Studietiden er fantastisk!Det er frihet, læring, flytte hjemmefra og bli selvstendig, voksen, møte masse flinke folk... Det er moro, spenning, sosialt, interessant, utfordrende - på den gode måten, nye venner, forelskelse, og øl på en onsdag.Det er sånn man gjerne hører folk som kanskje ikke helt husker hvordan studietiden egentlig var beskrive studietiden.
Kanskje det heller burde være: studietiden er fantastisk? Fordi, plutselig så er det deadlines, tom konto, kjærlighetssorg, og eksamen. Og når dere sitter alene på hybelen om to måneder, og dere har tom kontor og spiser nudler med ketchup, og dere samvner mamma, storebror, eller bestevennen som ble igjen to flyturer og en 70 minutters humpete busstur unna, da er det kanskje ikke like lett å se at dette er den beste tiden i livet...
Kjære alle nye studenter! Spesielt alle dere nye på MatNat, og enda mer spesielt til dere på fysikk <3
Studiene kommer til å by på oppturer og nedturer. De fleste av dere kommer til å føle der dumme; ikke hele tiden, men stadig vekk. Mange av dere kommer til å gjøre det betydelig dårligere enn dere gjorde på vgs, og enn det dere kansje trodde dere skulle komme til å gjøre.
Så lenge alt går glatt og greit og fint, så er jo ting helt fint, og da går alt ganske av seg selv; men så er det jo sånn at for veldig veldig mange så går det ikke sånn rett frem hele tiden, og man kommer til å oppleve at det (livet eller studiene eller begge deler) går skikkelig dårlig; og da er det kanskje fint å ha hørt at dette er ganske vanlig, og at det til og med kan komme til å gå ganske så bra allikevel 😉
Sitatet øverst her er fra en tale jeg holdt for ett år siden, under åpningsseremonien på Universitetet i Stavanger, og der snakket jeg mye og ærlig om egen studietid, og at det både er skikkelige oppturer og SKIKKELIGE nedturer... Den talen ble filmet, så hvis du vil høre resten av den så kan du trykke deg inn HER 🙂 (Jeg begynner på 37 minutter).
"Kortversjonen" av min vei fra fersk bachelorstudent til snart ferdig (...?) doktor i kjernefysikk går via å stryke i fag, at jeg bukte fire år på bachelorgraden min, at man som regel er ganske blakk som student, hvor ofte jeg har følt meg (og FØLER meg) dum, at jeg har stått midt på universitetet (Fredrikkeplassen, for de som er lokalkjent på Blindern) og følt at alt (blant annet meg selv) er helt håpløst og bare grått og grått, om kjærlighetssorg, og at jeg bare med med et nødsskrik kom meg inn på master. Allikevel er jeg ansatt på Universitetet i Oslo i dag (i alle fall i noen måneder til) for å jobbe med doktorgrad...
min aller første dag på UiO...jeg sitter nesten helt fremme, med lys rosa genser 😉 (Ja, her er det overhead som gjelder :D)
Hvis jeg skulle oppsummere talen min til å bare være tre tips, eller kanskje mer erfaringer, så må det bli dette:
- Den du er i dag definerer ikke nødvendigvis hvem du er i morgen.
- Nyt det som åpenbart er å nyte, og ta lærdom av det som er kjipt (eller bare kjedelig).
- Enten så går det bra, eller så går det over. (All ære til gode Lise, som er den kloke personen bak dette fine Lisdomsordet <3)
Dere som har lest bloggen min en stund har kanskje hørt meg si dette, at enten så går det bra - eller så går det over, før. Det har nærmest blitt som et motto for meg; noe jeg tar frem og sier til meg selv når jeg er på vei inn i en "nå går alt til helvete, og jeg kommer aldri til å klare å fullføre, og så får jeg ingen jobb, og så (...)", for det er jo så sant at antageligvis så går det bra, men hvis det ikke går bra, så kommer det til gå over. Det er godt å vite! Og det som er så fantastsisk er at dette gjelder jo like mye for kjærlighetssorg som eksamen 🙂
I morgen skal jeg gjøre mitt for at det skal gå bra med meg; da skal jeg møte fine kollega Cecilie, sånn ganske passe tidlig på biblioteket, og så skal vi utnytte bibliotekets (tips til alle på UiO, forresten; både det store Universitetsbiblioteket og fantastsiske Realfagsbiblioteket er helt fantastiske plasser å sitte og jobbe/lese/skrive <3) ro og lys til å skrive på hver vår artikkel. Det er som sagt artikkel nummer tre det jobbes med her nå, og i morgen skal jeg skrive om det eksperimentelle oppsettet, og litt om hvordan vi klarer å skille mellom nøytroner og gamma-stråling i detektorene våre, siden de "oppfører" seg på mange måter likt i akkurat de detektorene vi har.
Alle nye (og gamle) studenter: nyt fadderuken og solen - alvoret og høstværet kommer fort nok. Snakkes!
