Hopp til innhold

God tirsdagskveld, og god 2. april, alle fine lesere! Siden 1. april er den dagen i året alle er skeptiske til det som skrives og deles på nett (mer enn resten av året 😉 ), så var det jo noen som trodde at gårsdagens innlegg var en spøk - selv om jeg skrev eksplisitt at det ikke var det. Så bare for å gjøre det helt klart: Dette innlegget er helt sant - folk som jobber i fly er "strålingsarbeidere" (yrkeseksponerte for ioniserende stråling) 🙂

Da Anders og jeg var i Thailand på bryllupsreise nå så fikk vi faktisk en ekstra stråledose på rundt 0.1 mSv (det kan godt ha vært noe mer, og det kan ha vært noe mindre – dette kommer blant annet an på hvor høyt vi fløy, men 0.1 mSv for både frem og tilbake er et ganske godt estimat). Eller, for å regne det om til antall middager med "krisekjøtt som er nesten 14 ganger for radioaktivt til å selges, og derfor må vi bruke masse ressurser på såkalt nedfôring av kjøttet, slik at det skal bli lovlig for oss å kjøpe det" (nei, da, ordet krise brukes ikke i saken - det er det jeg som gjør): 3.5 middager med "krisekjøtt", eller 45 middager med kjøttet etter at vi har brukt masse ressurser på å få det innenfor grensen. Tur/retur Thailand tar ganske akkurat ett døgn, så hvis vi skal sammenlikne med det radioaktive kjøttet så må vi spise 3.5 middager med "alt for radioaktivt kjøtt" på ett døgn, eller 45 middager med kjøtt som akkurat er innenfor grensen...

Etter Tsjernobylulykken i 1986 så regnet det jo ned radioaktive stoffer i Norge (det er derfor kjøttet i forskning.no-saken er radioaktivt), og nordmenn får en ekstradose på grunn av dette. Denne ekstradosen er beregnet til å være 0.04 mSv per år, hvert år (i gjennomsnitt) i 50 år. Eller, for å si det i bryllupsreiser: Anders og jeg fikk en ekstra stråledose som tilsvarte 2.5 årsdoser med "Tsjernobylstråling" på turen vår frem og tilbake til Thailand. Og det er jo ikke som om vi nå sitter og sier nå må vi ta det litt rolig med flyvningen pga stråling fremover, du...! (Vi kan kanskje si at vi burde ta det rolig med flyvning av helt andre grunner, men det er en helt annen diskusjon 🙂 ).

Flypersonale får hvert år en ekstra stråledose som tilsvarer 75 årsdoser med "Tsjernobylstråling", hvis de har en gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter.

Igjen: Dette er ikke skrevet for å bagatellisere stråling, eller for å fremstille det å fly som farlig - men for å sette ting litt i perspektiv ♥ Og kanskje pirke bittelittegranne borti at strålegrensene kanskje noen ganger er litt vel konservative...;)

Da er vi hjemme igjen, og legger en fantastisk fin bryllupsreise bak oss ♥

Som dere har merket, så tok jeg 100% fri mens jeg var borte. Det var deilig, og føltes både velfortjent og egentlig litt nødvendig... Jeg hadde faktisk noen halvveis-planer om oppdatere innimellom før jeg dro, men slo disse fort fra meg. Alle fortjener en skikkelig ferie innimellom, eller? 😉

Uansett, vi har vært to uker i Hua Hin, før vi hadde én natt i Bangkok før vi fløy hjem igjen i går morges. Vi har hatt det veldig bra, men skulle jeg gjort noe annerledes, så ville det nok vært å korte ned oppholdet i Hua Hin, og forlenget oppholdet i Bangkok - i alle fall til tre døgn, men antageigvis mer. Det skal sies at da jeg nevnte dette for Anders, så svarte han med at det hadde han faktisk foreslått for meg, men at jeg hadde avvist det forslaget 100% kontant. Jeg kan ikke huske det, men tror han allikevel - ikke hør på alt jeg sier heller, da, liksom...han hadde rett, og jeg hadde feil 😛 En annen ting jeg vil, er å dra til det enda mer typiske "postkort-Thailand", som vel er lenger syd i landet, så neste tur blir det nok å fly til Krabi ♥

Men tilbake til den turen vi faktisk har gjennomført: Vi bodde på en resort som jeg kun har pene ting å si om, og som jeg absolutt vil anbefale videre! Vi har snakket flere ganger om at vi gjerne vil tilbake til Let's See Hua Hin Al Fresco Resort, og vi har også vært innom hvilke venner vi tenker at vi bare MÅ anbefale stedet til 🙂 Dette var resorten for total avslapping, fargerike (og veldig gode!) cocktails, med "veiledende" happy hour fra 13-17 som gjerne varte til feks kl 19, så lenge vi satt der og bestilte 😀 Maten var nydelig, servicen upåklagelig, og det å ligge under trærne på våre private solsenger, og bare se ut over havet var himmelsk.

Som sagt: Total avslapping, der vi stort sett har fulgt det samme mønsteret (det er ganske deilig å bare ikke tenke så mye, innimellom). Vi satt gjerne halvannen time og spiste frokost 2 meter fra havet, og bare hørte på bølgene som rullet, og så solen som gikk høyere og høyere opp på himmelen (ok, det er nesten løgn; de fleste dagene møtte vi ikke opp til frokost før solen allerede var kommet helt opp - det var kun to, kanskje tre dager vi fikk med oss at solen sto lavt på himmelen 😛 ). Etter dette ble ritualet vårt å gå tilbake til rommet vårt, smøre oss med solkrem, skifte til badetøy, og legge oss på solsengene ned mot havet. Når jeg ble rastløs og varm ruslet jeg ut i bølgene, som jeg for første gang i mitt liv opplevde at IKKE gjorde meg kald. Jeg har altså aldri før opplevd så varmt vann at jeg ikke har måttet tvinge meg selv til å få vann på magen og overarmene 😀 Deretter gikk jeg gjerne en tur langs stranden og fikk massasje (100 NOK, ca, betalte jeg for en times fullkroppsmassasje). Når jeg kom tilbake fra denne var det gjerne tid for å flytte seg fra sjøen, og gå opp til bassenget og poolbaren, der det altså stort sett var happy hour med GODE drinker. Det ble noen drinker i løpet av de to ukene 😉

Hua Hin, eller i alle fall det området som er rundt resorten vi bodde på, er ikke helt vårt type "partysted", så det ble vel faktisk ingen veldig sene kvelder ute. De seneste kveldene vi hadde, hadde vi i boblebadet på taket vårt, der vi lå flere kvelder og så på månen og stjernene, og drakk vin. Vi studerte månen, som ligger som en båt i Thailand, i motsetning til å være som en sigd her hos oss, og fant ut at Betelguese er en av stjernene i stjernebildet Orion, og at det er den stjernen som er mest sannsynlig at blir en supernova i løpet av vår levetid. Det som virelig er sprøtt er at den kan ha eksplodert som en supernova for feks 300 år siden, uten at det fins noen som helst måte for oss å vite det; vi kan ikke vite noe før lyset fra den treffer oss, og når Betelgeuse ligger 642.5 lysår unna oss, så betyr det at det vil ta enda 342.5 år før vi mennesker får vite at den har blitt til en supernova, hvis det er sånn at det egentlig skjedde for 300 år siden. Vi håper veldig at denne eksploderte for sånn ca 640 år siden, og at vi snart får se en ekte supernova, som vi faktisk kan se med det blotte øyet her nede på jorden (Anders har jo faktisk vært med å oppdage en supernova, men det var jo ikke en sånn man kan se uten utstyr, og det er ikke like gøy - vi vil se at den plutselig lyser sterkere enn noe annet på himmelen!). Vi lærte oss også hvor stjernen Sirius lå hen 🙂

Ellers har vi sett mange typer krabber, frosker, øgler (blant annet både Tokay-øgle, Monitor-øgle - KJEMPESTOR, og Garden Fence Lizard), aper, og ville elefanter. Vi var på tur på sjøen og fisket, og Anders fikk en fisk som ikke akkurat var verdens største, men der de lokale på båte utbrøt "don't touch don't touch don't touch" i det de så den - da lar man klokelig være å prøve å ta på akkurat den fisken. Mitt mantra til Anders gjennom hele ferien har forsåvidt vært Ikke ta på [sett inn navn på dyr/insekt/whatever] - husk at de kan ha giftige [...] i Thailand! Og Anders har hørt på meg sånn ca 30% av gangene 😛 (Han var ivrigere på å høre på de lokale enn på meg.)

Avslapping og cocktails, kombinert med tid til fascinasjon og undring over naturen - fra store elefanter, til supernovaer og bitte bitte små krabber - oppsummerer mesteparten av ferien ganske bra 😀 Er det kanskje dette vi kan kalle nerdekjærlighet? Jeg har i alle fall troen på oss, dersom vi fortsetter å dele vår felles interesse for alle disse små og store tingene - vi, de voksne folka som hver eneste dag under frokosten plutselig lå på alle fire og stirret på de grønne froskene, og smilte bredt til hverandre. Vi er jo sikre på at egentlig alle voksne vil gjøre sånn, men at de fleste ikke tør, fordi de ikke vil føle seg "dumme". Vi føler oss stort sett lite dumme over å fascineres over naturen. Flaks!

Anders har overrasket meg flere ganger på turen: Først da vi var på vei nedover, og vi plutselig skulle gå til venstre da vi kom inn på flyet (Norwegian Dreamliner ♥), og det viste seg at han hadde oppgradert billettene våre til premium. Jeg er SÅ glad for at han ikke sa noe til meg på forhånd, for jeg ble så utrolig glad og overrasket når jeg først fikk vite det sånn i det vi satte oss ned i setene våre 😀 Så var det den siste kvelden vår i Bangkok, som vi ikke hadde ordnet med da vi dro nedover; vi visste bare at vi trengte hotell der fra søndag ti mandag. Jeg begynte å mase litt på Anders om dette, fordi jeg blir stresset av at ting ikke er planlagt litt i forveien, i alle fall, men han sa han ville ordne det. Og det gjorde han: Jeg visste ingenting før vi plutselig satt i en meget pen lobby, til hotellet Lebua, som ligger i State Tower - en av de høyeste bygningene i Bangkok, med en av de råeste skybarene og en 2 Michelin-stjerners restaurant på toppen. Det viste seg at vi hadde en suite i 54. etasje, OG at vi skulle spise 7 retter i nevnte restaurant. Det ble en helt magisk avslutning på bryllupsreisen, og det eneste "problemet" var at vi var så mette etter middagen at vi ikke hadde sjans til noe som helst i skybaren - som kanskje egentlig var like greit, siden et lite glass Champagne kostet ca 1000 kroner... Uansett, både hotellet og restaurantbesøket var 100% overraskelser for meg, og det var så gøy å avslutte en sånn helt daff ferie med å faktisk bruke litt tid på å pynte seg, og spise så fantastisk god mat! (Du lurer på om jeg har smakt snegle, ja? Ja, nå har jeg det - i to forskjellige varinater, faktisk 😀 ). Selv om vi ikke så så mye av Bangkok - i alle fall ikke fra gateplan - så ble det uten tvil minneverdig den ene kvelden vi hadde. Jeg ser allerede for meg at vi kommer til å mimre tilbake til  den kvelden i Bangkok, da vi satt i 65. etasje og spiste 7-retter, som egentlig ble 9- eller 10-retter, på den Michelinstjernerestauranten, med utsikt over hele Bangkok, og levende musikk ♥

Ellers så ELSKER jeg virkelig det thailandske kjøkken, så det har jo ikke akkurat vært negativt. Grønn curry er vel den retten jeg har spist aller flest ganger, og den skal jeg bli flinkere til å lage her hjemme også. Og thai-fiskekaker! 😀

 

Så, i dag er det 14. mars - 14.3, alstå; det vil si pi-dagen eller Einsteins bursdag (eller, også forsåvidt, "steak and blowjob day"). Anders og jeg feier med "to for en"-cocktails i poolbaren, og vandring i høyvannet i mørket for å spise middag. Nå har vi allurat kommet oss trygt hjem (vi ble ikke tatt av en bølge der vi vasset i ganske mye høyere vann enn vi kanskje hadde planer om - yeay!), og nå skal jeg rusle opp på taket vårt og sette meg i boblebadet sammen med Anders ♥ Men vi har altså ikke glemt hvilken dag det er i dag, og vi har feier med å snakke om pi - som kanskje er det viktigste 😉 Bildet over her ble tatt for noen timer siden, i poolabaren her - det er virkelig et helt fantastisk bryllupsereisested 😀 (Anders har ringen sin på sin høyre hånd, forresten, fordi den er for liten for venstre, og selv om han fikk den utvidet før vi dro på bryllupsreise, så var det ikke nok - så da vet alle som måtte lure på hvorfor de ser min ring, men ikke Anders sin, dét 😉 )

Da har Anders og jeg kommet oss til Thailand, og noe som minner sterkt om - i alle fall vår definisjon av - paradis ♥ Vi bor på esorten med det kilngende navnet Let's sea (Hua Hin Al Fresco Resort & spa), og det er akkurat så bra som det ser ut som på bildene! Vi har rom med egen takterasse og boblebad - som vi snart skal ut og sette oss i igjne, mens vi ser på stjernene og hører bølgesuset. Det føles som om vi har hele stedet for oss selv, men det er faktisk nesten fullt...helt perfekt for bryllupsreise ♥

Men, altså, jeg må jo nesten bare si noe om reisen hit: Vi har jo hatt det ganske travelt i det siste, først opp mot bryllupet for 2 uker siden, og så to uker med intens jobbing, slik at vi kan slappe av og nyte i 2 uke nå. Vi har prøvd å huske på alt, og ha alt på stell, men jeg måtte til slutt innse at den pakkingen som jeg hadde tenkt å planlegge og holde på med i ro og mak (jeg skulle nemlig pakke den perfekte bryllupsreisekofferten, jeg skjønner du), måtte gjøre dette lørdag formiddag før vi dro. Det skulle ikke bli noe problem, da, for flyet vårt gikk ikke før ti over fire, lørdag ettermiddag. Dermed var planen min å starte dagen med å fikse neglene klare for ferie, og så gå rett hjem og pakke, før vi skulle sette kursen mot Gardermoen kl ett. Men jeg står på badet, lørdag morgen, og tørker meg etter å ha vært i dusjen, roper Anders forsiktig: Duuuuu...? Det er noe vi kanskje har glemt... Vi har glemt å vaksinere oss.

Eh, ja, det hadde vi jo.

Vi har vært veldig opptatt av at Panter er vaksinert, og av hvor han hadde vaksinasjonskortet sitt - det har vi snakket mye om, i flere runder. Mer enn én gang har jeg minnet Anders på at han måtte huske å ta med vaksinasjonkortet til Panter til kennelen han er på i disse to ukene eller får han ikke være der, å det er veldig viktig å hukse, ok?!? At det kunne ha vært en god idé å vaksinere oss selv har altså ikke streifet oss, før Anders plutselig kom på det lørdag morgen. Heldigvis hadde han også kommet på en slags løsning, som han rakk å komme med før jeg friket ut: Dr. Dropin, som ligger 5 minutter unna oss. Så da ble neglefiksing, mens Anders kjørte vår fullvaksinerte katt på kennel, før vi begge troppet opp hos Dr. Dropin, og fikk vaksine mot både hepatitt A og B. En vaksine som er 100% virksom ca i det vi setter føttene våre på norsk jord igjen 😛 Nå er våre planer heldigvis for det meste å være inærheten av resorten, og som legen minnet oss om - immunresponsen starter jo i det øyeblikket vaksinen settes, og så bygges den gradvis opp, så hun mente det var ekstremt lite sannsynlig at vi skulle bli smittet av noe. Men hun lo av oss, der vi satt på kontoret 4.5 timer før take-off, og vi lo selv, og var ikke akkurat veldig imponert over oss der og da. Heldigvis at Dr. Dropin fins, da, ellers tror jeg ikke vi hadde fått til noen vaksine i det hele tatt, og det hadde jeg syntes var innmari kjipt :/

Så var det hjem for pakking, og denne skjedde da ganske i hui og hast, siden vi mistet litt tid på vaksinestyret, før vi slang oss i taxi, og kom oss av gårde. ikke at vi hadde dårlig tid, men jeg hadde veldig lyst til å kunne sette meg ned i ro og mak på Gardermoen, sammen med Anders, drikke Champagne, og bare kjenne på at bryllupsreisen var i gang. Vi fikk ikke tak i Champagne, da, men det ble en flaske Prosecco, og et par nye solbriller - så jeg var fornøyd der jeg satt, nyvaksinert 😉 Og enda mer fornøyd ble jeg da vi boardet flyet, for da viste det seg at Anders hadde overrasket meg og oppgradert billettene våre til Premium, så vi hadde plutselig en helt annen type komfort enn det jeg hadde sett for meg ♥

Turen fra Oslo til Bangkok gikk veldig fint, og videre fra Bangkok til Hua Hin og Let's Sea. Vi var vel ikke skikkelig innstallert før fire-fem på ettermiddagen her på Thailand-tid, og vi brukte tiden før leggetid på å teste boblebadet vårt, gå en liten tur på stranden (som ligger rett nedenfor resorten), spise på restauranten her - som ser ut til å være meget bra - og så teste boblebadet én gang til - under stjernehimmelen gang nummer to. Plutselig var det søndag kveld, leggetid, og vi har kommet oss mer eller mindre rett på Thailand-tid 😀

I dag har vi bare slappet av og kost oss videre; vi har testet frokosten (Champagne-frokost er alltid rett), pool-baren, bassenget, og vi har gått en liten tur rundt i området. Bryllupsreise er faktisk helt ok♥♥♥


Husk konkurransen jeg har, da, der premien er plass på Forskerfabrikkens Sommerskole. Hvis du har barn som skal begynne i 5., 6., eller 7. klasse, eller kanskje du kjenner noen som fortjener å vinne...? Gå inn HER for å delta, og HER for å lese mer om Sommerskolen 🙂

Anders og jeg hadde jo ikke bordnummer i bryllupet, men kalte istedet bordene opp etter en kjent vitenskapsperson. På hvert bord hadde vi da et bildet med en liten tekst under (så gjestene fikk lære litt også 😉 😀 ) i en ramme – enkel, sort ramme fra IKEA, som jeg sprayet i gull ♥ 3 av bordene hadde kvinnenavn; Marie Curie, Lise Meitner, og Ada Lovelace (Marie Curie-bordet var brudepar+forlover-bordet).

 

Marie Curie

Marie Sklodowska Curie var en polskfødt fysiker som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium sammen med sin mann, Pierre Curie. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911). Hennes oppdagelser innen radioaktivitet ble grunnleggende for forståelsen av atomkjernens oppbygning. Hun jobbet også med å finne anvendelser for  strålingen innen kjemi, biologi og legevitenskap. Under første verdenskrig fikk Marie Curie opprettet nærmere 200 faste og mobile anlegg med strålingsutstyr ved fronten (røntgen og radiumstråler) for å undersøke og behandle sårede.

 

Ada Lovelace

Ada Lovelace var en britisk matematiker og databehandlingspionér. Hun skrev maskininstruksjoner til The Analytical Engine, en mekanisk datamaskin. Disse gjør at hun av mange anerkjennes som historiens første dataprogrammerer. Lovelace forsøkte med The Analytical Engine å konstruere en mekanisk, ikke-elektronisk datamaskin. Prinsippene for den logiske oppbyggingen av maskinen svarer til mye av det som er grunnlaget for dagens elektroniske datamaskiner. Lovelace arbeidet først og fremst med prinsipper for det vi i dag kaller programmering. Hun forutså mulighetene for ikke bare å bruke maskinen som et matematisk verktøy, men også til å håndtere forskjellige symboler og dermed utføre de mange oppgavene vi forbinder med datamaskiner i dag.

Lise Meitner

Lise Meitner var en østerriksk-svensk kjernefysiker. Fra 1907 arbeidet hun tett sammen med den tyske kjemiker Otto Hahn i Berlin. De gjorde flere grunnleggende oppdagelser i sin utforskning av radioaktivitet. Etter nazistenes maktovertakelse ble hennes liv og stilling i Berlin så truet at hun sommeren 1938 flyktet til Sverige. Kort etter ble hun, sammen med Otto Hahn og Fritz Strassmann, verdensberømt for å ha oppdaget kjernefysisk fisjon, men i motsetning til Hahn fikk hun ingen nobelpris. De siste årene av sitt liv levde hun i England hvor hun også døde.

Lise Meitner er kanskje det verste tilfellet av kvinnelig bidrag til forskningen som ikke har blitt anerkjent – Meinter skulle ha delt Nobelprisen for oppdagelsen av fisjon sammen med Hahn, da det var Meitner som faktisk skjønte at atomkjernen delte seg i to.

...og sånn så det ut på bordene, ca - gleder meg veldig til å få bilder fra fotografen! 🙂

 

Gratulerer med Kvinnedagen, da, dere! Hurra og klapp på skulderen for at vi har kommet så langt som vi har, og velkommen til kampen om et enda mer rettferdig samfunn (for alle - heia tredelt foreldrepermisjon, feks ♥).

 

Hei fra Flesland 🙂 Da er jeg ferdig med Tekna Bergen, og «Jeg hater ordet naturlig». Det var ca 150 stykker som kom og hørte på, og det var veldig hyggelig! Det ble god tid til diskusjon, innspill og spørsmål etter foredraget – og det er egentlig sånn jeg liker det best... 6 minutter på scenen på SHE Conference i går, feks, er superstas (og jeg føler det gikk bra, så det er digg), men selv om det er gøy med sånn «inn på scenen, levér showet, av scenen, og forsvinn ut bakveien, litt mystisk», så liker jeg aller best når jeg kan snakke, dele noen anekdoter som jeg kanskje kommer på der og da, og vi kan bruke masse tid sammen etterpå. Noen av innspillene jeg fikk – som jeg må skrive ned så jeg ikke glemmer dem var:

  • Har du en god og enkel definisjon på E-stoffer?

Det har jeg ikke klart, og det syns jeg absolutt at jeg trenger... Jeg tenker at i tillegg til en definisjon på E-stoff så er det minst like viktig med en liten liste over E-stoffer og de vanlige, trivialnavnene, og hvor disse finnes hen; feks så er det i alle fall 5 forskjellige E-stoffer i et helt vanlig egg, fra naturen side. Dette må jeg fikse! Ønske om dette som innlegg, kanskje? 🙂

  • Om mobilstråling – hvordan gjøre det tydelig, på en god måte at det ikke er farlig med den typen stråling?

Jeg ser at jeg trenger noen konkrete eksempler på mobilstråling – hva det er, sammenliknet med andre typer stråling, som man har et mer avslappet forhold til, og hva slags doser det er snakk om...på samme måte som jeg har med ioniserende stråling («radioaktiv stråling») – så dette må komme på plass 😉 Jeg fikk faktisk etterspurt et innlegg om det her om dagen fra noen helt andre, også, så at flere lurer på mer rundt det litt "mystiske" stråling tror jeg er ganske klart.

Nå sitter jeg på Bølgen og Moi, på Flesland flyplass, altså; spiser Cæsar-salt og drikker et glass hvitvin. Trondheim neste – for foredrag om formidling av fag og forskning i morgen tiiidlig (for tidlig – det blir alt for lite søvn i natt :/ ), før det er miniforedrag på Venstres Landsmøte.

Så, ca kl 16 i morgen ettermiddag setter jeg nesen hjemover, der det skal pakkes og ryddes og pakkes – på lørdag drar vi nemlig på BRYLLUPSREISE!!!

Sprøtt å tenke på, at det allerede er to uker siden vi giftet oss da, men da setter vi altså nesen mot Thailand og Hua Hin Al Fresco Resort. Shit, som jeg gleder meg! Jeg fikk gjort litt shopping til turen på mandag, mens jeg ventet på Panter som ble operert. Årets favorittbikini kommer faktisk fra Bik Bok, av alle steder. Ikke at jeg mener de ikke har fine ting, men jeg var bare egentlig helst sikker på at ingen av deres klær ville være fine ut på meg, fordi jeg mener å huske at de har så små størrelser, og klær som er laget for veldig slanke kropper. Så jeg er egentlig usikker på hvorfor jeg i det hele tatt gikk inn, men jeg gjorde nå det, og heldigvis gadd jeg å prøve på meg bikinien jeg fant der.

(ja, da, masse rot i bakgrunnen - dette bildet tok jeg egentlig bare for å sende til Anders, fordi jeg gledet meg så sinnsykt til å dra på tur med ham, og var så glad over å ha funnet badetøy som jeg føler meg VEL I 😀 )

Etter å ha prøvd igjen hjemme er jeg utrolig glad for at jeg kjøpte bikinitrusen i to forskjellige farger, for jeg kan ikke huske sist jeg hadde badetøy som jeg følte meg så fin og komfortabel i 😀 Jeg GLEDER MEG til å bare gå rundt i bikini hele tiden i TO UKER ♥ 😀

badedrakt fra HM

bikini fra Bik Bok - samme type truse som jeg har på meg på bildet, i røtt

bikini fra HM til venstre, bikinitruse fra Bik Bok til høyre, mørkeblå kosedress til reisen fra Cubus

(Jeg rakk ikke publisere dette før take-off, så nå har jeg faktisk akkurat installert meg på Scandic Hell, rett ved Værnes flyplass. Nå MÅ jeg sove, for jeg skal avgårde herfra 06:30 i morgen tidlig... Nattinatt 🙂 )

2

På de fleste bilder - de fleste jeg har sett, i alle fall - så ser det ut som om månen går ganske tett i bane rundt Jorden.

Det er feil!

Månen er helt sykt langt unna oss. At de i det hele tatt ville dra ut i verdensrommet på den måten, for å komme til månen, på slutten av 60-tallet er egentlig heeelt sykt... Tenk hvis man bare gjør en BITTELITEN feil når man beregner retning, så ville man barte fortsette ut i evigheten :O

Men, altså, månen går i banen rundt Jorden, i noe som gjennsomsnittlig tilsvarer 30 jordkloder ved siden av hverandre. Langt!

Og "i gjennomsnitt" er et viktig poeng her: Månen går ikke i en vanlig sirkel rundt Jorden, men i ellipsebane - altså en avlang sirkel. Dermed varierer det litt hvor langt unna den er; på det nærmeste så er det 363 105 km og når den er lengst unnå så er det 405 696 km mellom Jorden og månen. Så hvis man feks skulle komme til å si "I love you to the moon and back", så er ikke det helt tydelig hvor mye dette er 😉

Nerdete? Ja, da! Men dette er jo et poeng i Anders og min historie - for jeg skrev nettopp I love you to the moon and back i takke-kapitlet i doktoravhandlingen min, uten å tenke over dette med at månen går i ellipsebane, og ikke sirkel. Anders, derimot er ikke en sånn som glemmer sånt (jeg vil vel kanskje påstå at han er hakket mer nerdetet enn det jeg er ♥), så da han skrev i sitt takke-kapittel at han også elsker meg til månen og tilbake, hadde han en liten fotnote der det sto hvor langt unna månen var den dagen jeg skrev mitt takke-kapittel, og hvor langt unna månen var da han skrev sitt.

Månen var nærmere oss her på Jorden da jeg skrev enn da Anders skrev, og konklusjonen ble selvsagt at Anders elsker meg mer enn jeg elsker ham 😛

Så dette med to the moon and back var noe vi egentlig hadde lyst til å gravere i gifteringene våre, men så ville vi også ha dato og navn og sånn, og konkluderte med at det ikke ble plass til å skrive det allikevel. Så kom jeg på at det som ville være enda kulere (for oss 😛 ) var å bare skrive avstanden månen hadde til Jorden lørdag den 23. februar 2019 (i tillegg til Din Sunniva og sånn 😉 ). 371 871 står det nå i ringene våre - som altså er kilometer mellom oss og månen nå på lørdag 😀

Når vi snakker om doktoravhandling og Anders: I går leverte Anders ENDELIG sin avhandling, på EKTE! Det ble selvsgt feiret med Champagne (i de nye, fine Holmegaard-glassene vi fikk til bryllupet, med de pene, røde rosene vi fikk med oss fra The Thief i bakgrunnen, og ringene med måneavstand på fingeren) ♥

 

Fusjon er det som skjer i solen, som gjør at vi får all den fine varmen og lyset her på den lille jorkloden vår. Fusjon er når (lette) atomkjerner smelter sammen, og lager større og tyngre atomkjerner 🙂

Fusjon er generelt vanskelig å få til, fordi partiklene - hydrogen- og heliumkjernene (eller andre, større og tyngre atomkjerner, men det er enda vanskeligere å få til) - er positivt ladet, og like ladninger dytter hverandre vekk. På samme måte som alle har opplevd når de prøver å dytte like poler på magneter mot hverandre 😉

Det er jo derfor atomkjerner ikke vanligvis fusjonerer (flaks!), men hvis de kommer nærme nok hverandre så blir kjernekraften MYE sterkere enn den elektromagnetiske, frastøtende kraften, og da vil de ikke gå fra hverandre igjen. Kjernekraften er den sterkeste kraften vi vet om, men den har veldig kort rekkevidde; derfor må kjernene komme så nærme hverandre før den begynner å "vriek". Den elektromagnetiske kraften, som altså gjør at kjernene støtes fra hvernadre virker på veldig mye større avstander (enn kjernekraften), og derfor vil de vanligvis ikke bare smelte sammen – men hvis kjernene kommer nærme nok så er altså kjernekraften ABSURD mye strekere 🙂

Kommer atomkjernene nærme nok så er det ingen kraft vi vet om som er sterkere, og kjernekraften vinner.

♥ ♥ ♥

For to dager siden fusjonerte Anders og jeg, og ble mann og kone.  Jeg håper at når vi først har kommet så nærme hvernadre at vi faktisk har sagt JA til å gifte oss, at ekteskapet vårt skal være som kjernekraften - den skal holde oss sammen.

Dagen var helt perfekt, fra ende til annen. Og det var så mange som syntes de små nerdedetaljene våre var veldig morsomme – og da jeg hørte de tre barna sitte og diskutere hvilke grunnstoff de var smeltet fysikermammahjertet mitt helt ♥ Jeg har lyst til å fortelle mer om bryllupet senere, men siden jeg har veileder-Jon på besøk fra Paris (han var selvsagt i bryllupet) er det plutselig fullt fokus på å skrive ferdig artikkel nå. Fra bryllup til atomkjernens hemmeligheter, liksom 😛 Dermed blir dette bare en liten update/livstegn herfra, med noen snaps fra lørdagen...

Nå gleder jeg meg veldig til å få bilder fra fotografen – som jeg nå er utrolig fornøyd med at vi valgte å ha med hele dagen, fra frisøren om morgene, til bryllupsvalesen var danset!

Størst av alt er kjærligheten - og kjernekraften ♥ ♥ ♥

 

 

 

 

28

Ja, det er vel omtrent bare bryllup på tapetet mitt denne uken - håper dere bærer over med meg 🙂 Jeg elsker lister (noe det forresten ser ut til at jeg har overført til Alexandra; da jeg kom hjem på fredag, og vi hadde den ene kvelden til å være sammen på, så laget hun en liste som fylte et helt A4-ark med punkter som laste ned film, gjøre det koselig, og snacks, komplett med små bokser for avkrysning og det hele ♥ ), og jeg trenger liste nå, for å være sikker på at vi får gjort det vi skal...!

Her er det som gjenstår i dag, onsdag, torsdag, og fredag:

kjøpe album/gjestebok, med skrivesaker, lim ++ ♥ kjøpe instax-film for polaroidkamera ♥ordne rammer til bordnavn/nummer ♥ lage bordnavnene til å fylle rammene med 😉 ♥ lage det periodiske sittesystem (aka. bordkart) ♥ lage og printe meny og vielsesprogram ♥ levere kvister til blomsterbutikken ♥ levere brudepikekjoler, brudepikeboleroer, og bobler til Carina ♥ kjøre opp ting (kaketopp, foto-props, lanterner, gjestebok ++ ) til Frognerseteren ♥ gi beskjed til Frognerseteren om allergier og bordplassering ♥ bestille hotell til bryllupsnatten ♥ printe En å være to i lag med, og lime på kartong for jentene

Jeg er ikke nervøs, men jeg begynner å kjenne meg veldig spent, OG jeg begynner å kjenne på et stress over at ting ikke skal bli ferdig :/ Vi blir jo gift uansett, da, men nå begynner jeg plutselig å kjenne at ja, men, jeg vil jo ha alle disse små, dumme detaljene på plass, joooo - og så blir jeg litt oppgitt over meg selv, at jeg ikke bare har ordnet ting litt tidligere 😛

Pynten til toppen av kaken er i alle fall ferdig nå. Blir den ikke fin? Jeg syns i alle fall den blir hysterisk morsom 😀

Et lit tips, forresten: Jeg prøvde først å spraye med gullspray som jeg kjøpte på Jernia, men den var IKKE bra. Fargen var "møkkete", og selv etter flere dagers tørking var figurene fremdeles liksom klissete :/ Så jeg måtte spraye dem på nytt, med spray som jeg kjøpte på Panduro - dobbelt så dyr, tror jeg (?), men med nøyaktig det resultatet jeg ønsker. Skikkelig GULLfarge, pluss helt tørr finish.

Nå er det i praksis bare 4 dager igjen til bryllupet, og nå begynner jeg å kjenne meg spent...! I går var Joachim, som skal være toastmaster hos oss, og vi fikk snakket oss igjennom hele dagen, og i dag har jeg ordnet morgengave til Anders (håper han blir glad), og bestilt negletime til fredagen. I kveld må Anders og jeg bestemme bordplassering, slik at vi kan begynne på bordkart, og så må vi gå igjennom Bryllupshjelperen og se hvilke ting som mangler, som må fordeles utover de fire neste dagene. Vi må også danse litt hver eneste kveld denne uken - eller, det vil si, i dag, i morgen, onsdag, og torsdag. På fredag ettermiddag/kveld er jeg jo ikke hjemme, så da må alt være klart... Hjelp, nå er det faktisk på ekte ♥

Én ting kan vi ikke ordne sammen, da (i tillegg til morgengave), og det er tale. Bruden har jo ikke formelt sett tale i følge Skikk og Bruk, men jeg skal absolutt holde tale til lørdag, og denne må jeg skrive sånn ordentlig. Jeg vet jo ikke om jeg kommer til å begynne å hikstesnørregråte eller hva, så da er jeg bare nødt til å ha en helt klar tale, og ikke bare punkter jeg tenker å si noe om, liksom 😉 #preparingiseverything (eller ganske mye, i alle fall 😛 )

I går fikk vi også lest igjennom det vigsleren skal si under seremonien, og nå er den mer eller mindre i boks (vi plukker opp ringene våre i morgen ♥). Vi skal ha to musikkinnslag i løpet av seremonien (All of me skal synges av to av søstrene til Anders, Den finast eg veit skal synges av Aslaug Haugen, og onkelen til Anders spiller piano under både inngangen vår pluss de to sanginnslagene), og så skal Alexandra og Andrea lese dette nydelige diktet av Josef Larssen:

En å være to i lag med

Fint med en å gå på tur i lag med,
fint med en å være sur i lag med.

Fint med en å ha en hund i lag med,
ha en stund i lag med,
ta en blund i lag med.
Fint med en å være glad i lag med
eller være stiv og sta i lag med.

Fint med en å være snill i lag med,
tie still i lag med,
være til i lag med.
Fint med en å ha det flott i lag med,
en man òg kan ha det smått i lag med.

En å dele styr og stell i lag med,
dele fell i lag med,
dele gjeld i lag med.
En som man kan være blid i lag med,
en man kjenner seg helt fri i lag med.

En som man kan holde fred i lag med,
og kan le i lag med,
hogge ved i lag med.
Fint med en å få en prat i lag med
eller spise mat i lag med.

En å ro en liten båt i lag med,
være våt i lag med,
kjenne gråt i lag med.
En som man kan ta en trall i lag med
eller snuse på konvall i lag med.

En å kunne se det gro i lag med,
være god i lag med,
være to i lag med.
Være to i lag og ikke sju,
være to i lag med en som du!


For noen uker siden hadde vi møte og "testfotografering" med fotografen vår for dagen - Ann Sissel Holthe. Vi er så glade for at det er akkurat hun som skal ta bilder på lørdag, bare sjekk ut nettsiden eller Facebooksiden hennes! Hun kommer til å følge oss hele dagen, fra jeg er hos frisøren på morgenen, til vi har danset brudevals, og det er jeg også glad for at vi landet på (Anders har hatt en litt festlig utvikling her, fra å syns at 10 000,- var sykt mye penger å bruke på noen bilder, til å være den som sier Vi går for fulldagsfotografering, og jeg vil ha Fatmonkey-fotografen! 🙂)

©Ann Sissel Holthe/fatmonkey.no