Hopp til innhold

Publisert Legg igjen en kommentar til En liten intro om bequerel og Tsjernobyl

Natten mellom lørdag 26. og søndag den 27. april 1986 eksploderte reaktor 4 på Tsjernobyl-kjernekraftverket, noen mil utenfor Kiev i Ukraina (da Sovjetunionen). Hele toppen av reaktortanken ble totalt ødelagt, og med tilgang på frisk luft og oksygen tok reaktoren fyr. Samtidig var store deler av brenselet blitt slynget ut, og på bakken lå det uran, plutonium, og høyaktive fisjonsprodukter.

Mandag den 28. april ble det målt unormale nivåer av forskjellige radioaktive stoffer på Forsmark-kjernekraftverket i Sverige, en times kjøring nord for Stockholm. Arbeidere på kjernekraftverk går gjennom detektorer både når de går hjem, og når de kommer – egentlig for å passe på at ingen får med seg stoffer de ikke skal ha med seg når de drar. Før denne helgen var det ingen av arbeiderene som hadde fått noe utslag på detektorene da de gikk for dagen, men på denne mandagen ble det plutselig utslag på vei inn på jobb – av stoffer som kun produseres inne i brenselet i et kjernekraftverk, og ikke fins andre steder. Når man så på hvordan vinden hadde beveget seg de siste dagene, skjønte man raskt at noe måtte ha skjedd i vest i Sovjetunionen/Ukraina-området. (Meteorologisk institutt i Oslo spilte en viktig rolle i å finne ut av hvor de radioaktive stoffene måtte komme fra.)

Sovjetiske myndigheter nektet først for at noe hadde skjedd hos dem. Først flere dager etter at ulykken først hadde skjedd, innrømmet de at det hadde skjedd noe i Tsjernobyl[1]. I løpet av denne tiden brant kjernekraftverket kraftig, og spredte radioaktive, og potensielt giftige, stoffer opp i atmosfæren, og dermed videre over store deler av Europa.

Vinden tok med seg en god del av de radioaktive stoffene opp til Skandinavia, der det til slutt regnet ned over Midt- og Nord-Norge (det er dette som kalles «fallout»). Disse stoffene ble dermed tatt opp i sopp og lav, som videre ble spist av reinsdyr og sau, og sånn havnet de radioaktive stoffene fra Tsjernobyl lenger opp i næringskjeden. Dermed ble det (og blir fremdeles) snakket om bequerel i kjøttet/reinsdyr.

[1] Ingen av innbyggerne i byen Pripyat, der alle Tsjernobyl-arbeiderne og deres familier bodde, ble evakuert i løpet av disse første, kritiske dagene. De fikk ikke utdelt jod-tabletter, og ingen ga dem beskjed om å ta noen som helst forholdsregler. På denne måten ble de utsatt for relativt store mengder radioaktivitet/stråledoser.

Publisert Legg igjen en kommentar til Åpent foredrag: «10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk – fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra»

 Onsdag 29. august - om en uke, altså - holder jeg foredrag på Chateau Neuf, på Majorstuen i Oslo. Kundene er både Studentparlamentet i Oslo og Forum for vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo, så det er et spennende oppdrag, der det er to litt forskjellige fokus som skal dekkes. Dermed ble tittelen altså

10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk - fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra? (Hint: "Jesus didn't die so you could live. Stars died so you could live").

Jeg satser på å snakke om hva jeg syns er fascinerende med atomkjernen, og hva er greia med kjernefysikk - og forresten så er ikke Universitetet stedet for svart/hvitt-svar, og kanskje får du utfordret ditt syn på hva som er miljøvennlig... Og til syvende og sist så handler vel omtrent alt om å prøve å forstå; hvem er vi og hvor kommer vi fra og hvordan henger ting egentlig sammen.

Dette foredraget er gratis og åpent for alle, og jeg blir superglad hvis DU vil ta turen - spesielt hvis du er ny student ved UiO! Jeg har heller ikke planer om å løpe avgårde når jeg er ferdig med å prate, og vil gjerne svare på spørsmål/diskutere/høre synspunkter og innvendiger ♥

Kl 16 på Chateau Neuf, altså. Rom er ikke bestemt ennå.

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva Svarer, no 5 (karbon-14, radioaktivt avfall, og kjønnsforskjeller)

Hei onsdag! Her kommer forrige ukes Sunniva Svarer-video(er), som er i flertall fordi man selvfølgelig ikke kan forvente at det trådøse nettet skal fungere i 2018 😛 Jeg måtte altså skru det av etter noen minutter inn i video nummer 1, for så å bruke 4G. 4G svikter ikke.

Denne gangen svarte jeg på følgende spørsmål:

  • mer om karbon-14: hvordan det blir mer (kjernevåpen produserer mer) eller mindre av det (store utslipp av CO2 gjør at andelen karbon-14 i fohold til karbon-12 blir mindre), og hvordan dette påvirker mulighetene for karbon-14-datering av ting, og hvordan dette egentlig fungerer
  • om forskjellige typer avfall - radioaktivt og annet: det blir alltid en eller annen form for avfall (no such thing as free lunch), og hva slags mengder er det egentlig snakk om?
  • Hvem/hva/hvor kan del lages en modell eller prototype på et kjernekraftverk med thorium, og kan man feks se for seg å lage en skandinavisk modell (eller er det for kontroversielt for Norge)?
  • Hvorfor går kvinner heller mot kjemi og biologi, enn matematikk, programmering og fysikk?

 

 

 

Senere i dag, kl 15, kommer ny (potensielt kort) runde Sunniva Svarer på Facebook. Jeg har en lang liste med spørsmål liggende, som jeg ikke har rukket å svare på ennå, men still gjerne flere! Spørsmål som kommer i løpet av sendingen vil alltid bli prioritert - hvis det er noe jeg faktisk har svaret på der og da...:)

Og, dere, jeg er så heldig at jeg får være med på videoredigeringskurs i regi av Egmont, så forhåpentligvis kan disse snuttene bli litt bedre om bare en liten stund (Live er Live, selvsagt, men det kunne jo vært all right å klippe disse to videoene sammen til én, feks 😉 ) - vær litt tolmodige med meg, bare ♥

 

2

Publisert 2 kommentarer til Leser om VR

Haha, det er jo nesten litt komisk at dagen etter at jeg skriver om det som faktisk er faste rutiner, i en hverdag uten alt for mye rutiner, så innser jeg at disse "rutinene" jeg trodde jeg hadde, har oppstått i en feriehverdag... I går var det skolestart, og da er ting plutselig litt annerledes – naturligvis. Ikke at det er noe problem, men jeg tror kan tilføye til gårsdagens innlegg, at de ukene Alexandra er med pappaen sin blir morgenrutinene som jeg skrev om, mens når Alexandra er med oss består morgenen selvsagt i å bli klar sammen med Alexandra, og komme seg ut døren med henne. Og det er det selvsagt ikke noe galt eller dumt med; dette presser meg bare ut hjemmefra, og inn i arbeidsdagen 🙂

Jeg fikk forresten et tips etter innlegget i går, som jeg syns virker veldig bra: Hvis en oppgave tar under 2 minutter, gjør den med én gang. Dette er herved innført. Utfordringen med sånne kortoppgaver, som jeg også har satt på listen min «til senere», er jo at de er der og stjeler bittelitt mental kapasitet, helt frem til de faktisk er gjort. Og plutselig så har de på en måte tatt mye mer enn bare de minuttene som tok å utføre dem. Når de kunne ha vært gjort, på kun 2 minutter, med én gang, så må det jo bare være best å nettopp gjøre dét...!

Apropos skolehverdag: Et av målene for denne sommeren var at Alexandra skulle lære å sykle, og hun har vært rimelig uinteressert. Selv om hun har sett at alle vennene hennes sykler, og vi har prøvd å male et litt dystopisk fremtidsbilde av at vennene hennes sykler avgårde på tur, og hun ikke får vært med, så har hun bare vært sånn meeeh, det går fint. Men vi klarte heldigvis å lokke-true henne ut et par ganger, og plutselig satt det! Så innen skolestart i går så syklet hun som bare det, og nå vil hun selvsagt sykle til skolen hver dag. Så stas, og jeg er sååå stolt - den følelsen når barna dine lærer noe nytt, altså ♥

Men til det jeg faktisk satte som overskrift på dette innlegget: I dag har jeg lest om VR, eller virtual reality (kunstig virkelighet). Fredag denne uken skal jeg nemlig være med Silvija Seres å lage en teknologi-læringspodcast om mange forskjellige temaer innenfor det utrolig diffuse temaet «digitalisering» og (ny) teknologi (diffust fordi hva mener man egentlig når man sier digitalisering eller digitale frdigheter, sant?). Vi snakker selvsagt ikke så bredt og generelt, men har valgt ut spesifikke temaer, og første tema ut - nå til fredag - er VR og AR.

Altså leser jeg og forbereder meg 😀

Jeg vet ikke med dere, men jeg tenker underholdning og 3D-briller når jeg hører «VR», men man begynner jo faktisk å komme dit nå at denne teknologien kan brukes til mer "fornuftige" ting også - feks er det masse gode caser med (opp)læring /utdanning, kommunikasjon, og AR (utvidet virkelighet) har faktisk vært brukt ved at amerikanske kirurger er med på operasjoner i utviklingsland - mens de fysisk er hjemme i USA - slik at kirurgene i de andre landene både får gjort flere operasjoner, og med færre komplikasjone. Da begynner ting å bli interessant! (Ja, da, det er mange gamere i verden, og hvis VR gir økt glede for dem, så er vel på sett og vis den totale gleden i verden økt, men jeg føler ikke helt at det liksom at det er såååå viktig...:P)

 

Det kommer til å bli en innledende samtale mellom Silvija og meg, før vi får en god liste med fantastiske folk som gjester. Jeg kjenner jeg er veldig spent på å faktisk gjøre dette prosjektet sammen med Silvija, og ikke minst få lære mer om hva «greia med VR» egentlig er 😉

Det blir åpent og gratis for alle som vil komme, men det er begrensete plasser og førstemann til mølla-prinsipp ♥ Kl 9 til 12 på Folk ved Youngstorget

 

4

Publisert 4 kommentarer til Hverdagen nå, og mål fremover

Ting har jo ikke akkurat «satt seg» helt ennå, i min forholdsvis nye frilanstilværelsesboble-hverdag, men det går fremover 🙂 Noe av det som blir viktig å få til fremover er å organisere og systematisere dagene; sørge for at jeg får gjort det jeg trenger å få gjort (og helst ligge et skritt foran, slik at overraskelser i kalenderen ikke er noe problem å godta), og ikke få dårlig samvittighet over det jeg ikke får gjort. Så langt har jeg kommet frem til følgende (kanskje det kan funke som tips for andre i liknende situasjon? Enten du er frilanser som meg, eller student, eller noe annet der du må ha ganske stor grad av selvdisiplin i hverdagen):

  • Lister. Jeg skriver ukeslister og daglister. Jeg har funnet ut at jeg er nødt til å rangere oppgavene med hensyn på hvor viktig det er at de blir gjennomført (mine lister er nesten alltid lenger enn det jeg klarer å gjennomføre), og hvor klar i hodet jeg trenger å være når jeg gjør dem. Hodet mitt fungerer helt klart best før klokken tre, så hvis det er «vanskelige» ting som skal gjøres må jeg komme i gang tidlig på dagen med disse. Så har vel alle alltid en del «idiotoppgaver» som må gjennomføres, og disse kan man jo skyve til ettermiddag eller kveld 😛
  • Mail. La meg si det sånn: Her har jeg et stort forbedringspotensiale. Mail må besvares hver eneste dag (det er sikkert en latterlig ting å i det hele tatt si, for mange, men man kan fort havne bakpå når det gjelder mail), men jeg vil helst ikke starte dagen og "kaste bort det friske hodet" på mail. Så da må jeg bare passe på at jeg ikke venter så lenge at jeg havner i den nei, men nå har det blitt så sent på dagen at jeg like gjerne kan vente til i morgen-modusen, som jeg dessverre har litt lett for å gjøre.
  • Blogg. Jeg har begynt å fast starte dagen med å skrive ett innlegg, gjerne i sengen, iført T-skjorte, med bustete hår og en kopp kaffe (kopp nummer 2). Da får jeg en sånn god start på dagen, med den gode følelsen av en tydelig check på the always to do list, og jeg er klar for å ta resten av dagen med storm 😀 (Ja, dette innlegget ble hovedsakelig skrevet tidlig på dagen i dag.)
  • «Kontor" og gangen i en dag. Jeg har ingen fast kontorplass, hverken ute eller hjemme, men jeg er av typen som liker å flytte meg rundt i løpet av en arbeidsdag, og får "retstartet" hodet litt når jeg bytter miljø, så det er egentlig ganske greit (ideelt sett ønsker jeg meg kontor hjemme, men sånn er ikke situasjonen nå, og da er det helt ok). Jeg starter altså ofte kontordagen hjemme (i sengen eller ved spisebordet). Etter det går jeg gjerne på café, setter meg på BI i Nydalen, drar opp til Egmont-huset i Nydalen, eller biblioteket. Jeg tenker også at jeg kan ta turen ned til Mesh og Nasjonalbiblioteket. Som regel går jeg mellom de forskjellige stedene, og det er godt for både kropp og sinn.

Jeg er, som nevnt tidligere, så utrolig heldig at jeg har en Anders som spretter opp en gang mellom 6 og 6:30 hver eneste dag, og gir meg kaffe på sengen. Videre lar han meg sitte og slurpe på denne, mens jeg scroller Facebook, og sakte men sikkert får i gang hodet, før jeg gradvis blir mer og mer klar for å prate. Nå som jeg ikke har faste avtaler er det blitt viktigere enn noensinne at Anders og jeg får dette veldig tydelige morgenritualet – da er det i alle fall ingen fare for at jeg bare blir liggende og dra meg. Neste «faste» punkt på listen er da alstå blogg, så rangering av dagens oppgaver, og deretter er det åpent og avhengig av hva som står på listen.

Ukens liste så sånn ut etter første runde på den i dag tidlig. I løpet av dagen har den blitt en god del fullere, siden jeg stadig vekk kommer på ting jeg MÅ få gjort denne uken. Det dukket også opp et møte, slik at en god del tid forsvant, og tekst for Studentparlamentet og utkast til Havarikommisjonen må kanskje skyves til i morgen.

Jeg er en sånn som elsker lister (Anders ler fremdeles av hvordan han har gått rundt på Blindern og funnet lister jeg har skriblet ned på små papirlapper, og så mistet ut av lommen eller noe), og falt derfor litt i staver da jeg fant denne blokken med ukeslister på TGR på lørdag. Jeg har brukt lister på mobilen, men det blir ikke det samme, altså – akkurat der er jeg veldig analog, merker jeg 😉 Disse listene kommer også i rosa, og jeg kjøpte selvsagt en av hver (de kostet typ 30, - eller noe) – så fikk Alexandra velge hvilken hun skulle ha, og hun gikk, ikke overraskende, for den rosa, og den turkise ble dermed min ♥

Jeg har også funnet ut jeg er nødt til å sette meg mål. Jeg starter litt forsiktig med dette – lar det være akkurat noe å strekke seg etter, men allikevel med god margin for gjennomføring, så høyner jeg heller når jeg ser at det passer. Det hadde vært gøy å kunne sette et pengemål også, men der syns jeg det er veldig vanskelig ennå, så det står foreløpig åpent 🙂

Fremover har jeg disse ukentlige og månedtlige målene:

  • Blogg: 6 innlegg per uke
  • Bok: 5 sider per uke
  • Andre type tekster (kronikk, innlegg...): 1 per måned

Det var faktisk først i starten av forrige uke at jeg skriblet ned disse målene på en lapp – som har ligget på nattbordet siden – og så langt fungerer det som følger: Jeg har skrevet 7 blogginnlegg (yeay ♥), 2 sider i bok (ikke fullt så yeay, men jeg kom i alle fall i gang igjen etter sommeren...), og jeg hadde DENNE teksten på tv2.no (♥). Dermed er det «bare» å holde tempoet oppe på bloggfronten, og å pushe litt mer på bok (kanskje jeg kan veie opp med å skrive 7 sider denne uken?).

Jeg har pleid å være veldig «flink» til å gå rett i jeg er en håpløs person som ikke får til noen ting jeg kan like gjerne gi opp ALT-fella når jeg ikke klarer å gjennomføre alt jeg hadde tenkt, men nå skal jeg bli flinkere til å tenke som Anders: Å «bomme» denne uken betyr kun gode  muligheter for forbedring nesten uke 😀

Har du noen geniale tips for hvordan organisere en veldig fri hverdag?

4

Publisert 4 kommentarer til Noen ganger lurer jeg på om en del folk ikke kan lese

Altså, jeg vet jo at det kommer... Når man skriver om et eller annet som har med likestilling og kjønn å gjøre, så hopper de frem, de som mener du er helt blåst, og at du mener at det ikke er noen som helst forskjell på gutter og jenter. Ennå jeg skrev, i store, fete bokstaver (som en egen avsnittsoverskrift) at "det er forskjell på jenter og gutter".

Heldigvis så er det veldig mange (flere) som sier "takk" osv, så man kan jo ikke bare stoppe heller. Takk tilbake, uansett, til alle dere som gir positive tilrop på veien - det betyr veldig mye ♥ Og selvsagt takk til alle som kommer med konstruktiv kritikk 🙂

For å ta noen av de kommentarene jeg fikk i forigårs; jeg har jo litt lyst til å bare si ehm, kan du ikke lese, evt forstår du ikke norsk? For kritikken kan oppsummeres litt som dette:

  1. Sånne som deg, ass, som bare skylder på alle andre
  2. Du vil at menn skal være kvinner
  3. For en teit ting å bry seg med
  4. Psykologen er uenig med deg

Men la meg heller prøve å svare, da:

  1.  Man kan vel se noe i samfunnet som man syns er litt dumt, uten at det direkte har plaget deg selv, uten at det er å skylde på alle andre. Eller er det sånn at man kun kan bry seg om ting som er direkte dårlig for deg selv? Jeg klarer i alle fall ikke helt å se at jeg "skylder på andre", for jeg syns egentlig jeg klarer meg ganske bra 🙂
  2. Nei, jeg vil ikke at menn skal være kvinner. Som allerede nevnt så sto det tydelig uthevet at det er forskjell på gutter og jenter. I tillegg var jeg tydelig på at ingen skal tvinges til å ha på seg noe de ikke vil, leke med noe de ikke har lyst til, eller liknende. Hvordan dette blir til at "menn skal være kvinner", ja, det trenger jeg faktisk litt hjelp til å eventuelt forstå.
  3. Det er ok å syns at dette er en teit ting å bry seg om, men for meg så handler dette om så like muligheter for gutter og jenter som mulig - er det teit? Og feks dette med at størrelser på jenter er mindre enn gutter - er det teit å reagere på? Vi er med på å "fortelle" jenter at de skal kle seg "sexy", vi lar jenter måtte ha større størrelser for å kunne bruke komfortable plagg (noe som er kjipt mtp forhold til kropp og mat), og vi lar butikkene definere at jenter ikke skal utvikle seg like bra fysisk som gutter - som igjen, i verste fall er med på å påvirke den kognitive utviklen av jenter negativt. For meg er ikke dette "teit" å bry seg om. Jeg syns heller ikke det er "teit" å skulle bli kjent med et barn som et menneske, og ikke som et kjønn - sånner jeg, da...
  4. Det ble linket til en kronikk av en psykolog (som jeg forsåvidt kjenner godt til), men jeg klarte ikke å se at vi var spesielt uenige. Igjen: Jeg mener på ingen måte at barn skal oppdras "kjønnsløst", eller at det ikke er forskjell på kjønn.

Virkelig, hvordan kan det være provoserende å mene at man skal gi barn mange muligheter ("100 istdetefor 2"), og at vi skal bli kjent med hvert barn som et individ, og ikke bare et kjønn? Det er vel ikke veldig ekstremt å mene...

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg – ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om?

 

18

Publisert 18 kommentarer til Skal du leke med den med tissen?

La meg lære deg den ultimate testen på om barnet ditt holder i en jente- eller gutteleke.

For jeg kan virkelig ikke fordra når folk kategoriserer leker og andre ting inn i noe som liksom enten er for gutter eller for jenter.

Jeg har da en enkel test, for å vise hvor dumt dette med «jente-» eller «gutte-» hva nå enn er, og det er å spørre seg selv skal den leses med/lekes med/brukes på tissen? Hvis svaret er nei (som det så å si alltid er) så er det vel en bok/leke/genser, da? Ikke en guttebok, jentebok, eller jentegenser...

Det er forskjell på jenter og gutter

Og før noen nå hugger hodet av meg og roper at «DU SIER AT DET IKKE ER NOEN FORSKJELLER PÅ JENTER OG GUTTER DU, HVORFOR SIER DU DET, ER DU DUM?!? DET ER SOM Å SI AT JORDEN ER FLAT!», så vil jeg si at jo, jeg anerkjenner absolutt at det er forskjeller på jenter og gutter. Også utover det at kjønnsorganene ser forskjellige ut. Og, ja, i gjennomsnitt så er jenter litt mer «sånn», og gutter litt mer «slik».

Saken er likevel den at det er store forskjeller mellom individene. Faktisk så er det mye større forskjeller på både hva man liker, hva man er god på, hvordan man ser ut og intelligens blant annet, innad i en kjønnsgruppe, enn det gjennomsnitlig er mellom de to kjønnene.

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg – ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om? 

Trange jenteklær og kognitiv utvikling

Da jeg ble mamma for åtte og et halvt år siden begynte jeg å oppdage hvordan absolutt alt kjønnes. Da min datter var nyfødt gikk jeg inn på spedbarnsavdelingen på en kjent kjedebutikk, som idiotisk nok var og er fortsatt delt i guttebaby og jentebaby. Jeg trengte en enkel hvit genser. Jeg plukket med meg én fra gutteavdelingen og én fra jenteavdelingen, og sammenlignet.

«Samme størrelse» i denne aldersgruppen handler kun om lengde (størrelse 82 betyr feks 82 cm lang), og da var det mildt sagt merkelig at en hvit «guttegenser» ikke var samme størrelse som en hvit «jentegenser». Genseren fra jenteavdelingen er nemlig mindre og trangere enn den fra gutteavdelingen.

For jenter skal jo kle seg i kroppsnære plagg, og være passive og sexy, sant – fra de er nyfødt...?!?

Men det er ikke bare det at de trange babyjenteklærne «forteller» jenter at de skal være sexy; de trange klærne hindrer i større grad for fysisk utfoldelse. Når vi vet at kognitiv utvikling henger sammen med fysisk utvikling, så blir det faktisk ille.

Rosa en «guttefarge»

Rosa «er» forresten ikke en jentefarge, heller, like lite som blått «er» en guttefarge.

For en 100 års tid siden var rosa definert som en guttefarge. Man kledde ikke jenter i rosa, men duse blåfarger. Rosa var en alt for «vill» farge for jenter, og var forbeholdt gutter.

I dag vil mange mene du nærmest er sprø (eller i alle fall at du «demonstrerer») for å ta på guttebabyen din en rosa body, eller gi ham en rosa smokk. Mange prøver til og med å si at dette er en biologisk greie; at gutter faktisk som regel bare ikke liker rosa, mens jenter elsker det (dette er forresten ikke noe angrep på rosa; jeg syns rosa er en helt tipp topp farge, og sitter faktisk og skriver denne teksten på min rosa Mac, med nylakkede, rosa negler).

Saken er jo den at vi er sosiale vesener, allerede fra vi er bitte små, og vi lærer oss raskt hva som er «riktig»; rosa for jenter og blått for gutter. Og sånn kan produkter enkelt markedsføres videre spesifikt rettet på ett kjønn.

Ikke nøytral som i kjønnsløs

«Men du kan vel ikke mene at det er så farlig om …» er en annen ganske standard kommentar. Og nei, den ene tingen som setter barnet i en typisk «kjønnsbås» er på ingen måte farlig, og den andre tingen er heller ikke farlig. Men summen av alle de små tingene blir massiv. En dråpe vann er ikke farlig, men du kan drukne i et hav.

Og det handler virkelig ikke om nøytral eller kjønnsløs, men om flere valgmuligheter. Gi barna 100 muligheter, i stedetfor to. Ikke fortell at «dette er en genser som egentlig er for gutter», og «dette er en leke som egentlig er for jenter», «dette er et jenteakebrett», «dette er et gutteakebrett», eller noe annet i den retning.

Når vi vet at det altså er mye større forskjeller innad i hver kjønnsgruppe, enn den forskjellen som er mellom kjønnene (i gjennomsnitt, altså), så må jo det peke i retning av at det er lurt å bli kjent med dette barnet og spørre hva det liker, syns du ikke?

Og, nei, jeg syns ikke vi skal tvinge barn til å leke med noe de ikke vil leke med, lese noe de ikke vil lese, eller ha på seg noe de ikke vil ha på seg. Men gi dem et reelt valg, da. Det er vel bare positivt, eller er du redd de skal velge «feil»?

Så neste gang du lurer på om denne er for jenter eller gutter, ta testen: skal den brukes med/på tissen? Jeg tipper svaret vil gi seg ganske raskt.

Les også på Tv2.no: Metoo har vært en fest for likestillingen. Nå kommer dagen derpå.

2

Publisert 2 kommentarer til Oppskrift: 3 X Blomkål

Mange har sikkert fått med seg at vi har en liten "blomkålkrise" i disse dager? Altså, krise på den måte at den varme sommeren har gjort at veldig mye blomkål har blitt ferdig på samme tid (som den ikke egentlig skulle), og nå står i fare for å bare bli kastet. Med mindre vi gjør en skikkelig innsats, og spiser blomkål for harde livet 🙂

Blomkål er en helt super grønnsak! "Supermat" er et ord du ikke kommer til å se bli brukt her inne på bloggen, men at blomkål kan være/bli super mat, dét er det ingen tvil om. Jeg tror ikke jeg tar veldig feil når jeg sier at blomkål er en sånn type grønnsak som alle er enige om at er sunn; uansett om du sverger til lavkarbo eller lavfett eller "klassisk norsk kosthold", eller hva nå enn. Og så kan du lage SÅ mye godt med den! I løpet av de siste dagene har jeg delt tre oppskrifter på Instastories (disse ligger også nå under en egen sånn "Food"-highlight på profilen min 🙂 ), og nå vil jeg dele dem her og - Blomkål med dipp, Blomkålsuppe, og Ovsnabkt blomkål som tilbehør (til laks):

Blomkål og dip

Blomkål er helt super å spise rå, sammen med dip! Bare skyll blomkålen godt, rist av vannet, og del den opp i passe store buketter, så er det klar for bruk 🙂

Du kan selvsagt gjerne bruke en ferdig- eller posedipp, men det er superenkelt å lage en rømmebasert dipp med ting man har i skapet også. Sånn gjorde jeg det på søndag:

Hvitløk er alfa omega, men løken kunne jeg ha droppet (eller byttet ut med gul løk, eller purre, eller vårløk, for å nevne noen). Jeg har liiiitt store biter her, syns jeg - løken bør være finhakket 🙂

Sennep gjør seg, så den ville jeg ikke ha droppet. Ellers er det godt at den "varmer" bittelitt - derfor kajennepepper (tabasco kunne også ha fungert), og så må det noe med litt urter til. Jeg gjorde det enkelt med Örtgårds-krydderblandingen. Majones er også valgfritt.

Alt blandes godt, og smakes til med salt og pepper. I kjøleskapet hadde jeg en lime, som jeg brukte - men hadde jeg hatt sitron så kunne jeg like gjerne brukt den.

Blomkålsuppe

Blomkålsuppe er en stor favoritt! Den er veldig enkel å få til (ingen av mine oppskrifter som jeg deler her på bloggen er vanskelige, forresten 😉 ), men det tar jo litt tid, da. Så dette er en fin rett å lage mens du feks vasker klær eller smårydder litt - sånne ting du kan gå litt til og fra.

Muskatnøtt er ikke avbildet, men det har jeg brukt i oppskriften - anbefales!

Stek løken og hvitløken i en god slump smør, på middels varme, til løken har blitt blank.

Skyll blomkålen, del den i små biter/buketter, og ha i kjelen, sammen med en liter buljong. Jeg liker best å bruke kyllingbuljong, og slenger bare terningene direkte oppi kjelen, sammen med vannet, og lar det varmes opp der. Alt skal putre (ikke "putte" 😛 ) på middels varme, under lokk, i ca en halvtime.

Så er suppen klar for å smakes til med gode saker - først, masse parmesan ♥

Blomkålhodet var ganske stort, så jeg kunne enten ha hatt en skvett vin (hvit), en slump fløte (som jeg brukte), litt mer buljong, eller melk for å tynne den ut. Selv så foretrekker jeg at suppen er ganske god og tykk, så fløte gjorde seg utmerket 🙂

Vanligvis slenger jeg oppi biter med champingong, og når de er møre så har jeg kylling i biter. Nam!

Ovnsbakt blomkål som tilbehør (til laks)

Dette var gårsdagens middag - veldig enkelt, sunt, og godt. Blomkål er så allrounder at jeg tror nesten den passer til alt... I går var det altså laks, men det kunne like gjerne ha vært annen fisk, kylling, storfe, eller lam. Men laks er jo også veldig enkelt, og raskt å tilberede, da.

Som dere ser lenger ned så valgte jeg å ta med grønne bønner/aspargesbønner i miksen også, men jeg kunne også bare ha brukt purre og blomkål.

Grønne bønner, rett fra fryseren, neders, så en liten blomkål skåret i skiver, og purre i store biter på toppen. Salt, pepper og olivenolje på toppen, og så inn i ovnen.

De trenger 15 minutter, og ikke 10, selv om fisken var helt tint...

Publisert Legg igjen en kommentar til To små (nerde)tips: Favorittkjemikalier og Nintendo (Bohus og komplett)

To ting fikk masse respons på Instatsories her om dagen (følg meg gjerne, på @sunnivarose, da blir jeg så glad 🙂 ); to av mandagens innkjøp - så jeg deler like gjerne her:

Det første jeg la ut var bilder av to av mine absolutte favorittkjemikalier, oksytocin og serotonin. Tenk at det bare er rette blandingen av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, og svovel som skal til, så kan du lage både lykke (serotonin) og kjærlighet (oksytosin) ♥ Altså, serotonin er jo til og med et forholdsvis "enkelt" molekyl... Ingrediensene i begge molekyler får du her, og fremgangsmåten kan kroppen din av seg selv 🙂

  • lykke, eller serotonin:
    • 10 karbonatomer
    • 12 hydrogenatomer
    • 2 nitrogenatomer
    • 1 oksygenatom
  • kjærlighet, eller oksytosin (som er det kjemikaliet/hormonet som blant annet setter i gang en fødsel, og får melken til å strømme når man ammer):
    • 43 karbonatomer
    • 66 hydrogenatomer
    • 12 nitrogenatomer
    • 12 oksygenatomer
    • 2 svovelatomer

...og i på mandag fikk jeg kjøpt både oksytosin og serotonin på Bohus. Eller, altså, postkortbilder av de to molekylene, er vel mer riktig å si at jeg fikk kjøpt - men jeg ble også litt ekstra lykkelig da jeg fant dem, og litt ekstra forelsket da Anders viste seg å være 100% positiv da jeg kom hjem med dem 😀

For alle de som lurte på hvor disse var kjøpt hen, så er det altså Bohus - HER og HER. De fantes også som plakat, tror jeg, og tykkere bilder, men jeg gikk for den enkleste (og billigste 😛 ) versjonen - to postkort, med passende ramme. Jeg var ikke sikker på hvor de skulle få henge hen, men heldigvis likte altså Anders dem like godt som meg (jeg visste heller ikke hva han kom til å tenke om dem), og vi fant ut at de passet perfekt over TV-en. yeay!

Det andre innkjøpet jeg viste på Instastories mandag kveld var dette:

Retro Nintendo trenger vel ingen dypere introduksjon... 😉

Anders har bestilt denne på komplett.no, og jeg er kjempespent på å få prøve. Jeg hadde nemlig aldri noen form for TV-spill da jeg var liten, men fikk prøve litt hos venner innimellom (aller mest så jeg på at venner spilte). NÅ er det min tur til å spille Super Mario. Endelig!

Som du ser så er selve spilleren mye mindre enn originalen, og det som ser ut som et lokk der man kan putte inn spill analogt, er fake - alle spillene (30 stykker følger med) er digitalt på maskinen. Så hvis det er ekstremt viktig for deg å fysisk kunne putte inn spillene, så er ikke denne maskinen for deg. For meg er det totalt irrelevant, så lenge kontrollene er sånn som jeg husker at de var 😀

HER kan du lese mer om Nintendoen, og evt kjøpe din egen. Du kjenner du bare må ha denne, sant? 😛