Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)
Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes.
Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.
Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:
Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peers—Szilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumann—stepped from their ivory towers into the limelight.
Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.
Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/
Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3
