Hopp til innhold

Hei alle <3
Da har jeg vært hos de søte og hyggelige "seniorene" på Aker seniorakademi og foredratt om hvorvidt vi trenger kjernekraft eller ikke. Selv mener jeg jo selvsagt svaret burde være opplagt, men siden det kanskje ikke er like klart for alle, deler jeg selvsagt tanker og noen slides fra foredraget i dag her, da 😉
Første del av foredraget snakket jeg om basicsen for kjernekraft, fra hvordan atomkjernen er sammensatt til hvordan et kjernekraftverk fungerer, så til hva man kan gjøre med avfall, og selvsagt tok jeg for meg de to mest alvorlige kjernekraftulykkene (les mer om Tsjernobyl her og Fukushima her). Så kom vi endelig dit at det var mulig å diskutere kjernekraftens rolle oppe i det hele...

Hvis det er noen tvil så mener jeg da at vi selvsagt trenger kjernekraft, uten at dette liksom betyr at man ikke skal fortsette forskning og utvikling av solkraft - halooo, det mååå jo være mulig å ha litt mer enn én tanke i hodet på én gang, eller...?
Riktignok så trenger vi ikke kjernekraft i Norge, men dersom vi hadde det så ville vi jo frigjort vannkraften vår, da, sånn at vi kun dekket forbrukstoppene på morgenen og kvelden, også kunne vi selge vannkraften til dobbel pris (for prisen er ca dobbelt så høy på morgenen og kvelden) <3<3<3 Men, men, bare en tanke.

Etter foredraget var det tid for spørsmål, og jeg fikk masse 😀 De fleste var positive og følte seg "overbevist" av foredraget mitt, mens noen var uenige, og noen ga meg noen nye ting å sjekke ut og tenke på (som kjernefysiker kan jeg selvsagt ikke "alt" om hverken gass- eller solkraft, liksom 😉 ), men alle var veldig søte og hyggelige og ga meg fine tilbakemeldinger.
Man mååå jo bare elske jobben sin når man får gjøre sånne ting 🙂

Et lite hjertesukk fra meg i kveld (tror jeg er litt ekstra utsatt for "hjertesukk" om dagen, og kommer til å fortsette å være det fram til jeg har stått på eksamen - når nå enn det blir...:/ ), men, altså nå er da Kyoto2 vedtatt, av noen ihvertfall, og igjen skal vi liksom slippe ut mindre CO2 og sånn, da...
Hvorvidt vi faktisk har en menneskeskapt klimakrise i det hele tatt er jo også en diskusjon, men jeg har ingen forutsetninger til å ta den, og støtter meg dermed til FNs klimapanel - de er tross alt eksperter på dette fagfeltet - og de konkluderer jo med at vi har en klimakrise, dominert av menneskeskapte CO2-utslipp. Så, altså, det er sikkert ikke dumt kutte i CO2-utslipp, altså, men det jeg syns er innmari så rart er at det så utrolig ofte virker som om de som er mest opptatt av klimaforandringer er de samme som er aller aller mest i mot kjernekraft. Dette er jo helt ulogisk! Hvorfor omfavner de ikke kjernekraft? 
Det er bare så utrolig merkelig, og litt sånn: "kjernekraft er skikkelig skummelt og fælt men jeg tror veldig  at vi har en klimakrise så da skal jeg redde verden ved å skru av lyset og ikke spise kjøtt. PS: selvsagt må jeg dra på backpacking i fjerne Asia, og det er jo klart jeg flyr dit "
Dette er helt uforståelig for meg...kan dere skjønne dette?

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Hei alle <3
Nå på mandag ble thoriumrapporten fra Thorium Think Tank publisert, og helt kort så kan vel rapporten oppsummeres slik (2 gode punkter): 
  • De norske thoriumressursene er større enn tidligere antatt
  • Mulighetene til å bruke thorium i eksisterende reaktorer er nærmere i tid (enn tidligere antatt)

Siden jeg dessverre sitter nedsyltet i eksamensstress må dere denne gangen bare ta til takke med en liten notis, og kopi av hva som er sagt i Aftenposten  , men jeg lover selvsagt å gå rapporten nærmere i sømmene ved en litt senere anledning, feks etter eksamen den 13. desember :/ 

Aftenposten skriver bla:

Det radioaktive grunnstoffet kan erstatte uran i kjernekraftproduksjon, og avfallet brytes ned til ufarlig materiale på en brøkdel av tiden.
En av verdens største forekomster av thorium befinner seg på et to kvadratkilometer stort område i Nome kommune i Telemark. Hvor dypt det går, vet foreløpig ingen, men det vil være avgjørende for om mengden er nær minimumsanslaget på 65.500 tonn eller maksanslaget på 675.000 tonn.
Thorium Think Tank ser thoriums betydning i lys av verdens energiutfordringer, der etterspørselen øker raskt, og behovet for energikilder uten CO2-utslipp er stort.
Thorium kan brukes som erstatning eller supplement til uran eller plutonium i kjernekraftreaktorer. Mens et kraftverk som bruker uranbrensel ender opp med avfallsstoffer som må lagres i opptil hundretusener av år, tar det ikke mer enn 300 år før avfallsstoffene fra et thoriumkraftverk er ufarlige. En annen side ved thorium er at det er lite attraktivt til bruk i atomvåpen.
Thorium kan brukes i dagens konvensjonelle reaktorer, men det utvikles nå reaktortyper som i fremtiden vil kunne utnytte thorium mer effektivt. Ikke minst gjelder dette de såkalte saltsmeltereaktorene.

Egentlig syns jeg det er mest gøy, evt frustrerende, å lese leserkommentarene - de vanlige misforståelsene/påstandene florerer jo selvsagt... 
Påstanden om at avfallet fra thoriumbrensel er ufarlig etter 300 år er feks en sannhet med modifikasjoner, det kan være sant altså - med noen forutsetninger 😛
Ellers går det selvsagt i eksamenslesing her, men dagen i dag startet med filmopptak for PR-video for MatNat; hva jeg forsker på, hvorfor, og min drivkraft - kjempestas 🙂 I morgen er det tannlegetime *kryssefingrenemasseforatalterbra*, før det blir mer eksamenslesing og kollokviering (sto akkurat ute på kjøkkenet og snakket med en medstipendiat om hvordan i all verden vi skulle klart oss på "lesestudier" som feks medisin eller juss, men det er vel strengt tatt lite sammenliknbart, dog skulle jeg gjerne hatt noen til å lære meg sånn notatfargekoding som jeg har hørt at jusstudentene er rå på...;) )


1

Hei fine!

I dag har jeg holdt foredrag for Realistforeningen ved Univeristetet i Oslo ifbm arrangementet Gildedagen. Tittelen ble til slutt "Ting som irriterer meg -gretten, gammel dame raller i 45 minutter" (jada, det er jeg som er gretten og gammel; er jo faktisk 50% eldre enn de som begynte på univeristetet nå 😛 ).
Mange hadde selkvsagt ikke mulighet til å komme, så jeg tenkte jeg kunne gi en rask oppsummering over alle de tingene jeg snakket om her - ENJOY!
<3 Naturlig vs "kunstig"; mange tror at alt som er naturlig er bra og det meste av det som er kunstig er ikke-bra. Dette er selvsagt bare tull, og en irriterende holdning (mange tror feks at radioaktivitet er noe unaturlig).
 
<3 Kjernekraft er ekstremt trygt, og det irriterer meg at det fremstilles som en skikkelig skummel og dårlig måte å produsere elektrisitet på
 
<3 Fukushima: media, og dermed folk, fokuserte kun på ulykken på kjernekraftverket, og ikke på det enorme omfanget av naturkatastrofen - som tok livet av 15 000 mennesker (4 døde ifbm Fukushimaulykken: én arbeider fikk hjerteinfarkt under jordskjelvet, to arbeidere ble tatt av tsunamien, og én arbeider døde i opprydningsarbeidet - klemt i hjel eller noe sånn)
 
<3 Oslo vs Tokyo; journalister dro i hopetall hjem fra Tokyo da det viste seg å være høyere strålenivåer enn normalt - selv om det til enhver tid er ca 30% høyere strålenivå i Oslo - rimelig idiotisk mao
 
<3 Tsjernobyl; i dag snakket jeg om hvordan denne ulykken blir sammenliknet med utslippet fra atomvåpen ("utslippet fra Tsjernobyl tilsvarer 100 Hiroshima-bomber"). Altså, det stemmer nok at uslippene blir det samme, men det betyr ikke at Tsjernobyl blir som 100 atombomber, siden en kjernefysisk eksplosjon er en helt enormt ødeleggende kraft, hvor selve trykkbølgen og varmen dreper - og i svært liten grad strålingen. Å bare si at Tsjernobyl er som 100 Hiroshima-bomber uten å spesifisere meget klart hva man mener er UETISK 


<3 Stråledose burde sammenliknes med alkoholdose; en EVENTUELL skade er avhengig av dose (hvor mye drikker du) og doserate (hvor ofte og hvor mye drikker du), og noe stråling/alkohol kan til og med muligens være bra... Det irriterer meg at man kan få inntrykk av at vi burde fjerne alt av radioaktivitet og leve i et miljø uten stråling

<3 Medias håndtering av radioaktivitet/stråling/kjernekraft irriterer meg; feks Klassekampens "Norske rutefly frakter radioaktivt stoff" - ja, de frakter jo feks radioaktive mennesker 

<3 Nedslakting av rein i Norge etter Tsjernobyl; dosen man fikk av å spise reinsdyrkjøtt i de mest kontaminerte områdene var så lave at man måtte spise 10 kg reinsdysrkjøtt før det i det hele tatt var samme dose som man får av en flytur over Atlanterhavet - allikevel var dette kjøttet liksom "for radioaktivt" til å spise. Irriterende

 

Dette er en fin oppsummering av medias håndtering av Fukushima-ulykken, spesielt, og stråling/radioaktivitet generelt (joda, det fins hederlige unntak - jeg hater absolutt ikke media, altså, men jeg syns de ofte ikke er flinke nok til å bruke eksperter som faktisk kan noe om et tema, og Bellona er ikke noe "sannhetsvirne", nei!)
Dette var noen av de tingene jeg snakket om på foredraget i dag 🙂
Nå er det helg, og bare littegrann foredragsjobbing, og kanskje litt lesing av fag står på helgetimeplanen. På søndag skal vi på tur i skogen med snille og søte Lise og Joakim, og vi er så heldige at vi skal hjem til dem og spise fårikål etterpå - som jeg eeelsker.
God helg!
-Sunniva

1

 "De har forsket på det siden 70-tallet, faktisk...!" Dette utsagnet kommer ofte i diskusjoner med de virkelige thorium-entusiastene, de thorium-frelste; de som har tatt sin entusiasme over til religion  (ikke at jeg ikke er entusastisk ang thorium, men det er viktig å være det av de "riktige" grunnene), som et "bevis" på at dette er veldig veldig bra teknologi (samme hvilken teknologi det er snakk om egentlig), og det er syykt irriterende. Det stemmer forsåvidt at det ble gjort mye forskning på thorium som brensel på både 60- og 70-tallet og at de fikk til flere forsøksreaktorer der det funket kjempebra:) Saken er bare den at de har forsket på uran og "vanlige" reaktorer siden 60- og 70-tallet (og tom før den tid ) óg, og man har altså valgt å satse videre hovedsakelig på lettvannsreaktorer (lettvann = vanlig vann, i motsetning til tungtvann, liksom, for de som ikke husker/nye lesere). Så det at de har forsket på thorium siden 70-tallet er i seg selv altså ikke et argument for thorium som brensel 😛 
Blant annet ønsker man et enkelt og rett frem design, med materialer som vi forstår godt og som oppfører seg bra - ergo har lettvannsreaktoren hatt stor suksess (feks var RBMK/Tsjernobyltype-reakoren en mye mer avansert reaktor enn lettvanssreaktorene). Så skal det sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien for å putte thoriumbrensel i lettvannsreaktorer - og da begynner vi å snakke, eller ihvertfall begynner jeg å snakke 😉
Vakre vakre kjøletårn i solnedgang <3
Det er altså liksom aldri helt bra når entusiasme glir over i å være en slags religion - det er fortsatt snakk om vitenskap og teknologi, selv om det er skikkelig kul teknologi <3
PS: Noen av fordelene med thorium er at det fins mye mye mer av det enn uran, og at det lett kan omdannes til fissilt/spaltbart uran-233. Når thoriumet først er blitt til uran-233 har dette definitivt noen fordeler: denne uran-isotopen har større sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron enn uran-235 og plutonium-239, pluss at det blir frigitt litt fler nøytroner i snitt - slik at man kan få dannet mer nytt fissilt materiale fra thoriumet. Hvis det thoriumbaserte brenselet gjenvinnes blir det dannet veldig mye mindre radioaktivt avfall - og dét er jo definitivt kult!

103

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀

1

God kveld alle fine lesere!

Vi har hatt dugnad i borettslaget i dag - kjempekos å få ordnet litt i bakgården, så det blir sommerfint. Jeg tok på meg jobben å luke i blomsterbedet, og Alexandra var veldig søt og skulle hjelpe alle hele tiden (dessverre har hun ikke så superlang tålmodighet ennå ...:P). Mens jeg satt og luket og så på Alexandra som lekte med den søte nabomopsen tenkte jeg at jeg måtte skrive litt om søte ting, så, enjoy!

Jeg syns bare det er så utrolig søtt med mennesker som gjerne vil spare miljøet og syns at vi feks må ha kun el- eller hydrogenbiler xD Også spør jeg "men hvor får du den ekstra elektrisiteten/hydrogenet fra, da?", og de "man må jo bare produsere den, da!", og jeg liksom "jaaaaa...?"

En annen ting som er kjempesøtt er å tro at vann har hukommelse, men bare for feks blomster det har vært i kontakt med, men ikke at det har vært drukket av massemordere og diktatorer.
Også er det jo veldig søtt å være kjempemotstander av strømmaster, men ikke ha noe i mot en bro som syns mye bedre i landskapet enn mastene - feks, eller de som ikke vil ha kullkraft (altså, det kan vel egentlig ikke være noen som faktisk vil ha kullkraft?!), og ikke kjernekraft, og ikke legge elvene i rør, og ikke ha vindmøller for det er stygt dessuten så dreper det havørn og sånn, men man vil jo selvsagt ha elektrisitet, men man ser kanskje for seg at et sånn fint lite solcellepanel som man har på veggen på hytta for å drive den bittelille teven kan holde for et vanlig elektrisistetsforbruk pluss elbilen som man må ha for å spare miljøet?
Og dette er jo bare utrolig søtt, da; ekstra elektroner fra moder jord slik at man ikke blir syk...:/
Også syns jeg selvsagt det er søtt med kattunger xD

Og Alexandra, da, selvsagt, er helt klart søt 😉

Hva syns dere er søtt?




-S

Hei søte <3
Jeg jobber med et (eller det må nesten bli flere, men jeg starter selvsagt med ett) innlegg om effekter av ioniserende stråling, for etterhvert å kunne si noe om effektene av Tsjernobylulykken - som jeg har lovet. Men mens dere venter syns jeg alle som er interessert i Fukushimaulykken, stråling, Tsjernobylulykken (helsemessige konsekvenser), thorium og/eller kreft burde se denne BBC-dokumentaren! Ja, den varer en time, men hele videoen er veldig "sebar". Den har dessuten flere naturlige skifter som gjør at det ikke er nødvendig å se hele på én gang  😀
Har også skrevet et innlegg om radioaktivitet/ioniserende stråling for en stund siden, les gjerne det mens dere venter 🙂
Ellers håper jeg alle har en fin onsdag - plutselig er det helg igjen *hjelp*, jeg må forberede den siste gruppetimen til i morgen, og håper også jeg skal få til en liten treningsøkt.


-S




3

Hei, jeg leser på bloggen din og jeg stusset litt over det at det er ingenting som heter et "thoriumkraftverk". Tenker du bare at den folkelige betegnelsen gir feil forståelse; eller mener du at en fungerende LFTR-reaktor aldri vil bli en realitet?

Når jeg sier at det ikke er noe som heter "Thoriumkraftverk" tenker jeg på det folkjelige begrepet, ja.
Hva skulle eventuelt et thoriumkraftverk være? Nå i dag er det mange som mener at det er en saltsmeltereaktor med thoriumbrensel (TMSBR/LFTR/TMSR), mens for noen år siden tenkte de fleste på såkalte akselleratordrevne reaktorer (ADS/Rubbiareaktor/Energy Amplifyer). Begge disse reaktortypene vil man jo også kunne drive med uran-brensel - så da er de jo ikke spesifikke thoriumreaktorer (det er dessuten to vidt forskjellige systemer, så det er jo rart hvis man skulle kalle dem det samme...). Dessuten kan man fint bruke thoriumbasert brensel i feks trykkvannsreaktorer (PWR), kokvannsreaktorer (BWR) og tungtvannsreaktorer (CANDU). Selv studerer jeg jo thoriumbasert brensel i den nyeste type trykkvannsreaktor (European Pressurized water Reactor - EPR); er denne reaktoren da plutselig en "thoriumreaktor", til tross for at den ikke modifiseres annet enn at den fylles med thoriumbasert brensel istedetfor uranbasert brensel...?

Så til annen del av spørsmålet: jeg er veldig skeptisk til om saltsmeltereaktoren kommer til å bli produsert i stor skala, ja. For meg virker det litt som om denne reaktortypen "løser" et problem som ikke egentlig er der. Dessuten har saltsmeltereaktoren så vidt jeg kan se et "spredningsproblem"; siden den reprossesserer brenselet on-line vil man kunne enkelt kunne skille ut rent protaktinium-233, som i løpet av en måneds tid blir til rent uran-233 - dvs materiale som også kan brukes til å produsere våpen...:/ Mulig at dette kan løses, men jeg vet at dette er et av ankepunktene til denne reaktoren.
Når det er sagt: Saltsmeltereaktorer er ikke mitt spesialfelt, og det er absolutt mye som er spennende med denne teknologienen - og man skal selvsagt aldri si aldri 😉

- S

Ok superstjernecupcakeshelter; er ikke dette bare den beste iden ever, liksom?
Altså, det går ut på at rundt omkring i verden fins det ganske mange fæle kjernefysiske våpen, men de har jo  veldig masse energi lagret i seg i form av høyanriket uran (nesten helt rent uran-235, ikke sant). Så ideen er den at den energien burde man kunne bruke til sivilt formål, så man tar og blander det høyanrikete uranet fra våpnene med naturlig uran slik at man får lavanriket/reaktorgradert uran, aka. reaktorbrensel xD 
Eneste er at det ville være en enda bedre idé å blande dette høyanrikede uranet med thorium, for da kunne man hentet ut all energien fra det, uten å få dannet så masse langlivet avfall, pluss at man samtidig får dannet en god del nytt fissilt materiale fra thoriumet xDD
Også måå jeg bare vise dere disse kjøletårnene, er de ikke bare helt nydelige? 
-S