Hopp til innhold

Kategori: kjernekraft

kjernekraft

Publisert Legg igjen en kommentar til day 2
Så er atter en dag her i Tokyo over, og atter engang er jeg "klar" for en natt der jeg kun skal sove 2-3 timer før vi skal opp for å fange det fantastiske lyset som kun er i det solen står opp. Og det kunne virkelig vært verre - å ha en "unnskyldning" for å komme seg ut og oppleve solen på denne måten flere dager på strekk er virkelig fantastisk.
Her er et bilderas fra gårsdagen - dag 2 her i byen, og vi har så langt jobbet slik at vi står opp slik at vi kommer oss ut og fanger soloppgangen, før vi drar en tur på hotellet og sover et par timer til - så er vi klare for resten av dagen (som da egentlig ender med å bli en "vanlig", lang dag). Enjoy 🙂
Sunrise at the tempel...

After a some more sleep - ready for the city 😉

English summary:
Another here day in Tokyo is over, and I just have to share some of my pictures pifore I go to sleep. First part of these pictures are taken when the sun is rising - really early in the morning - then we get back to the hotel to get a couple of more hours sleep, before we're out again and ready for a full day 🙂

2

Publisert 2 kommentarer til day 1

God kveld fra Tokyo alle ♥

Her er det allerede kvelden dag to, men jeg bare tenkte jeg måtte en liten tur innom og si hei, og fortelle at vi hadde en fin reise, kom frem fulle av energi og gikk rett i gang med jobbing (type: gøy 😉 ). Jeg er dessverre nødt til å legge meg å sove nå, for om under 4 timer må jeg opp, slik at vi rekker å bli klare til å komme oss ut og filme når solen står opp - ja, det har bare blitt "intervallsoving" her, så langt - noe jeg egentlig tror kommer til å fortsette - så man blir litt sliten, men samtidig får man gjort sykt mye; og vi er alle enige om at det virkelig virker som om vi har vært her i fire dager allerede 😛
Uansett, her er et "lite" bilderas, og som vanlig sier et bilde mer enn 1000 ord, så her får dere en liten roman om Tokyo - en heeeelt FANTASTISK by, som oppleves som fryktelig surrealistisk, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får denne muligheten til å dra hit på denne måten!

 

 

English summary:

Just popping by to say hi, and good night (it's already the end of day number two here), and tell you that we're here in Tokyo and working...hard, and it's a lot of fun 😉 Tokyo is really crazy - in a very good way, and we're experienceing so much, we feel like we've been here for four days. 
Anyway, I just wanted to show you these pictures before I go to sleep - in less than four hours I'm getting up again, so that I'll be ready to film when the sun rises. I feel really greatful that I get to travel to Japan and experience Tokyo in this way, it's AMAZING!

2

Publisert 2 kommentarer til Jubileum: første amerikanske, sivile kjernekraftverk
I dag er det faktisk nøyaktig 57 år siden den offisielle åpningen av det aller første kjernekraftverket som produserte elektrisitet for sivil bruk USA <3<3<3
SM-1-reaktoren ble bygget i Virginia i USA, og den gikk kritisk - altså at den startet å produsere varme/strøm på helt vanlig måte - den 8. april 1957, mens den offisielle åpningen av reaktoren var den 29. april 1957. Navnet står for "Stationary, Medium-size reactor, prototype #1" (i dag ville den vel heller vært "mini", og ikke "medium" 😉 )
SM-1 var en liten (selve reaktorkjernen var på størrelse med en oppvaskmaskin 😛 ) trykkvannsreaktor (PWR), som hadde en effekt på 2 MW (produsert elektrisitet) - altså en åttehundredel av en moderne trykkvansreaktor som feks EPR (som har en effekt på 1600 MW). Reaktoren kjørte i 16 år, og på den tiden brukte den totalt 72.1 kg uran-235; brenselet i reaktoren var skikkelig høyanriket - 93% uran-235, så de 72.1 kg var omtrent alt brenselet som var i reaktoren. På dette brenselet produserte SM-1 da 32 MegaWattår - eller, mao, 280 320 000 kWh (til sammenlikning bruker en norsk familie sånn ca 24 000 kWh på et år). Fascinerende, ikke sant?

Syns det er så kult å lese om hvordan de kunne gjøre en del ting før i tiden - feks det at de kunne kjøre den med så høyanriket brensel; for det er jo kjempelurt sånn fra et rent fysikk-ståsted, men det er jo på ingen måte lov i dag, fordi dette er definert som bombemateriale, og ikke til sivil bruk (grensen for sivil anrikning går på 20%). Også spennende å se at de faktisk bygget reaktoren på bare 18 måneder - i dag bruker man litt lenger tid...:P

posering med rosa kopp foran blogg på kontoret i dag 😉
Ellers var det, som jeg nevnte i går, "Tenketorsdag - på en tirsdag" i dag; der jeg holdt foredrag, hørte på superentusiastiske og flinke Roger Antonsen sitt foredrag, og diskuterte rundt dette med formidling av fag og stil og hvorfor man gjør som man gjør og sånn - fortalte bla hvor utrolig nervøs jeg var da jeg "lanserte" bloggen aller første gang - jeg var helt sikker på at ca alle kom til å synes at jeg var en idiot (er det et slags bevis for at jeg da er idiot - siden jeg allikevel laget bloggen??? :P).
Følte ikke jeg kunne be noen om å passe Alexandra i dag, da, siden hun skal være flere dager hos både lillesøster Carina, og hos mamma, mens jeg er i Japan, så da tok jeg henne like godt med meg - og det gikk faktisk superbra. Alexandra har dermed vært på sin aller første forelesning på Blindern i dag <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva elsker bøker: Sustainable energy – without the hot air
God fredag fine <3
Lurer nesten på om jeg har opplevd litt sånn "I need a vacation from my vacation"-symptomer denne uken - sliten etter ferien, liksom...ennå jeg egentlig ikke burde være det, for jeg har jo virkelig slappet av i påsken. Uansett; i går var det torsdag og bokanbefalingsdag, men jeg orket rett og slett ikke å skrive; ville heller legge meg tidlig - og jeg må bare lytte til kroppen når den sier den trenger søvn; så da håper jeg dere vil tilgi meg, og godta ukens bokanbefaling på en fredag istedetfor 😉

Da jeg var og holdt foredrag på The Gathering i påsken kom det en bort til meg etter foredraget og lurte på om det fantes et sted hvor den typen info som jeg deler i mine foredrag (jeg holdt foredraget "OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN!!!!1") ligger ute, sånn samlet, liksom. I foredraget snakket jeg jo blant annet om atomer, stråling, ulykker og atomkrig:

de fleste atomer radiaktive - det er kun de sorte boksene på bildet som er stabile (nuklidekartet viser en full oversikt over alle kjente isotoper - mer enn 3000)
atomkjernen er bitteliten og ligger midt inni atomet; den består av protoner og nøytroner, og antall protoner bestemmer hva slags stoff man har, mens antall nøytroner bestemmer om stoffet feks er radioaktivt eller ikke - man kan dermed faktisk lage gull, bare man setter sammen det rette antallet protoner (og et passelig antall nøytroner <3)
kjemisk vil et stoff oppføre seg likt uavhengig om det er radioaktivt eller ikke; feks skiller ikke kroppen mellom stabilt karbon-12 og karbon-13 eller radioaktivt karbon-14
jod er et annet eks på et stoff som går inn og kroppen, og som kroppen (kjemien) heller ikke ser forskjell på om er radioaktivt eller ikke; siden kroppen tar opp jod til skjoldbruskkjertelen er det litt kjedelig hvis kroppen plutselig blir utsatt for radioaktivt jod - for da vil skjoldbruskkjertelen plutselig ta opp det på samme måte som stabilt jod
strålingen rundt et kjernekraftverk er ekstremt lav, og reglene er veldig strenge - Nationaltheatret stasjon ville feks måtte stenge hvis det var et kjernekraftverk, fordi det var for høyt strålenivå
i Tokyo var det aldri høyere strålenivåer enn det er i Oslo hele tiden - selv på det verste under Fukushima-ulykken. Dessuten fikk man jo en god dose på flyturen tilbake til Norge (én vei blir det samme som det dobbelte av den total stråledosen gjennomsnittsnordmannen får over 50 år som et tillegg fra Tsjernobylulykken)
kjernekraft er sykt mye bedre enn feks kullkraft (fatter ikke at man kan være redd for menneskeskapt global oppvarming, og samtidig være skikkelig motstander av kjernekraft); i dødsfall per TWh produsert strøm så er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft (og, ja, jeg er enig i at det totale bildet er større enn dødsfall per TWh 😉 )
4 døde ifbm Fukushimaulykken - ingen av disse var pga stråling
har sett det påstått at det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium fra Tsjernobyl-ulykken enn fra Hiroshima-bomben...det kan godt hende det er sant, men det sier jo veldig lite - antageligvis får det mange til å tenke at Tsjernobyl var som 100 Hiroshima-bomber; noe som absolutt ikke er sant :/ Saken er at i en atombombe så dannes det ikke cesium på samme måte som i et kjernekraftverk, så sammenlikningen her gir ingen mening!
når en atomkjerne spaltes så slipper man ut kjernekraften, og den er helt absurd sterk; og det er det som gir den enorme ødeleggelseskraften som ligger i en atombombeeksplosjon
måtte jo vise bilde av Trinity, den aller første atomprøvesprengningen, som jeg syns viser denne kraften godt; bildet er tatt ca 1/100 av et sekund etter detonasjon, og da er den ildkulen 200 meter stor (inne i de rosa sirklene er det trær!). Med at dette er en fyrstikk mener jeg at de "småbombene" man laget på 40-tallet er de man bruker på å sette i gang fusjonen i en hydrogenbombe...
Tsar Bomba, på 50 Megatonn TNT, er den største atombomben som noen sinne er testet - ganske enormt mye større enn Japan-bombene :/

Jeg måtte innrømme at jeg ikke vet om én side der all den type info jeg deler i et typsik Sunniva-foredrag er, men ukens bokanbefaling er en veldig god start (ikke sååå mye på d
ette med stråling, kanskje, men desto mer på det med å få tall og harde fakta om de mulighetene vi har mtp det å produsere strøm - strålingsbok tar jeg en annen uke ;)): Denne ukens bokanbefaling er altså Sustainable Energy -Without the hot air, skrevet av David MacKay, som er professor i fysikk på Cambridge University. Dette er altså en bok, men det er også en nettside der man feks finner foredrag av forfatteren (bla. på TED), og andre interessante ting - i tillegg til at man faktisk kan leste ned hele boken. 

Amazon sier dette om boken (og et 10 siders sammendrag kan leses HER):

"Addressing the sustainable energy crisis in an objective manner, this enlightening book analyzes the relevant numbers and organizes a plan for change on both a personal level and an international scale—for Europe, the United States, and the world. In case study format, this informative reference answers questions surrounding nuclear energy, the potential of sustainable fossil fuels, and the possibilities of sharing renewable power with foreign countries. While underlining the difficulty of minimizing consumption, the tone remains positive as it debunks misinformation and clearly explains the calculations of expenditure per person to encourage people to make individual changes that will benefit the world at large."

Denne boken handler altså om mye mer enn kjernekraft (som den selvsagt må, hvis den skal se på alle de mulighetene verden faktisk har - eller ikke har) - faktisk er det først kapittel nummer 24 som tar for seg kjernekraften, men siden jeg jo er kjernefysiker må jeg nesten ta med det sitatet som åpner dette kapitlet i boken:
We made the mistake of lumping nuclear energy in with nuclear weapons, as if all things nuclear were evil. I think that’s as big a mistake as if you lumped nuclear medicine in with nuclear weapons.

Patrick Moore,
former Director of Greenpeace International

---------------------------------------

Jeg har dessverre ikke fått lest hele boken selv (ennå), men her er noe av det andre sier om den - what's not to like?!? 😉

"If someone wants an overall view of how energy gets used, where it comes from, and the challenges in switching to new sources, this is the book to read."  —Bill Gates, chairman, Microsoft

"This is a must-have book for anyone who is seriously interested in energy policy."  —Scott Kirwin, therazor.org

"This is a brilliant book that is both a racy read and hugely informative . . . It shows . . . how cars might become far more efficient but why planes cannot."  —David Newbery, director, Electricity Policy Research Group, University of Cambridge

"A tour de force . . . As a work of popular science it is exemplary . . . For anyone seeking a deeper understanding of the real problems involved [it] is the place to start."  —economist.com


Publisert Legg igjen en kommentar til Leserspørsmål: Megatons to Megawatts
Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3
Spørsmål:

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:
1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".
Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/
Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.
Mao: 
  • Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
  • Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
  • Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235
Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.
I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/
HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium 😉
----------------------------

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene 😛

Publisert Legg igjen en kommentar til Torsdagsanbefaling: IAEA
Ukens torsdagsanbefaling er igjen en nettside, istedetfor en bok: denne gangen er det Det Internasjonale Atomenergibyrået - IAEA.

"The IAEA is the world's center of cooperation in the nuclear field. It was set up as the world´s "Atoms for Peace" organization in 1957 within the United Nations family. The Agency works with its Member States and multiple partners worldwide to promote safe, secure and peaceful nuclear technologies."

IAEA er altså en organisasjon i FN-familien, og jobber for sikker og fredelig bruk av atomteknologi. Det er kontrollører herfra som plutselig kommer på uanmeldt besøk i Halden-reaktoren, og sjekker at ingen driver med noe snusk.
Da Fukushimahysteriet raste som verst, og jeg prøvde å orientere meg om hva det egentlig var som skjedde borte i Japan, var det hovedsakelig IAEA jeg hentet ut informasjon fra - kombinert med det jeg kan om reaktorteknologi som kjerne/reaktorfysiker 🙂
Alle som interesserer seg for kjernekraft burde vite om Det Internasjonale Atomenergibyrået, og finne info på sidene deres; de har masse superdyktige og dedikerte folk som jobber for seg, og de gir feks ut gode rapporter og bøker som virkelig går i dybden - feks om thorium; som jeg har benyttet meg av. Det er veldig mye som kan sies om IAEA, og derfor tror jeg faktisk jeg ikke skal si mer, for det er bedre om dere går og leser selv.

Ja, også fikk de jo Fredsprisen i 2005, da <3

--------------------------------

I dag har jeg jo vært i Bergen, og det ble en fin tur, med nydelig vær både her og i Bergen - så foredragsoutfiten passet veldig fint, syns jeg. Det var dog deilig å komme hjem til Rose-slottet nå i halv åtte-tide, og kaste av hælene som hadde sittet på i litt for mange timer. Med en sånn dag med høye hæler, mye stillesitting, og en diett hovedsakelig bestående av cappuccino, var det kjempedeilig med en bitteliten løpetur i Frognerparken nå før kvelden (det gikk litt bedre i dag enn i går, så det er vel lov å håpe at Holmenkollstafetten ikke blir heeelt fullstendig krise?). 
Så til slutt et tegn på vår og et tegn på Kong Vinter som ikke helt har sluppet taket ennå 😉

Alexandra og Andrea plukket blomster til meg på tirsdag - og satte i vase da vi kom hjem *elsk*

snøen er visst ikke helt borte overalt 😛

2

Publisert 2 kommentarer til Spennende i Kina…
På fredag var jeg jo som nevnt med i Abels Tårn igjen - var faktisk "spesialbestilt" av en kjemiklasse som var på besøk på Blindern og bla. innom sendingen med Abels Tårn (den spilles jo inn på Realfagsbiblioteket her på Blindern, og det er gratis vafler og kaffe og generelt god stemning, så det kan absolutt anbefales å ta en tur innom 🙂 ). De hadde ønske om at jeg skulle komme og si noe om hva som skjer med thorium-forskningen. Utrolig kos å være ønsket på denne måten, da, det setter jeg virkelig stor pris på, også var det jo litt ekstra moro at det faktisk var en nyhet nettopp på thorium-forskning rett før fredagens sending:
The South China Morning Post meldte nemlig tirsdag forrige uke om de nye planene om kjernekraft og thorium i Kina - nemlig at de i løpet av 10 år skal bygge en saltsmeltereaktor, som jo bare er ganske utrolig kult! Kineserne hadde i utgangspunktet et mål om gjøre dette ila. de neste 25 årene, men siden det er så masse forurensning i landet (smog) så har de flyttet fristen frem 15 år, altså. Morsomt å se at de liksom har beveget seg fra at kjernekraft var noe de trengte fordi de trengte mer energi, til at nå er det fordi kull forurenser så sykt mye 🙂

HER er fredagens sending, som kan høres på nettradio fram til den 17. september 2014 🙂

------------------------------

Det er forresten en superspennende uke denne uken: I morgen skal jeg til Trondheim og snakke på Girl Geek Dinner der - sammen med Anita Krohn Traaseth, på onsdag er det kunngjøring av vinneren årets Abelspris - som faktisk er matematikkens svar på Nobelprisen (feiring klokken 12 på Realfagsbiblioteket 😉 ), og til fredag, den 28. mars, altså, er det Three Mile Island-jubileum - det som regnes som historiens tredje verste kjernekraftulykke, som jeg så langt har snakket veldig lite om...men på fredag tenkte jeg å si litt. Mye som skjer - og gøy er det <3

2

Publisert 2 kommentarer til Frykt og avsky i Fukushima
Goood morgen, elsker det deilige lyset ute, og det faktum at det ikke er iskaldt <3 Også elsker jeg å sitte sammenkrøpet i den lille sofaen min, iført (rosa) kosedress, pc i fanget, og kaffe i koppen (rosa).
Som jeg avsluttet med å si i går, så var det 3 år siden Fukushima-ulykken, og dermed er det vel på en måte 3 år siden det tok fullstendig av i media i dag - og da passer det fint med en liten reprise til 😉 Dessuten er det nøyaktig ett år siden jeg hadde denne kronikken på trykk; så dobbeltjubileum, med andre ord. "Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen, handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en):
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011

Da jordskjelv og tsunami drepte titusener i Japan, skiftet mediene raskt fokus fra naturens ødeleggelser til problemene ved Fukushimakraftverket. Men ingen døde av stråling.

Da jeg nylig leste en avisartikkel om katastrofen i Fukushima var det som å være tilbake i de første dagene etter 11. mars 2011. Denne uken er det to år siden naturkatastrofen inntraff, og ennå er jeg ikke kommet helt over medienes behandling av denne saken.

Japan ble rammet av et jordskjelv hundre ganger kraftigere enn Haiti-jordskjelvet, etterfulgt av "tusenårsbølgen". Kombinasjonen av jordskjelvet og tsunamien var katastrofal; tusenvis av mennesker døde, og det tok ikke lang tid før jeg via ulike mediekanaler også plukket opp at det var problemer ved Fukushima-kraftverket. Til å begynne med tenkte jeg lite over det – mediene blåser slike ting ut av proporsjoner hele tiden, uansett. Snart skjønner jeg allikevel at denne gangen er det alvorlig, men er det så stort som mediene skal ha det til?!

Bombardert av svada

Jeg forsøker å følge med i det jeg anser som "pålitelige" kilder, som det internasjonale atomenergibyrået, men det er vanskelig, for jeg blir bombardert av svada fra så å si alle medier, fra alle kanter.

"ATOM" er skrevet i krigstyper på forsiden av avisene – komplett tabloid med radioaktivitetstegnet inne i O-en. Det skrives nesten ikke om alle menneskene som er døde eller savnet etter jordskjelvet og tsunamien. Bryr ikke folk seg om alle menneskene som lider etter naturkatastrofen? Eller vet de ikke bedre? Tror de at problemene ved Fukushima-kraftverket er det verste som kan skje, ikke bare for den japanske befolkningen, men for hele verden?

Radiofobi – frykten for det ukjente

Hva er det som er så spesielt skummelt med radioaktivitet og stråling? Jeg skjønner det jo, egentlig, når jeg vil. Ioniserende stråling som tas opp i kroppen er skadelig – i store mengder. Strålingen er usynlig, kan ikke føles, kan ikke luktes og kan ikke smakes. Man har sett skrekkbilder og er blitt fortalt at dette er KJEMPEFARLIG. Utover dette er kunnskapsnivået stort sett lavt, og s
trålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste. Det må rett og slett være frykten for det ukjente.
Stråling er naturlig, og vi er utsatt for stråling hele tiden. Vi er faktisk radioaktive selv – helt naturlig. Skal man være hysterisk og vanskelig så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Det kan til og med settes tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Mer stråling i Norge

Min «favoritthistorie» når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble påvist høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn om de var blitt værende i Tokyo.
Det som også nesten er tragikomisk er at journalistene fikk en ekstra stråledose ved å fly hjem fra Japan. Faktisk tilsvarer den stråledosen man får ved å fly Oslo-Tokyo tur/retur ca. fire ganger den årlige tilleggsdosen gjennomsnittsnordmannen får etter Tsjernobyl-ulykken; begge deler er dog fortsatt små doser, og ufarlige.

ALARA-prinsippet

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern – ok, ikke så sexy, men viktig – gjelder det såkalte ALARA-prinsippet. ALARA er kort forAs Low As Reasonably Achieveable – “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert, antageligvis fordi dette er ukjent for så å si alle utenom fagfolk.
Jeg som er kjernefysiker og jobber med radioaktive stoffer har lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling pr. år (20 millisievert), enn det en «privatperson» har lov til (1 millisievert). Om nødvendig kan jeg motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en privatperson ifølge lovverket har anledning til, i løpet av ett år.
Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenninger enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen. (Altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder av den grunn).
Årsaken til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp ALARA: For befolkningen generelt er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrensene er altså satt så lavt som rimelig mulig – uten at det er noen grunn til å vente at for eksempel dobbel dose vil være skadelig.

Uetiske skremselspropaganda

Min ville gjetning er at dersom en privatperson hadde fått en stråledose på 50 millisievert så ville avisforsidene hatt overskrifter omtrent som dette: «KVINNE MOTTOK 50 GANGER HØYERE STRÅLEDOSE ENN ALARMGRENSEN!», og de ville sikkert solgt godt den dagen. I virkeligheten betyr det «bare» at hun har fått den samme stråledosen som jeg kunne ha fått på et år, uten at det hadde vært noe voldsomt spesielt med dét.
Mediene er definitivt med på å fyre opp under folks frykt; enten det er frykten for å få hjerteinfarkt, miste potensen eller bli feit. Eller for stråling.
Jeg skjønner at ATOM selger; og selvsagt er det ikke bra at et kjernekraftverk blir satt ut av spill på denne måten. En så alvorlig ulykke som den ved Fukushima-kraftverket skal på ingen måte bagatelliseres, men vi er nødt til å holde tungen rett i munnen. Det må være fakta og rasjonalitet som skal gjelde, ikke følelser og radiofobi.
Det blir fullstendig galt når mediene nærmest ignorerer at titusenvis av mennesker er døde eller savnet, bare for å skrive dommedagsprofetier som skal skape oppmerksomhet og selge mediet til lesere og annonsører.
Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.
---------------------------------
Jeg hadde litt planer om å være på ELIXIA klokken 6 i dag tidlig, men det utgikk visst; da klokken plutselig var blitt kvart over - og siden jeg er litt presset på tid i dag, ble det rett og slett for sent :/ Fikk gjort litt mage-trening på den fine, rosa yoga-matten min, da (fra HM, faktisk 😀 ). Har snart - i ettermiddag, faktisk - gjennomført 30 day squat challenge, og dermed tenkte jeg det var passende å starte på 30 day ab challenge. Kjennes godt at magemusklene ikke akkurat er godt trent nå...så litt spent på hvordan dette skal gå, siden jeg kun er på dag tre, og det ikke akkurat er snakk om voldsomt mye ennå 😛

5

Publisert 5 kommentarer til 3 år siden Fukushima

God kveld fine.

I dag har jeg vært flink forsker, og sittet og plottet histogrammer hele dagen (sånn ca, i alle fall), men nå er det kvelden, og etter en rask tur i dusjen nå skal jeg krype under dynen og lese ferdig de siste sidene i Voices from Chernobyl (noen som kan tipse om liknende bok fra Hiroshima/Nagasaki, forresten - det må jo finnes noe?).
Det er jo 11. mars i dag; vår, sol, første morgenkaffe som har vært nytt ute (*lykke*), tirsdag, forskerdag, og jubileum. I dag er det tre år siden Japan-ulykken. Tre år siden jordskjelv, tsunami, og ulykken ved Fukushima-kraftverket.
Tradisjonen tro deler jeg teksten om hva som skjedde, og når jeg får tid vil jeg skrive litt mer om situasjonen der nå 😉
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

Publisert Legg igjen en kommentar til Blæææh (Sundvolden-erklæringen, og FME på thorium)

Åååh, dette er egentlig ganske lenge siden, men jeg har vært så frustrert og oppgitt at jeg ikke har orket å dele det med dere før nå: I Sundvolden-erklæringen ble det sagt at regjeringen ville opprette et FME-senter på thorium. Jeg var sykt glad for dette intiativet, men våget vel ikke heeeelt å tro på at det ville bli en realitet - og det gjør det jo heller ikke. FME på thorium ble selvsgt strupet  🙁
Jeg har plukket ut noen sitater fra saken som jeg bare må kommentere under her:
Seriøst?! For en latterlig retorikk. Jeg har sagt dette når jeg holder foredrag, men kanskje jeg ikke har vært like tydelig her på bloggen, så here goes: For meg er det fullstendig uforståelig at det går an å være opptatt av miljøet og bekymret for befolkningsvekst og menneskeskapt global oppvarming - og samtidig være motstander av kjernekraft; være seg uran- eller thorium-basert. Virkelig. JEG FORSTÅR DET IKKE (se, jeg må til og med rope 😉 )
Hmm, vel, dette er nok en sannhet med modifikasjoner; de som uttaler seg fra miljøbevegelsen sier de er negative, men så er det også en god del som bare unngår temaet, og er nesten merkelig stille... Og jeg har snakket med noen (som burde vite hva de snakker om når det gjelder miljøbevegelsen) som mener at det faktisk er mange i miljøbevegelsen som er positive til kjernekraft, men som ikke helt tør å komme ut av skapet - og når det nå en gang er sånn så har ikke jeg tenkt å oute noen heller, selv om det sikkert ville gitt denne påstanden mer troverdighet :/
Uansett så er det faktisk ikke sant at "en samlet miljøbevegelse går mot bruk av thorium"!

ALT handler om risikovurderinger, så, ja muligheten for en ulykke vil være til stede. 
Vi gjør risikovurderinger hele tiden; og feks så er muligheten definitivt til stede for at flyet jeg skal sette meg på nå om 45 minutter kommer til å falle ned og jeg vil dø. Eneste måten jeg kan unngå denne risikoen på er jo å la være å fly. Så, altså, risikoen for at det skal skje en ulykke ved kjernekraftverk er også alltid tilstede, men den er ekstremt liten - det er ingen måte å produsere strøm på som er mindre riskofylt enn kjernekraft, så jeg skjønner ikke hvorfor dette skal være et argument i det hele tatt.
---------------------

I går var jeg i Sandnes og snakket for ca 120 vgs-elever om muligheter og utfordringer med thorium som brensel (utfordringene skal selvsagt ikke bagatelliseres, ig det er jeg faktisk veldig opptatt av å få frem når jeg holder foredragene mine 🙂 ), og nå sitter jeg på Gardermoen, på vei til Paris med Ludvigsen-utvalget (vi skal på studietur og besøke OECD *spent*)
Under er et bilde fra pakkeprosessen i går kveld - jeg er altså ikke spesielt glad i det, og i alle fall ikke når jeg skal forsøke meg på "konservativ møter SunnivaRose"-stil...ikke at jeg ikke kan få til å være konservativ, men jeg vil jo helst være det på en sånn måte at det er meg 😉
Kofferten ble nå omsider pakket, da, men det ser jo ut som om jeg skal flytte til Paris, og ikke som om jeg skal være borte i to døgn - noen ganger hadde det vært litt behagelig å være mann, og slippe alt med håret oppsatt eller ned, og evt oppsatt på hvilken måte, hvilket tilbehør, skjørt, kjole eller bukser, og flats eller hæler (ok, det aller siste spørsmålet stilte ikke jeg meg, da - men jeg har med meg to par med høye hæler 😉 ) ???