsløst, og gir meg bare et kjipt fokus på vekt, som jeg virkelig ikke ønsker å ha 🙂 Men la oss si at jeg veier 70 kg – som er en ganske sånn standard voksen person-vekt. Da blir \( F = 70 kg \cdot9.81 m/s^2 = 686.7 N\) (Newtons andre lov, altså 😉 ).

Hælene på skoene mine er ganske kvadratiske, med bredde 6 mm – som er det samme som 0.006 m. Arealet av en hæl blir da 0.006*0.006 = 0.000036 kavdratmeter. Da bli trykket (under én hæl, når jeg står på én fot - som man gjør når man går, feks): \( P = \frac {686.7}{0.000036} = 19 075 000 N/m^2 \).

Altså...trykket under én hæl er ca 19 millioner pascal!

Når går man kanskje ikke vanligvis rundt og tenker masse på hva 19 millioner pascal betyr, men la meg sammenlikne det med trykk andre steder:

Feks er trykket fra en elefantfot 54 000 pascal (hvis den står på alle fire - som den gjør veldig mye oftere enn den står på én fot). Trykket under stiletthælen er dermed mer enn 300 ganger høyere enn trykket under elefanten!

På bunnen av Stillehavet (5.5 kilometers dybde) er trykket 60 millioner pascal, som betyr at trykket fra bryllupsskoen absolutt kan sammenliknes med dette - det er ca en tredjedel av trykket fra hele Stillehavet.

Eller min favorittsammenlikning: Trykket fra bryllupsskoen er omtrent det samme som trykket inni en kjernereaktor 😀

 


For de som lurer på hvordan kjoleprøvingen gikk denne uken, så kan jeg fortelle at det gikk over all forventning. Kjolen sitter som støpt rundt livet, men er litt for liten over brystet – men siden den ble sydd litt inn for Lise, så burde en skredder kunne klare å ordne opp i dette. Planen er altså at jeg tar med meg kjolen og hører i butikk – både for å høre om muligheten for å få sydd ut, men også for å få testet ut om jeg kan få gjort den til min kjole, slik jeg har tenkt... Hvis det funker så er det jo både penger å miljø å spare 😉

Nå kan jeg sette en check bak mann, brudepiker og brudesvenn, kjoler til brudepikene, forlovere til meg, forlover til Anders, toastmaster, og SKO. På lørdag dro Lise og jeg på jakt etter brudesko, og vi lyktes! Lise har liksom blitt sko-shoppingparteneren min: Det var sammen med henne jeg kjøpte disputasskoene mine, og nå foreslo hun at vi skulle dra på shopping sammen igjen, og det var jeg jo rett og slett veldig positiv til.

Jeg har skrevet tidligere at jeg ville ha ordentlig rosa sko, og dét fant jeg, og det kjøpte jeg. Tanken er at jeg bruker disse skoene (selvsagt), at brudebuketten er i samme farge - jeg ser for meg forskjellige blomster, men alle i samme farge (dessverre ikke peoner, siden vi gifter oss om vinteren) - og at Anders har sokker i samme farge. Det tror jeg kan bli veldig kult ♥

Da jeg skulle disputere var det et par klassiske, sorte Louboutins som sto øverst på ønskelisten. Denne gangen var det altså farge som var det viktigste kriteriet - i tillegg til fasong og hæl og litt sånn, men mer åpne for merke, altså 😉

Det ble et par Gianvito Rossi - et merke som ikke var kjent for meg fra før. Ikke at det betyr noe som helst, for de er nettopp det jeg var på utkikk etter; akkurat den fasongen, og ikke minst hælen som jeg er veldig glad i, og dessuten satt de perfekt på foten. Det ble ti cm stiletter, denne gangen også (jeg har jo vært 100% fornøyd med disputas-Louboutinsene).

De er HELT PERFEKTE, og det kommer til å bli VELDIG vanskelig å bare la de ligge til februar før jeg kan bruke dem. Men det skal jeg selvsagt gjennomføre, altså ♥

Jeg gleder meg enormt til å bruke disse på den store dagen, men jeg gleder meg nesten like mye til den gode følelsen jeg vet jeg får når jeg svipper på meg disse skoene senere, når jeg feks skal holde foredrag. Det er sånn jeg har det med disputasskoene, og sånn skal det bli med brudeskoene 🙂


Så en liten innrømmelse på en mandag kveld - også kjent som "den første dagen i min første fulle uke som frilans *kjempepanneklask*":

Akkurat i dag har jeg gått på en slags smell med skatteetaten, fordi jeg var sløv og betalte fordkuddsskatten noen dager for sent...så nå har jeg fått beskjed om at jeg må betale resten av skatten for resten av året, eller så kommer de og selger Alexandra. Sånn ca, i alle fall. Jeg har ikke fått med meg at fakturaer som forfaller i november plutselig kan settes til forfall nå, men sånn er det for skatteetaten, altså. Så den er litt kjip, og akkurat nå føler jeg at det var helt galt av meg å bruke så mye penger på sko (selv om de er 100% perfekte). Forhåpentligvis varer ikke den følelsen alt for lenge. Bare at akkurat nå føler jeg meg innmari dum :/

Ja, dette er flaut, men jeg får bare kalle det feiltastisk, og si at dette ikke kommer til å skje igjen!

10

Hei fra balkongen! Det begynner virkelig å bli fint her nå, og både Anders og jeg elsker å sitte her ute og jobbe. Nå i kveld fikk jeg lyst til å dele noen tanker rundt bryllupet vårt.

Aller først så må det jo nesten sies at det ikke akkurat går med voldsomt tempo fremover nå om dagen; Anders dykker dypere og dypere ned i å skrive PhD-avhandling, og det er liksom dét det handler om akkurat nå (med full forståelse fra meg, selvsagt!). I går fikk han levert spesialpensum-rapporten sin, som betyr at han er (forhåpentligvis) ferdig med alt annet enn det å skrive sammen all forskningen han har gjort de siste typ fire årene. Det feiret vi med en flaske cava ute på balkongen - som også fikk seg en palme 😀 Mestergrønn ligger rett ved siden av polet på Sandaker-senteret, og de hadde jubileumstilbud på palme - 350,- kostet den; det er mye palme for pengene, syns jeg.

Oppi denne "vi planlegger ingenting skikkelig før 1 juli"-fasen vår, så leser jeg selvsagt bryllupsmagasiner. Spesielt siden jeg fikk en hel STABEL i gave fra Torill - tusen takk, vennen ♥

Om en måned ca blir det fullt bryllupsfokus her, da, men her er noen av de tankene jeg har gjort meg i det siste:

♥ ting jeg vet

Det blir dessverre(?) ikke så mye bryllup her før juli - forklaring over 😉

Ingen eier meg, og ingen kan dermed gi meg bort. Enten går jeg alene, eller sammen med Anders. Er det ikke nesten litt komisk hvor fort vi tror at "sånn har tradisjonen i Norge alltid vært"? Tradisjonen i Norge er jo faktisk ikke at datter blir girt bort av far, men at mann og kvinne går sammen til presten for å gifte seg, fordi de vil - og dét syns jeg er utrolig kult i et feministisk/likestillingsperspektiv! (Ja, jeg skjønner at de fleste ikke kjenner på at de blir gitt bort, men at de syns det er hyggelig, og jeg mener på ingen måte at man er teit for å gå sammen med faren sin - for meg blir det bare rart, og så er det litt kult å ha med noen norske tradisjoner 🙂 To av de tre gangene jeg har vært forlover gikk bruden sammen med faren sin, og det var selvsagt helt nydelig begge gangene.)

Det blir ikke i kirken.

Anders skal ha på seg smoking ♥

Jeg skal et nytt par "statement-sko", sånn som jeg hadde til disputasen - som jeg kan bruke igjen senere (yeay, da er det helt greit å bruke mye penger på dem 😉 )

♥ ting jeg tror

Bryllupet blir i slutten av ferbuar eller begynnelsen av mars (2019).

Jeg tror vi har funnet et lokale, men vi har ikke besøkt det ennå - og dere kan jo gjette når vi får sett på det? Jo, tidlig i juli 😉

Det blir nesten sikkert litt science-tema på dekorasjonene, men jeg føler vi må ha spikret lokale for å vite dette sikkert, og å begynne en skikkelig planlegging av detaljer.

Vi skal ha det et sted vi kan stille med alkohol selv; fordi det er en god del å spare på akkurat det punktet, og fordi jeg har veldig lyst til å leie en proff bartender, som kan mixe virkelig gode cocktails. Det tror jeg kan bli en veldig kul greie!

Det blir vigsler fra HUFO (ikke HEF), trooor jeg tralala

Stilen på brudekjole mener jeg at jeg har ganske god kontroll på - men hvem vet, plutselig prøver jeg et eller annet helt annerledes enn det jeg har sett for meg, og innser at jeg ville jo egentlig ha 80-talls bløtkakekjole deluxe-stil...det kan jo skje 😛

Det blir antageligvis ikke bryllupskake, siden hverken Anders eller jeg er spesielt opptatt av kake.

Vi lurer på å ta bilder før vielsen, så slipper vi dødtiden mellom vielse og middag/fest, og alle kan skåle sammen i Champagne (evt Crémant) rett etter "Ja".

Skoene (mine) skal være rosa, og jeg lurer på om det rett og slett blir et nytt par Louboutins - de har en veldig kul rosafarge, syns jeg.

♥ ting jeg ikke vet

Hva dette kommer til å koste. Haha. Jeg tror Anders sin idé om hva et "dyrt" og et "billig" bryllup har forandret seg mer enn hva det har gjort for meg, da.

Brudekjole; jeg har vært på én brudekjoleprøvetur, og jeg fant virkelig min stil (tror jeg, altså), men kan jeg virkelig retteferdiggjøre å bruke nesten 20 000,- på en kjole jeg bare skal bruke én gang? Det er jo galskap! Eller...? Kjolen jeg forelsket meg i på denne turen er riktignok sånn at jeg faktisk tror den kan sys om til en veldig kul cocktail-kjole i ettertid - da er det kanskje greit?

Navn. Jeg har en sånn type romantisk(?) idé om at en familie skal ha samme navn, men hvilket navn det skal være er ikke klart. Både Anders og jeg har sterke følelser for navnene våre, så sånn sett kunne vi jo selvfølgelig valgt å beholde hver våre navn - men da utsetter vi jo egentlig bare diskusjonen fram til vi (eventuelt) får barn. Så er det jo poenget at Alexandra heter Rose, og jeg vil jo ikke at hun skal være den eneste som heter Rose, liksom... Egentlig hadde jeg syntes det hadde vært inmari kult hvis Anders ville ta Rose som etternavn, og så kunne vi hete Hafreager Rose, begge to. Jeg mener det er "tøffere" av en mann å ta konas etternavn enn motsatt. Det er jo fremdeles veldig vanlig at kvinner velger menns etternavn - ganske ofte med argumentet vi bare valgte det navnet vi syns var finest...og allikevel ender de opp på mannens navn, det burde jo vært sånn ca 50% fordeling på de som "bare valgte det fineste navnet". Men veldig få menn velger  altså kvinnens navn - så her har du en mulighet til å være ekstra spesiell og kul, Anders 😉 (du er veldig spesiell for meg uansett, da ♥). Kanskje vi ender opp med hvert vårt navn og terningkast for å bestemme etternvan-rekkefølge på (eventuelle) barn - da er det i alle fall rettferdig 😉


Ellers har dagen i dag bestått av et veldig godt møte hos Egmont, masse deilig soool, jeg har skrevet ferdig - og sendt av gårde(!) - kronikk til Dagbladet, en times jobbing på café oppe i Nydalen, sammen med Anders ♥, og lunsj i solen.

Blosmtrende kastanketrær og syriner lukter forresten helt nydelig.

 

Kjære Anders ♥ Om 50 dager skal du levere doktorgradsavhandlingen din. Jeg VET hva du går igjennom nå, selv om hver innspurt sikkert er forskjellig. Du virker mye mer avbalansert enn det jeg gjorde da jeg nærmet meg slutten - jeg har feks ikke sett deg gråte en eneste gang fordi du er frustrert eller sliten...;) (Jeg har ikke sett deg gråte av andre grunner, heller, for den saks skyld.) Du kan ikke akkurat si det samme om meg, for å si det sånn - jeg var jo et fullstendig nervevrak.

 

Nå sitter vi og skriver på Sofies Hage - akkurat som vi gjorde i begynnelsen av januar i fjor. Da var det min avhandling som gjaldt, og nå er det din. Jeg har mindre å bidra med på den faktiske jobbingen med skrivingen din, da, enn du hadde på min, men jeg har kanskje desto mer å bidra med på hjemmefronten - spesielt mat- og hyggefronten - så jeg håper det går opp i opp!

Du gjorde virkelig alt du kunne for meg, for at jeg skulle klare å dra graden i land, og jeg er faktisk sikker på at hadde det ikke vært for deg hadde det ikke blitt noen Dr. Rose. Du fant referanser, og leste korrektur, og heiet. Du gjorde egentlig bare én bommert, og det var bursdagen min den 7. januar, da du tenkte at jeg sikkert ikke var interessert i noen feiring, for jeg var jo så fokusert på å bli ferdig (jeg leverte den 17. januar). Akkurat dét var feil; jeg vil alltid feires!

Jeg lover at disse neste 50 dagene skal jeg prøve ekstra hardt å ikke være dust; bare fikse alt jeg kan fikse slik at alt går sin gang i heimen, så du kan bruke maksimal kapasitet på doktorgraden. Du må bare prøve å ignorere meg akkurat nå, når jeg sutrer over ting hjemme, som jeg skulle ønske var annerledes. Les: X antall pappesker som ikke er pakket ut; SELVSAGT skal ikke du bruke tid på dette akkurat nå! Ja, det er Alexandra som innimellom har kallenavnet "Sutreguri", men jeg vet meget godt at jeg kan være en Sutreguri selv (det tror jeg kanskje både mamma og Carina kan bekrefte også...? 😛 ) - Alexandra har det kanskje fra et eller annet sted 😉


 

Når vi gifter oss blir vi ikke Mr&Mrs, vi blir Dr&Dr - dét syns jeg er ganske kult! Om det blir Dr&Dr Rose, Dr&Dr Hafreager, Dr Rose&Dr Hafreager, eller Dr&Dr Roseager, eller hva nå enn spiller ingen rolle! Apropos når vi gifter oss; jeg gleder meg også til du ikke må bruke all ledig tid, der du har et snev av mental kapasitet, til å jobbe med avhandlingen, og vi kan sitte sammen og planlegge bryllup! Jeg fikk spørsmålet her om dagen hvorfor har dere ikke satt en dato?!?, og det er vel mest fordi vi må gjøre det sammen. Det er vel store muligheter for at det blir den siste helgen i februar 2019, men jeg gleder meg til vi spikrer den sammen ♥

Det begynner å bli på tide å ta en tur innom Polet, og kjøpe inn den Champagnen som skal stå og vente på at du leverer. Som jeg gleder meg til å poppe den med deg - om 50 bare dager!

6

Hei dere, jeg kom plutselig på at jeg ikke har vist noe skikkelig bilde av den (i mine øyne) utrolig nydelige og helt perfekte ringen jeg fikk av Anders da han fridde. Det gjør jeg noe med akkurat nå:

Ringen er fra Thune, og jeg bare elsker at den er litt kraftig, og at den har masse bling ♥ Uten at jeg har sagt noe til Anders om hva slags ring jeg liker, har han bare truffet blink; med de små dimantene som glitrer på siden, og de fire prinsesse-slepne diamantene som utgjør midtpunktet. Fordi ringen er såpass kraftig, at størrelsen er god, og at de større diamantene i midten ikke blir for tunge sitter ringen også helt perfekt på fingeren. Den holder seg mer eller mindre helt i ro - det liker jeg også godt!

Daglig - minst én gang, i alle fall - tar jeg meg i å løfte opp hånden og bare se på alt karbonet som glitrer...og, nei, da tenker jeg ikke på karbonet i hånden min 😉 Da jeg la ut bildet til venstre på Instastories (@sunnivarose heter jeg der - jeg har mer eller mindre sluttet med Snap, og er nå 100% på Instastories og Instagram) fikk jeg en kommentar fra en som sa at ja, jeg ser karbon omtrent overalt i bildet; det er vel noe sånn som 18% karbon i hånden din, er det ikke? 

Men altså, tenk at diamant "bare" er karbon, bare i en litt spesiell formasjon... Tenk at 6 protoner og 6 nøytroner kan danderes i en sånn krystallformasjon - der alle karbonatomene er like langt unna hverandre (litt som Nordmenn på trikken ;)) - at det blir sååå vakkert. For det er jo bare det det er - oppskriften på karbon er akkurat så enkel: 6 protoner er det som bestemmer at man har karbon. Har man ett proton mindre (altså 5) så er det bor, og har man ett proton mer (altså 7) så har man nitrogen - en gass, altså.

Kjemi, dere, kjemi ♥

I tillegg til de 6 protonene, som er det som bestemmer hva slags stoff man har (bor, eller karbon, eller nitrogen), er det altså 6 nøytroner; da har man karbon-12, som er stabilt, og det aller aller meste av karbonet, både i kroppen min (eller din), trær og blomster, og altså diamant. Diamant består jo da bare av karbonatomer - det er rett og slett karbon som grunnstoff (karbon som grunnstoff kan også være i andre former enn diamant, men et grunnstoff er jo nettopp et stoff som BARE består av én type atomer). Det trenges også høyt trykk og høy temperatur for at karbonatomene skal legge seg sånn akkurat riktig slik at de blir diamant, og ikke feks grafitt (grafittring vil jeg faktisk ikke ha).

Det som også er spesielt med karbon - enten det er diamant eller det er i kroppen vår - er at det har blitt laget i en stjerne (som feks solen vår) ved at tre alfa-partikler treffes akkurat samtidig, med akkurat riktig fart. At det skal skje er faktisk veldig lite sannsynlig, men det er sånn alt karbon er laget (ok, hvis du skal være pirkete på meg så skjer det ikke AKKURAT samtidig, men det kan jeg skrive mer om en annen dag - poenget er at det er faktisk lite sannsynlig å få laget karbon). Alfa-partikler er det samme som helium-kjerner, så, ja, tre heliumkjerner som smeller sammen på riktig tid med riktig energi blir til karbon, og karbon som får riktig trykk og riktig temperatur blir til diamant. Og diamant kan bli til smykke 😉

Diamonds are forever (greit, da, det er ikke 100% sant i sånn fysikk/matematikk-sammenheng, men for alle praktiske formål kan vi si at de er for alltid) ♥♥♥

 

4

Akkurat nå

Dagen i dag startet i natt, med en Alexandra som kastet opp, og dermed fortsatte dagen i dag med å være hjemme med henne :/ Det er aldri gøy, hverken for liten eller stor, å bli vekket av beskjeden: Jeg har kastet opp masse. Heldigvis at både Anders og jeg har fleksible jobber, som gjør at vi får gjort det vi MÅ gjøre, samtidig som vi kan være hjemme med Alexandra som selvsagt ikke har vært i spesielt god form nå i dag - det ble en skiftordning der jeg var hjemme på formiddagen, mens Anders dro på café og jobbet med avhandlingen sin (noe som fungerte overraskende godt, fordi det ikke var noe eller noen til å forstyrre tankene der), så kom han tilbake slik at jeg fikk dratt på et møte, og da jeg var ferdig med det dro Anders på Blindern - han kom akkura derfra nå.

Møtet jeg var i var hos Fuglesangs Subsea - veldig gøy å bli vist rundt på verkstedet der, og se skikkelig hardware arbeidshester som jobber nede på havbunnen. Jeg blir så sinnsykt imponert over ingeniørkunst. Fy søren!

Og når jeg snakker om Akkurat nå så må jeg jo bare nevne at det er VÅR! (sånn i tilfelle du ikke har fått det med deg - at det er VÅR, eller at jeg ELSKER at det er VÅR 😛 ) det er bare det at denne vinteren har vært så innmari seig, at det er først nå jeg virkelig tror på at VÅREN HAR KOMMET (ja, jeg roper), og det er så deilig når jeg i dag ikke gjør noe mer enn å slenge på meg skinnjakken og et par solbriller, og så er jeg plutselig helt good to go ♥


Denne uken

mandag: inneklemt dag i dag, som i stor grad altså har vært tilbrakt hjemme, med en blanding av mailutvekslinger, planlegging av tiden fremover, og sykepleiverksomhet - håper bare jeg ikke blir syk selv... Og så var det selvsagt Fuglesangs-møtet - flinke folk inspirerer meg!

tirsdag: 1. mai og fri, og antageligvis fremdeles et delvis sykt barn :/ Må få unnagjort litt forefallende arbeid, som feks å gjøre forrige ukes foredrag for Pi-parken barnehager delingsklar, og få sendt den til dem. Den følelsen, når man har gjort det man kan for å forberede seg til et oppdrag, men ikke vet om det er godt nok og det kommer til å treffe, og så får du terningkast seks, og de beste tilbakemeldingene (tuuuusen takk ♥), og de vil gjerne ha slidsene slik at de kan jobbe videre med bærekraft i barnehagen...altså!

onsdag: skal tilbringes på kontoret hos Realfagsbiblioteket på Blindern, bortsett fra at jeg skal prøve meg hos manuellterapeut på morgenen; jeg skal endelig prøve å finne ut av om det er noe å gjøre med nakken min (etter at jeg har innsett hvor VANVITTIG stiv jeg har blitt)

torsdag: på dagen skal jeg møte en som jobber i Foreldre og Barn - det gleder jeg meg faktisk VELDIG til, og på kvelden skal Anders og jeg på Alex Sushi og spise middag med Vibeke og pappaen hennes 🙂

 

fredag: starter jeg dagen med å møte noen fra Spacemaker AI...det er rett og slett mange interessante mennesker jeg kommer i kontakt med om dagen - det er gøy! (Forresten, hvis jeg skulle kjøre full blogger style her så burde jeg selvsagt bare fortelle at det er noen sykt spennende møter, men det kan jeg ikke si noe mer om nå - forteller mer senere...bare må si at jeg har vært på møte, for jeg tenker så masse på det, men jeg gidder ikke "A, men ikke B"-opplegg).

 

Generelt denne uken så blir det arbeid som skattemelding, kronikkskriving (endelig kan jeg ta fatt i kronikken Silvija og jeg begynte på for litt over en måned siden, men som jeg ikke hatt tid til å komme skikkelig i gang med, fordi april har vært helt stappfull av foredrag og andre typer "opptredener" som har tatt all tid og fokus), rydde i mailboksen, rydde det gamle kontoret, lese fag (forberedelser til et spennende møte med Silvija neste uke), og generelt mye sånne småting som rett og slett går ut på å avslutte arbeidsforholdet på UiO...:/ Siste foredraget mitt med UiO-logo på brystet var forrige uke (ok, jeg har aldri hatt noen UiO-logo på brystet, men jeg pleier å ha UiO-logoen tydelig på førstesideslidene mine, og dét var i alle fall for foreløpig siste gang forrige uke), og det var litt vemodig. Mitt neste foredrag (uten UiO-logo) er i juni - mer presist den 6. juni - når jeg skal snakke om Ellen Gleditsch på Nasjonalbiblioteket. Da er det forresten åpent og gratis for alle å komme - veldig hyggelig hvis du vil komme og høre på meg!

Det er innmari deilig å ha en såpass rolig uke foran meg - det har vært en strund siden sist. Denne uken skal rett og slett nytes, med lave skuldre og lukten av vår i nesen ♥


Bryllup

Siden Anders skal levere doktorgradsavhandlingen sin innen 1. juli er det absolutt aller mest der han har fokus, og han har egentlig ikke tid til å bruke på bryllupsplanlegging. Han vil jo være involvert så da blir det ikke til at det blir så mye annet enn litt lett skravling om løst og fast, men vi har vel nesten helt sikkert landet på at vi vil gifte oss til vinteren - antageligvis i februar 2019. Grunnen til det er ikke fordi at vi elsker vinteren eller at en av oss alltid har drømt om vinterbyllup, men rett og slett at jeg ønsker å ta bort hele x-faktoren som ligger i om man får fint vær eller ikke, som alltid vil være der når man gifter seg om sommeren (i alle fall vil jeg komme til å ønske meg strålende sol og 20 grader pluss hvis vi gifter oss i juni, juli, eller august). Når vi går for vinterbyllup forventer vi jo rett og slett "drittvær", og hele bryllupet - spesielt lokale - vil dermed legges opp etter dette; jeg ser for meg blant annet fyr på peisen og kakao-bar 🙂 En liten bonus med vinter er jo også at det er mye færre om beinet, så det er enklere å få akkurat det man vil ha.

Men det jeg kan og skal gjøre uten Anders er selvsagt kjolejakten, og med tanke på bryllup ikke så alt for langt inn i 2019 så er jo ikke det akkurat for sent - hallo 6 måneders bestillingstid! På lørdag var jeg på første brudekjoleprøving, og det var STAS.  Jeg fant faktisk en kjole jeg forelsket meg litt i... Ikke at jeg føler meg ferdig med jakten før den omtrent har begynt, men jeg føler meg ganske sikker på at jeg har funnet den retningen jakten bør gå.

Inspo:

 

En annen ting jeg tenker en del på er hvordan dette - altså selve vielsen - skal skje. Kirken er uaktuell; aller mest fordi det er helt uaktuelt for Anders å gifte seg i kirken, men det ville jo strengt tatt vært ganske hyklersk av meg å blande inn i Gud i bryllupet også. Jeg syns det er litt trist at kirken på en måte har fått litt monopol på det høytidelige rundt ekteksapsinngåelsen...eller, er det noen som har giftet seg på Tinghuset og kan si noe om det? Jeg innbiller meg liksom at det blir litt sånn samlebånd, og det vil jeg jo ikke. Av det jeg har lest om forskjellige muligheter, så begynner jeg egentlig å føle meg mer og mer trygg på at det må bli en vigsler fra Humanistforbundet - Hufo (ikke UFO, som noen leste det som - haha), jeg liker veldig godt hvordan de skriver om humanisme.

 

2

Hei dere, nyter dere lørdagskvelden? Jeg sitter alene i stuen; har krøllet meg opp i den gule stolen med nyvasket hår, laptopen i fanget, og et glass vin på bordet foran meg. Alexandra sover i den store sengen til Anders og meg, mens hun omfavner to favorittbamser, og Anders er ute - det er en stille og deilig lørdags kveld 🙂

En gang i løpet av 2019 blir det bryllup, og vi har sånn så smått begynt  planleggingen; jeg skal ikke forøke å stikke under en stol at jeg tenker en god del på hvordan jeg vil at vi skal feire, og det går i en blanding av "dette er den ene gangen i livet jeg kan bruke slør - hva slags type slør skal jeg ha?" til "hvorfor føler jeg meg så sikker på at akkurat vi to skal klare det?" til "hvilke sanger kan vi ha under vielsen, og hvilke sanger er liksom oss og vår kjærlighet?". Akkurat nå vil jeg dele to sanger jeg har snakket om på bloggen før, men som dukket opp igjen nå i kveld: Tim Minchins You grew on me og If I didn't have you. To virkelig favoritt-kjærlighetssanger (som kaaanskje er liiiiit annerledes enn mange andre kjærlighetssanger...? 😉 ), med noen av mine favorittsitater fra tekstene under her:

Det som gjør hele denne sangen så inmari fin er det han sier før han egentlig begynner å synge - og jeg kunne ikke vært mer enig med ham når han snakker om

...this myth that love happens at first sight, or that it's better if it happens at first sight. I don't think that thing that happens at first sight is love - love kreeps up on you. This is a song about that kreepy upy kind of love ♥

You grew on me like a tumour
And you spread through me like malignant melanoma
And now you're in my heart
...
I've left it too late to risk an operation
I know there's no hope of a clean amputation
The successful removal of you
Would probably kill me, too
...
When we first met you seemed fickle and shallow
But my armour was no match for your poison arrow
You are wedged inside my breast
If I tried to take you out now I might bleed to death
I'm feeling short of breath

 

...
Your love is one in a million
You couldn't buy it at any price
But of the nine-point-nine-nine-nine-hundred-thousand other possible loves
Statistically, some of them would be equally nice
Or maybe not as nice but, say, smarter than you
Or dumber but better at sport or... fucking... tracing?
...
Look, I'm not undervaluing what we've got when I say
That, given the role chaos inevitably plays
In the inherently flawed notion of fate
It's abstruse to deduce that I found my soulmate
At the age of 17
It's just mathematically unlikely that at a university in Perth
I happened to stumble on the one girl on Earth
Specifically designed for me

And if I may conjecture a further objection
Love is nothing to do with destined perfection
The connection is strengthened
The affection simply grows over time

And love is made more powerful
By the ongoing drama of shared experience
And synergy, and symbiotic empathy, or something
...
But I'm just saying
I don't think you're special
I mean, I think you're special
But, you fall within a bell curve
...
But with all my heart and all my mind
I know one thing is true
I have just one life and just one love
And my love, that love is you
And if it wasn't for you
Darling, you
I really think that I would
Possibly
Have somebody else


Jeg ser vel ikke helt for meg at noen av disse sangene kommer i vielsen, men jeg syns uansett de er veldig fine og beskrivende - og esktremt passene når to realister (og andre?) skal gifte seg ♥

4

Hei dere, dette innlegget hadde jeg egentlig veldig lyst til å skrive på søndag, men med tanke på datoen følte jeg nesten at jeg måtte vente (i går fikk jeg bare aldri tid til å sette meg ned og skrive...). Tittelen sier vel strengt tatt sitt: Denne påsken ble helt spesiell, da den endte med at Anders og jeg ble forlovet ♥

Som jeg fortalte i forrige innlegg, så skulle Anders og jeg en liten tur til Roma denne påsken. Det var faktisk litt tilfeldig at det var akkurat Roma vi skulle til - vi ville bare til en eller annen fin Europeisk by, der vi kunne slappe av og koble helt ut i en to døgns tid, og vi landet altså på Roma. Vi dro tiiidlig fredag morgen, og siden vi var ganske slitne denne dagen (kombinert med ikke det beste været i Roma denne helgen) ble det en god del tid på hotelrommet. Men det gjør jo ingen ting når målet bare er å være sammen, drikke vin, slappe av og kose seg sammen 🙂

Lørdag sov vi til vi våknet. Det regnet ute, men, som sagt, vi skulle bare være sammen, så det var ikke noe vi brydde oss om. Vi fikk frokost på rommet, og spiste denne i sengen. Etterhvert letnet været, og vi kom oss ut - planen var å se om vi fikk "checket" av noen flere ting på Roma-listen (Colosseum og Forum Romanum fikk vi til på fredag). Vi ruslet inn i smågatene, og plutselig var vi ved Pantheon. Her var det lang kø (supersjokk!), men den beveget seg raskt, så vi stilte oss i den, og kom oss inn i Pantheon uten å egentlig føle at vi hadde stått i kø - vi hadde bare beveget oss litt sakte på en linje, liksom. Pantheon var flott, og jeg er glad vi valgte å gå inn 🙂

Da vi kom ut tittet solen frem, og jeg var innstilt på at nå ville jeg ha Gelato - men ombestemte meg og fikk meg heller en pistasj-Cannoli. O. M. G! Fantastisk å gå videre gjennom smågatene og gumle på denne smørkremsaken (hvis det er riktig å si det?), mens vi beveget oss i retning Spansketrappen. Ny "check" på listen. Vi gikk opp denne, og satt oss og tok et glass vin på toppen, med utsikt ut over Spansketrappen og området nedenfor...til det begynte å regne. Stedet vi satt på hadde ikke noe inne-området, eller noe tak, så da var det bare å betale og komme seg avgårde. Vi løp gjennom regnet, og jeg ble utrolig fnisete, og lett og glad (løpe hånd i hånd med kjæresten i regnet i Roma, liksom ♥). Heldigvis måtte vi ikke løpe langt før vi fant et sted vi kunne sette oss under tak, få oss en kaffe, og så litt mer vin, når det sånn halvveis sluttet å regne fant vi ut at det var like greit å bevege seg i retning av hotellet igjen.

Vi var blitt ganske sultne nå, siden det begynte å bli et godt stykke ut på ettermiddagen, og ved hjelp av TripAdvisor fant vi en herlig kjeller med den mest fantastiske spekemat- og osteplanken, og en deilig flaske rødvin. Etter at alt dette hadde blitt fortært gikk vi hjem - kun avbrutt av et lite Gelato-stopp 🙂

Det var jo en helt perfekt dag, og etter ca 6 timer ute i Roma, var det alstå helt fint å komme seg inn på rommet, sammen med noen flasker vin, litt sjokolade, og annet snacks. Vi fylte jacuzzien (ja, jeg glemte å si at vi hadde jacuzzi-rom - dét var faktisk hovedgrunnen til at vi landet på akkurat dette hotellet, og dermed Roma), spratt en flaske Prosecco, og roet oss helt. Ikke at vi var fryktelig urolige før dette, heller, men man blir fort enda roligere når kroppen blir nedsenket i deilig, varmt vann - spesielt når hånden holder et glass med kalde bobler rett over det varme vannet.

Etter en stund var én flaske tom, og Anders gikk for å hente en som ikke var tom. Han satte seg ned på trappen opp i jacuzzien, og satte ned flasken. Og plutselig, i fra "ingenting" satte han frem en liten, mørkeblå eske på kanten av bassenget. Da skjønte jeg hva som skjedde. Mitt svar til Anders var selvfølgelig "Selvfølgelig vil jeg det!". Jeg ble så overrasket, og så glad! For meg var dette det helt perfekte frieriet: En herlig, morsom dag sammen med kjæresten på ferie, som ender småbrisen i boblebadet, med en nydelig ring (han har gjort en meget god jobb der og, altså) på fingeren ♥♥♥


I går startet vi selvsagt på et Google Doc for planleggingen av bryllupet (shit, jeg må klype meg i armen - vi skal faktisk arrangere bryllup!), og jeg syns bare mailen ble litt morsom. Noe sånn "hei, skal vi inngå samarabeid om bryllup, kanskje" - veldig formelt, liksom 😀 (Ikke at det å gifte seg ikke er formelt, for det er det jo i aller høyeste grad, men det er heldigvis også ganske så romantisk ♥)

Anders vil dele livet sitt med meg, og jeg vil dele livet mitt med ham. Selv om jeg ser sånn ut, tidlig en fredags morgen (jepp, 14 fine bilder han tok av meg på gardermoen, på vei på ferie) :P♥