Hopp til innhold

Kategori: stråling

2

Publisert 2 kommentarer til Frykt og avsky i Fukushima
Goood morgen, elsker det deilige lyset ute, og det faktum at det ikke er iskaldt <3 Også elsker jeg å sitte sammenkrøpet i den lille sofaen min, iført (rosa) kosedress, pc i fanget, og kaffe i koppen (rosa).
Som jeg avsluttet med å si i går, så var det 3 år siden Fukushima-ulykken, og dermed er det vel på en måte 3 år siden det tok fullstendig av i media i dag - og da passer det fint med en liten reprise til 😉 Dessuten er det nøyaktig ett år siden jeg hadde denne kronikken på trykk; så dobbeltjubileum, med andre ord. "Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen, handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en):
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011

Da jordskjelv og tsunami drepte titusener i Japan, skiftet mediene raskt fokus fra naturens ødeleggelser til problemene ved Fukushimakraftverket. Men ingen døde av stråling.

Da jeg nylig leste en avisartikkel om katastrofen i Fukushima var det som å være tilbake i de første dagene etter 11. mars 2011. Denne uken er det to år siden naturkatastrofen inntraff, og ennå er jeg ikke kommet helt over medienes behandling av denne saken.

Japan ble rammet av et jordskjelv hundre ganger kraftigere enn Haiti-jordskjelvet, etterfulgt av "tusenårsbølgen". Kombinasjonen av jordskjelvet og tsunamien var katastrofal; tusenvis av mennesker døde, og det tok ikke lang tid før jeg via ulike mediekanaler også plukket opp at det var problemer ved Fukushima-kraftverket. Til å begynne med tenkte jeg lite over det – mediene blåser slike ting ut av proporsjoner hele tiden, uansett. Snart skjønner jeg allikevel at denne gangen er det alvorlig, men er det så stort som mediene skal ha det til?!

Bombardert av svada

Jeg forsøker å følge med i det jeg anser som "pålitelige" kilder, som det internasjonale atomenergibyrået, men det er vanskelig, for jeg blir bombardert av svada fra så å si alle medier, fra alle kanter.

"ATOM" er skrevet i krigstyper på forsiden av avisene – komplett tabloid med radioaktivitetstegnet inne i O-en. Det skrives nesten ikke om alle menneskene som er døde eller savnet etter jordskjelvet og tsunamien. Bryr ikke folk seg om alle menneskene som lider etter naturkatastrofen? Eller vet de ikke bedre? Tror de at problemene ved Fukushima-kraftverket er det verste som kan skje, ikke bare for den japanske befolkningen, men for hele verden?

Radiofobi – frykten for det ukjente

Hva er det som er så spesielt skummelt med radioaktivitet og stråling? Jeg skjønner det jo, egentlig, når jeg vil. Ioniserende stråling som tas opp i kroppen er skadelig – i store mengder. Strålingen er usynlig, kan ikke føles, kan ikke luktes og kan ikke smakes. Man har sett skrekkbilder og er blitt fortalt at dette er KJEMPEFARLIG. Utover dette er kunnskapsnivået stort sett lavt, og s
trålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste. Det må rett og slett være frykten for det ukjente.
Stråling er naturlig, og vi er utsatt for stråling hele tiden. Vi er faktisk radioaktive selv – helt naturlig. Skal man være hysterisk og vanskelig så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Det kan til og med settes tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Mer stråling i Norge

Min «favoritthistorie» når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble påvist høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn om de var blitt værende i Tokyo.
Det som også nesten er tragikomisk er at journalistene fikk en ekstra stråledose ved å fly hjem fra Japan. Faktisk tilsvarer den stråledosen man får ved å fly Oslo-Tokyo tur/retur ca. fire ganger den årlige tilleggsdosen gjennomsnittsnordmannen får etter Tsjernobyl-ulykken; begge deler er dog fortsatt små doser, og ufarlige.

ALARA-prinsippet

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern – ok, ikke så sexy, men viktig – gjelder det såkalte ALARA-prinsippet. ALARA er kort forAs Low As Reasonably Achieveable – “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert, antageligvis fordi dette er ukjent for så å si alle utenom fagfolk.
Jeg som er kjernefysiker og jobber med radioaktive stoffer har lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling pr. år (20 millisievert), enn det en «privatperson» har lov til (1 millisievert). Om nødvendig kan jeg motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en privatperson ifølge lovverket har anledning til, i løpet av ett år.
Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenninger enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen. (Altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder av den grunn).
Årsaken til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp ALARA: For befolkningen generelt er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrensene er altså satt så lavt som rimelig mulig – uten at det er noen grunn til å vente at for eksempel dobbel dose vil være skadelig.

Uetiske skremselspropaganda

Min ville gjetning er at dersom en privatperson hadde fått en stråledose på 50 millisievert så ville avisforsidene hatt overskrifter omtrent som dette: «KVINNE MOTTOK 50 GANGER HØYERE STRÅLEDOSE ENN ALARMGRENSEN!», og de ville sikkert solgt godt den dagen. I virkeligheten betyr det «bare» at hun har fått den samme stråledosen som jeg kunne ha fått på et år, uten at det hadde vært noe voldsomt spesielt med dét.
Mediene er definitivt med på å fyre opp under folks frykt; enten det er frykten for å få hjerteinfarkt, miste potensen eller bli feit. Eller for stråling.
Jeg skjønner at ATOM selger; og selvsagt er det ikke bra at et kjernekraftverk blir satt ut av spill på denne måten. En så alvorlig ulykke som den ved Fukushima-kraftverket skal på ingen måte bagatelliseres, men vi er nødt til å holde tungen rett i munnen. Det må være fakta og rasjonalitet som skal gjelde, ikke følelser og radiofobi.
Det blir fullstendig galt når mediene nærmest ignorerer at titusenvis av mennesker er døde eller savnet, bare for å skrive dommedagsprofetier som skal skape oppmerksomhet og selge mediet til lesere og annonsører.
Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.
---------------------------------
Jeg hadde litt planer om å være på ELIXIA klokken 6 i dag tidlig, men det utgikk visst; da klokken plutselig var blitt kvart over - og siden jeg er litt presset på tid i dag, ble det rett og slett for sent :/ Fikk gjort litt mage-trening på den fine, rosa yoga-matten min, da (fra HM, faktisk 😀 ). Har snart - i ettermiddag, faktisk - gjennomført 30 day squat challenge, og dermed tenkte jeg det var passende å starte på 30 day ab challenge. Kjennes godt at magemusklene ikke akkurat er godt trent nå...så litt spent på hvordan dette skal gå, siden jeg kun er på dag tre, og det ikke akkurat er snakk om voldsomt mye ennå 😛

5

Publisert 5 kommentarer til 3 år siden Fukushima

God kveld fine.

I dag har jeg vært flink forsker, og sittet og plottet histogrammer hele dagen (sånn ca, i alle fall), men nå er det kvelden, og etter en rask tur i dusjen nå skal jeg krype under dynen og lese ferdig de siste sidene i Voices from Chernobyl (noen som kan tipse om liknende bok fra Hiroshima/Nagasaki, forresten - det må jo finnes noe?).
Det er jo 11. mars i dag; vår, sol, første morgenkaffe som har vært nytt ute (*lykke*), tirsdag, forskerdag, og jubileum. I dag er det tre år siden Japan-ulykken. Tre år siden jordskjelv, tsunami, og ulykken ved Fukushima-kraftverket.
Tradisjonen tro deler jeg teksten om hva som skjedde, og når jeg får tid vil jeg skrive litt mer om situasjonen der nå 😉
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

1

Publisert 1 kommentar til Sunniva elsker bøker: Voices from Chernobyl
Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉

2

Publisert 2 kommentarer til Sunniva elsker bøker (ukens bok)
Som jeg allerede så vidt har nevnt for dere (mener jeg å huske? *usikker*) så har jeg omsider fått tid til å skrive om ting - hovedsakelig bøker - som jeg anbefaler. Jeg elsker jo virkelig bøker, og derfor er det helt fantastisk å nå tre dager i uken sitte oppe ved Realfagsbiblioteket, og helt naturlig kunne ta turen innom dette fantastiske bygget på vei til kontoret!

Da jeg filmet (testing ifbm med Sushi og Kjernekraft) for et par uker siden filmet vi blant annet at jeg gikk rundt og tittet på bøker, og da fant jeg jo bibelen min - som jeg av en eller annen merkelig grunn aldri kjøpte (men det trenger man jo heller egentlig ikke å gjøre, når man kan låne den på biblioteket ;)). Altså, det var virkelig sånn "herregud jeg fant jeg fant!", og jeg ble faktisk i skikkelig godt humør av å bare plutselig vite hvor denne boken står hen, og å bla i den 😀

Den aller første "Ukens bok" er selvsagt den nevnte boken, nemlig

Hall: "Radiobiology for the radiologist"

Denne boken er bare full av moro, og for meg som kjernefysiker - som har det med stråling og biofysiske effekter av stråling som "støttefag" - så er denne boken som sagt virkelig helt bibelen (for en biofysiker, feks, så er den nok mer som en fin og enkel oversikt, men det holder selvsagt ikke akkurat med bare én innføringsbok når man spesialiserer seg i et fag 😉 ).
Veldig mange av de faktaene jeg kommer med når jeg snakker om myter og misforståelser rundt det med stråling og sånn har jeg fra denne boken, og den vekker virkelig (for det aller meste :P) gode minner til biofysikkursene jeg tok ila. mastergraden min.

Boken er altså kanskje skrevet for radiologer, men den er så fin at jeg mener den passer for alle som er skikkelig interesserte <3

 
Litvinenko er det eneste tilfellet (som vi kjenner til) der man har "forgiftet" noen med radioaktivitet - jeg bør vel kanskje lage et eget innlegg om den storyen der?

"A group of eight workers recieved body doses of 0.23 to 3.65 Gy. Nevertheless, as of 1999, more than 40 years after the accident, none had died of a classic "radiogenic" cancer. (...) Three of the workers who recieved the biggest doses are retired and in good health"

Love it, og anbefaler den på den varmeste til alle som vil lære litt mer inngående om (ioniserende) stråling, og hvordan denne faktisk virker på kroppen vår - og om den forskningen som gjøres i dette fagfeltet!

<3<3<3

Har du noen bøker eller fantastiske nettsider som du vil tipse om?

2

Publisert 2 kommentarer til Stråling og kreft og forskning og sånn. Del 4
Fredag. IGJEN?!? Vel, som vanlig så flyr dagene av sted, og denne uken har jo vært litt ekstra busy, med to foredrag, horav det ene i Trondheim (ganske slitsomt med en sånn tur/retur på samme dag - syns nå jeg...i alle fall når du skal rekke å hente barn før de sovner for kvelden osv :/), "eksterne" møter, bildetagning, og sist men ikke minst så var jeg på  "Tidenes Morgen" på P13 i dag. Det var supergøy, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om det, og Roses Likning (som jeg snakket om der), litt senere. Kanskje i kveld, men vil ikke love noe - har nemlig noen deadlines som puster meg i nakken, i tillegg til at det er Alexandra-fredag, og jeg sa jo at jeg skulle bli flinkere til å nyte/være mer til stede. Så i dag har jeg foreslått for Alexandra at vi skal lage banan-pannekaker. Fikk tips av en annen mamma i barnehagen/fysiker-kollega (ja, Alexandra går jo tross alt i en av ansattbarnehagenen her på UiO), om denne oppskriften, og at det var kjempelett og kjempegodt - og jeg må bare innrømme at det høres genialt ut:
Ingredienser:
1 moden banan
1 dl havregryn
Fremgangsmåte:
1) Mos bananen med en gaffel, bland inn havregryn.
Tilsett evt krydder
2) Lag små pannekaker og stek disse på middels varme i en 2-3 minutter på hver side
Hvis dette virkelig funker så høres det jo nesten for godt ut til å være sant...;)
Nok om det! Her kommer fjerde, og siste, del av "Stråling og kreft og forskning og sånn". Del 1 kan leser HER, del 2 kan leses HER, og del 3 kan leses HER. Men i dag: Radiofobi...

"I dag bruker den Internasjonale Strålevernkomité (ICRP) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) en modell (LNT-modellen) som sier at stråling gir økt risiko for kreft ned til de minste stråledoser og at det ikke er noen nedre terskel for de negative effekter. Det er så langt ikke tatt til følge de forskningsresulateter som vi har omtalt og det er stor skepsis og endog redsel for kjernekraft og radon i boliger.

FNs strålekomité UNSCEAR derimot, har nå nylig - i 2013 - advart mot en slik slavisk bruk av den gamle modellen. 

Per i dag vet vi ikke hvor store dosene skal være før det bikker over fra å være positivt til negativt, og vi har fortsatt mye forskning foran oss før vi kan gi nye retningslinjer. Men vi vet allerede så mye at det kan redusere frykten for stråling - vi trenger litt - det virker som en vaksinasjon."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk) 

Det hadde jo vært veldig veldig stas hvis det skulle bli sånn at redselen for stråling vil svekkes og kanskje bli helt borte når man ser at stråling i små mengder gitt over tid stimulerer forsvarsmekanismene våre, og trigger apoptose (celleselvmord :P) som skroter farlig skadde celler *håpe*.

1

Publisert 1 kommentar til Stråling og kreft og forskning og sånn. Del 3
God kveld i fra Rose-slottet 😉
I dag skulle jeg være superflink til å legge meg tidlig, siden det ble altfor sent i går - men så var det bare det at jeg skulle være superflink og trene óg...så det skar seg litt :/ (Mange syns kanskje ikke det er spesielt sent nå, men jeg skal opp klokken 5 i morgen tidlig, for å rekke tidlig fly til Trondheim, der jeg skal holde foredrag).
Morgendagens foredrag er heldigvis klart, og jeg har lesestoff for flyturen (les: sitatsjekk på to intervjuer, og dersom jeg skulle trenge mer har jeg ca en million artikler å komme meg igjennom før neste møte med Ludvigsenutvalget, som er i midten av februar - i Paris!). Gled dere, Trondheim; jeg skal stå og ralle om ting jeg syns er irriterende i 40 minutter; og her er en liten sniktitt på morgendagens foredragsslides:

Ellers er det klart for del 3 av 4 i serien "Stråling og kreft og forskning og sånn" (del 1 HER, og del 2 HER), og denne gangen er det kjernekraft som er temaet:

"Motstanden mot kjernekraft skyldes i første rekke ulykker som Tsjernobyl, med utslipp av radioaktive stoffer. Det ble angitt skremmende tall om et betydelig antall krefttilfeller som følge av ulykken. Det er uteblitt. Men redselen for stråling førte til et stort antall provoserte aborter.

Nå, 28 år etter ulykken, kan vi slå fast at de arbeidere som ryddet opp etter ulykken, og som fikk de største stråledosene, har mindre kreft og er friskere enn normalbefolkningen. (...)"

(Ikke de som fikk de VIRKELIG store dosene, selvsagt; igjen så er det enighet om at STORE doser er skadelig, og til og med dødelig)

"Vi kan heller ikke vente noen økning av kreft som følge av Fukushima. Den strålefrykt som da kom til syne er et sørgelig resultat av misforstått strålebiologi. De 19 000 dødsfall som tsunamien og jordskjelvet ga, druknet i en strålefrykt som ikke har gitt noen dødsfall.

De nevnte reaktorulykker har i sterk grad gitt kjernekraft et dårlig omdømme (...). Etter Fukushima ble samtlige Japanske kjernekraftverk stengt (ca 30% av den elektriske energi forsvant), og de måtte erstatte dette med import av fossilt brensel med dertil hørende CO2-utslipp. Tyskland besluttet å fase ut kjernekraften. De vil erstatte den med fornybar energi, i første rekke vindkraft. (...) Så langt erstattes den med fornyet kullkraft og import av fransk kjernekraft.

Kjernekraft kan gi et viktig bidrag til fremtidens energiforsyning. Den slipper ikke ut CO2, og med en ny forståelse av strålebiologi vil lagring av radioaktivt avfall ikke være det store problemet."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)

Da er  det bare et par praktiske småting jeg er nødt til å ordne, så er det rett i seng - så håper jeg å våkne ganske så frisk og uthvilt, og klar for en travel dag i Trondheim i morgen...God natt <3 <3 <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Stråling og kreft og forskning og sånn. Del 2
God kveld hjerter (eller er det kanskje mer passende å si "god natt"? :P)
I dag har jeg holdt årets første foredrag, om stråling og strålingsfobi og myter og sånn, og så er jeg visst et "talent" på dn.no (sammen med Hadia Tajik og Peder Stavnes Karlsen *stolt*).

Så var det møte med Bulldozer Film, angående Sushi og Kjernekraft (I have some writing to do...:P), og det har egentlig gått ganske slag i slag. Innså at det var meningsløst å dra opp på Blindern igjen, så da hadde jeg 15 minutter til rådighet som jeg brukte på Lakkbar på Glassmagasinet - fargen falt selvsagt på rosa, og da jeg kom på ELIXIA rett etter åtte innså jeg at fargen matchet skoene mine helt perfekt *rosalykke* ♥

Så er et over til dagens hovedtema; nemlig "Stråling og kreft og forskning og sånn, del 2", og i dag handler det om den radioaktive gassen radon (del 1, mer generell om stråling og kreft kan du lese HER) 

"Norge praktiserer i dag de strengeste retningslinjer med hensyn til radon i hus. Her settes grensen til 100 Bq/kubikkmeter luft. Deretter følger USA med 148 Bq/kubikkmeter luft, mens de fleste andre land har et mer avslappet forhold.

Vi vet at store radonmengder, slik man fant i gamle gruver har ført til lungekreft. Det er i tråd med at store stråledoser kan gi kreft. Men de radonmengder man finner i de aller fleste hus, er bare en liten brøkdel av det man finner i gruver; det gir små stråledoser og det er derfor tvilsomt om det har noen negativ betydning for oss som bor der. (Forskning med hunder viser en positiv effekt for radonmengder opp til 1000 Bq/kubikkmeter.)

(...)

Når det gjelder lungekreft er det røyking som er den "store, stygge ulven". Strålevernet, Helsedepartementet og et 50-talls firmaer som måler og tilbyr tiltak mot radon, hevder at ca 300 nordmenn dør av lungekreft forårsaket av radon hvert år. Tallet er tatt ut fra en modell som Strålevernet bruker. Den sier at store doser gir økt risiko for kreft (noe vi er enige om) og at små doser gir en tilsvarende mindre risiko for kreft (noe ny forskning ikke støtter). Vi hevder derfor at de retningslinjene som nå praktiseres er dyre for samfunnet og skaper ubegrunnet frykt og engstelse for stråling. "

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)
--------------------------- 

DN-saken kan du lese HER, og det er to ting jeg skal bli flinkere på, som ikke kom med i denne saken (fordi jeg bare ikke kom på det da jeg snakket med journalisten; jeg sto nemlig utenfor labben i Orsay/Paris, og hadde veldig dårlig kontakt, og var litt stresset siden jeg egentlig skulle være inne og på vakt): 1) jeg må få ting unna - gjøre den reiseregningen med én gang (jepp, jeg gjorde den i går, altså første dagen tilbake på kontoret etter Paris), eller sjekke kalenderen og svare på den forespørselen når jeg faktisk leser mailen, feks... Og 2) jeg skal nyte! Da tenker jeg spesielt på de ukene jeg er med Alexandra - jeg vil være flinkere til å være skikkelig til stede, kose meg, og lade batteriene - så tror jeg at jeg kan yte bedre de ukene jeg ikke har Alexandra óg 😉 Ikke fordet; jeg er ikke så verst på å nyte nå heller - elsker feks å starte dagen med en cortado (ja, jeg har gått fra latte til cappuccino til cortado - ble bare for mye melk, altså) på Café Ro  ♥♥♥ Disse to punktene har jeg til og med skrevet ned på postit-lapper som jeg har hengt over skjermene mine på kontoret #jegelskerlister 😛

3

Publisert 3 kommentarer til Stråling og kreft og forskning og sånn. Del 1
Goood mandag alle <3
Jeg er tilbake i Oslo igjen (rakk akkurat flyet fra København til Oslo på vei hjem på lørdag, og var faktisk imponert over at baggasjen også kom med det samme flyet 😀 *joy*), og her står en travel uke for tur: Det blir to foredrag denne uken; ett i Oslo, for Tekna Seniorteknologene, og ett i Trondheim for NABLA (studenter), det blir dataanalyse, "photo session", muligens fire mediaopptredener (garantert så kan dere høre meg på P13 fredag morgen, men det blir antageligvis også en større sak i Morgenbladet, noe på DN Talent på nett, og A-magasinets "Tenkeboksen"), dessuten MÅ jeg trene (var superflink og startet denne uken med en kort økt på ELIXIA klokken 06:45 denne morgenen *klapp på skulderen*), og Alexandra og jeg skal ut og shoppe bursdagsinvitasjoner til, vel, bursdagen hennes ;

--------------------------------
Jeg tenkte å dele en tekst som professor emeritus (biofysikk) Thormod Henriksen har skrevet; om hvorvidt ioniserende stråling er bra eller dårlig. For at ikke teksten skal bli aaaltfor lang deler jeg den opp i fire deler, der del 1 handler generelt om stråling og kreft, del 2 er mer spesifikt om radongass i hus, del 3 er om kjernekraft/ulykker, og del 4 er om radiofobi. Jeg tar heller ikke med absolutt hele teksten, men tilpasser denne til bloggen her, da <3 Håper dere liker det - jeg syns i alle fall det er på tide med noen faglige innlegg igjen, for det har dessverre blitt litt lite av det i det siste 😉
Så first things first - Kreft:

"Siden atombombene i 1945 har vi hatt den oppfatningen at ioniserende stråling er farlig. Derfor er det satt strenge grenser for hvor mye stråling som kan aksepteres. Grensene er satt ut fra den tro at absolutt all stråling er skadelig, og mange tror det ville vært best å bo et sted der det overhodet ikke var stråling. Men er det slik?

Forskning med levende celler viser at stråling ikke  bare fører til skader, men at små stråledoser faktisk kan være positive. Det er to forhold som er avgjørende:

  1. stråling setter i gang cellenes reparasjonsprosesser
  2. stråling trigger hardt skadde celler til å begå "selvmord" (apoptose)

Den viktigste langtidseffekten av stråling er kreft. Det er når det gjelder de små stråledosene uenighetene starter. Strålevernet både i Norge og internasjonalt hevder at det ikke er noen nedre grense, men at risikoen avtar proporsjonalt med dosen. Det kalles LNT-modellen (Linear and No Threshold).

Kreft skyldes at celler med skader på DNA-molekylet løper løpsk.  Hver dag dannes det DNA-skader i cellene og vi har også til enhver tid celler i kroppen med DNA-skader som kan utvikle seg til kreft. (De fleste skadene kommer fra de naturlige livsprosessene.) Vi kan si det så enkelt som at vi ville aldri kunne leve opp hvis vi ikke hadde effektive forsvarsmekanismer.  Det er blant annet to ulike mekanismer som kan stoppe eller hindre kreftutvikling:

  1. Reparasjonsprosesser. Det er en rekke forskjellige mekanismer som kan reparere DNA-skader. Vi vet at det også er muligheter for at det feilrepareres og at det likevel utvikler seg til kreft.
  2. Apoptose. Det er en forsvarsmekanisme, som hvis den først setter i gang fører til at cellen dør. Det er en selvmordsmekanisme.

Ny forskning viser at stråling i små mengder - gitt over tid (dvs. timer, evt lenger) kan "trigge" begge disse forsvarsmekansimene. Forskning på (levende) celler i laboratoriet (in vitro) viser at hvis cellene først får en liten stråledose, eller lever i et miljø med radioaktive stoffer blir de mer motstandsdyktige for senere bestråling med større doser. Det betyr at stråling i små mengder kan være bra for cellene, og for oss. En liten stråledose gitt over tid virker som en vaksinasjon mot kreft. En liten stråledose trigger cellenes forsvarsmekanismer - både reparasjon og apoptose."

...siden vi først var inne på dette med vaksiner, liksom (bildet fant jeg forresten på I Fucking Love Science på Facebook, som jeg virkelig kan anbefale å "Like")

Som vanlig så er ikke verden helt sort/hvit... 😉 

Publisert Legg igjen en kommentar til 10 FAKTA om radon

God tirsdag fineste!

Nå har jeg nettopp vært en tur nede i Ingeniørenes hus i sentrum , og holdt foredrag for Tekna Seniorteknologene om kjernekraft og thorium - superhyggelig og alltid gøy med sånne "oppdrag". Nå er det en kombinasjon av TEDx-forberedelser (ny runde med coaching i kveld, så lurt å være best mulig forberedt - også sliter jeg litt med å finne ut hva egentlig hovedpoenget med fordraget mitt skal være - selv om jeg har en god idé, da), og detektorkalibrering (ja, ting tar tid; i alle fall når man ønsker å forstå absolutt alt som skjer i prosessen til enhver tid - da må man prøve seg frem med små steg av gangen, for så sjekke hva som skjer når jeg forandrer på den parameteren kontra denne, osv - science <3 ), og etter coachingen i ettermiddag/kveld er det vel rett og slett bare å sette nesen hjem for sengen 😛
Men! Det er FRYKTELIG lenge siden jeg har hatt 10 fakta, og det er jo innmari dumt, for det er jo så mange temaer å ta av...så her kommer 10 fakta om radon - håper dere liker det 🙂

  1. Radon har forkortelsen Rn - og ikke Ra, som er radium 😉
  2. Radon er en edelgass, og den reagerer derfor ikke så lett med andre stoffer, siden den har fylt opp alle elektronskallene sine 😛
  3. Både uran og thorium er opphav til radon
  4. Halveringstiden til radon er såpass kort at den kontinuerlig må produseres fra en radioaktiv "mor" med superlang halveringstid (som både thorium og uran) - så det blir en kontinuerlig tilførsel (ellers ville vi ikke hatt noe radon-gass)
  5. Når radon kommer fra thorium kan man også kalle det for thoron - men det er fremdeles radon, altså, og bare et supersøtt kjælenavn for å liksom vise hvem som er mammaen *smelt*
  6. Siden det altså er en gass kan man puste den inn, og det kan være litt dumt siden den sender ut alfastråling, og hvis man puster den inn kommer den jo ned i lungene dine, og da får man en kilde til alfapartikler inn i lungene, og alfapartikler vil jo sette igjen all energien sin i lungeveggene, liksom, for den kommer seg jo ikke ut :/ Så da kan man tilsutt får kreft, da, hvis man puster inn veldig veldig masse 
  7. Hvis man røyker så er (den negative) effekten av radon større enn vis man ikke røyker. Og begge deler er jo dårlig for lungene, men summen av røyk + radon er faktisk større enn det den liksom skulle ha blitt (1+1=3, liksom)
  8. I Norge er det mer radon enn mange andre steder i verden, og det er med på å gjøre at bakgrunnstrålingen i Norge er litt høyere enn verdenssnittet - og det er med på å gjøre det at det faktisk hele tiden var (og er) høyere strålenivåer i feks Oslo enn det var i Tokyo på det "verste" under Fukushima-ulykken 
  9. Når radon sender ut alfapartikkelen sin blir den til polonium, Po - og dette er det samme stoffet som tok livet av Litvinenko (det burde jeg kanskje lage et eget innlegg om ?). Det som blant annet er litt kjipt med polonium er at dette ikke er en gass, men fast form, så da blir jo dette radioaktive stoffet sittende fast i lungene :/
  10. Man må ikke gå rundt å være veldig redd for radon xD

Har jeg forresten sagt at jeg elsker <3 sosiale medier? Syns sånn som dette bare er så utrolig hyggelig!

2

Publisert 2 kommentarer til So excited!
Bare innom for å dele en fantastisk spennende nyhet med dere - som IKKE kunne vente til i morgen... Jeg har nettopp kommet ut fra badet, der jeg har sittet en time i badekaret, drukket kaffe, lest noen kapitler i "Etter dansen" av Gunnhild Corwin, og strigrått 😛 Etter å ha tørket meg (både kroppen, og tårene) satte jeg meg ned ved PCen, for å ta en rask update på Facebook og sånne andre viktige ting, før jeg skal sette meg ned og skrive litt - og da ser jeg at noen har delt denne linken fra Oslo Universitetssykehus: "Protonterapisenter til Oslo"!!! (Ja, jeg bruker faktisk tre utropstegn på denne saken.)
Jeg tør vel ikke helt tro at det faktisk kommer til å skje riktig ennå - men hvis dette faktisk skjer så er det HELT FANTASTISK!
"I Norge regner man med at 10-15 prosent av kreftpasientene vil ha god nytte av protonbehandling.  1000-1500 pasienter – mange barn – vil dermed hvert år kunne få mindre bivirkninger av behandlingen og bedre livskvalitet. I dag sendes pasientene til utlandet."
Kanskje jeg til og med kan jobbe med dette når jeg blir stor?! 😉
Nå har jeg lagt fra meg "Etter dansen", og satt meg til å skrive (har bare så utrolig mange tanker og ideer i hodet på én gang; så redd for at noe skal bli borte før jeg får det ned på papir/data 😛 ), og i morgen tidlig er jeg bare nødt til å dra å trene etter at Alexandra er levert i barnehagen - sommerkroppen må bort (ja, æsj, jeg føler meg litt ekkel etter altfor mye god mat og god vin i sommer - og som singel er det kanskje enda viktigere enn før å passe på kroppen...eller?)

Ha en deilig kveld og natt, da ,dere <3<3<3