2

Hei dere, nyter dere lørdagskvelden? Jeg sitter alene i stuen; har krøllet meg opp i den gule stolen med nyvasket hår, laptopen i fanget, og et glass vin på bordet foran meg. Alexandra sover i den store sengen til Anders og meg, mens hun omfavner to favorittbamser, og Anders er ute - det er en stille og deilig lørdags kveld 🙂

En gang i løpet av 2019 blir det bryllup, og vi har sånn så smått begynt  planleggingen; jeg skal ikke forøke å stikke under en stol at jeg tenker en god del på hvordan jeg vil at vi skal feire, og det går i en blanding av "dette er den ene gangen i livet jeg kan bruke slør - hva slags type slør skal jeg ha?" til "hvorfor føler jeg meg så sikker på at akkurat vi to skal klare det?" til "hvilke sanger kan vi ha under vielsen, og hvilke sanger er liksom oss og vår kjærlighet?". Akkurat nå vil jeg dele to sanger jeg har snakket om på bloggen før, men som dukket opp igjen nå i kveld: Tim Minchins You grew on me og If I didn't have you. To virkelig favoritt-kjærlighetssanger (som kaaanskje er liiiiit annerledes enn mange andre kjærlighetssanger...? 😉 ), med noen av mine favorittsitater fra tekstene under her:

Det som gjør hele denne sangen så inmari fin er det han sier før han egentlig begynner å synge - og jeg kunne ikke vært mer enig med ham når han snakker om

...this myth that love happens at first sight, or that it's better if it happens at first sight. I don't think that thing that happens at first sight is love - love kreeps up on you. This is a song about that kreepy upy kind of love ♥

You grew on me like a tumour
And you spread through me like malignant melanoma
And now you're in my heart
...
I've left it too late to risk an operation
I know there's no hope of a clean amputation
The successful removal of you
Would probably kill me, too
...
When we first met you seemed fickle and shallow
But my armour was no match for your poison arrow
You are wedged inside my breast
If I tried to take you out now I might bleed to death
I'm feeling short of breath

 

...
Your love is one in a million
You couldn't buy it at any price
But of the nine-point-nine-nine-nine-hundred-thousand other possible loves
Statistically, some of them would be equally nice
Or maybe not as nice but, say, smarter than you
Or dumber but better at sport or... fucking... tracing?
...
Look, I'm not undervaluing what we've got when I say
That, given the role chaos inevitably plays
In the inherently flawed notion of fate
It's abstruse to deduce that I found my soulmate
At the age of 17
It's just mathematically unlikely that at a university in Perth
I happened to stumble on the one girl on Earth
Specifically designed for me

And if I may conjecture a further objection
Love is nothing to do with destined perfection
The connection is strengthened
The affection simply grows over time

And love is made more powerful
By the ongoing drama of shared experience
And synergy, and symbiotic empathy, or something
...
But I'm just saying
I don't think you're special
I mean, I think you're special
But, you fall within a bell curve
...
But with all my heart and all my mind
I know one thing is true
I have just one life and just one love
And my love, that love is you
And if it wasn't for you
Darling, you
I really think that I would
Possibly
Have somebody else


Jeg ser vel ikke helt for meg at noen av disse sangene kommer i vielsen, men jeg syns uansett de er veldig fine og beskrivende - og esktremt passene når to realister (og andre?) skal gifte seg ♥

4

Hei dere, dette innlegget hadde jeg egentlig veldig lyst til å skrive på søndag, men med tanke på datoen følte jeg nesten at jeg måtte vente (i går fikk jeg bare aldri tid til å sette meg ned og skrive...). Tittelen sier vel strengt tatt sitt: Denne påsken ble helt spesiell, da den endte med at Anders og jeg ble forlovet ♥

Som jeg fortalte i forrige innlegg, så skulle Anders og jeg en liten tur til Roma denne påsken. Det var faktisk litt tilfeldig at det var akkurat Roma vi skulle til - vi ville bare til en eller annen fin Europeisk by, der vi kunne slappe av og koble helt ut i en to døgns tid, og vi landet altså på Roma. Vi dro tiiidlig fredag morgen, og siden vi var ganske slitne denne dagen (kombinert med ikke det beste været i Roma denne helgen) ble det en god del tid på hotelrommet. Men det gjør jo ingen ting når målet bare er å være sammen, drikke vin, slappe av og kose seg sammen 🙂

Lørdag sov vi til vi våknet. Det regnet ute, men, som sagt, vi skulle bare være sammen, så det var ikke noe vi brydde oss om. Vi fikk frokost på rommet, og spiste denne i sengen. Etterhvert letnet været, og vi kom oss ut - planen var å se om vi fikk "checket" av noen flere ting på Roma-listen (Colosseum og Forum Romanum fikk vi til på fredag). Vi ruslet inn i smågatene, og plutselig var vi ved Pantheon. Her var det lang kø (supersjokk!), men den beveget seg raskt, så vi stilte oss i den, og kom oss inn i Pantheon uten å egentlig føle at vi hadde stått i kø - vi hadde bare beveget oss litt sakte på en linje, liksom. Pantheon var flott, og jeg er glad vi valgte å gå inn 🙂

Da vi kom ut tittet solen frem, og jeg var innstilt på at nå ville jeg ha Gelato - men ombestemte meg og fikk meg heller en pistasj-Cannoli. O. M. G! Fantastisk å gå videre gjennom smågatene og gumle på denne smørkremsaken (hvis det er riktig å si det?), mens vi beveget oss i retning Spansketrappen. Ny "check" på listen. Vi gikk opp denne, og satt oss og tok et glass vin på toppen, med utsikt ut over Spansketrappen og området nedenfor...til det begynte å regne. Stedet vi satt på hadde ikke noe inne-området, eller noe tak, så da var det bare å betale og komme seg avgårde. Vi løp gjennom regnet, og jeg ble utrolig fnisete, og lett og glad (løpe hånd i hånd med kjæresten i regnet i Roma, liksom ♥). Heldigvis måtte vi ikke løpe langt før vi fant et sted vi kunne sette oss under tak, få oss en kaffe, og så litt mer vin, når det sånn halvveis sluttet å regne fant vi ut at det var like greit å bevege seg i retning av hotellet igjen.

Vi var blitt ganske sultne nå, siden det begynte å bli et godt stykke ut på ettermiddagen, og ved hjelp av TripAdvisor fant vi en herlig kjeller med den mest fantastiske spekemat- og osteplanken, og en deilig flaske rødvin. Etter at alt dette hadde blitt fortært gikk vi hjem - kun avbrutt av et lite Gelato-stopp 🙂

Det var jo en helt perfekt dag, og etter ca 6 timer ute i Roma, var det alstå helt fint å komme seg inn på rommet, sammen med noen flasker vin, litt sjokolade, og annet snacks. Vi fylte jacuzzien (ja, jeg glemte å si at vi hadde jacuzzi-rom - dét var faktisk hovedgrunnen til at vi landet på akkurat dette hotellet, og dermed Roma), spratt en flaske Prosecco, og roet oss helt. Ikke at vi var fryktelig urolige før dette, heller, men man blir fort enda roligere når kroppen blir nedsenket i deilig, varmt vann - spesielt når hånden holder et glass med kalde bobler rett over det varme vannet.

Etter en stund var én flaske tom, og Anders gikk for å hente en som ikke var tom. Han satte seg ned på trappen opp i jacuzzien, og satte ned flasken. Og plutselig, i fra "ingenting" satte han frem en liten, mørkeblå eske på kanten av bassenget. Da skjønte jeg hva som skjedde. Mitt svar til Anders var selvfølgelig "Selvfølgelig vil jeg det!". Jeg ble så overrasket, og så glad! For meg var dette det helt perfekte frieriet: En herlig, morsom dag sammen med kjæresten på ferie, som ender småbrisen i boblebadet, med en nydelig ring (han har gjort en meget god jobb der og, altså) på fingeren ♥♥♥


I går startet vi selvsagt på et Google Doc for planleggingen av bryllupet (shit, jeg må klype meg i armen - vi skal faktisk arrangere bryllup!), og jeg syns bare mailen ble litt morsom. Noe sånn "hei, skal vi inngå samarabeid om bryllup, kanskje" - veldig formelt, liksom 😀 (Ikke at det å gifte seg ikke er formelt, for det er det jo i aller høyeste grad, men det er heldigvis også ganske så romantisk ♥)

Anders vil dele livet sitt med meg, og jeg vil dele livet mitt med ham. Selv om jeg ser sånn ut, tidlig en fredags morgen (jepp, 14 fine bilder han tok av meg på gardermoen, på vei på ferie) :P♥