God mandag alle!

Her er jeg i gang med planlegging av denne uken, som jo på en måte blir kort - på Blindern i alle fall; for på torsdag settes nesen mot København og derfra videre mot Tokyo (OMG OMG OMG). Før den tid er det selvsagt litt forberedelser som skal gjøres; pakking, feks (kanskje jeg skal pakke UT av kofferten fra påsketuren til Cannes?), pluss at jeg MÅ få tatt litt sol så jeg ikke ser ut som et spøkelse, dessuten er det en del ting jeg har lyst til å lese meg opp på nå før vi drar - om Fukushima og området rundt, bla...
to av kjolene som skal ned i Japan-kofferten 🙂
Også er det jo litt "vanlig" jobb som må gjøres óg; det som står høyest på To Do-listen nå er "Tenketorsdag på en tirsdag", som foregår i Sophus Lies Auditorium på Blindern kl 16:15 i morgen 😀
Her skal jeg snakke 15 minutter om hvorfor jeg elsker <3 kjernefysikk <3, før det blir diskusjoner og refleksjoner rundt det å formidle forskning (sånn utenom undervisning) - jeg mener jo det er superviktig at forskere jobber med formidling, for det er viktig for samfunnet å ha en mulighet til å forstå hva man driver med på universitetene, pluss at jeg mener at hvis du bli bedre på å formidle kan du bli en bedre forsker...
Jeg tror arrangementet er mest ment for masterstudenter, men jeg syns det er kjempekult hvis det skulle komme noen andre som er interessert i det med formidling, og som kanskje vil høre to korte populærvitenskapelige foredrag - ett av meg, og ett av Roger Antonsen. Har dessuten hørt rykter om at det blir pizza når vi er ferdige 😉
--------------------------------------
Jeg er forresten ekstremt sløv noen ganger; når jeg "bare er med" på tur, feks: Var sikker på at vi skulle være i Japan i en uke, og så skulle jeg bare sjekke når flyet vårt dro fordi mamma og jeg satt og snakket om dette i går, og da innser jeg at vi skal jo være borte i halvannen uke...heldigvis at jeg har verdens beste søster og mamma som kunne hive seg rundt og hjelpe meg med Alexandra de ekstra dagene når jeg er borte! Så, da er det altså bare 3 days to go, og forhåpentligvis får jeg ikke flere "overraskelser" før den tid 😉

Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3
Spørsmål:

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:
1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".
Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/
Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.
Mao: 
  • Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
  • Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
  • Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235
Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.
I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/
HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium 😉
----------------------------

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene 😛

2

Goood midtuke fine!

Er bare en rask tur innom for å nevne at jeg har laget en ny fane her på bloggen, som heter Kjernefysikkåret (eller, faktisk heter den Kjernefysikkåret *elsk* - selvsagt). Som dere kan se så er det ikke så veldig mye på denne fanen ennå, men denne skal vokse frem etter som året/tiden går: Planen er å bli (enda) flinkere til å skrive de dagene det faktisk er jubileer for forskjellige "store ting" i kjernefysikkstrålingradioaktivitet-fagfeltet. Så langt har jeg mest bare vært opptatt av ulykker, og mars og april er jo de to store kjernekraftulykkesmånedene (med Fukushima og Three Mile Island i mars, og Tsjernobyl i april) - og det var nok sånn jeg begynte å tenke at jeg må bli flinkere til å skrive om andre ting som har skjedd óg; andre ulykker, oppdagelse av fisjon, bombetester, oppdagelse av røntgen-stråling osv 🙂
Innleggene kommer selvsagt til å komme som vanlig her på bloggen, men så samler jeg dem altså i "kalenderen" i Kjernefysikkåret. Håper dere liker det <3<3<3
på syklotronlabben *alvorlig* 😉
--------------------------------------
I morgen skal jeg til Bergen og holde foredrag på DN Talentkonferansen; foredraget er klart, flybillettene er bestilt, og jeg tror jeg er klar i hodet - for å snakke om "Utradisjonelle valg" - så nå gjenstår bare det vanlige: What To Wear? (Ja takk, gi meg gjerne tips!)

Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

God fredag kjæreste fineste strålende <3

Nå er jeg akkurat ferdig med å snakke om thorium på dagens Abels Tårn, og nå skal jeg hvert øyeblikk avgårde ut i det fine været, opp til Rikshospitalet, og høre på flinke Charlottes disputas. Så er bare innom for å dele et foredrag med dere, som jeg ganske nylig fant ut at lå på nett - foredraget jeg holdt for NFF i september: "En 29 år gammel kjernefysikers 20 minutters kjærlighetserklæring til faget sitt". Foredraget ligger HER - håper dere liker det <3<3<3

Noen Insta-snapshots fra dagen så langt 😉

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

1

Året og 30-årene har vært ganske bra så langt...For det første så har jeg årets første kronikk på trykk i Aftenposten i dag (tror ikke den er på nett ennå, men poster teksten her i morgen hvis den ikke kommer på nett), og for den andre så kunne jeg "våkne opp til" til den herligste tweeten på bussen i dag - tusen takk for så gode ord, Marie Pettersen ♥♥♥


Hvis jeg kan være, eller er, et forbilde/inspirasjon for noen syns jeg det er intet mindre enn fantastisk!

Har fått noen hyggelgie kommenater på Twitter for kronikken min óg, da, og det setter jeg alltid veldig stor pris på. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg veldig nervøs for den kronikken jeg har i dag - da er det selvsagt ekstra hyggelig med positive tilbakemelsinger 🙂


Må nesten bare innrømme at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert "Fysikk *smelt*"-fanen...såpass at jeg nesten har vurdert å fjerne den; men det korrekte svaret er selvsagt at jeg må få fikset den. Det får vel skje en gang etter at jeg har fått ordnet med en "English"-fane, det, da 😛

Ellers var gårsdagen rolig og fin, og veldig hyggelig (omsider; signalfeil på t-banen gjorde at vi ble en time forsinket til mamma og pappa *oppgitt*). Hos mamma og pappa vanket det cava, deilig mat og kake, pluss gaver, selvsagt 😉 Og verdens beste Alexandra hadde laget krone til meg i barnehagen i går - hun hadde visst så å si ikke snakket om noe annet enn at jeg hadde bursdag *smelt*.


Fikk jo veldig mange hyggelige gratulasjoner på Facebook i går (ja, jeg må innrømme at bursdag i sosiale medier jammen er utrolig stas), og noen var mer kreative enn andre...en ønsket meg nemlig "Gratulerer med nytt Atomnummer", og siden Atomnummer er det samme som antall protoner i atomkjernen, og antall protoner i atomkjernen er det som betemmer hva slags grunnstoff man har; så kan jo ikke det bety noe annet enn at jeg har transformert fra ett grunnstoff til et annet(?) Hvis det da er sånn at jeg var atomnummer 29, og nå er atomnummer 30, betyr det at for to dager siden var jeg kobber (atomnummer 29 = 29 protoner i atomkjernen), mens nå er jeg sink (atomnummer 30 = 30 protoner i kjernen). Lurer på om dette har skjedd ved at jeg har blitt truffet av nøytroner som har ført til beta minus-henfall, eller om jeg er blitt truffet av protoner direkte - eller om det er noe helt annet...
Foreløpig er jeg ikke sikker på hva som er best av kobber og sink - det gjernstår vel kanskje å se 😉

Ja, også er det vel på tide og forandre på denne, da...;)


5

God mandags kveld fineste <3<3<3

Dette har vært en ganske rolig start på uken, og desember, hvor både Alexandra og jeg sov ganske lenge, og tok det helt rolig på vei til Blindern og barnehagen. Dagen ble også kuttet litt i den andre enden, siden vi skulle dra til barnhagen til kusine Andrea, og være med på julegrantenning der 🙂 Så hva passer vel bedre enn å være litt irritert sånn på kvelden...?! 😛
En påstand jeg ofte møter, også nå i kveld (det var vel liksom sånn jeg kom på å skrive dette innegget akkurat nå, da), lyder omtrent som dette:
Norge har verdens 3. største forekomst av Thorium, med en beregnet verdi på 250 000 milliarder dollar
(Bare for å understreke det så er jeg ikke irritert på vedkommende som sier dette i beste tro, men på de som har kommet med denne typen påstander i utgangspunktet). Ok, first things first:
  1. Verdens 3. største forekomst av thorium. Tjaaa, Norge har thorium, og vi har mye thorium - men hvor mye vi faktisk har er uvisst, antageligvis har vi fra verdens 6. til verdens 3. største forekomst. Dette er illustrert på bildet under, som er hentet fra rapporten til Thorium Think Tank fra i fjor, som jeg også skrev en liten kommentar til her på bloggen. Det at det påstås at vi har den 3. største forekomsten er dermed ikke heelt korrekt, men ikke sååå ille heller, altså...;)
  2. Beregnet verdi på massemasse penger. Hmm, vel, nå er ikke jeg økonom (bare så det er sagt, liksom), men all den tid det ikke eksisterer noe marked for (norsk) thorium så er det vel litt merkelig å operere med noen verdi av det - evt blir det vel nesten rikitgere å si at vi har masse thorium og den er verdt ca null...(det kan selvsagt komme til å forandre seg, men det vet vi jo ikke egentlig så veldig mye om). Og selv om thorium skulle komme til å bli superhot, så er det ikke dermed sagt at norsk thorium blir så veldig ettertraktet - hvis det feks er veldig vanskelig å utvinne, mens et annet land, som kanskje har litt mindre thorium, kan ha det i en slik form at det er lett å utvinne. De tallene det ofte opereres med, som veldig mange mange ganger veriden av norsk olje feks, kommer fra at man bare har sagt at "ok, hvis vi har thorium med energi som er 1000 ganger større enn energien fra all norsk olje så er denne thoriumen verdt 1000 ganger mer enn oljen" - dere ser at det skurrer sånn i alle fall bittelitt, ikke sant?
Når disse to tingene er sagt, så er det ikke tvil om at Norge har store mengder thorium, og det kan godt hende at det vil bli lønnsomt å utvinne dette - og da kan det selvsagt godt hende at den totale verdien av norsk thorium er større enn verdien av all norsk olje og gass. Kanskje er det totalt verdt maaange ganger verdien av olje og gass, men som dere kanskje skjønner så er det en del faktorer her som ikke er helt klare...;))) Dette bør selvsagt undersøkes nøyere, og alle som er litt interessert burde starte med å lese rapporten til Thorium Think Tank (og hvis man er mer interessert etter det burde man lese masteroppgaven min, og hvis man er mer interessert etter det skal jeg alltids anbefale noen artikler 😉 )

Ellers har dagen i stor grad gått til noe så spennende som *trommevirvel* reiseregninger - guuud, det er så kjedelig! Eneste grunnen til å gjøre det er jo at det er enda kjedeligere å ikke få tilbake det man har lagt ut, men jeg skal innrømme at jeg syns det er så ekstremt kjedelig, og tiltak å gjøre, at det har skjedd at jeg har hatt reiseregnigner å gjøre som har vært 9 måneder gamle - men akkurat dét har jeg tatt meg sammen på...eller i alle fall stort sett (har noe utestående i fra begynnelsen av juni - som sikkert kommer godt med når jeg da får det på nyåret 😛 ).

3

God helg skjønne uranpellets <3<3<3

Da er denne uken plutselig "over" og - dvs den er jo ikke over, for det er to dager til, men arbeidsuken er nå over for de aller fleste 😉
I dag har jeg da holdt foredrag på Oslo Bokfestival, og det var veldig stas å få 20 minutter til å bare fortelle noen av mine favoritthistorier fra dette mikrokosmos som er arbeidsplassen min. Også var litt skremmende, og spennende, å bli introdusert som debutant ("Sunniva Rose skriver nå sin første bok..." *iiiiik!*). Tror resten av helgen skal brukes til skriving, gitt; kapitteloversikten må bli skikkelig ferdig (foredraget i dag hjalp forsåvidt, for det var på en måte en 20-minutters variant av boken), dessuten er jeg endelig i gang med en ny kronikk til Aftenposten - inspirert av Facebook-greier 😛
Foredragsoutfiten i dag ble sort, kort skjørt, og oransje topp - farger er gøy <3 I ørene ble det ugler, som jeg kjøpte i Praha i går.

Har bare lyst til å dele foredraget jeg holdt i dag med dere; dette var et nytt foredrag - altså at jeg hadde ganske ny vinkling på det, og snakket mer generelt om hva kjernefysikk er, og hvorfor jeg syns det er fryktelig spennende å holde på med det...

Syns det er så kult at ideen om atomet "bare" er en filosofisk idé - noe et barn på en måte kunne ha kommet fram til

Atomkjernen er så syyykt liten; hvis den var på størrelse med et sandkorn, så ville selve atomet være på størrelse med et cruise-skip...!

Spalter du alle atomkjernene i 1.053 gram uran-235 får du nok energi for en gjennomsnittlig norsk families el-forbruk i ett år; hvis du skulle få samme mengde energi ved å brenne kulle trenger du 4 tonn...

Media ass

De store spørsmålene...<3 SCIENCE <3

2

Bare innom for å dele en fantastisk spennende nyhet med dere - som IKKE kunne vente til i morgen... Jeg har nettopp kommet ut fra badet, der jeg har sittet en time i badekaret, drukket kaffe, lest noen kapitler i "Etter dansen" av Gunnhild Corwin, og strigrått 😛 Etter å ha tørket meg (både kroppen, og tårene) satte jeg meg ned ved PCen, for å ta en rask update på Facebook og sånne andre viktige ting, før jeg skal sette meg ned og skrive litt - og da ser jeg at noen har delt denne linken fra Oslo Universitetssykehus: "Protonterapisenter til Oslo"!!! (Ja, jeg bruker faktisk tre utropstegn på denne saken.)
Jeg tør vel ikke helt tro at det faktisk kommer til å skje riktig ennå - men hvis dette faktisk skjer så er det HELT FANTASTISK!
"I Norge regner man med at 10-15 prosent av kreftpasientene vil ha god nytte av protonbehandling.  1000-1500 pasienter – mange barn – vil dermed hvert år kunne få mindre bivirkninger av behandlingen og bedre livskvalitet. I dag sendes pasientene til utlandet."
Kanskje jeg til og med kan jobbe med dette når jeg blir stor?! 😉
Nå har jeg lagt fra meg "Etter dansen", og satt meg til å skrive (har bare så utrolig mange tanker og ideer i hodet på én gang; så redd for at noe skal bli borte før jeg får det ned på papir/data 😛 ), og i morgen tidlig er jeg bare nødt til å dra å trene etter at Alexandra er levert i barnehagen - sommerkroppen må bort (ja, æsj, jeg føler meg litt ekkel etter altfor mye god mat og god vin i sommer - og som singel er det kanskje enda viktigere enn før å passe på kroppen...eller?)

Ha en deilig kveld og natt, da ,dere <3<3<3