Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

Publisert Legg igjen en kommentar til Vil vi få flere Frank Aarebroter i fremtiden?

Hei fra Bergen!

Jeg har kommet meg til byen mellom de syv fjell, fordi jeg skal være med i en debatt på Litteraturhuset her om formidlingens kår i akademia – «Vil vi få flere Frank Aarebroter i fremtiden?». Det enkle svaret på det kan ikke jeg forstå at er noe annet enn nei, så det er det jeg kommer til å argumentere for om et par timer.

Saken er den at det systemet vi har i universitetene i dag er sånn at det som teller er hva du har publisert vitenskapelig – ingenting annet teller egentlig. Ja da, undervisning og formidling kan gjøre smååå utslag, men ikke i nærheten av å veie opp for den jobben som kreves for å bli en god formilder – på samme måte som det krever jobb å bli en god underviser, og det krever jobb å bli en god forsker. Det er virkelig ikke sånn at fordi du er en god forsker så er du også en god formidler, eller en god underviser – selv om det selvsagt kan være sånn. Systemet gir oss nøyaktig de universitetsansatte vi har bedt om, da; de som satser hardt på vitenskapelig publisering (altså ikke allmenn formidling).

Så har jo jeg selvsagt en litt personlig erfaring med formidling og akademia: Det å bli god på formidling av fag for et allment publikum tar masse tid; selv brukte jeg ca halvparten av tiden mens jeg jobbet med doktorgraden min på å formidle. Med et etterhvert mer og mer bevisst forhold til at dette var å skyte meg selv i foten med tanke på en akademisk karriere, fortsatte jeg å bruke så mye tid på formidling, fordi jeg så (og ser!) at det er et kjempebehov og et ønske for det. Ironisk nok så forlot jeg da akademia (etter PhD) fordi jeg ønsker å formidle kunnskap, og respekt og kjærlighet for kunnskap ♥

Jeg mener vi trenger mangfold i formidlingen, fordi allmennheten er mangfoldig, og man rett og slett ofte stoler mer på folk som likner på deg selv. I en tid der begrepet «alternative fakta» faktisk eksisterer så er det viktigere enn noensinne at det formildes fra universitetetne på en sånn måte at man treffer flest mulig. Dessverre så er ikke systemet laget på den måten :/

De jeg skal snakke med i kveld er Hans Olav Lahlum, Dag Rune Olsen (rektor ved UiB), og Jens Elmelund Kjeldsen (professor i retorikk ved UiB). Jeg gleder meg!

2

Publisert 2 kommentarer til #tallpåting: Hvor fort må vi snurre for at vi faktisk SKAL falle av jordkloden?

Her kommer en liten del 2 av gårsdagens innlegg om hvorfor vi ikke faller av jordkloden; for det man kan spørre seg om videre er jo nemlig hvor fort måtte vi snurre for at vi faktisk skulle falle av jorden?

Og dét kan vi jo regne på ♥ Med den samme likningen som utgangspunkt, som den jeg brukte til å finne ut den bittelille kraften (akselerasjonen) som dytter oss vekk fra jorden: \(a=\frac{v^2}{r}\), men nå er det farten - v - jeg må finne.

  • radiusen er fremdeles jordens radius - 6 400 000 meter
  • a er akselerasjonen, og denne blir 9.81 \(\frac{m}{s^2}\) - altså samme som tyngdeakselerasjone, bare motsatt vei (da nuller de hverandre ut, ikke sant, og vi kan falle av overflaten)

 

Og da er det faktisk bare å sette tallene inn i den fine likningen; jeg bare løser den for v (farten) først:

\(v=\sqrt{a\cdot r}\) \(v = \sqrt{9.81 \frac{m}{s^2}\cdot 6 400 000 m} = \sqrt{62784000} \frac{m}{s} = 7924 \frac{m}{s}\)

Så, hvis man snurrer rundt i en fart på 7924 \(\frac{m}{s}\) så vil man altså falle av jordkloden... Men akkurat det tallet sier kanskje ikke så mye - jeg trenger i alle fall heller å vite hvor lang tid bruker vi på én runde da, eller med andre ord, hvor langt blir et døgn?

Da bruker  vi den klassiske \(s = v\cdot t\), og siden det er tiden jeg vil finne så blir likningen: \(t = \frac{s}{v}\).

s, eller strekningen, er jo omkretsen til jorden, som er 40 000 000 meter, og v, eller farten, regnet jeg ut over, og den er 7924 m/s:

\(t = \frac{40000000 m}{7924 \frac{m}{s}}\) = 5048 sekunder.

5048 sekunder er det samme som 5048/60 = 84.13 minutter. Hvis vi snurrer en hel runde rundt på 84 minutter vil vi altså falle av jordkloden, og ett døgn er da mindre enn en og en halv time 😀

Det der med å falle av jordkloden er forresten et vanlig argument fra Flat Earth-folka; altså, de mener at jorden kan ikke være en kule fordi da ville vi ha falt av. De kan kanskje ikke så veldig mye fysikk...

Som vanlig ruslet jeg opp til Nydalen og jobbet der, og det har jo vært en veldig fin dag i dag (det nesten så jeg ikke kan si at jeg hater høsten, faktisk 😉 ). Bildene her er tatt med nøyaktig én måneds mellomrom ♥

 

2

Publisert 2 kommentarer til Hvorfor faller vi ikke av jorden? #tallpåting

Jeg sitter her og forbereder meg til filming med NRK i morgen, der vi blant annet skal snakke om Focaults pendel, og en danseforestilling som kommer snart, og dermed surrer jeg meg inn i en lang tankerekke og plutselig ser jeg forskrekket bort på Anders og utbryter:

Men hvorfor faller vi ikke av jorden? Ja, jeg vet vi har tyngdekraft, men vi snurrer jo rundt og når man snurrer rundt får du jo sentrifugeeffekten (sentripetalakselerasjon) som gjør at ting blir slynget vekk fra det som snurrer...!

Så da måtte vi bare hive oss over likningene (to the equations!). For jeg skjønner jo at tyngdekraften gjør at vi hele tiden dras ned mot bakken, og at den akselerasjonen eller kraften (jada, pirkefolk; jeg vet at det ikke er en "ekte" kraft, men jeg er litt på den "if it walks like a duck osv..."-skolen) som dytter oss utover må være mindre enn den som drar oss ned. Samtidig så beveger vi oss faktisk veldig fort, og, som sagt, det var likningene som ga meg søndagsroen tilbake:

  • Jorden har en omkrets på ca 40 000 km - altså 40 000 000 meter, og en radius på 6400 km - altså 6 400 000 meter.
  • Vi snurrer en gang rundt på 24 timer - altså 86 400 sekunder
  • Tyngdeakselerasjonen, som trekker oss ned mot jorden hele tiden er 9.81 m/s2 ("sekund i annen", ikke "2 ganger sekunder")

Hvis vi er på ekvator (det er jo der man flytter seg mest), så er farten vi begever oss med, hele tiden, fordi vi sitter på overflaten på denne kulen som snurrer rundt, derfor 40 000 000 meter/86 400 sekunder = 463 m/s. Hvert eneste sekund som går så har vi beveget oss 463 meter avgårde - det er jo ganske fort, og det er altså da jeg blir sånn hjelp, jeg føler at jeg snart faller av jordkloden 😛

Men da har vi det vi trenger for å regne ut den akselerasjonen vi har i motsatt retning av tyngdekraften/tyngdeakselerasjonen, for den regner man ut med å ta farten i annen delt på radiusen. Den er gitt ved \(a = \frac{v^2}{r}\), altså a = (463 m/s*463 m/s)/ 6 400 000 m = 0.0335 m/s2. Tyngdekraften er nesten 300 ganger større enn den kraften som vi blir slynget vekk fra jorden med, altså...

Konklusjonen: Ja, hvis vi snurret raskt nok ville vi ha blitt slynget av jorden, men vi er laaaangt unna å måtte bekymre oss. Tyngdekraften funker, med god margin! Nyt søndagskvelden ♥

PS: Ja, det stemmer at du blir slynget litt mer ved ekvator enn andre steder, og derfor blir lettere enn her oppe i nord (spesielt ved polene), hvis du lurte på dét 😉

4

Publisert 4 kommentarer til Jeg hater dugnad

Denne helgen er det bokmarked for korpset på Bjølsen, og det er jo vel og bra, men jeg kan virkelig ikke fordra dugnad (om det i det hele tatt er lov å si som nordmann...?). På mandag var jeg og sorterte bøker, og i går var den store oppriggsdagen – det vil si dugnad fra 18-22, for at det skal kunne selges bøker i dag og i morgen. Det er jo kjempebra at man får samlet inn penger;  90 000,- som kommer inn i løpet av en god helg, altså 1500,- per barn. Jeg hadde så utrolig gjerne betalt «mine» 1500,-, eller gjerne 2000,- (som i alle fall er mer enn en sekstiedel av det som kommer til å komme inn på bokmarkedet). Men det kan man jo ikke....!

Saken er ikke at jeg ikke vil gjøre mitt, men jeg føler bare så innmari at jeg ikke strekker til:

  • På dugnaden i går kjenner jeg på hvor mye jeg misliker å være der, og føler meg som en grusom mamma overfor Alexandra, og dessuten en dårlig nordmann – for dugnad er jo typisk norsk, er det ikke...?
  • Jeg kjenner at de to timene jeg hadde gledet meg til å ha sammen med Anders (på kvelden i går), bare vi to og en flaske med bobler, forsvinner. Nederst i vesken ligger boblene som jeg kjøpte på vei til dugnaden – den ligger og "brenner hull" i vesken, og jeg føler meg dum fordi jeg i det hele tatt tenkte tanken på at vi skulle dele den i går kveld.
  • Jeg gruer meg til å måtte jobbe når jeg kommer hjem, for det er jo det som skjer; når jeg ikke får brukt timene frem til kanskje kl 20/20:30 på det jeg trenger, fordi jeg er på dugnad, må jeg gjøre det når jeg først kommer hjem kl 22. Bare at hodet mitt fungerer mye dårligere da :/

På vei hjem fra dugnaden kjenner jeg tårene presse på – nei, ikke fordi jeg var 4 timer på dugnad, men fordi jeg bare kjenner på enorm og total følelse av utilstrekkelighet. De 4 timene er ekstra tid jeg faktisk ikke har. Jeg gjør det ikke bra nok med jobb, leverer plutselig ikke når jeg har lovet til alle jeg har lovet, får ikke tid til å være kjæreste, tenker på hvordan vi nesten aldri spiser middag sammen de ukene Alexandra er med oss...og alt dette er med et halvt barn – hvordan skal Anders og jeg noensinne kunne ha barn sammen da? Det gjør meg utrolig trist.

«Løsningen» er jo klassisk: Hadde jeg jobbet 9-15/16 i en jobb som stort sett er ferdig når man går for dagen så hadde jo alt gått i hop. Og Anders tjener jo ca dobbelt så mye som meg nå, så hvis noen skulle jobbet mindre så gir det jo ikke mening av det er meg... Og det gjør meg trist. Jeg føler meg som en dårlig feminist, og lurer på om det i det hele tatt er mulig.

Totalt utilstrekkelig, og jeg gråter når jeg kommer hjem og går i dusjen, og er sur og lei når jeg snakker med Anders. Jeg setter meg ned og jobber litt, før vi går og legger oss – for er tidlig opp igjen i dag.

Og ikke snakk til meg om 6-timers dagen som en løsning. 6-timers dagen er sikkert fantastisk for de som har en jobb der de faktisk jobber 8 timer nå, og da ville ha jobbet 6 timer, men jeg har ingen arbeidsmiljølov å forholde meg til, og jeg trenger alle timer jeg kan få (og sånn er det vel faktisk for de fleste jeg kjenner også). Anders ville heller ikke ha jobbet kortere, så det eneste som villa ha skjedd var å møte enda mindre forståelse for at dugnad faktisk ikke passer.

Jeg hater dugnad, og jeg føler meg utilstrekkelig på alle fronter.

23

Publisert 23 kommentarer til Hvordan er effekten av iGlow vippeserum? -en bitte-bitteliten studie…

Sammendrag

Jeg har testet iGlow vippeserum uten å få noen som helst (synlig) virkning.

Introduksjon

Jeg husker ikke når jeg hørte om iGlow vippeserum første gang, men jeg har sett reklame for produktet «overalt» i alle fall det siste halvannet året, og spesielt er det flere bloggere som har skrevet om det. I tillegg ble jeg tipset spesifikt om dette serumet da jeg spurte før sommeren om hva jeg burde gjøre for å få de mest fantastiske vippene til bryllupet (mascara, serum, eller extensions) – og mange av de som tipset meg var folk som også i utgangspunktet er skeptiske til denne typen produkter, og som jeg ikke har noen grunn til å tro at lyver (det tror jeg fremdeles ikke, forresten 😉 ).

Noen har (også) kanskje hørt om iGlow forbindelsen med at det ble avslørt at det ble funnet prostaglandiner i produktet, som jo ikke er lov å bruke i kosmetikk i Norge. Protsaglandiner er, så vidt jeg vet, det eneste kjente stoffet som faktisk får vippene til å vokse – det er en ingrediens i medisiner mot grå stær, og lange vipper er en kjent bivirkning av disse. iGlow på sin side har vært veldig på at de ikke har hatt prostaglandiner som en ingrediens, og at dette må ha vært en bitteliten forurensing fordi kanskje andre produkter har blitt laget på samme fabrikken, og kanskje de produktene hadde prostaglandiner i seg. Det skal sies at hverken iGlow eller media har sagt noe om hvilke mengder av prostaglandiner det var snakk om – så vidt jeg har fått med meg, i alle fall – så det kan selvsagt hende at iGlow snakker sant. Samtidig så er det jo litt interessant at det er akkurat prostaglandiner – det eneste kjente virkestoffet for vippevekst – som var det som skulle forurense vippeserumet deres. Ja, ja, hvem vet...

Nå er i alle fall iGlow supertydelige på at deres produkter IKKE inneholder prostaglandiner lenger, og de har byttet fabrikk og det er ikke måte på.

Metode

Hver dag siden slutten av juni (mye mer enn 12 uker, som det står at man kanskje må holde på før man får resulateter) har jeg påført iGlow vippeserum på øyelokket, rett over øyevippene. Jeg har gjort dette på kvelden, etter å ha renset ansiktet helt rent for sminke; ren og tørr hud, altså.

Resultater

Dette bildet er fra midten av sommeren, ikke så lenge etter at jeg hadde begynt testingen. Her har jeg åpenbart på meg mascara. Det er mitt høyre øye, venstre på bildet, som har fått behandling (bildet i forrige avsnitt er tatt i speilet, mens dette bildet, og de under er tatt i selfie-mode).

For noen uker siden la jeg ut dette bildet, og da stemte 75% på Instagram at de trodde det var øyet på høyre side – det vil si mitt venstre øye i virkeligheten – som hadde fått vippeserum på seg. Sannheten er altså motsatt: Det er mitt høyre øye – venstre på bildet – som har fått behandling. På dette bildet har jeg på meg full sminke, bortsett fra mascara, så vippene er au naturel.

 

De to siste bildene er tatt i dag tidlig, også uten mascara.

Analyse

Tja... Det er vel ikke behov for å bruke veldig mye plass på analysen her; det er ingen synlig forskjell på øyevippene på de to øynene.

Det kan godt hende at det er en minimal forskjell, men hvis den er så liten at man overhodet ikke kan se den, så er jo det fullstendig irrelevant – dette er jo tross alt et produkt man bruker for å få SYNLIGE forskjeller. Jeg prøver vippeserum for å få lengre vipper, liksom...

Diskusjon og videre arbeid

Jeg tror på iGlow når de sier at det ikke er prostaglandiner i produktet lenger, for å si det sånn. Og jeg har litt problemer med å tro på dem når de sier at de aldri puttet prostaglandiner i produktet før, med vilje. Jeg har fått ganske mange historier fra folk jeg kjenner mer eller mindre, som har fortalt meg at de har prøvd iGlow, og at de, til sin store overraskelse, fikk lengre vipper av det. For å være ærlig tror jeg at det var akkurat så mye prostaglandiner i produktet før, at det fikk vippene til å vokse – uten at det er snakk om mengder som vi burde bli hysteriske av.

Min forklaring på alle suksesshistoriene jeg har fått servert er altså at de har brukt et iGlow-vippeserum MED prostaglandiner, og at de nå ville ha opplevd like lite resultater som jeg har. Jeg vet selvsagt ikke om det stemmer, men jeg oppfordrer andre til å gjøre som meg; påfør kun det ene øyet, frem til du evt ser en forskjell – hvis du vil være sikker på at det skjer noe, da 🙂 Selv om du tar før-bilder så er det veldig vanskelig å sammenlikne det du ser live i speilet med et bilde, og når du leter etter om de har blitt noe lenger så er det ganske sannsynlig at du kommer til å «se» at de har blitt lenger også. For det er vel ikke noe poeng å bruke penger på noe som ikke faktisk har noen effekt...? For de ca 500,- jeg brukte på serumet kunne jeg ha kjøpt to skikkelig gode mascaraer – som jeg VET ville gjort noe med vippene mine 😉

Jeg kunne selvsagt ha sluttet her, men det vil jeg ikke – ikke riktig ennå:

Det at jeg ikke har fått noen effekt av iGlow er ikke nok til å si at dette aldri virker (akkurat som at det ikke holder med en som har fått effekt for å si at ja, dette virker), men det sier i alle fall akkurat dét: Jeg har hatt null effekt av vippeserumet. Som sagt så har jeg mistanker om at det er fordi det faktisk ikke virker lenger, men jeg vil gjerne doble datagrunnlaget mitt. Heldigvis har lillesøster Carina sagt seg villig til å overta resten av serumet, og teste det videre (produktet er jo ikke brukt PÅ øyet, og jeg har ikke vært syk i denne perioden) – selvsagt på kun ett øye, frem til hun evt ser noen forskjell. Det blir spennende å se hvordan det går for henne, og dere, vis meg veldig gjerne at jeg tar feil om iGlow – det er jo kjempegøy hvis jeg gjør! Hvis du har kjøpt serumet nå nylig, og ser at du får tydelig forskjell på de to øynene så gi meg beskjed, da - helst med bilder 😀

Så har jeg faktisk ikke gitt opp vippeserum sånn generelt helt, heller; nå er det så mange som reklamerer for vippeserumet til Nutrilashes – feks har både Sophie Elise og Anna Rasmussen nettopp hatt annonser der de sier det er sykt bra, og man kan jo ikke gå ut i fra at de lyver heller, så jeg tenkte jeg skulle prøve.  Så det er neste vippeprosjekt. Følg meg også på Instagram; der tenker jeg å filme litt research og sånn - hvordan jeg gjør det, og hva jeg finner ut av 🙂

Kort oppsummert: iGlow funker ikke på meg, jeg tror egentlig ikke det funker lenger punktum, men mer eksperimentering trengs. Jeg dobler datagrunnlaget, og tester videre med Sophie Elise og Anna Rasmussen sin nye favoritt; denne vippeserum-føljetongen fortsetter, altså 😀

Publisert Legg igjen en kommentar til Kom på bokmarked denne helgen!

Denne helgen (lørdan den 20. og søndag den 21. oktober) er det bokmarked på Bølsen skole, arrangert av korpset. Det pleier å være et ordentlig godt utvalg av bøker, til en billig penge. Ved å handle sparer du dermed penger, du sparer miljøet, selvsagt, og ikke minst støtter du korpset ♥ Dessuten er det helt grusomt med bøker som kastes - som ville ha vært skjebnen til disse bøkene ellers - så vær med og gi dem gode hjem, og la dem glede nye eiere i stedetfor 😉

Som mor er jeg selvsagt utrolig stolt, og syns Alexandra allerede har lært masse (hun begynte i kropset for noen uker siden, og elsker det!), og at hun er kjempeflink...men selv jeg kan være enig i at det blir litt kjedelig på 17. mai hvis alt er som videoen, eller? Så, hvis du vil ha litt mer melodi, og ikke kun rytme i gatene i mai, kom på bokmarkedet til helgen.

Om du ikke bor i nærheten vil jeg allikevel oppfordre deg til å støtte ditt lokale loppe/bokmarked - korpsene er helt avhengig av de dugnadspengene 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar til «Sunniva Svarer» kl 20 i kveld, og en kommentar om (plast)søppel

Hei dere 🙂 I dag er det onsdag, og onsdag er Sunniva Svarer-dag. Jeg har nesten helt sikkert landet på kl 20:00 nå - syns det fungerte bra forrige uke. Så, sjekk Facebook-siden min kl 20, og still spørsmål nå (på blogg, eller kommentar, eller Instagram), eller underveis i sendingen.

Som en liten "oppvarming" deler jeg forrige ukes video, der jeg svarte på følgende spørsmål, på ca de forskjellige tidspunktene i videoen:

  • 1:31 - Hvor mye har du i karma på jodel?
  • 2:22 - Får du dritt når du snakker om alkohol og amming?
  • 5:16 - Jeg tegner og forklarer LNT-modellen
  • 23:00 - LD50: 4 Sv, er det fordelt på ett år, eller alt på én gang?
  • 24:10 - Kommer du til å kommentere på den nye IPCC rapporten som stempler atomkraft som farlig?
  • 25:23 - Kan du gi en kommentar om strålingsfaren fra hangarskipet USS Harry S. Truman som skal oppholde seg i norske farvann?
  • 28:30 - El liten jodtablett-rant
  • 33:30 - Kullkraftverk slipper ut radioaktive partikler i sin forbrenningsprosess, men hva med skipstrafikken? Kan det være sånn at cruiseskipene som ligger i norske fjorder utgjør en større strålingsfare enn et atomdrevet skip?

Så søppel, eller enda mer bestemt (plast)søppel. Etter gårsdagens innlegg som (igjen) handlet om plast dukket det opp kommentarer om at jada, men da er det superviktig å kildesortere så plasten ikke havner i naturen...! Jeg skal ikke uttale meg om resirkulering/kildesortering nå, for det er også mer sammensatt enn bare "hvis du resirkulerer så blir alt bra", men jeg må si noe om helt vanlig søppel i Norge (merk: I NORGE!):

Helt vanlig, norsk søppel, som du kaster i vanlig søpplekasse havner IKKE i naturen/havet! Hvorfor er det så mange som setter et likhetstegn mellom det å kaste plast i søppelkassen og plast i havet? Tror dere at vi i Norge kvitter oss med søppel i havet? Søpplebilen (som jeg forresten hører utenfor her akkurat nå 🙂 ) kommer og tømmer søppelkassene, kjører dem ned på havna, laster dem på en båt, som så kjører ut og dumper det i havet, liksom?

I så fall, hvis dere tror det er dét som er tilfellet, så er det jo virkelig dét problemet (som altså ikke er, men hvis du tror at det er sånn) du må ta tak i - altså, vi må slutte å kvitte oss med søppelet vårt i havet - ikke ikke kast plast i vanlig søppel.

Vanlig søppel i Norge(!) brennes, og produserer varme som vi bruker. Når dette gjøres skikkelig (i et søppelforbrenningsanlegg, og ikke hjemme i din egen peis) er det ikke noe værre å brenne plast enn å brenne det meste annet som vi kaster i søppelet vårt.

Søppelet vårt havner altså ikke i havet (søppelet ditt, som du "mister" på bakken, havner i havet). Søppelet havner ikke i havet. Det havner ikke i havet!

Ok, da tror jeg at jeg har fått frem poenget...så blir det spennende å se hvilke nye kommentarer som kommer om søppel og plast - om jeg skal fortsette denne søppel-sagaen, eller om vi er "ferdige" 😛 Uansett: Ønsker deg en god dag, og håper vi sees i kveld på Live-sending! Du kan gjerne kommentere om plast der også 😉

2

Publisert 2 kommentarer til Folkeopplysningen og plast…(tldr; plast er best)

Hurra! Folkeopplysningen har laget en sånn liten 5-minutter om plastposer vs papirposer og bomull, og konklusjonen er selvsagt den samme som jeg har skrevet i en del innlegg i løpet av sommeren: Plastposen i seg selv er egentlig noe av det mest miljøvennlige du kan velge...

De har litt andre tall enn det jeg har kommet med, og grunnen til det er ikke at en av oss egentlig tar feil, men at man ikke kan si dette er en standard plastpose i verden, dette er en papirpose, dette er det vi definerer som miljøvennlig/miljøuvennlig, osv. Det kommer an på hvor stor og plastposen er, om papirposen brukes flere ganger osv. Det er også forskjell om man ser på kun klima (CO2), eller miljø i en større kontekst (bruk av vann, ødeleggelser av ozonlaget). Det som vel kan sies er at jeg har hentet tallene mine fra amerikanske artikler, mens Folkeopplysningen har en ny, dansk, omfattende rapport - som blir mye mer relevant i et norsk perspektiv. Så hvis du vil gjenta tall kan du gjerne bruke de som passer best inn i norsk sammenheng, altså Folkeooplysningen sine - som ser på miljø som helehet, og ikke bare klima:

  • Papir vs plast: plast er 43 ganger bedre enn papir - du må bruke en papirpose 43 ganger før du har spart inn én plastpose
  • Bomull vs plast: hvis du kun ser på klima, så må du bruke bomullsnettet 52 ganger for å spare inn én plastpose, men når du ser på miljø som helhet så er plast 7100 ganger bedre enn bomull.
  • Økologisk bomull vs plast: plast er 20000 ganger bedre enn (økologisk) bomull (klima og miljø totalt, alstå)

Se videoen HER.

Kan vi begynne å bry oss om å gjøre noe som faktisk hjelper nå? Og om det er plast i havet du vil gjøre noe med; plukk plast, få folk til å forstå at «plast i naturen» også betyr «plast på gaten i Oslo» - mange skjønner ikke det, og tenker at ja, men jeg syns folk er flinke til å plukke opp etter seg, jeg ser ikke noe plast når jeg er på tur (og så mener de at når de går i skogen eller på fjellet eller hvor de nå er så er det ikke søppel – heldigvis, forresten, men se deg rundt der du går hver dag, så ser du søppel overalt; altså "plast i naturen", eller "plast på avveie", som HAVNER I HAVET 🙁 ), slutt å handle billig drit fra lavkostland som nettopp kaster (plast)søppelet sitt i havet (ja, jeg syns også det er helt jævlig å se de filmene som viser et tykt lag av plastsøppel så langt du kan se, og så skjønner du plutselig at dette er havet – den plasten kommer hovedsakelig fra eget søppel, ikke fra oss).

Bare en tanke 🙂

Eller, du kan fortsette å shame folk for å bruke sugerør og plastpose, og pusse din egen glorie, og faktisk gjøre ca null (evt bidra negativt).

PS: Apropos Folkeopplysningen. Jeg har snakket med folk både i Greenpeace (som var med i kjernekraft-episoden) og Klimarealistene (som var med i klima-episoden) som mener at de fikk lite taletid. Det syns jeg er underlig. Mener de da at når man gjør et to timer intervju så skal alt på TV? Tror de at da jeg ble intervjuet, feks, så hadde vi en prat på bare 4 minutter og det var det, liksom? Jeg pratet også med Andreas i minimum to timer (eller mer), og vi snakket blant annet i tillegg om radon-gass og geologien i bakken på botanisk hage, at det er med på å gjøre strålenivåene være høyere. Men jeg forvenetr selvsagt ikke at alt jeg sier skal være med, og jeg kan jo ikke bli sur fordi de har klippet så bare det som var viktigst akkurat denne gangen står igjen. Det er litt rart, hva man tror og forventer, og mener man har rett på...

 

3

Publisert 3 kommentarer til Høst

Været og årstiden gjenspeiler dagen min i dag; litt sånn meh. Jeg har prøvd å være flink, men har kjent meg trist i dag :/

Og, nei, jeg tror hverken det er angst eller depresjon eller noen annen diagnose. Noen ganger er man trist, noen ganger en god stund. (Ikke at det er noe galt med å være deprimert eller ha angst - sånn bortsett fra at det er kjipt - men jeg har litt inntrykk av at man noen ganger er litt "for flink" til å gå rett på diagnosene med én gang ting ikke er helt bra; man kan være trist uten å være deprimert, og man kan være nervøs uten å ha sosial angst, liksom...)

Takk til alle som har sendt meg fine meldinger på Instagram - det er mye fine folk der ute ♥

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til App-anbefaling: Kry

EDIT, mandag kl 9: Oppdatert med screenshots fra appen - som jeg glemte søndag kveld, da jeg ganske trøtt publiserte innlegget 😉

Anders har vært syk i nesten to uker nå – noe som har vært/er utrolig slitsomt og irriterende. Aller mest for ham selv, selvsagt, men faktisk også litt for meg (ja, da, jeg mener at det er han det er synd på, altså). Han var liksom på vei til å bli bedre i løpet av forrige helg, men så begynte hostingen... Han har hatt en så ekstrem tørrhoste at han i løpet av de fleste nettene denne uken omtrent ikke har sovet (og det er der det blir bittelitt synd på meg også; for når det smeller i hoste hvert 5 sekund, så blir det ikke så mye søvn på meg heller - fredag var jeg faktisk helt ødelagt, ennå Anders til slutt tok med seg madrass og dyne og la seg på stuegulvet ♥)

Så det er hosten som virkelig har vært ille, og som har tatt bort søvn, men han har vel ikke følt at det har vært ille nok til at det var verdt å ta turen til legen - eventuelt at han orket å ta turen til legen. Så det var da jeg plutselig kom på at jeg hadde hørt om lege-appen Kry, og jeg ba han teste. Og Anders var så fornøyd (han elsker jo alle mulige teknologi-gadgets og greier 😛 )!

Appen fungerer ved at man åpner den (eh, selvsagt), logger inn med Bank-ID, og så bestiller man time. Åpningstidene er 07-22, og da Anders bestilte time fikk han beskjed om at det var 10-15 minutters ventetid (det kan man leve med), men han fikk timen allerede etter 5 minutter (dette var sånn ca lunsjtider en av dagene denne uken).

 

Så ringte legen (etter 5 minutter, alstå), og de hadde en videokonsultasjon; Anders fortalte om symptomene sine, og sa at han gjerne ville ha Cosylan for hosten. Legen mente det hørtes greit ut, og som om at han hadde et virus, men han ville gjerne se om det kunne være bakterielt før han skrev ut. Da gikk Anders bort til en lampe, og holdt kameraet opp mot munnen, så legen kunne se hvordan det så ut. Legen kunne bekrefte at dette absolutt så ut til å ikke være bakterielt, og Cosylan-respet var på vei. Easy peasy!

Kry-appen er virkelig genial i den typen tilfeller der du vet (ganske sikkert) hva som feiler deg og dermed hva du trenger - feks antibiotika for urinveisinfeskjon (omtrent alle kvinner VET når det er på vei, og hva de trenger) eller Cosylan for tørrhoste som gjør at du ikke får sove, eller hvis du er i en sånn situasjon at du trenger dokumentasjon når du er syk - feks hvis du er elev på videregående 🙂 I tillegg er den genial fordi du får raskt time, og prisen er 350 kroner. Appen kan visst også brukes i utlandet, og det er sikkert andre bra ting med den, men det har jeg ikke testet, så det vet jeg ikke noe personlig om. Jeg vet bare at dette er en app man burde ha!

De to siste nettene har det endeleig vært litt nedgang i hoste, og vi krysser fingrene begge to for at nå starter vi en normal uke. Det er liksom bedre for alle når ikke noe ligger hjemme og hoster og er miesrabel, for det påvirker liksom hele stemningen og arbeidskapasiteten - også på de (les meg) som ikke er syke. Heldigvis så er ikke Anders en som blir sur, selv om han har det som han har hatt - i motsetning til meg, alstå...jeg ville nok vært gretten 😛