Hopp til innhold

3

God helg, hjerter!
Stikker bare innom for å dele ennå et bilde av Alexandra  med dere; siden jeg mener mammablogging er en undergruppe av rosablogging, så er det jo bare helt perfekt at jeg kan publisere dagens andre mammabloggpost 😀
Denne fortsetter egentlig litt i sporet av "som mor så datter"-innlegget fra tidligere i dag;  vi fant Mei Taien som jeg pleide å bære Alexandra i, og hun ville selvsagt gjerne bære den ene dukken sin (Lily) i denne.
Verdens skjønneste *smelt*

Ellers går det i en blanding av hyggelig fredagskos med Markus, en slump rosévin <3, Salma og ost, og fortsatt skriving på abstract for Kiev-konferansen; det var nemlig ikke "prepared according to the rules", som jeg fikk beskjed om 😛 Alltid like gøy og forberede sånne ting med et lite håp om at de kaaanskje plukker deg ut for å få lov til å komme og dele arbeidet ditt med den vitenskapelige verden...:/ Heldigvis har jeg jo dere, som jeg kan dele akkurat det jeg vil med, uten noen komité som sitter og bedømmer om det er godt nok/interessant nok (selv om noen av dere sikkert skulle ønske det fantes en slik komité som satte foten ned og sa at "nei, denne bloggen har ikke livets rett" 😉 )
-S

Hei alle rosa hjerter!

Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er glad i kaffe latte, og jeg mååå jo daglig ha minst én (grunnen til at det som regel ikke blir mer enn én er at det får jo nesten være grenser for hvor mye penger jeg skal ha i latte-budsjettet mitt :P). Når jeg ikke drikker latte går det i kaffe med en teskje sukrin og en god slump fløte 🙂
Saken er da den at Alexandra er blitt minst like glad i kaffe/kaffe latte som sin mor; hun får et glass med (kald) melk og tre skjeer med kaffe fra min kopp - dette er hennes "kaffe latte". Dette begynte jo med at Markus og jeg satt og drakk kaffe en dag, men så ville Alexandra selvsagt også ha kaffe - og dét syns jeg ikke hun er helt klar for, så da fant jeg opp denne latten til henne. Og hun elsket det, så nå går det i "Kasje latte, kasje latte", som hun sier - helst mange kopper 😛

De søte kaffe-latteglassene har jeg reddet fra å bli kastet fra naboen til mamma og pappa - jeg er ingen fan av å kaste ting som er helt fine og nesten ubrukte  :/

Ellers går det i rocke-ring (genialt å kunne trene mens jeg ser på teve; i går rocket jeg i 65 minutter :D) og skriving av abstract til kjernefysikkonferanse i Kiev; det betyr at hvis jeg er flink, og det jeg har gjort så langt er bra, får jeg lov til å dra til Kiev i september og holde foredrag. Det hadde jo vært veldig spennende 😀

Jeg forsøker å ta bilde av "kaffe latten" jeg har laget til Alexandra, men hun nekter selvsagt å holde den stille; hun drar den vekk for å glugge i seg hele glasset - på ca 10 sekunder ...:P


1

Hei cupcakes!
Jeg sitter her og drømmer meg helt bort; kirsebærblomstringen i Japan, kan ikke finnes noe vakrere...? 

I den sammenheng kom jeg til å tenke på hva slags dose jeg vil få dersom jeg tok en flytur til feks Japan *drømme*. For hvis jeg flyr Oslo-Tokyo får jeg sånn ca 0.08 mSv, og det er jo bare én vei; så 0.16 mSv på å fly fram og tilbake (og jeg må jo liksom tilbake - har jo ikke tenkt å flytte til Tokyo heller). Det er jo fire ganger mer enn gjennomsnittsdosen jeg får per år fra Tsjernobyl det xD
Forhåpentligvis så har ikke flypersonell så voldsom radiofobi som enkelte ...;) 
Jeg er mest redd for turbulens, jeg, da 😛
Forresten har jeg mest lyst til å fly med Hello Kitty xDDD

1

Aaah, deilig med fredag og langhelg, selv om det blir både lesing og og skriving (jobb, jobb) de neste dagene...
Etter å ha vært på doktorgradsdisputasen i dag begynte jeg og drømme meg bort om min egen disputas sånn ca to år inn i fremtiden (en god stund igjen, heldigvis), og da kom jeg på at jeg har én ting jeg virkelig har lyst til å unne meg selv når jeg har "fått" doktorgraden: Jeg drømmer om den klassiske sorte Chanelvesken <3
Håper alle fine lesere har en deilig fredags kveld; her går det i en blanding av The Voice-finale og Weeds (elsker virkelig den serien).
<3

Uæææ, høsten 2012 ser allerede ut til å bli rimelig buzy:D
Gleder meg til bla. å holde flere foredrag (fagformidling i mitt <3)!

  • foredrag på Studentersamfunnet i Bergen (har bare vært i Bergen én gang før, så det blir veldig spennende å få lov til å besøke universitetet i Bergen i september/oktober en gang)
  • "kåseri" om thorium i Ingeniørenes hus for TEKNA
  • Ung Forsk på UiO, den 25. og 26. september
  • foredrag for Realistforeningen og deres festival Biørnegildet (som jeg var leder for for 6 år siden; tiden flyr :/)
  • det o'store uran-233eksperimentet
  • et prosjekt som jeg foreløpig ikke kan si noe om...  (ååå, som jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere!!!)
  • jeg skal ta kurs om kjernekstruktur og sånn (gleder og gruer meg - liksom ikke vant til å ta kurs nå...og man må jo få minst karakteren B for å stå)
Jeg skal nok ikke kjede meg selv om jeg ikke har noen undervisningsplikt i høstsemesteret, nei...
I dag har jeg vært på doktorgradsdisputas; merker jeg blir litt nervøs mtp at jeg om to år skal gjøre det samme selv. Altså, det er liksom muntlig eksamen med tilskuere (alle kan komme å overvære begivenheten), og pensum er alt du noensinne har lært om, for mitt tilfelle, fysikk :/
Noen bilder fra seansen:
Beste kaffekoppen er selvsagt med
Første opponent gjør det han kan for å sette ut kandidaten... 
Vi leker ikke periodesystem, heller; vi befinner oss tross alt på Kjemisk Institutt 😉

8

Folk blir så forferdelig sinte  når man snakker om radioaktivitet og doser/effekter, altså...virker nesten som om man gjerne vil tviholde på sin radiofobi - fryktelig trist og dumt :/

Hovedpoenget i innlegget om lave stråledoser  var, vel, nettop lave stråledoser - og hva vi egentlig kan eller ikke kan si med sikkerhet. For å bare ha sagt det igjen: Når stråledosen kryper ned under et par hundre mSv kan vi ikke se noen (statistisk signifikant) sammenheng mellom dose og feks kreft. Dette baserer seg på studier av bla. overlevende i Japan (atombombeofre, altså), oppfølging av yrkesutsatte, Tsjernobylstudier, og andre. (For å gjøre det enkelt strålevernmessig later man som at det er en negativ sammenheng uansett hvor lav dosen er, men dette er ikke noe bevis...)

For at derer skal bli glade igjen, og ikke være redde, får dere en nuss av meg 😀

Så en kommentar til de som måtte tro at jeg er kjøpt og betalt av noen (hvem nå enn det skulle være xD ). Nei, jeg er ansatt på Fysisk Institutt, lønnen min er finansiert av DEG (skattepenger, altså). Nettop fordi det faktisk er alle dere der ute som er med på å gi meg lønn, syns jeg at jeg skylder å gi dere forskningsresultater/fagformidling tilbake!
Om jeg skulle være ansatt av industrien må jeg ha gjort en veldig dårlig jobb når jeg forhandlet fram en avtale, siden jeg ikke får lønn. På den annen side så produserer jeg jo heller ikke noe for dem, så da er det kanskje greit...:P
Ellers var det en (eller sikkert fler?) som syns jeg burde lese mer. Helt enig der, altså 😀 Jeg har lest ganske mye, men jeg skal definitivt lese mer (jeg leser og leser hver eneste dag, faktisk), men jeg kan jo ikke la være å lure på om de anonyme kommentatorene har lest så veldig mye (vitenskapelig) om dette temaet...?
Uansett; å lese er bra, og derfor vil jeg tipse alle søte lesere (både de sinte og de blide) om disse fiiine inforamsjonssidene (jada, fortsatt heftig populærvitenskapelige):

"Stråling og helse" av Thormod Henriksen, dette er en hel bok, men man må jo ikke lese hele; den er lett å bruke som et oppslagsverk og (oppdatert versjon fra 2012, på engelsk, her)
Les og lær :)))

For de av dere som faktisk har lyst til å lære enda mer så anbefaler jeg disse to, grunnleggende kursene på UiO: Miljøfysikk og Fysikk og energiressurser. Hvis man virkelig er interessert er dette kurs som kan passe for alle, selv om man ikke har fysikk-bakgrunn.
Dere har helt rett: jeg leker meg med Photo Booth på kveldsvakt igjen 😛
Peace and Luuuv <3<3<3


1

Hei alle sammen:)

Som dere kanskje har lagt merke til så har det skjedd noen større og mindre forandringer på bloggen i det siste 😛
Nå ser jeg meg som ganske ferdig med å forandre så da tenkte jeg at jeg endelig kunne "lansere" det nye utseendet, og samtidig fortelle om tanken bak: 
Først - header. Før hadde jeg jo bare tittelen og undertittelen i rosa, uten noen egentlig header. For alle som har vært innom en rosablogg noengang så vet dere at dette er ganske uhørt (sjekk feks Kristina Andersen, Fotballfrue, Ida Wulff, Mer enn bare ord), så dette måtte fikses. Dermed det ble en stooor header, og jeg er bare skikkelig fornøyd, altså xD

I tillegg har jeg forandret fra én hovedkolonne med én sidekolonne, til én hovedkolonne med to sidekolonner. Tanken er nå at alt det som faktisk har å gjøre med bloggen, og arbeidet mitt ligger på venstre siden, mens alt "fjas" ligger på høyre siden. Håper systemet faller i smak <3
Og sist, men ikke minst; med en stor header, og bredere blogg kom ikke rosen i bakgrunnen fram lenger. Dessuten er jeg utrolig svak for kirsebærblomster - det må jo være noe av det vakreste som fins - så da jeg fant dette søte bildet måtte det bare bli den nye bakgrunnen min.

Veldig fornøyd med bakgrunnen og, bare håper det japanske tegnet ikke betyr "bæsj" eller noe...:P
Kirsebærblomster er jo bare sååå utrolig nydelig, er dere ikke enige?
<3<3<3

Hei fine <3
Ikke alltid det er like gøy å drive med forskning - dette er det jeg driver med i det fantastisk nydelige været:
Har begynt å "analysere" data, så nå er jeg satt til å gjenta denne videoen 64 ganger...:/ Går riktignok litt fortere når jeg ikke holder mobilen med den ene hånden, men det er ikke så kjempestor forskjell akkurat.
Litt kjedelig å gå fra noe jeg kan ganske bra (simuleringer) til noe jeg foreløbig nesten ikke forstår noenting av (analyse av eksperiment). Etterhvert forstår jeg vel forhåpentligvis mer, og resultatene skal nok bli bra...håper jeg!
Klemmer til alle 😀

 Hei fineste lesere!
Må bare stikke innom og vise fram Alexandras første blomsterbukett <3 
Er jo bare så fantastisk deilig vær ute nå, så da jeg kom hjem fra jobb i sekstiden i dag måtte jeg bare ta med Alexandra ut på en liten tur på lekeplassen og Botanisk Hage. Var kjempekos helt til Alexandra ikke ville hjem igjen (trassalder <3<3<3), og jeg måtte bære henne (hun begynner jo å veie en del nå, og for dere som ikke har prøvd kan jeg forsikre om at det ikke er helt trivielt å bære en person som ikke vil bli båret, selv om vedkommende ikke er kjempestor). Heldigvis er hun ikke langsint, og jeg fikk lurt henne i riktig retning ved å gå over gresset, og da plutselig begynte hun å plukke blomster til en bukett 😀

I bakgrunnen kan man skimte en gjeng med somaliere som koser seg i solen og tygger khat - det må vel være et sikkert sommertegn 😛

Nå er det bare å håpe på at det superdeilige sommerværet holder seg litt, og at vi kan kose oss ute i morgen óg... Klemmer!
-S

103

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀